Simen1

Eventuelt mer attraktivt å bo andre steder enn Oslo. Hvis tilflyttere fra andre landsdeler er "easy come easy go" så bør man lokke folk tilbake til der de kom fra. Jeg må bare gjenta det med bystørrelser. Oslo har vokseproblemer fordi infrastrukturkostnader stiger eksponentielt når byen øker over en viss størrelse. Gammel infrastruktur for en "halvstor" by holder ikke lengre og må oppgraderes. Det tar plass, krever ekspropriering av dyre eiendommer osv. Ekstremt dyrt. (Skjønt det kan jo bli ennå dyrere i en ennå større by). I andre enden av skalaen har vi så spredt bebyggelse at infrastrukturkostnadene blir store på grunn av avstander mellom husstandene. Veldig mye vei, vannrør etc pr innbygger. I midten av urbanitet-skalaen finner vi de laveste infrastrukturkostnadene per innbygger. Hvis Norge satser mer på de mellomstore byene så vil det også dempe kostnads-galoppen i Oslo (både boligpriser og infrastrukturkostnader). Edit: Poenget er ikke å ni-jakte på et presist bunnpunkt og styre folketallet med jernhånd, men å forsøke å unngå ytterpunktene av skalaen.

Så vidt jeg husker falt prisene i Tromsø stadig brattere i perioden 1987-1992, men det skyldtes vanvittig renteøkning og påfølgende tragedier med folk som mistet boligene sine da de ikke klarte å betjene lånerentene over en lengre periode. Jeg husker et konkret eksempel fra der jeg bodde. Det var en rekke identiske leiligheter. Prisene halverte seg i løpet av noen år, men hentet seg inn igjen til pre-krisetider i løpet av 90-tallet.

Flott at du liker et par av forslagene. Det må jo tyde på at jeg har tenkt noe rett. Hensikten med å låse priser ved midnatt er ikke å skape den bordet fanger-situasjonen, men å unngå en utvikling mot timestilbud. (Vi har tidligere gått fra månedstilbud, via ukestilbud og nå til stadig flere dagstilbud. Jeg synes det er fint å sette en stopper før timestilbudene er veletablert sånn at det oppfattes overformyndersk. (Kjedene kommer til å spille hardt på det) Godt poeng angående lokketilbud. En mulig løsning på det er at folk får reservere varer til gjeldende pris og hente det innen en eller annen hentefrist når butikken får varen inn igjen. En kontring fra butikkens side kan være at de oftere vil reklamere for utgående produkter eller faktisk bestille endring av produktene etter hver kampanje, f.eks at pakkene ble noen gram lettere og får ny strekkode. Det kan igjen kontra-kontres med at kundene får rett til en tilsvarende vare for samme pris hvis varen ikke kan skaffes innen rimelig tid.

Ok, ser jeg tok feil om hvorfor det ikke ble noe av prissammenligningstjenesten. Noterer meg det. Skjønner at det virker motstridende angående begrunnelsen at det går i lomma på kjedene. Greit nok, jeg kaller innføringen av sær-mva på 90-tallet(?) for fiasko fordi den ikke ga forbrukerne det prisfallet man hadde håpet på. Men jeg har også en personlig grunnholdning om at mva skal være en flat og ikke markedsvridende skatt. Skal man ha markedsvridende skatter så må det kalles noe annet og loggføres som noe annet. Det må kommer klart frem at det er en markedsvridende skatt og ikke bare ligge godt skjult som en usynlig post med "manglende" mva. Så får man heller kalle en spade for en spade - f.eks særskatt eller subsidie. Det stemmer. Digitale kvitteringer forutsetter at man har en innlogget side. Det er IKKE synonymt med at de data som ligger der er fritt vilt for markedsføring. Det må settes krav til at personvern ivaretas SAMTIDIG som digitale kvitteringer gir enklere reklamasjon og refusjon når kunden har rett til det. Per i dag må man først ta med seg papirkvitteringa, deretter dra tilbake til butikken, vise fram kvitteringa og reklamere osv. En alt for tungvint prosess, som gjør at kundene alt for ofte ikke ser noe til refusjonen de har rett på. Kundeloyalitetsprogrammer bør vurderes forbudt. Jeg kan ikke de at f.eks avskaffelsen av 3 for 2, eller "bonus" eller "kundeutbytte" forutsetter personvernutfordringer. Hensikten med disse programmene er å redusere konkurransen mellom kjedene, noe som er skadelig for forbrukerne. Dersom konkurransen fungerer så godt som du skriver så bør fraværet av disse loyalitetsprogrammene gi lavere priser.

