Mohdaw

La oss oppklare enkelte ting her. Mye synsing om jussen i det hele her. En dagligvarebutikk v/ansatte har ikke en generell "rett" til å ransake noen som helst. Selv om personen hadde hatt en (legitim) grunn til å mistenke deg. Unntaket er om personen tar deg på fersk gjerning eller "ferske spor." Selv her vil en ransaking være noe mer tvilsom, men personen kan med veldig liten grad av makt "holde deg igjen" i påvente av at politiet kommer. I Norge er det politiet som har monopol på å etterforske, og bruke makt overfor borgere for å avdekke kriminalitet; herunder ransake. Utifra hva TS beskriver ville ikke politiet heller hatt lov til å ransake baggen til TS. Det er en grunn til at vi har regler om ransaking i samfunnet; fordi det er inngripende å bli utsatt for. Dagligvarebutikken har etter egen vilje valgt en forretningsmodell som innebærer en risiko for at folk nasker. Før i tiden handlet man over disken hvor den ansatte hentet varene kunden ville. I dag er dette åpenbart veldig uvanlig, og de aller fleste dagligvarebutikker lar kundene bevege seg fritt i butikken og hente varene selv for å så betale i kassen. At dagligvarebutikken - av kommersielle grunner - har valgt en slik forretningsmodell skal ikke gå på bekostning av den enkeltes frihet og integritet. Særlig i tilfeller hvor det ikke foreligger konkret mistanke om tyveri. Dette gjelder selv om du har med deg en bag i butikken. Butikken kunne eventuelt bedt deg om å legge fra deg baggen FØR du går inn og før du har betalt. Hadde du nektet kunne de bedt deg om å forlate butikken. Dette er imidlertid noe helt annet enn å ransake etter at man har betalt. Jeg vet også at enkelte butikker har begynt med å få kunden til "godta" kontroll og sjekk i selvbetjeningskasser. Tanken er at du samtykker til eller avtaler med butikken at de kan foreta seg en slik kontroll og sjekk. Det er noe tvilsomt om en slik avtale er bindende og hva konsekvensene er dersom du skulle nekte å bli utsatt for det.

Når du skriver reguleringsplan antar jeg at du mener en reguleringsplan i medhold av plan- og bygningsloven. Planmyndighetenes adgang til å fastsette bestemmelser for detaljreguleringer reguleres uttømmende av plan- og bygningsloven § 12-7. Bestemmelser som følger av vedtatt reguleringsplan er juridisk bindende. De kan ha relevans i forbindelse med en søknad om tiltak. Om "alle bestemmelser vil være relevante" er jo selvsagt avhengig av reguleringsplanens innhold. Svaret er både ja og nei. En reguleringsplan kan favne både store og små områder. Byggedelen av plan- og bygningsloven er en "rettighetslov" som betyr at du har krav på å få byggetillatelse med mindre det er grunnlag for å gi avslag. Avslag kan gis i medhold av lov, forskrift eller reguleringsplan. Om det er grunnlag for å si om reguleringsplanens bestemmelser er relevant er da - igjen - avhengig av de konkrete bestemmelsene. Det er derfor umulig å gi et tydelig ja eller nei svar uten å lese reguleringsplanens bestemmelser sett opp mot det omsøkte tiltak, men ja bestemmelser i en reguleringsplan kan være tilstrekkelig hjemmel for å gi avslag på en byggesøknad.

Jeg blir småkvalm av folk som sitter med så mye bitterhet at de ikke anerkjenner personer med talent, god og viktig erfaring, som er høyt verdsatt andre steder i arbeidslivet; selv om de måtte gjøre noen "feil" langs veien.

"En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, b) ikke går lenger enn nødvendig, og c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld." Du kan forsvare deg på enhver måte, og med ethvert middel du har tilgjengelig i nødverge-sammenheng. Måten og middelet kan ikke (som flere har poengtert) gå lengre enn nødvendig, og må heller ikke være uforholdsmessig sett opp hvor farlig angrepet er, hva slags interesse angrepet krenker, og angriperens skyld. Disse vurderingstemaene vurderes konkret og har ikke selvstendig "alene-verdi" det vil si at f.eks om angriperens skyld er liten, men angrepet er veldig farlig så kan du handle i selvforsvar. Hvilken "handling" du kan benytte vil naturligvis avhenge av den konkrete situasjonen. Tommelfinger-regel her er at du kan gjøre det du må (innenfor rimelighetens grenser) for å "avverge" en pågående eller nærstående trussel. I det trusselen er avverget kan du ikke lenger utføre en "handling som ellers ville vært straffbar" altså du kan ikke påberope nødverge for en handling du gjør som er straffbar. f.eks slå, skyte e.l. Da er det plutselig en "hevn" aksjon. F.eks hvis noen slår deg i fjeset, og du blir (naturlig nok) sint, og ser at han snur seg og går bort fra situasjonen, setter seg i en bil. Så kan du ikke løpe etter han dra han ut og slå tilbake og deretter påberope nødverge. (Jeg snakker i denne sammenheng ikke om retosjon i tilfelle det er noen kverrulanter der ute som leser dette) Videre: Hvis en person holder på å trekke et våpen trenger du ikke å vente på at han sikter med pistolen før du gjør noe for å avverge angrepet. Motsatt hvis du ser at en person har tenkt til å, eller holder på å spytte på deg kan du ikke dra frem kjøkkenkniven for å "avverge" den straffbare handlingen (spytting) og deretter påberope "nødverge" fordi den handlingen/trusselen du sto overfor åpenbart går ut over hva som var forsvarlig å gjøre under hensyn til hvor farlig angrepet var, hva slags interesse angrepet hadde krenket (at du blir spyttet på) osv. Dersom du er i reell fare, f.eks noen prøver å knivstikke deg eller skyte deg så gjør du det du må for å redde deg selv eller de rundt deg. Løp hvis du kan, sloss tilbake med hva enn du har og kan hvis du må.