Simen1

Jeg siterer meg selv med et bilde..

Det er en drøss med fjell og fjorder mellom NO5 og NO2 som er vanskelig å komme til for å bygge master. Det er mulig og finnes noen linjer der allerede, men det er dyrt å utvide med nye linjer. Både NO2 og NO5 har allerede høy overføringskapasitet til Oslo. Så det eneste man trenger er egentlig bare en liten lask (forbikobling) ved Oslo (Ringerike-Sylling-Vestfossen-Rød/Skien). Men da må Oslo bli forsynt på andre måter. F.eks med lokal kjernekraft. Kjernekraft nært Oslo ville frigitt veldig mye kapasitet i eksisterende nett mellom NO5 og NO2, og dermed spart oss for å bygge en helt ny og dyr linje direkte mellom de to. https://openinframap.org/#7.89/59.677/9.289/P

Vodka er absurd billig å masseprodusere. Gjær er omtrent gratis fordi man avler videre på en stamme og trenger ikke kjøpe inn på nytt, sukker/stivelse koster lite. Resten er bare avskrivning på lokaler, utstyr og lønnskostnader, som jeg forstår er lave i Russland. Etanol er både enklere og billigere å produsere enn f.eks bensin, rødsprit og soyaolje. Ja, man kan jo bli irritert over norsk alkoholpolitikk når man står der ved baren og ser sluttsummen på kortleseren, men det er altså gode samfunnsmessige grunner til at det er sånn. Så bitterheten over avgiftsnivået har med tiden sklidd over i forståelse for at det bør være sånn. Bare kikk over grensa til Russland.. Glad jeg bor i Norge!

Ca produksjonskostnad + 100% til fortjeneste, frakt og salgsledd, altså rundt 20-30 kroner literen.

Jeg tenkte det var så åpenbart at leserne fikk trekke den konklusjonen selv. Det er ikke alltid jeg ser hensikt i å svare hvis ting er åpenbare. Nå druknet mye av dagens geopolitiske nyheter i jordskjelvet i Marokko, men Dagsrevyen hadde et lite innslag om G20-landenes toppmøte. De ønsket velkommen til et nytt medlem, Den afrikanske union. De hadde også to store saker på agendaen på første møtedag: - En felles erklæring: Ingen land må bruke makt i Ukraina for å øke sitt territorium. - De vil tredoble sin produksjon av fornybar energi innen 2030. Både Kina og Russland er medlemer i G20, men både Xi Jinping og Vladimir Putin skipper dette møtet.

Ja, effekt-kabalen er nå en ting, men total energiproduksjon blir nok en ennå større utfordring. Selv om alle planlagte vindkraftprosjekter i Nord-Norge realiseres (noe det selvsagt ikke vil pga reindrift) så vil det være veldig knapt med kraft i landsdelen. Det vil si ingen andre industrier kan få noe som helst. I tillegg skal det bygges enormt kraftkrevende industri rett over på svensk side - og de har kalkulert med å kjøpe mye kraft fra Norge. Regnestykket rakner i alle ender.

Som om valget skulle hatt innflytelse på kraftsystemet.. Bare vent noen år til Melkøya er elektrifisert så blir det NO4 som sitter på pristoppen. Sånn apropos kraftprisene for tida, så kan vi vel erklære pristoppen for over i 4 av 5 prisområder, men hva mener dere er "målstreken" for NO2? Her er månedsprisene de siste 10 årene. Siste målepunkt i serien er august 2023 der NO2 hadde en snittpris på 73 øre og resten av landet 20 øre. Så langt i september ser det ganske likt ut.

Mer om det hos Nettavisen: Tidligere alliert viser Putin fingeren: – Sint, men også maktesløs Mer Nettavisen: Russland har mistet 41 av ca 120 KA-52 helikoptere. Det står litt om helikopterets styrke og svakheter. Edit: Artikkelen er flere uker gammel. Nå er Oryx sine visuelt bekreftede tall oppe i 43 stk.

Stikket i disse valgtider trenger litt balanse. Det mangler ikke på eksempler på at det offentlige også har en evne til uansvarlig og uøkonomisk forfall. Problemet er altså ikke hvem som har vedlikeholdsansvaret, men at det mangler kontrollrutiner og oppfølging.

@tommyb Olje har også andre bruksområder enn forbrenning, selv om det bare er brøkdeler av totalen som går den veien. Produksjon av olje er ikke problemet - det er forbrenning av den som er problemet. Da må man se dit og gripe ondet ved rota, så får konsekvensene bakover i leverandørkjeden skje av seg selv. Tar vi ondet andre steder i leverandørkjeden så risikerer vi bare omgåelse av det leddet på ulike måter. For Norges del er den naturlige omgåelsen at olja blir levert av f.eks Russland i stedet for, raffinert i India og sendt halve verden rundt før den ender opp blant annet i Norge. Olje lar seg ikke fase ut raskt uansett hvor nødvendig det er for klimaet. Det tar minst 30 år og da er det fornuftig å velge en strategisk rekkefølge på nedbyggingen.

