Simen1

Anklagene mot Brand går nå inn i det amerikanske rettsvesenet. Altså fortsatt ikke noe avklaring. Håper saken går helt til dom (skyldig eller frikjent) og ikke til forlik fordi det hadde vært fint med en rettslig dom på hva som har skjedd. Antar selvsagt at rettsvesenet behandler saken skikkelig og dømmer ut fra handling og ikke person/status.

Hvis fornuften seirer så går de pengene til å bygge veier, skoler, sykehus og sånt. Så da må man i så fall ta pengene derfra og flytte de over til kraftverksbransjen - HVIS oppgraderingene av turbiner er så ulønnsomt.

Snakker du om økonomisk attraktivt for kommunene, samtidig som det koster tapte skatteinntekter for staten? Det er jo ikke noe som er nødvendig dersom det er lønnsomt i utgangspunktet. Kun hvis det i sum koster penger. Du ønsker altså at staten skal ta penger fra statskassa, som potensielt kunne vært brukt på andre gode formål. Da blir det fort et spørsmål om hvilken prioritering som gir oss befolkningen størst nytte / livskvalitet. Da er jeg redd det er svært mange andre genuint gode formål å bruke de pengene på, som gir mer nytte / livskvalitet for pengene. Samme svar her. Det er ikke gitt at vi MÅ bruke pengene på akkurat dette. Det er mye som konkurrerer om de samme pengene. Alternativt, kan det hende vi innbyggere i form av stat eller kommune SLIPPER å bruke penger på oppgradering av kraftverk, dersom det er direkte lønnsomt. Det håper jeg også, og jeg håper de beste prioriteringene kommer fremst, men jeg er langt i fra sikker på at det ikke finnes bedre prioriteringer enn akkurat dette. Poenget er at hvis man finner lønnsomhet i oppgraderinger av vannkraften så SLIPPER man harde prioriteringer og overflytting av penger fra andre gode formål. Da går investeringene helt av seg selv. Investorer, kommuner etc vil stå i kø for å sette penger inn i lønnsomme prosjekter, fordi det gir avkastning og dermed større gjennomføringsevne for alt annet de har lyst til å gjøre. Lønnsomhet er alfa og omega for å få gjennomført ting. Da mener jeg ikke isolert sett lønnsomt for kun eier av kraftselskapet fordi onkel stat subsidierer det hele enten direkte eller via skattelettelser, men lønnsomhet for BÅDE eier/kommune OG staten.

Eierne er mer interessert i avkastning enn i veldedighet. Det er rå ultimatum mellom lønnsomhet eller kansellering. Hvis stat og kommune skal drive med veldedighet (med gode intensjoner selvsagt) så vil det koste skattepenger som går ut over andre gode formål å bruke de samme pengene på. Satt på spissen kan det f.eks stå mellom enten nytt sykehjem eller oppgradert kraftverk som potensielt kan gi litt lavere pristopper. Men dersom tiltaket er direkte lønnsomt, så vil eierkommunen få i både pose og sekk: både sykehjem OG oppgradert kraftverk. De økonomiske "lovene" er rimelig brutale - enten er et prosjekt lønnsomt eller så er det en fot i baken til det prosjektet. Sidenote: Lønnsomhet kan beregnes på mange måter, men ved store investeringer så bruker man som regel å gjøre ganske brede analyser av lønnsomhet på mange plan.

Clickbait fra Blabladet: Slik sparte hun 100 000. Mye fjas, men jeg klipper og limer litt fra essensen så du skal slippe å klikke. Jeg stusser litt på de grønne linjene. Går man ikke glipp av hamstring av ting på tilbud når man følger handlelista slavisk og ikke lar seg påvirke av reklame (tilbud). Personlig sjekker jeg tilbudsavisene og har et bevisst forhold til eget forbruk av ulike dagligvarer og når de går ut på dato. Da hamstrer jeg typisk den mengden jeg VET jeg kommer til å bruke opp innen utløpsdato (evt fryse noe for å øke lagringstid). Følger man handlelista slavisk så kjøper man jo drøssevis av varer til normalpris (= høy pris, langt over det snittet av forbrukerne betaler for samme vare). Kommer jeg ut fra butikken med rabattert pris på ALLE varene på kvitteringa så føler jeg glede og mestring, og at jeg klarer å presse prisene mer enn gjennomsnittskunden.

