Simen1

TS sier han skal studere (ved siden av sin nåværende jobb), så jeg ser ikke noe galt der. Han sier ikke noe om fordelingen av nedbetaling og eierskap. Jeg går derfor ut i fra at de har lik eierbrøk og vil betale likt, selv om den ene av de to velger å bruke studielånet sitt til det. Jeg synes det høres ut som en rettferdig og god plan. Utfordringen med slike delte eierskap er dersom de to eierne har ulike ambisjoner til nedbetalingstid eller annen ulik innsats inn i felleseiet. F.eks at den ene vedlikeholder og pusser opp, mens den andre ikke gjør noe sånt. Er begge innstilt på lik innsats på alle fronter så kan det gå bra.

Dette er et klart eksempel på å bevisst ignorere elefanten i rommet. Ukrainske flyktninger er nok en stor del av forklaringa i leiemarkedet. Jeg merket selv pågangen ved sist bytte av leietaker og hører at andre opplever det samme. Totalt antall leietakere i leiemarkedet har økt betraktelig etter at krigen startet - det driver opp prisene. KPI har økt 5,4% juli22-juli23, så det forklarer røffly halvparten av prisoppgangen på 9,3-10,1 %, men merk at KPI-tallet er mer drevet av matprisene (+8,1%) enn av byggeprisene (3,5%). Strøm, bensin og diesel har faktisk trukket ned en god del siden det var dyrere i 2022 enn i år. Derfor holder ikke forklaringen om generell prisoppgang mer enn til å forklare bare rundt halvparten av prisoppgangen. Leiemarkedsundersøkelsen har bare gamle tall fra 2022 så den kan ikke brukes til sammenligning.

Fiskepinner i stedet for torskepinner Fiskepanetter i stedet for torskepanetter Fiskeloins i stedet for torskeloins Fisk i tittelen har dessverre blitt synonymt med fremmede arter fra andre siden av jorda. Når jeg vil ha torskeprodukter så vil jeg slippe å måtte ta med lupe for å finlese bakpå pakkene, bare for å måtte legge tilbake vare etter vare og til slutt gå for grøt eller pannekaker.

Jeg siterer meg selv. Dronene skal ha kostet under 3500 $ pr stk. En annen kilde sier i området 670 - 3350 $. Det er imponerende utklassing økonomisk. Over 3500 $ i skader per $ investert i droner. Måtte det komme flere slike angrep!

I Kristiansand og Ålesund kan single personer med gjennomsnittlig sykepleierlønn kjøpe 48% av boligene som ligger til salgs. I Porsgrunn og Skien ligger det helt oppe på 57%. Er det ingen som ser noe problematisk ved det? Selges det kun små boliger disse stedene, eller betyr det at single kan velge og vrake blant svære boliger på 100+ kvadrat? https://eiendomnorge.no/aktuelt/blogg/sykepleierindeksen-h1-2021

1. Glem billån. Du er i meget god posisjon for å kjøpe bil med boliglån i stedet for. Øk boliglånet med sikkerhet i leiligheta, kjøp bil for pengene. Det er ikke noe shady å kjøpe bil med sikkerhet i bolig. Du trenger ikke skjule intensjonen for banken eller noe sånt. 2. Du har for lite behov for bil til at det gir mening å eie en bil i prisklassen 500k. Det er mye mer fornuftig å leie bil de gangene du trenger en. Finn et godt leiefirma som er i nærheten av der du bor, utvikle et godt kundeforhold, få gode rabatter etc så blir det både lettvint og på sikt mye rimeligere enn å eie en bil med det verditap og kaskaden av kostnader det medfører. Edit: Det går også an å leie bil fra naboen, vennen, familien etc. Betal godt så du har muligheten for impuls leie også utenfor leiefirmaenes åpningstid og alle blir fornøyde. 3. Det slår meg at du har for lite boliglån når du sparer såpass mye hver måned. Du kunne fint hatt ~1 million mer i boliglån og plassert dette i fond og andre investeringer som gir bedre avkastning enn effektiv rente på lånet. La pengene jobbe for deg - i stedet for å kvitte deg med pengene (betale ned lånet).