@Sjokolade1 Første punkt var en gang pushet fram som PR-stunt fra Rema fordi de visste at bransjen ikke ville gå med på det. Rent PR-stunt. Jeg kan ikke huske at Konkurransetilsynet var negativ til det, men regner med de sa at en sånn tjeneste ikke var deres mandat og jobb. Fjerning av importavgifter vil først og fremst konkurranseutsette de norske nær monopolistiske produksjonsbedriftene som Gilde, Tine osv. Nordmenn vil få større utvalg og slippe fordyrende turer til Strømstad osv. Varene kommer heller til dem, hvor enn de bor, enn at de må reise til varene. Varefrakt med lastebiler er uhyre mye mer effektivt med tanke på energi, drivstoff, tidsforbruk, kostnader osv, enn at hver enkelt skal kjøre sin personbil for å hente hver sine handleposer med mat i Strømstad. I sum sparer dette folk for penger og tid. Kan ikke se at punkt 2 og 4 har noe med hverandre å gjøre. Mente du et annet par av punktene?

Dette kan bli vinterens strømpriser

Jeg foreslår: At butikkene blir pliktig å kontinuerlig opplyse alle sine priser inn til en statlig eid prissammenligningstjeneste. På denne skal folk ha mulighet til å skrive handleliste og kunne velge hvilke butikker man gidder å da innom for å handle. Påby digitale kvitteringer med reklamasjonsmulighet og med refusjon av differansen hvis det oppdages at butikken har tatt mer enn de reklamerte varen for. Og automatisk refusjon når produkter trekkes fra markedet. Innføre forbud mot å endre pris på andre tidspunkter enn midnatt Vurdere forbud mot 3-for-2, cashback, bonus, "gratis" vare ved kjøp av x eller y og en rekke andre kundeloyalitetsprogrammer, som i bunn og grunn bare er der for å hindre konkurranse og for å tappe oss for personopplysninger og forbruksdata. Vurdere skatteendringer som i praksis flytter overskudd til skatteparadiser. Det gjelder nok i liten grad for matvarekjedene direkte, men i større grad for enkelte utenlandske merkevarer og hurtigmatkjeder. Fjerne særnorske importavgifter som bare driver opp prisene på mat. Norske matprodusenter skryter jo støtt og stadig av verdens beste mat og matsikkerhet, noe jeg tror de på. Da burde de jo ikke frykte konkurranse - heller tvert i mot, åpnere handel burde åpne store nye muligheter for norske matprodusenter i utlandet.

Tidligere hadde også mat normal mva. Husker ikke helt når den reduserte satsen ble innført, men vil anslå på 90-tallet. Det var en tabbe den gangen, siden det ikke ga det fallet i matvarepriser som man hadde håpet på. I grove trekk ble det bare økt profitt for butikkene, som igjen selvsagt gikk i utbytte til eierne, for den "fantastiske jobben" de hadde gjort... En total fiasko sett fra forbrukernes ståsted. Du foreslår altså å repetere fiaskoen? De galloperende prisene har definitivt lagt press på matkjedene ettersom folk som aldri før legger om vanene sine for å kontre prisoppgangen. Se bare på den siste økningen i plastposeavgiften, selv om akkurat det ikke er mat. Hvis vi normaliserer matmomsen så tror jeg vi vil få ennå mer søkelys på priser fra forbrukerne, som igjen vil presse produsentene til å ta lavere marginer. En reversering av fiaskoen fra 90-tallet(?).

Variabelt. Ungdommen er enten positiv eller sier de ikke har noen mening fordi de ikke vet nok om det. De fra ca midtlivs og opp er enten positive (og kan diskutere temaet på et avansert nivå) eller så er de sterkt negative, uten å vite helt hvorfor, men de er likevel sikre i sin sak.

Det forventes ikke at vi skal ha doktorgrad i sortering for å kunne kaste søpla vår. Vi gjør bare grovjobben etter beste evne, uten dybdekunnskap eller omfattende regler. Så tar renovasjonsselskapet seg av finsorteringa og splitte ut noe i andre fraksjoner som vi vanlige ikke har tilgang til. De kan også blande fraksjoner som vi har separert for å lage en egen miks som passer bra til forbrenningsanlegget under de varierende driftsbetingelsene de har.