Dagens vannkraft som i all dagens vannkraft? Eller hvor stor andel, eller hvor gamle er gammelt nok for utskiftning etter din mening? Hvis relativt nye kraftverk, som ikke har betalt seg inn ennå (fra 70-80-tallet eller nyere), skal bygges om før sin økonomiske levetid er over, så vil det koste mye penger. Hvem skal betale all den ekstra kostnaden?

Kapasiteten på kraftverka (effekten på generatorene) er ikke dimmensjonert for det. De er dimmensjonert for mer kontinuerlig bruk. Det er dette man snakker om når det sies at økt innslag av fornybart gir økt effektkjøring fra magasinene. Altså mer av-på-kjøring i stedet for mindre justeringer av vannmengde. Økt effektkjøring betyr altså at den samme nedbøren i nedlsagsfeltet må dyttes gjennom turbinene i løpet av færre driftstimer, som igjen betyr at turbin-effekten må økes. Pedagogisk illustrerende eksempel: Tradisjonell drift: 8000 timer i året, a 10 MW. Effektkjøring: 4000 timer i året, a 20 MW. For slik effektkjøring må turbinen(e), trafo, linjenett etc doble kapasiteten for å kunne ta unna. Turbiner bygges for svært langsiktig inntjening så det er ikke noe man skifter som bremseklosser på en bil. Kraftverk kan ha en økonomisk levetid på 50+ år sånn at det ikke lønner seg å bytte ut relativt nye kraftverk selv om behovet endrer seg i retning økt effektkjøring. Dette er en av flere årsaker til at det tar tid å endre norsk vannkraft for å møte etterspørselen etter lagring av fornybar energi. Oppgraderer man et kraftverk fra f.eks 10 til 20 MW for å møte etterspørsel etter effektkjøring så må en slik investering lønne seg over mange tiår fremover. Da må man være rimelig trygg på at ikke "nye løsninger" flater ut prisene så etterspørselen etter effektkjøring forsvinner.

Det kalles geoide på norsk og geoid på engelsk. Det beskriver reellt havnivå som avvik fra en perfekt oval jord med hypotetisk lik tyngdekraft over alt (+ rotasjon som gjør den oval). Geoiden beskriver også hypotetisk havnivå der det er land (f.eks hvis det hadde blitt bygget en kanal gjennom landområdet). Video av geoiden, med sterkt overdrevet 3D-effekt. I følge skalaen går det fra +82 til -102 meter avvik fra ovalen. Typisk er geoiden positiv (høyere enn ovalen) der tettheten og massen er høy. F.eks der jorda har fjellkjeder (høy tetthet og mye masse stablet i høyden). På samme måte er geoiden lav der det er dypt hav fordi hav har lavere tetthet enn stein, pluss at denne tettheten ikke bygger høyere enn 0m over havnivå og den lave tettheten strekker seg ganske lang ned i dypet. Da får man lokalt lav tyngdekraft og dermed lavt havnivå (sammenlignet med ovalen) Innføring i geodesy, vitenskapen om geoiden:

Helt uenig. Jeg ser ikke noe grunnleggende ulønnsomt med pumpekraft for magasineiere. Som magasineiere så har de allerede incentiver til å stabilisere prisene ved å produsere mest når prisene er høyest og strupe igjen når prisene faller. Pumpekraft forsterker det incentivet. Da kan de kjøpe billig kraft og selge den dyrt senere. Pga virkningsgrad (~90% ? ), nedskriving og renter må det nødvendigvis være en viss prisvariasjon for at det skal lønne seg.