Jeg tror ikke vestlige land har noen smørbrødliste over hva de vil gjøre hvis x og y, men tar avgjørelser etter hvert som det blir behov.

Noen som finner flere kilder / bilder av de tapte jagerflyene?

Så langt har de bare tapt ~20% av sine over 1300 jagerfly i denne krigen så det blir ikke noe særlig vakuum av 5 til. Jeg har også inntrykk av at de ikke nærmer seg slutten på luftvernsystemer heller, så dette er først og fremst en ydmykelse.

Tja, gjennomsnittlig levealder for kvinner er ca 82 år og gjennomsnittlig alder for mor ved fødsel er 32 år, så da blir arvingene i snitt rundt 50 år før de arver. Da er jo deres barn igjen i gjennomsnitt 18 år. En annen ting er at boligprisene på vestsiden "alltid" har vært høye, mens østsiden har kommet etter de siste ~20 årene. Det betyr jo egentlig at verdiøkningen i prosent har vært høyere på østkanten enn i vest.

Hver Su-30 koster om lag 37,5 millioner USD, MiG-29 ca 24 millioner, Pantsyr-S1 ca 15 millioner. S-300 radaren har jeg ikke funnet prisestimat på, men sikkert ikke billig den heller. Så alt i alt godt og vel 200 millioner USD / 2 milliarder NOK. Dronene kostet nok bare noen promille av det. Fantastisk om alt dette ble til skrap.

@Subara Det finnes en balanse mellom boligpriser og leiepriser. Det vil også alltid være et behov for begge deler. Til sammen danner dette en priselastisitet. Det kan godt hende at leieprisene er for høye i forhold til å eie, men på den andre siden så har man en del utgifter og risiko, samt bundet kapital dersom man eier og leier ut. Man kan jo ikke forvente at etterspørselen etter leieboliger skal bli møtt dersom det blir for lite å hente på det økonomisk, for høy risiko osv. Det sagt så mener jeg at både leieprisene og boligprisene er for høye for tida. Begge deler mener jeg skyldes for lite boligbygging - som igjen har en rekke årsaker jeg var inne på tidligere i tråden.

Indeksen handler kun om single, i betydningen én inntekt. Dersom sykepleieren eller den med tilsvarende lønn har en partner, så har jo den også en inntekt som må slåes sammen med sykepleierinntekten og da får de straks råd til en hel del flere boliger. To inntekter betyr ikke bare mer inntekt enn én, men også større plassbehov. Da er det også naturlig at de kan velge større boliger. Klart man kan sette det på spissen med aleneforeldre med en drøss med unger men det er jo en hel del støtteordninger i forbindelse med både barn og aleneforeldreskap som da muliggjør et dyrere boligkjøp enn single uten barn, men da begynner vi å dreie diskusjonen over på aleneforeldre-politikk, i stedet for å holde den til en ren enkeltinntekts-debatt. Jeg foreslår derfor at vi holder barnepolitikken i andre tråder og konsentrerer oss om single som skal kjøpe bolig på sykepleierlønn og om de har godt eller dårlig utvalg av boliger i sitt prissjikt, for sin livssituasjon. Det er jo ganske spesifikt og vi kunne godt utvidet diskusjonen til f.eks single som har f.eks 30% mindre, eller 30% mer enn sykepleierlønn, par som har til sammen 1,5, 2 eller 3 sykepleierlønner, uføre/pensjonister etc etc. Men for igjen å trekke meg tilbake til trådens tema, single sykepleiere, så kan jeg ikke se at de har mye dårligere utvalg av egnede boliger enn mange av de andre gruppene jeg nevner. Jeg synes det virvles opp en storm i et vannglass når single sykepleiere ikke har råd til store boliger i høye prisklasser i Oslo. Store boliger bør fortrinnsvis bebos av folk som har behov for det.