Kutt i matmomsen koster staten enorme beløp og dette havner rett i lomma på eierne av matgigantene. Noen vil le alvorlig godt på vei til banken.. Mva burde være nøyaktig samme 25% på alle varer og tjenester. Hverken mer eller mindre, så får vi heller bruke den romsligheten til å kutte i andre skatter og avgifter. Frp er bare populister som vanlig. Regn med at Senterpartiet og Rødt står i kø for å rope at det var de som kom med forslaget først..

Så nå skal flere kunne by høyere.. mon tro hva det vil gjøre med boligprisene og hvem som profitterer på det? Er politikere så korttenkte at de ikke klarer å tenke mer enn ett sjakktrekk framover? Eller er de nettopp så smarte at det er de som sitter på eiersiden som fremmer dette forslaget og tror at velgere er så dumme som kveg så de i praksis vedtar indirekte penger til seg selv?

Bly brukes i ammunisjon fordi det har høy egenvekt. Det gir gode egenskaper som prosjektil. Samme historie med metallet du nevner, bare at det har ennå bedre egenskaper som prosjektil enn bly. Husk at bly er giftig og blir værende i jordsmonn veldig veldig lenge. Dette kan skade avlinger og folk i lang lang tid. Naturlig uran inneholder 0,7% radioaktivt U-235 og 99,3% ikke-radioaktivt U-238. Anriking er prosessen å skille disse fra hverandre først og fremst for å produsere det verdifulle radioaktive U-235. Det betyr nødvendigvis at avfallet er det ikke-radioaktive U-238. Komplett separasjon er ikke praktisk mulig, så avfallet inneholder en rest på 0,3% U-235. Det er denne resten som som er den radioaktive delen av utarmet uran. Her er et bilde av høy-anriket radioaktiv U-235: Grunnen til at dette er trygt er at U-235 bare sender ut alfastråling, den minst farlige av de tre typene radioaktiv stråling. Strålingen stoppes enkelt av hansker, eller det ytre døde hudlaget om man tar av hanskene. Men man bør unngå å puste inn støv, for da treffer strålingen levende lungevev. Jeg er usikker på hvor mye støv med utarmet uran (med 0,3% U-235) man må puste inn for at det tilsvarer radioaktiviteten til en banan, men man bør som sagt unngå overdrevet inntak av støv, og bananer for den del, - og ikke minst bly.

Angående TNT vs IMX-101 så leser jeg på Wikipedia at TNT koster 6 $/pund, mens IMX-101 koster 8 $/pund. Så intuitivt gir TNT mer for pengene, men fullt så enkelt er det ikke. IMX-101 har omtrent samme tetthet som TNT (1,629 vs 1,654), men IMX-101 har noe høyere eksplosivindeks, altså mer sprengkraft pr kg. Jeg sliter litt med å finne konkrete tall, men om jeg regner rett ut fra bestanddelene så har det 16,7% høyere eksplosiv index. Kombinerer vi tettheten (0,985 relativ til TNT) med eksposivitetsindeksen (1,167 relativ til TNT), så blir produktet 15% mer eksplosiv enn TNT. Hver granat gir altså ~15% mer skadepotensiale, for ~33% høyere pris. Når det gjelder produksjon så glir det bare inn i rekka av ting vesten har for dårlig kapasitet på. Ikke noe nytt der altså. Men jeg er skeptisk til at mer TNT er løsningen. Jeg vil heller si mer IMX. Vesten bør ta seg råd til merkostnaden pga miljø.

Artillerigranater, tenker du på? Tvilsomt. Begge sider sakker og sakker skuddtakt. Men hvis krigen fortsetter veldig lenge, så vil nok Russland få størst problemer. Derfor forstår jeg ikke folk som sier at tiden jobber i Russlands favør. Alle de tre nevnte er veldig sterke militære regimer og har store mengder utstyr lagret. Det er nok hittil bare små mengder som har funnet veien til Russland, så Russland kan helt klart forsynes fra de tre i veldig veldig lang tid fremover. Til og med så mye at NATO bør være bekymret for om vi kan holde oppe takten i leveransene til Ukraina. Tiden kan altså jobbe for Russland mhp utstyr og ammo, det kommer an på hvor villige de tre landene er og hvor dårlig NATO er til å levere. En annen ting er Ukrainske tap av soldater. Russland kan bare kalle inn 200 000 til (nå innen 1. november), men så enkelt er det neppe i Ukraina. Forholdstallet mellom Russiske og Ukrainske drepte må bli bedre. 3:1 er ikke godt nok til at tida jobber for Ukraina. Det er livsfarlig å undervurdere fienden.

