MegaMann2

Eller den ja. De gjør det ikke lett med alle disse kodene. Det burde vært en kode for de som har fri hastighet og tilhengervekt opp til 40 km/t, men begrenset til 750 kg tilhengervekt over 40 km/t.

Ja, det er også min oppfattelse. Klasse C skal gi meg utvidede rettigheter på T slik at jeg kan kjøre traktor som går fortere enn 40 km/t, men da har jeg ikke lov til å ha tung henger da det krever CE. Det burde ikke påvirke min opprinnelige førerrett på T. Skal høre med Vegvesenet.

Heia, I 2008 så avla jeg førerprøve for traktor og fikk førerkort for traktor (T). På førerprøven kjørte jeg opp med traktor og tilhenger som var lastet med fler tonn, husker ikke nøyaktig i farten. Etter noen år (2011) så avla jeg førerprøve for lastebil (C). Og i etterkant av dette så fikk jeg kode 143 bak T. Etter det jeg kan forstå av den forklarende teksten for 143 som vegvesenet har på "mine sider", så har jeg ikke lengre førerrett på traktor med tilhenger over 750 kg. Hva har skjedd her? Har jeg i etterkant av at jeg tok C mistet retten til å kjøre traktor med tilhengervekt over 750kg, også om den ikke er konstruert for å gå fortere enn 40 km/t?

Her er det fler muligheter. Er det egen strømmåler fra kraftselskapet i det nye sikringskapet? Eller er det bare en underfordeling fra ditt eget sikringskap? Med helt skilt ut så mener du vel at det er egen måler fra nettselskapet? I så fall, om du nå ikke har noe leieboere eller har tegnet avtale selv så er du på det som heter "pliktstrøm" fra din nettleverandør. De har plikt til å levere strøm, så hvis du er koblet til strømnettet og har en måler så må de levere strøm til deg uansett om du har en strømavtale eller ikke.

Det er ikke helt riktig når det er snakk om sparing. Om rentene utbetales en gang i måneden i stede for slutten av året så vil du få renter på det som ble utbetalt forrige måned. Om du får utbetalt renter en gang i året så får du ikke samme "renters rente" effekt.

Det er det de holder på med nå. Sin egen drift av det skal legges ned. De har outsourcet hele løsningen annet firma og må nå følgelig ta betalt da de får en mye tydligere kostnad for driften. Telenor drifter ikke lengre Online e-post.

Det er riktig at det presser prisen ned hos oss, men det presser prisen mye mer ned i Sør Sverige og Nord Norge hvor utvekslingskapasitet mot dyre markeder er mindre. Det var altså -2 kr i Nederland, 0 kr i Danmark, 0,33 kr i Sør Sverige og Nord Norge, og 0,73 kr i Sør Norge. Vest-norge hele 0,8 kr. Vest-norge ble kun slått av UK, Polen og Frankrike. Våre kraftver i sør har mulighet til å strupe kranene, og overskuddet vi som ble importert inn ble i stor grad eksportert videre til UK for langt høyere pris. Norsk vannkraft og regulerbarheten er nå pluttselig ekstremt mye verdt. Norske strømkunder får faktisk ikke noe igjen for periodene med negativ strømpris i nordeuropa.

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/kommer-med-darlig-strom-nyhet-for-lommeboken-din/15658472/ – Kraftprisen handles i Euro. Så for hver prosent krona svekker seg, stiger prisen på energi tilsvarende. Her hjemme må man betale regningen i kroner og øre, og da blir det dyrt. 🤦‍♂️

Kontoen blir stengt, også senere slettet. Se FAQ: https://www.telenor.no/kundeservice/e-post/vi-lanserer-en-forbedret-eposttjeneste/

I borettslag så kan det være ekstratilbud som andelseier kan leie eller betale ekstra for i måneden. Eksempelvis: Motorvarmer på parkeringsplass Strøm til fryseboks i bod Ladeboks til ELbil Er det anledning til at disse tjenestene kan koste mer, enn de koster å "produsere" for borettslaget? Kan de brukes for å hente inn penger til å generelt betale utgifter og kostnader borettslaget har? Er det ok at strøm til fryseboks koster 100 kr måneden? (Etablering av dette kommer i tillegg)? Er det ok at strøm til å lade elbil koster 5 kr/kWh? Er det ok at parkeringsplasser med ladeboks til EL-bil (hvor forbruket går utenfor) kan koste mer enn plass uten ladeboks? Infrastruktur til ELbillading, motorvarmere og kontakter til frysebokser skal vel være fordelt via felleskostnader, ettersom dette er alle andelseiere kan få nytte av, uavhengig av om de bruker det? Gitt at plassene leies og ikke er knyttet til en spesifikk andel så kan alle få dette tilbudet.

Her er det nok en journalist som har misforstått, eller skrevet det feil. Det har ikke vært snakk om å kompensere det vi faktisk betaler, men at de skal kompensere for spot prisen time for time, og ikke døgnsnitt slik som i dag.

Easee er jo en ganske smart laderobot. Det billigste her, om dere ikke må lade samtidig, er jo at dere bruker samme laderobot som huseier. Man kan opprette fler brukere på den og ha ulike RFID brikker. Ved å bruke disse funksjonene så kan du enkelt skille mellom forbruket til brikke A og brikke B. Hva dere skal betale til huseier blir en manuell jobb dog.

