MegaMann2

Nei, Forbindelsene har såvidt vært brukt i det siste så det er kun en offisiell farvel til disse forbindelsene nå. EST har forbindelse til Finland, men Latvia har kun til Estland og Litauen. Litauen har til Sverige. Forbindelsene som stoppes er LV <-> RU-1 og EE <-> RU-1. LT <-> RU-KGD er jeg usikker på hva status er på.

ja FASTPRIS: Fastprisavtalar på 40 øre/kWh frå 1. oktober som folk kan inngå både heime, men også på hytta. Den vil gjelde i alle prisområda i Noreg.

Nei

Når det gjelder måling av varmtvann så gjelder dette bare der hvor dette kommer som fjernvarme. Det kreves såklart ikke ha måling av mengde varmtvann dersom man har egen lokal bereder i boligen sin. Det er for at det skal bli slutt på ordninger som deler forbruket likt på alle beboere i et borettslag/sameie og individet har lite insentiv til å spare.

Er det også dette man skal si til kommunen sin når de tvinger oss til å koble oss til offentlig kloakk, eller investere i private renseanlegg? For det er ganske sammenlignbart. En tidligere godkjent bygning med septiktank blir pluttselig tvunget til å enten koble seg til offentlig avløp dersom det er i nærheten, evt søke om unntak for tilkobling dersom man kan argumentere for at det er billigere med et privat renseanlegg. Uansett er det ikke et alternativ å fortsette med septiktank som før.

Det er verdt å nevne på debatten at det var svært få fordeler som AP, H og MDG kunne si at disse direktivene ville gi oss. Det de gjentok igjen og igjen var at: Dette skulle vært innført for lenge siden Trenger bedre forhold til EU nå pga usikkerhet rundt Trump EU presser på i andre saker og mener vi må ta inn dette før vi får være med på andre systemer i EU - som utvidet helsesamarbeid De sa det var viktig for norske arbeidsplasser og norsk industri - uten å være tydlig på hvorfor. Som del av EØS må vi godta disse direktivene

Du kan jo prøve det som står i meldingen på ruteren din, ta kontakt med Enivest og spørre om å få public ip igjen. Er ikke noe annet du kan gjøre. Alternativet er å kjøpe VPN som lar deg eksponere tjenester. Siden du nevner ONT og "noko multiplex gerier" så har de trolig et GPON basert nettverk. Det lar seg kanskje å gjøre å bytte den ut men da må du belage deg på en del fikling. Du kan lese deg opp på hvordan eventuelt det til her: https://hack-gpon.org/

Ja, i de fleste tilfeller vil de det. Problemet kommer om mange på samme sted skaffer seg mye solceller. Kanskje litt føre var at de er såppass kravstore på nettmeldinger. Hva som kan mates inn er nok en reel problematikk. Maks innmating et solcelleannlegg sammenfaller gjerne med lavest forbruk på trafoen slik at om mange mater inn samtidig kan det fort overgå lokalt forbruk. Ser at jeg hos min netteier kan via en portal få et estimat - 4 kW 1-fas og 8kW 3-fas - men må uansett sende nettmelding hvor de dobbeltsjekker at estimatet er rett og at ønsket installert effekt går uten tilpassinger i nettet før jeg man får koble seg på med innmating.

En annen byrokratisk begrensning vi har i Norge er at en installatør må sende nettmelding til netteier for at man skal få bli plusskunde. For at balkongkraftverk virkelig skal bli plug-n-play her i landet, og man ikke skal risikere å tape eksportmuligheter burde den byrokratiske prosessen fjernes. Kan ikke skjønne at det skal være behov for å blande inn installatør og netteier dersom man kjøper et godkjent balkongkraftverk og plugger seg i en dedikert kurs for dette. Det burde holde at netteier på "mine sider" eller lignende sier hva som er mulig for plug-n-play uten at netteier trenger å gjøre forsterkinger i lavspentnettet slik at forbrukeren kan forholde seg til det.

TLDR; Videre i kommentarene er det noen som tolker reglene slik at så lenge man får balkongkrafrtverk med CEE kontakter kan man fint gå over begrensningen som ellers ble nevnt på 3680W, og også koble det til på 3-fas. Dette er veldig gode nyheter for å forenkle og gjøre det billigere å montere solceller hjemme, og spesielt småskala.

Dette. At husholdninger i Norge (Ingen andre land har timesspot til forbrukere [1]) skal kunne påvirke pris på børs er helt søkt. [1]: https://www.tu.no/artikler/bare-norge-eksponerer-forbrukerne-for-timesprisen-pa-strom/553871

Energibrønn (varmepumpen) har også en gitt levetid og trenger utskiftning etterhvert. Moderne hus etter TEK17 trenger svært lite energi for å holde varmt. Skal man kun se på regne på kroner og øre så vil varmefolie (elektrisk gulvvarme) lønne seg, med mindre strømprisen går til himmels. Vannbåren varme med borrehull er den desidert dyreste løsningen å gå for. Vannbåren varme med luft-vann er også dyrt. Vannbåren varme med elkasett kan man vurdere om man ønsker fordelene av et vannbårent system. Et gammelt hus derimot, borr brønn.

Et viktig poeng du overser er at vi ikke vet hvor i strømnettet denne grafen er tattt ut fra. Hvor sentralt er dette hentet fra. Men for gøy, hvis man ser litt ca på grafen er det rundt 3500 MWh/h ledig i ca 7 timer. Siden dette er MWh/h så er dette i praksis effekt. Holder man den effekten i 7 timer så gir det ca 24 500 MWh energi. La oss si at en hjemmelading i snitt er på 7kW. Man trenger da 500 000 aktive ladesesjoner på 7KW for å bruke 3500 MW La oss si at en snitt elbil i dag har 70 kWh batteri. På disse 7 timene kan man da fullade 350 000 slike elbiler. Skal godt gjøres at så mange elbiler settes til lading fra 0-100% på nøyaktig samme dag. Det er visst rundt 750 000 registrerte elbiler i Norge i dag. Jeg skrev for gøy, for det er neppe så mye ledig effekt i distribusjonsnettene. Grafen vi har sett på er nok et ganske sentralt sted. Det ser man også på mengden ledig effekt.

Litt mer data fra der grafen ble hentet fra. 20% forskjell fra natt og toppen om morgenen. Og oppfordring til å flytte bruk til natt. Det står ikke hvor i nettet denne dataen er tatt fra, men det er nok betydelig forskjell på hvordan denne kurven ser ut i boligfelt og industriområder - og følgelig også snittet mellom boligfelt og industriområder.

Man må huske på at det er forskjell på sentralnett og distribusjonsnett. I sentralnettet så er husholdninger og nabolag bare støy. Selv om fler hundre hus mister strøm grunnet en feil ville man ikke sett det på statistikk i sentralnettet. Derimot, om man ser på de lokale distribusjonsnettene og trafostasjonene i nabolagene så vil både lokale strømutfall og ribbestekning på julaften være synlig og absolutt ha påvirkning på lokale tekniske installasjoner.