Det er ikke sant. Vi kan håpe at det skjer i fremtiden, men vi kan ikke i dag bygge et energisystem basert på løsninger som ikke finnes. Jeg gir @tommyb delvis rett. Det finnes enkle løsninger, men kanskje ikke utallige. Pumpekraft og varmelager er to enkle og kostnadseffektive løsninger som virker NÅ. Men det tar tid fra prissvingninger oppstår til det ansees som trygge å investere i. Altså at mønsteret gjentar seg lenge nok til at man kan forvente at det fortsetter høy sannsynlighet og dermed gir avkastning over tid. Videre tar det tid fra en investeringsbeslutning til anlegget står ferdig. Derfor opplever man en periode med høye svingninger før investeringene og løsningene kommer i drift. Alle investerer ikke samtidig så prisvariasjonene vil nok dempes over tid. Men de kan ikke dempes for mye for da forsvinner inntektsgrunnlaget for lagringsløsninger. Jeg tror vi først får se løsninger som lønner seg ved døgnvariasjoner over 1 kr/kWh, så får vi se på sikt om noen løsninger demper prissvingningene mer enn det eller over lengre tid.

@tommyb Pumpekraft har klart et uutnyttet potensiale i Norge. Tradisjonelt har det ikke vært tenkt så mye i de baner. Vannkraften er fokusert på nedbørsfelt og utnytting av fall en vei. Jeg liker å studere kart og har identifisert to steder i Nord-Norge som jeg tror har potensial til å bli gode pumpekraftverk. Det ene i størrelseorden 20-50 MW og det andre i størrelseorden 5-10MW. Begge stedene har allerede kraftverk fokusert på nedbør, en vei, men kunne fint vært oppgradert til pumpekraft. Det er mye vanskeligere å finne steder for tradisjonell enveis kraft i den størrelseorden på kartet. @helsten2 2 øre i Portugal og Spania. Hva er grunnen til det? Edit: Jeg ser at de har nesten 90% uregulerbar fornybar kraft i dag. ~50% vindkraft, ~25% elvekraft og ~12% solkraft.

Helt enig. Kontroll etter kassa er bare meningsløs irritasjon med mindre de har observert at noen stjeler og vil ferske de på vei ut. Men sånn var det jo før selvbetjeningskassene også. Jeg har ikke noe problem med det. Men nå handler er jo mesteparten av ranten til fyren om noe helt annet, mot selvbetjeningskasser generelt. Spesielt det om at enkle jobber, som er de jobbene som finnes for en del grupper i samfunnet, forsvinner når folk skal gjøre kassajobben selv. Selvbetjening gir riktignok mindre kø, men det tar lengre tid for en uprofesjonell å scanne varene og taste seg gjennom alle skjermbildene "har du lagt til alle varer?" "vil du ha papirpose? "vil du ha plastpose?" "vil du betale nå?" osv. Dette er trinn man slipper å tenke på og som går kjappere når en ansatt gjør jobben. En annen ting som irriterer er alt det fjaset om hvor mye man sparer på handlelappen. Man sparer selvsagt ingenting ved å handle. Og det er jo ikke sånn at man nødvendigvis må sammenligne med normal høy pris. Hverken butikkene eller kundene forventer å betale normale høye priser over hele fjøla. Det er bare et spill for galleriet at rabatter gjør det billig. Det hadde heller vært unormalt påslag dersom alt ble solgt til "normal" høy pris en gang. Man ser jo aldri butikker helt uten tilbud.

Det sliter mer på en bil å kjøre i 80 enn i 40. Velger du da bare 40-soner? Det samme gjelder varmepumper. Hvis man er så redd for slitasje er det tryggeste å la være å kjøpe en.