Ærlig talt - er det virkelig dette nivået du vil dra debatten ned på? Kan du ikke finne et annet sted å gjøre det på? Hittil har jo tråden tidvis holdt et svært høyt nivå med mye interessant kunnskap, fakta og linker.

Det stemmer ikke. Bare se på infrastrukturkostnadene i Oslo for tida. Det koster astronomiske summer for bare små utvidelser av t-banestystemet. Årsaken er at ekspropriering er astronomisk mye dyrere enn i f.eks en småby. Det er derfor grafen over infrastrukturkostnad per innbygger er formet som en parabel i stedet for å alltid synke ved økende bystørrelse. Da tenker jeg ikke bare på vei og bane, men også strøm, vann, kloakk og offentlige bygg.

Incentiver er noe helt annet enn kølapp for å få steike juleribba.

Det er verdens skitneste olje og gass-produksjon som bør fases ut først. Norsk olje og gass er helt i andre enden av skalaen. Vi kan derimot redusere vårt olje og gass-forbruk og være forbilde for land som har så høyt forbruk at vår påvirkning monner globalt.

SSB har data på det. I 2022 sto husholdningene for 35,4 GWh av totalforbruket på 125,2 TWh. Produksjonen var 145,9 TWh. Se lista over industrisjangere og forbruk her. Din differanse på 10k kWh gjorde bokstavelig talt ingen nytte for seg før. Nå kan dette gå til industrien som gir oss eksportinntekter, bedre kroneverdi og kjøpekraft, samtidig som norsk relativt miljøvennlig produksjon av blant annet aluminium konkurrerer mot aluminiumsproduksjon i land som er basert på olje eller kullkraft.

Akseptere hva da? Dette er noe folk må kunne styre helt selv. Mange vil finne knappen "automatisk pris-optimering" nyttig, men det blir jo selvsagt ikke den eneste knappen. Nå fordummer du bare debatten med tull.

En kald vindstille julaften kan ha god nytte av vinden som blåste i forrige uke siden det sparte på vannet i magasinene da. Det vil si høyere fyllingsgrad enn uten vindkraft, slik at kraftprisen presses ned den julaften. Selv om det ikke blåser akkurat da. Det gjelder også i desentralisert drift / øydrift i områder der man har designet en god balanse mellom magasinert kraft, vannturbiner og vindkraft. PS. Ikke tolk det så bokstavelig at hver husstand skal ha hvert sitt magasin og vindturbin - det vil i så fall bare fordumme debatten. Du skjønner sikkert at desentralisering ikke kan gå ned på husstandsnivå, men gjelder "passe" områder. Systemkostnaden ved å spare på vann i magasinene blir ikke nødvendigvis større enn i tilsvarende uten vindkraft. Det som er den selvsagte tilleggskostnaden er vindkraftanlegget + kraftlinjene derfra til eksisterende kraftlinjer. Det trengs ikke nødvendigvis styrking av kraftnettet ut over det, men det kan man ikke avgjøre på generell basis. Det blir en vurdering i hvert enkelt tilfelle. På samme måte kan fravær av vindkraft også utløse behov for styrking av kraftnettet, så man kan ikke uten videre bare legge skylda for nettkostnader på vindkrafta.

Studio Ghibli er blant de mest kjente japanske anime-studioene. De har en rekke filmer, men de tegner mest brunetter. Den ene med ei blondine i hovedrollen er Marnie min hemmelige venninne fra 2014 så det stemmer ikke helt med alderen 25-30 år. Du kan jo kikke gjennom lista her og se om du finner "din" film. Hvis ikke så er det uansett mange andre nydelige barnefilmer der som uansett er verdt å se. NB. Ikke alle har lav aldersgrense så ta et søk før du setter på noe uten oppsyn. Noen av de er litt vel skumle, blodige og har for avanserte historier for de minste.

Å bygge et globalt satellitt-kommunikasjonsnettverk er uhyre kapitalkrevende og langsiktig, så det er selvsagt ikke noe Ukraina kan gjøre selv i løpet av krigen. De har brukt tjenester fra Starlink en stund, men dette innlegget skal ikke rippe opp i den diskusjonen. Jeg vil heller spørre om det kan være en mulighet for Ukraina å sende opp svært høytflyvende dronefly som flyr over det luftrommet de kan kontres med Russiske droner og fly. Dronefly som kan fungere som kommunikasjons-releer f.eks for sjø- og luft-droner som brukes mot Russland f.eks på Krym. Kan slike dronefly være en måte å omgå avhengigheten til sattelitt-nettverk? Lar det seg gjøre å fly så høyt at droneflyene er trygge for angrep?