Hvem har egentlig incentiver til å fremstille det sånn at single er på jakt etter boliger i alle pris- og størrelse-klasser? Hva med familiepolitikken? Bør ikke store boliger med mange soverom være "forbeholdt" familier, eller i det minste ikke regnes som aktuelle boliger for single? Boliger i Oslo sortert etter totalpris høy-lav. Her kan man se noen av boligene som det vinkles negativt at single personer på sykepleierlønn ikke har råd til... så kan man lure på hvorfor det skulle være et problem? Bør alle ha råd til sånne boliger? Hvilke boliger er egnet for single?

Hvilke kriterier bruker du i søket da? Tja, jeg ser det er omtrent uendret på landsbasis, med noen byer som det har blitt enklere for sykepleiere og andre der det har blitt vanskeligere. Men nå handler jo denne tråden spesifikt om Oslo, der sykepleierne har et eget Oslo-tillegg som jeg ser ikke er tatt med i beregningen og der utviklingen har vært dårligst for sykepleierne. Jeg synes det blir litt vel negativt fokus å bare se bort fra alle de byene med positiv utvikling for sykepleierne.

Skjønner poenget ditt @0laf, men husk at persontransporten til og fra sykehus domineres av pasienter, ikke ansatte. Det vil si at en distriktslokalisering vil øke transportbehovet i stedet for å minke det. Selv om alle ansatte bor nært sykehuset (noe som i seg selv er utopisk ettersom mange har familier etc og må velge bosted med kompromiss). En distriktslokalisering vil dermed øke transportbehovet dramatisk. Sykehus må finnes der folk bor - også for planlagt behandling. Vi bør heller spørre oss hvilke sykehustilbud som må ha kort utrykningstid og hvilke som kan dekke større områder. Siden størrelse på enhetene betyr noe for effektiviteten bør vi også vurdere hvilke av tilbudene som kan dekke større områder, som uten nevneverdig merkostnader kan samlokaliseres med de tilbudene som må ha kort utrykningstid. Videre bør vi se på samlokalisering med f.eks eldrehjem for å ytterligere fjerne ineffektiviteter som transport mellom sykehus og storforbrukere av helsetjenester. Jeg er enig i at sykehus bør integreres i transportknutepunkter eller omvendt.

Jeg brukte totalpriser, altså inklusive felleskostnader og omkostninger, ikke prisantydning. Hva de faktisk selges for vet man jo ikke, men i de tilfeller prisantydningen er basert på takst (godkjent taksør) så skal prisantydningen per definisjon være et gjennomsnitt av hva man kan forvente å få for boligen i praksis. Noen selges under og noen selges over. Dersom det er hardt press på leiligheter i størrelseorden 35-55 kvadrat så skal det være hensyntatt i taksten. Taksten skal være et mest mulig presist anslag av reell markedsverdi. Nå skal det sies at mange av prisantydningene ikke er basert på takst, men på en ufaglært vurdering fra megler. Der må man regne med større feilmargin på anslagene. Meglere har ofte forhøyet omkostning for beløp som overstiger prisantydning og da gjelder det å underestimere prisantydningen sånn at man får mye over prisantydningen. Rent taktikkeri.

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/unge-sliter-med-a-komme-inn-pa-boligmarkedet-i-tromso-1.16529391 Disse 17% gjelder kun single sykepleiere med minimal egenkapital. Husk at mange av boligene som ligger ute til salgs er familieboliger som passer to voksne med x antall barn. Det er ikke naturlig at single skal kjøpe store familieboliger ment for to voksne. Noen av boligene som selges har også utleieenhet, som da vil addere på inntekta til sykepleieren, men det tas altså ikke med i beregningen som NRK viser til. Jeg synes det stinker politisk propaganda av dette gjentakende maset om sykepleierindeks. Liten sjekk på finn nå: I Oslo er det 1165 boligannonser 2602 boligannonser nå, men hele 1502 av de har 70 kvadratmeter eller mer, som må sies å være mye for en singel person. Det vil si at kun 1100 boligannonser er under 70 kvadratmeter. Søker jeg på maks 69 kvadrat så er det 1122 annonser, derav 437 med 2 eller flere soverom. Med andre ord er det 1122-437= 685 annonser som passer for single etter min definisjon (<70 kvadrat og <2 soverom). Derav 275-43=232 som er priset under 3,51 millioner (ref. regnestykket lengre opp her). Med andre ord har single sykepleiere med landsgjennomsnittlig sykepleierlønn anno 2022 råd til 232 av 685 boliger i Oslo, eller 33,9% av disse boligene som egner seg for single etter min definisjon. Dersom vi justerer grensa ned fra 70 til 50 kvadrat så har single sykepleiere råd til 209 av de 486 boligene (<50 kvadrat, <2 soverom), eller hele 43%. Problematikken ligger altså mye i å underkommunisere hvilke boliger single personer trenger og klarer med én sykepleierlønn. Hva er NRK og Eiendom Norge sitt motiv for å underkommunisere dette?

