Takk.
Leger og psykologer har vel gjort det de kan. Div medikamenter gjorde det egentlig bare værre med alle bivirkninger og lite til ingen endring på depresjon. Virket litt som medisinene skulle hjelpe psykolog mer enn meg, ved at det skulle få meg til å åpne mer opp under samtaleterapi.
Jeg tenker egentlig ikke sånn på det. Livet føles ikke verdt å leve uansett. I tilfeller som mitt, så ville det sikkert blitt en lang prosess for å forsikre seg mest mulig om at dette er noe pasienten virkelig ønsker. En del kan sikkert hjelpes inn på en vei der de kanskje kan få hjelp til å finne livsglede igjen under denne prosessen og dermed får man både noen som får avslag og noen blir luket ut da det fortsatt er andre løsninger.
Her har jeg bias, siden jeg står oppe i det selv. Men ja, har man det helt jævlig med seg selv og det ikke ser ut som noen vei ut. Da måtte det vært bedre med en slik løsning enn diverse måter å dø på der helt tilfeldig ukjente mennesker kan finne en. Jeg tenker at det ville vært forferdelig om barn skulle finne noen som har hengt eller skutt seg.