Godt forklart! En ting jeg ikke har forstått er hvorfor radarene sitter helt nede på kjøretøyene. Intuitivt ville jeg konstruert disse som en kranbil, som raskt og enkelt heiser opp radaren til over trehøyde. Med gyrostabilisering står den dønn stødig der oppe. Rakettutskytningen kan fortsatt være nede på kjøretøyet.

Jeg tror dette er et avtalt spill for galleriet. Rent skuespill. Fakta kommer nok fram en vakker dag. Jeg tror Putin i fortrolighet har lovet bort Bolshoy Ussuriysky Island til Jinping og kun spiller overrasket. Bare vent på neste akt i DDDD-taktikken.

NO2=10 og NO1=1 -> X=10 NO2=1 og NO1=0,1 -> X=10 NO2=0,1 og NO1=0,01 -> X=10 Konkurransevridende? Joda, men jeg vil påstå at konkurransevridningen er høyst forskjellig på tross av samme X. Slutt å fokuser på X, det forvirrer deg åpenbart siden du tror den sier noe om konkurransevridningen. Dessuten så er det haugevis av vanlige forbrukere som hiver seg med på avisenes X-propaganda, uten at det er konkurransevridende for deres hushold. Konkurransevridning er noe som rammer noen typer bedrifter*. * De som har strøm som en stor innsatsfaktor (kr strømregning pr kroner omsatt), og som samtidig ikke er store nok til at de har egne langsiktige kraftavtaler, og ikke så små at de er enkelmannsforetak i egne hjem, som mottar strømstøtte, og at de ikke er av de utvalgte bransjene som får strømstøtte, og at de faktisk driver med konkurranseutsatt virksomhet, der de tilfeldigvis har konkurrenter i f.eks NO1.

Finn-selgere som åpner døra med bare tangatruse og en kort/liten silketopp på. Jeg dukket opp presis så hun visste jeg skulle komme. Virket som hun var alene hjemme, ikke kom løpende fra dusjen, badstua eller noe sånt, bare hadde kledd seg opp til å komme spradende sånn akkurat når jeg ringte på. Det regnet og blåste fælt så jeg ble invitert inn i gangen, men ble stående utenfor. Dama var absolutt ikke attraktiv hverken av utseende, eller pga det uventede "sjekketrikset" eller hva jeg skal kalle det. Kleint! Kommer neppe til å handle derfra igjen, men synes også det er for kleint å legge ut en ærlig tilbakemelding. Selve overleveringen av varen og penger var jo teknisk sett grei.

SAMTLIGE av disse er tulleartikler - slutt å les sånt tull! ALLE disse x-ganger tallene må ha TO tall som input til regnestykket, for å få ut en x i andre enden. Det vil si at de fokuserer ikke på prisen i NO2, men den RELATIVE prisen i forhold til et annet sted, uansett hvor høy eller lav prisen er i NO2. Hvorfor kan de ikke nøye seg med å fokusere på prisen i NO2 alene? Hva gjør de når prisen i NO2 er stabil, men prisen det andre stedet nærmer seg 0? Da går jo x mot uendelig og skriftstørrelsen i overskriftene deres mot uendelig. Men det er jo helt vilt og en avledning at prisen et annet sted går mot null. Det er jo ikke et problem. Problemet er vel utelukkende NO2. Derfor: ikke la deg irritere av alle disse tulleartiklene som fokuserer på x.

Hvis målet er å avfolke distriktene, hjelper det. Nå henger jeg ikke med - hvorfor i all verden skulle det IKKE hjelpe å bygge? Bygging hjelper!

Jeg tipper det er NVE sitt felt. Tidsforsinkelse fra nedbør sted X i nedslagsfeltet til drammensvassdraget til det renner ut i Drammen. Denne tidsforsinkelsen vil selvsagt variere med vannstanden ulike steder i vassdraget. Men det å regne på samtidighet for nedbør vs tidsforsinkelse nedover i vassdraget vil nok kunne estimere vannstanden nedover i vassdraget. NVE trenger selvsagt innput fra værstasjonene og eventuelt værmeldinger for å gjøre disse beregningene.

Bra at du tok ansvar og reklamerte. Synd det koster deg som kunde en ekstra tur og tidsbruk uten å få en krone igjen for alt bryderiet.

Blokker er jo inn som aldri før. De har bare et annet arkitektonisk utrykk enn før, bygd med nyere teknikker, materialer og regler og alt av meglere og selgere skyr ordet blokk så de heter selvsagt noe annet. Men grunnkonseptet er det samme.