Det er fullt mulig å bygge selv: https://gjoerdetselv.com/energisparing/varme/varmepumpe/varmepumpeskjuler-lag-et-skjul-til-varmepumpa https://www.monter.no/byggeprosjekter/diy-hage-og-uterom/varmepumpehus/ Men ikke pakk pumpa for mye inn. Den liker å blåse lufta mest mulig fritt. Veggene kan bremse luftstrømmen om de blir for tette. Prioriter først og fremst tak. Hvis vinden blåser mye fra den ene siden kan du vurdere å gi varmepumpehuset en vegg på den siden. På le-siden kan du fint droppe vegg. Dropp også vegg i front. Dropp også varmekabel med mindre du opplever problemer med ising den første vinteren. Varmepumpa trenger ikke tilsyn. Du kan fint reise bort i jula uten at noen behøver å se til den. Selgeren sa kanskje det om 16 grader fordi han solgte deg ei pumpe som ikke går lavere. Still gjerne pumpa til 16 grader (eller 10-12 om det går) når du reiser bort. Poenget er bare at den skal holde hele huset frostfritt sånn at ikke vannet i noen av rørene fryser. Ha gjerne innedører åpne så varmen fordeler seg godt i huset når du er bortreist. Har du sånn funksjon at du kan skru den på før du kommer hjem? I så fall ville jeg satt den på noen timer i forveien. Sett panelovnene på 8 grader. Altså mindre enn varmepumpa. Da gjør varmepumpa jobben, mens panelovnene bare står i beredskap i tilfelle varmepumpa svikter eller ikke klarer hele jobben alene (f.eks ved ekstremkulde). Setter du de likt som varmepumpa så vil panelovnene gjøre mye av jobben og du sparer ikke like mye som ved å la varmepumpa gjøre jobben alene. Varmepumpa vil være lønnsom i bruk uansett temperatur. Blir det ekstremt kaldt ute så synker effektiviteten ned mot vanlige panelovner, men tro meg - du trenger den ekstra "panelovnen" når det er ekstremt kaldt ute. Altså ingen grunn til å bevisst slå av den varmekilden når det er ekstremt kaldt. Angående luftfuktighet: Begynn å tørk klær på klesstativ inne. F.eks foran varmepumpa. Pass på at du ikke har skrudd på lufttørkefunksjonen om pumpa har det. Hvis du har balansert ventilasjon: skru på minimum luftutskiftning.

Det ble lettere å etterinstallere når utvendige isolerte stålpiper kom på markedet.

Er det ikke noe med oppbygning av sot og risiko for pipebrann om man henter for mye varme ut av pipa? Nye peiser er veldig fokusert på størst mulige glassflater. De fleste har ikke oppbevaringshylle for ved heller sånn at man må bruke mer gulvplass for en vedkorg eller lignende. Men med tanke på beredskap sliter jeg med å finne nye peiser med kokemulighet. Min gamle har egentlig en 1-i-3 funksjon: medium glassflater, oppbevaringshylle under for ved, og kokekammer over som kan brukes til enten kasserolle eller f.eks bake brød i. På toppen har jeg lagt ganske mange kg dekorative steiner som varmelager. De holder gjerne varmen et par timer etter at siste glød har slukket. Ja, vedfyring kan gi elendig luftkvalitet når det er vindstille. Men så lenge det bare gjøres i forbindelse med strømtopper og krise bør det være akseptabelt. Så får man heller stå han av når noen illsinte astmatikere synes de er viktigere enn stabil strøm, krisehåndtering og allskens annet og hugger løs i kommentarfeltene.

Hvem er statsoverhodet i islamsk stat?

Hva mener @Raude med asiatisk? Kinesiske biler er etter min mening noe helt annet enn Japansk og Koreansk.

Jepp, det er mange som ikke tenker på det at en vedovn kan avlaste strømnettet selv om vedovnen ikke produserer en eneste kWh strøm. Energikilder og bruken av de flyter mer over i hverandre enn mange tenker. En annen ting som folk ofte ikke tenker på er hvilken sikkerhet det finnes i vedovner i form av beredskap mot kriser som f.eks langvarige strømbrudd, krig, sabotasje osv. Jeg antar DSB allerede for lengst anbefalt lovgiverne at de krever at nye boliger SKAL ha alternativ oppvarming i tilfelle krise. Politikerne har ikke forstått anbefalingen da de innførte krav om alternativ oppvarming i plan og bygningsloven. Det er nemlig helt greit å ha elektriske varmekabler som alternativ til elektriske panelovner, som eksempel. Det tar jo bort hele hensikten med å ha et alternativ i beredskap. Begge feiler jo dersom strømmen går. Fjernvarme er heller ikke et godt nok alternativ ettersom de har sirkulasjonspumper som går på strøm som det ikke er noen krav til reservekraft på. Vedovner er faktisk en fantastisk god til beredskap siden det er umulig å slå ut store områder samtidig. Store energimengder er både billig og trygt å lagre hjemme. Vedovner kan til nøds fyres med andre ting enn ved. F.eks kull. Så lenge vedovner bare brukes til å ta unna topper og kriseberedskap så er konsekvensen for luftkvalitet og CO2-utslipp helt akseptabel. Ikke gir det stor belastning på skogen heller dersom det kun brukes ved topper og kriser.