Helt enig! Jeg har styrt unna alt som har med rikspolitikere å gjøre, og disse rundene med lokalpolitiker-debatter rundt i landet, på steder min stemme ikke går til uansett. Det som teller for meg er lokalvalget her jeg bor og hvilke saker som brenner her.

Derfor forstår jeg ikke hvorfor noen tar til orde for å fjerne låneforskriften nå. Er ikke den et greit sikkerhetsnett som bør være der permanent?

Hvordan tenker du styring av dette skal foregå i praksis? Som om skybasert elektronisk styring er noe utenkelig og umulig nytt fjas. -> Sett kryss ved "automatisk optimer mine strømutgifter" og voila så gjør automatikken resten av jobben. Venter du storbesøk så kan du alltids krysse av "maksimer energilagrene" for den helga.

Det burde vi definitivt regne på og legge en smart strategi på, så vi ikke bare dyttes rundt og utnyttes av andre land. Nå har vi heldigvis delvis innført et toprissystem via strømstøtteordningen og det ser jeg for meg skal bli permanent og også omfatte industrien. Da kan vi begynne å regne på hva som er mest lønnsomt for Norge som nasjon. Noe av problemet nå er at Statnett, Statkraft, industrien, forbrukerne og politikerne sitter på hver sin tue og ikke ser helheten så godt, eller hvordan samspillet slår ut ved endringer.

Veldig enkelt å illustrere med et litt flåsete eksempel. Oslo er Norges største strømforbruker. Oslo og omegn produserer mye mindre kraft enn Oslo trenger, så Oslo og Østlandet blir en enorm "importør" av kraft fra andre deler av landet, hovedsaklig Sørlandet (NO2) og Bergen (NO2), men også noe fra Sverige (SE3). En stor andel av Oslos strømforbruk transporteres altså over et hundretalls kilometer før det når målet sitt. Bygger man et kjernekraftverk nært Oslo så vil strømmen bli kortreist og de nåværende ganske høye overføringskapasitetene fra nevnte områder vil bli ledig og kan brukes til andre ting. F.eks frakte strøm fra Bergen til Kristiansand nå for tida sånn at prisene i Kristiansand hadde sunket. Det var bare ett eksempel. Det finnes flere. Hydro Aluminium Sunndal og Karmøy er to veldig store punktforbruk som man også kunne vurdert å kombinere med kjernekraft, om man hadde alternativ bruk for den strømmen. F.eks ved elektrifisering av sokkelen, flere kabler til UK eller noe sånt. Melkøya har kanskje ikke stort nok forbruk alene til å forsvare et kjernekraftverk, men i kombinasjon med et planlagt gigantisk hydrogenbasert smelteverk i Kiruna så kunne det nok forsvart et kjernekraftverk mellom de to stedene. Sånn det ser ut nå så vil elektrifisering av Melkøya skape så stort kraftunderskudd i Nord at det ikke er mulig å hente inn selv med de mest optimistiske anslagene for vindkraft. Som selvsagt ikke blir noe av pga reindrift. Dvs. at Finnmark og all industri i nord vil lide hardt av kraftunderskudd i framtida. Sveriges planer i Kiruna vil gi katastrofale følger for strømprisene i resten av Nord-Norge. Alt dette ligger litt fram i tid, så ikke la dere lure av at dagens kraftpriser er lave her.

Eventuelt mer attraktivt å bo andre steder enn Oslo. Hvis tilflyttere fra andre landsdeler er "easy come easy go" så bør man lokke folk tilbake til der de kom fra. Jeg må bare gjenta det med bystørrelser. Oslo har vokseproblemer fordi infrastrukturkostnader stiger eksponentielt når byen øker over en viss størrelse. Gammel infrastruktur for en "halvstor" by holder ikke lengre og må oppgraderes. Det tar plass, krever ekspropriering av dyre eiendommer osv. Ekstremt dyrt. (Skjønt det kan jo bli ennå dyrere i en ennå større by). I andre enden av skalaen har vi så spredt bebyggelse at infrastrukturkostnadene blir store på grunn av avstander mellom husstandene. Veldig mye vei, vannrør etc pr innbygger. I midten av urbanitet-skalaen finner vi de laveste infrastrukturkostnadene per innbygger. Hvis Norge satser mer på de mellomstore byene så vil det også dempe kostnads-galoppen i Oslo (både boligpriser og infrastrukturkostnader). Edit: Poenget er ikke å ni-jakte på et presist bunnpunkt og styre folketallet med jernhånd, men å forsøke å unngå ytterpunktene av skalaen.