Simen1

https://www.paragrafen.no/?id=60 Det høres ut som naboen din vil at du skal delfinansiere ny belegningsstein hos han. Hvordan er tilstanden på resten av plassen? Hvordan er tilstand på belegningsstein ellers i nabolaget? Er det sånn at man i ditt nabolag bør kunne forvente å bytte sånt selv pga nabolagets alder og vegetasjon? Eller er det svært knyttet til akkurat ditt tre? Har de omdiskuterte trærne tjent som avgrensning "hekk" mellom tomtene?

Utdrag fra naboloven §9: "Når skadelidaren etter god granneskikk burde sagt frå tidlegare, kan skadebotkravet falla bort eller skadebota setjast ned." Vanskelig språk for meg, men hvis skadelider ikke har nevnt ulempen med røttene før så har han vel ikke sagt i fra tidligere slik han burde. Det må først sies i fra, deretter gis rimelig tid til å gjøre noe med problemet. Årstider (vinter) kan f.eks gjøre det urimelig å rette opp problemet nettopp om vinteren. Da må det vel regnes som rimelig tid å vente til sommeren med å forhindre videre skade. Jeg er usikker på om han kan kreve erstatning for skaden fra røttene med tilbakevirkende kraft, fra før første gang han klaget på det. Dette er en type skade som skadelider må eller burde ha visst om over lengre tid og dermed gjort deg oppmerksom på tidligere, dersom han ville at du skulle gjøre noe med det. Det er jo ikke ditt ansvar å ta deg inn på naboens tomt for å lete etter potensielle problemer som følge av treet. Det er noe skadelider eventuelt må si i fra om og gi deg rimelig tid til å gjøre noe med. Denne sakte utviklende skaden er jo i sterk kontrast til f.eks et tre som ramler over naboens tomt og gjør umiddelbar skade. "Det økonomiske tapet nokon lid av skade eller ulempe i strid med nokor føresegn i §§ 2-5 er den ansvarlege skyldig til å bøta, anten han sjølv eller nokon han svarar for, har gjort seg skuldig i aktløyse eller ikkje." Så vidt jeg klarer å forstå så kan kan altså gjøre krav på skadeerstatning, men neppe tilbake i tid for en sakte utviklende skade som det ikke har blitt sagt i fra om. Ei heller advokatutgifter. Advokatutgifter er ikke en skade. NB. Kan ikke garantere at jeg ikke leser dette feil. Spørsmål til TS: Har du tidligere varslet naboen om at du har arrangert for å gjøre noe med høyden på trærne eller er dette helt nytt for vedkommende? Hvis du har varslet om det før advokatbrevet dukket opp så tror jeg du stiller sterkere i din sak. Særlig om du kan bevise det med datert brev, epost, sms etc eller kan skaffe en vitneuttalelse på det.

Finland har tidligere diskutert å bygge grensegjerde mot Russland. Etter en bølge av papirløse immigranter den siste tida har de fått nok og satt i gang byggingen. https://www.ukrinform.net/rubric-society/3788918-finland-orders-military-to-erect-barrier-on-border-with-russia.html

Er du medlem i huseiernes landsforening? De gir medlemmer en halv times gratis advokathjelp pr år og har advokater med fordypning i naboloven. Medlemmer får også rabatter på timesatser for videre innsats. Du har allerede skrevet en bra kladd som advokaten kan bruke til å formulere et offisielt motsvar. Huseierne har mange juss-guider på naboloven åpent tilgjengelig for ikke-medlemmer: https://www.huseierne.no/sok/?q=naboloven&p=2#1441

Jeg skulle til å skrive nesten akkurat det samme, om Coop obs bygg nord. Sort bakgrunn og "Black Week"-banner, men tilbudene er jo de samme andre i uker.