Tilbud og etterspørsel. Det eneste som vil få ned prisene er økt tilbud = flere boliger. Vi kan sikkert være uenige om veien dit, men jeg tror vi uansett ender opp med at det er målet.

Kina tenker langsiktig. At noen av disse kinesiske statlige selskapene får statlige subsidier er bare en investering i deres framtid som bileksportør som selvsagt vil skade blant annet europeiske bilprodusenter allerede nå og som vil lønne seg for Kina senere. Åkke som er et bilkjøp fra en kinesisk produsent en gigantisk overføring til et diktatur. Jo større beløp - desto verre er det. Jeg vemmes når jeg ser disse diktatorbilene på veiene og føler avsky mot de som velger å støtte diktaturer med så store beløp.

Hvorfor? Strømstøtteordningen er en praktisk og enkel måte å ta to priser for samme vare. En turistpris eksportpris og en pris for norske kunder. Det er etisk riktig å prioritere en viktig infrastruktur til egne innbyggere før andre land og via to priser kan vi også unngå så ekstreme tiltak som rasjonering eller eksportstopp. To priser tar tak i problemet og forebygger ekstreme tiltak. Strømstøtten bør vare evig og gjelde alle norske kunder. I det minste bør Googles norske overskudd skattes til Norge. Det vil si at de må rapportere inn til skattemyndighetene nøyaktig overskudd relatert til Norge. Ikke noe mer "skatt" til Keyman Islands for deres virksomhet i Norge. Også bør det følge med et krav om at alt av vilkår og regler følger norsk lov i Norge.

Kinesiske biler - du vet sånne som er "en årslønn" i en smell rett over til et diktatur. Jeg snakker ikke om en USB-kabel eller sånt krimskrams.

Jeg tenker det må være direkte flaut å vise hvor sikkerhetspolitisk naiv man er, ved å kjøre diktatorbil (bil produsert i et diktatur som f.eks Kina). Nesten like usmakelig som å kjøpe russisk bil i disse tider og sende hundretusner til et regime man ikke burde sendt en krone til. Videre så er det sikkerhetspolitisk betenkelig å kjøre rundt med nett-oppkoblede kinesiske kamera. Selv om de ikke sender noe hjem akkurat nå. Om ikke det var nok, hva skjer i framtida? Ingen vet, men Xi har snudd Kina kraftig i anti-vestlig retning. Kina i dag er ikke det det var for bare 10 år siden, hvordan blir det om nye 10 år? Kan Kina fjern-deaktivere store deler av den vestlige bilparken med et tastetrykk? Slutte å sende slitedeler?

Et av problemene er at nesten ingen virkelig vil bygge massivt flere boliger. De få som vil er de som sliter med å komme inn på boligmarkedet og de som bor mindre/dårligere enn de ønsker. ALLE andre, dvs banken, staten, kommunen, byggebransjen, eiendomsinvestorer og de som bor godt nok har absolutt INGEN incentiv til å øke konkurransen sånn at deres egne eiendommer faller i verdi, skaper mindre profitt og gjør lånene råtne og utrygge. Hvordan kommer vi ut av denne onde sirkelen? Jeg tror ett steg i riktig retning kan være å gjøre det lettere å bygge selv og tvinge kommunene til å regulere og selge tomter i tråd med det antallet markedet etterspør. Mikrohus er en veldig fin lettelse i det strenge regelverket det er å bygge i dag. Det letter ørlite på trykket, men det trengs flere tiltak i denne retninga. Dvs. ikke nødvendigvis like trangbodd, men at det blir mulig for vanlige folk å bygge småhus. Norge har ca 1% bebygd landareal (ca 3% om man tar med landbruk/innmark, veier og annen infrastruktur). Det kan jo ikke være så fantastisk vanskelig å regulere og selge bare ørlite mer areal? En økning fra 1,0 til 1,1% hadde hjulpet svært godt på både leiemarkedet og inngangsprisen i boligmarkedet.