Gratulerer! Takk for oppdateringen og lykke til videre! Veldig gøy å se gleden som stråler i bildet.

En sykepleier i Norge tjente i 2022 gjennomsnittlig 49 730 kroner i måneden. Kilde med flere detaljer om tillegg for spesialisering, geografisk etc. Blant annet finnes det en omvendt distrikts-satsing ved at Oslo-sykepleierne får et eget Oslo-tillegg, noe jeg ikke tar med i regnestykket under. Bankenes låneforskrift setter grensene for hvor mye man kan låne. I grove trekk kan man ta opp 5 ganger inntekta i lån, samt at det er krav om 15% egenkapital. Da er det bare å regne ut: 49730 * 12 * 5 = 85% av boligverdien, altså må 100% av boligverdien ikke overstige 3,51 millioner. Finn.no akkurat nå, med sykepleiernes 2022-lønn (de har vel gått opp litt i år?) = 13,3% av treffene og 12,3% av annonsene = 4,9% av treffene og 6,8% av annonsene Dette forutsetter riktignok at man bare ser på boliger innenfor Oslo-grensa, ikke kjøper sammen med noen, og har et minimum av egenkapital, har gjennomsnittslønn for sykepleiere i 2022, uten Oslo-tillegget. Det er jo ikke nødvendigvis sånn at man _må_ eie, må eie alene, må bo innenfor Oslo-grensa eller må kjøpe med en gang egenkapitalen når minimumskravet.

Det internasjonale pengefondet IMF beregner at Russlands økonomi vil krympe fra 2213 milliarder USD i 2022 til 2063 i 2023. Et fall på 150. Norge, Sverige, Finland og Danmark er til sammen 1861. Tar vi med Island og Baltikum så er vi omtrent på linje med Russland. En ubehagelig sidenote er at Norsk økonomi beregnes å falle nest mest av alle land i Europa, etter Russland. Vårt fall er beregnet å bli på 25 milliarder USD, fra 579 til 554. Kilde. Kakediagram

.. først. Deretter blir det kjempetilbud på 7700 XT. Langt under veil - løp og kjøp. Til den prisen den egentlig burde hatt.

Wagner var tidligere usikker på om Prigoshin var med dette flyet - nå bekrefter de at han og Utkin var med. Russiske myndigheter har tidligere publisert passasjerlista:

Kan ikke alle det trikset med å helle vinrester (fra flaska) oppi en isterningpose, så man kan knekke av til sauser og sånt?

Pumpekraft er nok billigere enn batterier, men begge deler er mye dyrere enn å magasinere varme i fjernvarmenettene. En diger vanntank er svært billig sammenlignet med et pumpekraftverk eller batterianlegg, regnet per energimengde. Fjernvarmenettene leverte 6,3 GWh i fjor. Mitt forslag er å bruke disse tankene som dumpingsted for billig kraft. Varmen bør produseres med strøm, på to forskjellige måter avhengig av strømpris. 1. sjøvannsvarmepumpe kan egne seg inntil en viss effekt. Man bør ikke dra det for langt fordi installert effekt koster relativt mye i forhold til .. 2. Passive varmeelementer (elkjel) som kan ta unna høyere effekt f.eks i forbindelse med negative kraftpriser. Slike varmeelementer er uhyre billige og kan "lynavlede" massive mengder overskuddsenergi fra f.eks vindkraft slik at resten av nettet slipper negative priser.