Makan til lavkvalitets fjas-underholdning. Se heller på nivået på innleggene her:

Pigg har rykte på seg for å være dårlig for miljøet, men vær obs på at det er en sannhet med modifikasjoner. På tørr snø og is sliter pigg ikke på asfalten som ligger under dette snø- eller is-laget. Pigg sliter bare på bar asfalt. Salter man veiene så blir asfalten bar og mer eksponert for piggdekk, enn hvis den ikke hadde blitt saltet. Ofte er vanlig brøyting av for dyp snø en bedre løsning enn salting. Veiskraper kan også fjerne "vaskebrett" uten å nødvendigvis blottlegge asfalten. Målet bør være et tynt lag med tørr snø som gir godt grep for alle typer dekk uten at asfalten blottlegges og slites av pigger. Det er fullt mulig i temperaturer under -2°C, men salting ødelegger ofte det beskyttende tørre snølaget helt ned til -10°C. Kutter man bort salt når det er kaldere enn -2°C og heller brøyter og skraper skikkelig så er ikke piggdekk problematisk for miljøet lengre, i hvert fall så lenge temperaturen holder seg der nede. Da er det hovedsaklig i starten og slutten av vintersesongen, med temperaturer rundt eller over 0 som skaper slitasjeproblemer. Det skal sies at piggfritt sitt svakeste punkt er sikkerhet på våt is og nullføre. Det er rett og slett pest eller kolera (valget mellom dekk for miljø eller sikkerhet) ved nullføre. God brøyting, skraping og nedsatt hastighet er nødvendig i disse årstidsskiftene. Og ikke minst at man legger om dekk på riktig tidspunkt ut fra langtidsværvarselet. Piggdekk har altså fått et ufortjent dårlig rykte / stigmatisering. Brukt på riktig måte, i god kombinasjon med brøyting og skraping, så er det et undervurdert alternativ.

Jeg hører ofte den påstanden repetert på instinkt, altså uten å aktivere kognitiv tankekraft og kobling til praktisk erfaring. Det jeg savner er reflekterte syn basert på egne erfaringer - ikke oppgulp man har fått repetert andre steder. Min erfaring med salt og føre er at veiene saltes uten at snøen er tilstrekkelig brøytet på forhånd. Det gjør at tørr snø og is som gir godt grep, blir omgjort til en slush med stor risiko for at dekkene fungerer som surfbrett. Normalt er det slush bare når temperaturen er fra -1 til +3 °C, men saltet utvider slush-området helt ned mot -10°C. Videre har jeg og noen bekjente erfaring med å kjøpe brukte biler fra landet rundt. Det er veldig stor forskjell i hvor raskt biler ruster ulike steder. Biler som har kjørt et sted med mye salt lever gjennomsnittlig mye kortere enn biler som kjører andre steder. Jeg kan trekke fram Oslo og Bergen som versting-steder. Røros-området og Finnmark er i helt andre enden av skalaen. Hvis hensikten med saltet er å senke levetida på bilene og øke omsetningen til bilprodusentene så er det en suksess. En bieffekt er at nye biler i gjennomsnitt er sikrere enn eldre biler så det kan tenkes at færre liv går tapt. Men fra et miljøperspektiv er det absolutt ikke bra at biler lever kortere og at bilimporten øker. Selve saltet er også svært ille for plantelivet langs veiene. Det er det mange som ikke er klar over eller bryr seg om. Økonomisk betyr kortere levetid at bilkostnadene øker i form av økt verditap. Dette gjelder også de som kjøper ny bil. Det høres kanskje ikke ut som noen stor forskjell mellom 10 og 15 % årlig verditap, men på en bil som er verdt 500 000 kr et gitt år så betyr det at verditapet øker fra 50 000 til 75 000 kr det året. Nå er jo dette dessverre rammet av "koke en frosk"-prinsippet og at mange ikke har noe daglig forhold til verditap, men det tapet er jo der likevel.

Klarna har ødelagt Prisguiden. Jeg brukte den mye før, men nå er det ikke vits å besøke siden lengre. Synd dette oppkjøpet ble en fiasko. Jeg kan trygt love at hvis noen gründere vil lage et ok alternativ til prisjakt så støtter jeg de fullt ut og håper de lykkes. Prisjakt har også ødelagt prisjakt ved å fjerne classic.prisjakt.no. De hadde den beste filterfunksjonen av de alle. Hører dere gründere?

Nei, det blir bukken som passer havresekken. Språkrådet er nok rette instans å spørre om hvem i Norges land som har makten til å definere et sammensatt norsk ord. NVE eier hverken norsk ordbok eller noen av ordene. "Hvis vi tar utgangspunkt i NVE sin definisjon, stemmer ikke dette."