Gasslagerene er fylt med dyr gass. Gassen de brenner nå for å produsere strøm er kjøpt for lenge siden til en annen pris en dagens. Det vil nok ta litt tid før effekten av prisfallet på gass smitter over på strømproduksjonen som gjøres med gass - tipper jeg.

HomeNet (nå GlobalConnect) leverer også via Telenor.

Normalisering må jo være at vi går tilbake til sånn det var før priskrisen. Så SSB sine tall som @sk0yern viser til er fint å bruke. Merk at de er med avgifter og nettleie, mens analytikeren snakker om en pris uten avgifter og nettleie på 1kr. Det syntes jeg ikke passer å omtale som normale, gitt historiske priser vi er vant med fra før priskrisen.

Jeg tror du overvurderer effekten av at du (og noen veldig få) ville sluttet å flytte forbruket sitt til natten. Ja det hjelper på din regning, men det har ingenting å si for strømproduksjon og prissettingen for oss andre. Det er en dråpe i havet. Igjen, målet med strømstøtten har aldri vært å få deg og andre til å flytte forbruket sitt. Til det så har vi effektledd og variasjon i energileddet, på noen få øre. Det er tydelig nå også at de som har forfattet strømstøtten vi har i dag, aldri mente å gi effekten du nå sier blir borte. De er ikke bekymret for det. I tiden bak oss så har strømprisene vært stigende, da har modellen som vi har i dag vært mest lønnsom for staten og de har sluppet å støtte så mye som det hørtes ut som de skulle. Nå som det er en periode fremover vi forventer en pris som synker, så vil ikke dagens modell være lønnsom for staten, så derfor ønsker de endre den.

"normale" er vel å ta litt i. Han mener én krone kan bli snittprisen for 2023 sier han til DN. Mye tyder på at vi har det verste bak oss. Men én krone per kilowattime er fortsatt høyt når vi sammenlikner med strømprisen tilbake i tid, sier Lilleholt til DN.

Hva sier denne? https://psapi.nrk.no/ipcheck

Man har akkurat det samme incentivet om man hadde dagssnitt enn månedssnitt, men meningen med strømstøtten er ikke gå gi incentiver for å flytte forbruket. Den skal gi kompansasjon for høye strømpriser. Incentivet for å flytte på forbruket gis gjennom variabel nettleie gjennom døgnet. Så det argumentet tror jeg ikke var en av årsakene til at man ikke gikk før dagssnitt, eller ingen snitt da ordningen ble funnet på.

Joda, netteier vet veldig godt om kunders timeforbruk. I 2022 startet de (alle?) til og med å fakturere oss forskjellig basert på det. - Det er forskjellig pris på nettleie avhengig av når på døgnet forbruket er. - Effektleddet settes basert på (snitt av de tre) høyeste timeforbrukene i måneden. Sånn målerdata fungerer: 1) Netteier eier måler plassert i bolig 2) Måler rapporterer timeverdier til netteier 3) Netteier rapporterer forbruket videre til elhub.no 4) Strømselger henter data fra elhub.no for å lage faktura Du kan selv logge inn på elhub.no og hente dine egne timesverdier. Det hadde ikke vært vanskligere å bruke timesverdier, enn månedssnitt. Det kan umulig ha vært årsaken til at man heller gikk for månedssnitt.

https://www.digi.no/artikler/altibox-kunde-raser-mot-stengte-porter-dette-er-svaert-alvorlig/524690 Nintendo Switch tydligvis.

Så, hvordan gikk dette med effektprising egentlig? TLDR; tja. "Konklusjonen er tydelig; de har sett en liten effekt på den nye nettleien." "Vi ser imidlertid ikke nedgang i antall søknader om 32 A ladder og kan konkludere med at Elbilkundene ikke responderer på incentiv som ønsket." "Om dette kan tilskrives ny nettleiemodell eller de høye kraftprisene vites ikke. Men vi har inntrykk av at mange av kundene har fått med seg budskapet om ikke å sette på alt samtidig og dermed passer på effekten bedre enn før, sier Paulsen." https://www.europower-energi.no/nett/erfaringer-med-den-nye-nettleiemodellen-viktige-insentiver-men-liten-effekt/2-1-1374075 https://www.europower-energi.no/nett/ser-liten-effekt-av-nettleiemodellen-kundene-orker-ikke/2-1-1370066

Du ser på 2021 tall, skiftet fra Russisk gass til Norsk gass (og andre) har skjedd nå, sommeren-høsten 2022. Tysk kilde som viser endringen: https://www.tagesschau.de/wirtschaft/gaslieferungen-deutschland-101.html

Her kan man svare veldig langt, så jeg forenkler det stor del. Strømmen er stort sett dyr i Europa på grunn av dyr gass og dyrt kull. Så pengene går stort sett videre fra eierene av kraftverk til dem de kjøper gass og kull av. Unntaket er de som produserer med sol og vind - men som regel er strømprisen betraktelig lavere i de timene de produserer mye. Så merinntekten eierene av vind og sol er ikke så ekstrem. I starten av 2022 var Russland den største leverandøren av Gass til Europa, men utover året har den Russiske andelen falt betraktelig, og Norge er nå det største landet som Tyskland kjøper gass fra. De kjøper også gass som kommer på skip fra USA/Asia til LNG terminaler i Nederland, også frakta i rør til Tyskland. Så det enkle svaret på "Hvor er pengene?" er at det går til de som lager gass, deriblant selskaper som driver i Norge, og den norske stat via skatt.

Man får bare velge forfall fra 14. til 25.