1969 kan ikke brukes som sammenligning siden vi hadde betydelig færre magasiner og kraftverk den gangen. Det er riktig at kalenderåret ser greit ut, men det er ordkløyveri. Det er helt korrekt at 2022 var unormalt tørt i sør, før snøen kom. Snø regnes som nyttbar nedbør selv om man ikke kan nyttiggjøre seg den før våren etter. Nedbøren var også svært ujevnt fordelt i landet, såpass mye at det ikke lot seg gjøre å flytte nok energi til de tørre områdene via kraftledninger pga kapasitet. Ref den mye omdiskuterte flaskehalsen ca ved Dovre.

Nja, 315620 + 46 dager * 1330 = 376 800. Også er 1330 det høyeste tallet på lang tid så jeg tror du kan jekke det ned en god del. Forhåpentligvis avslutter Putin hele fiaskoen øyeblikkelig. Putin burde beholde de siste restene av militære ressurser og respekt i Kina. Eller så blir Russland kinesisk snart og det tror jeg ikke er noen fordel for Vesten.

Overdreven helgardering fra produsenten. Spis med god samvittighet en måned etter åpning, ved oppbevaring i +4°C. Det er "siste forbruksdato" man ikke bør tøye strikken på. "Best før" er helt greit å passere, men man kan jo selvsagt følge med på lukt, smak, utseende osv når det har gått langt over.

Hvorfor sjekker du ikke statistikken over nyttbar nedbør før du slenger ut en sånn påstand? Aasland har helt rett i at det var tørrår i fjor.

Jeg kunne selv tenkt meg den komboen og ser ikke noe problem med det. Tvert i mot, C3 er 120 Hz 4K og burde passe glimrende. Men jeg synes 11k er veldig mye for en så liten skjerm. Dillemma. PS. Er det ikke en Black Friday-tråd på forumet i år? Eller er det bare søkefunksjonen som har nådd et nytt bunnivå?

Si i fra hva du mener om praksisen ved å legge igjen pengene et annet sted. Evt. hvis prisen er veldig mye lavere - svelg faenskapet mot "betaling".

Nå kan man jo stille spørsmål ved hvor mye av strømforbruket ditt som går til boligen, i betydningen normale boligformål. Hadde jeg startet lokalt smelteverk i kjelleren, på hobbybasis, så hadde nok jeg også fått samme spørsmål. Strømstøtten kan godt utvides, men da tenker jeg hovedsaklig på ikke kraftkrevende industri og handel og næringsliv. Alternativt utvide til alle norske strømkunder.

Hvilket land er det? Ikke Norge i hvert fall. Samtlige norske områder har snittpriser i dag inkludert mva og strømstøtte på 93-94 øre. Link

Uvanlig like priser i hele Europa - tilsynelatende i hvert fall. Hvilke land har strømstøtteordninger og hvor mye? Det står 120 i snittpris i mitt område, men medregnet strømstøtten betaler jeg bare 75. Litt uflaks med timingen for delegasjonen fra Kristiansand som er i Oslo i dag for å protestere mot de store prisforskjellene på strøm i landet. Prisforskjell-saken diskuteres akkurat nå på Dagsnytt 18.

Sprekka som går gjennom Grindavik var ikke tilfeldig plassert. Det er en gammel sprekk akkurat der som har blitt bygget over. Jeg fant også en interaktiv 3D-modell av Island og hvor skjelvene skjer. Sted, dybde, styrke er illustrert med kuler i 3D-modellen. Da kan man lett se konsentrasjonen av jordskjelv under Grindavik. https://baering.github.io/earthquakes/visualization.html

Nei, faktisk ikke. 100% sykemelding betyr bare at man kan være borte inntil 100%, dersom det ikke lar seg gjøre å tilpasse arbeidet slik at arbeid kan gjenopptas på fornuftig måte. Eksempel: Hvis en pasient har 80% sykemelding så er hen pliktig å jobbe minimum 20%, men det er fritt frem for pasient og arbeidsgiver å avtale jobb ut over de 20%, f.eks hvis pasienten plutselig føler seg friskere en dag eller det dukker opp flere oppgaver som lar seg gjøre til tross for sykemeldingen. Jeg tror dessverre at mange leger, pasienter og arbeidsgivere driter i den plikten de har og bare lar det skure og gå med ren fri fra jobb i henhold til angitt prosent. Dagens sykemeldingssystem mener jeg er ganske dysfunksjonelt. Nordmenn er visstnok verdens sykeste nasjon i følge statistikkene og det avslører kanskje mer om systemet enn om helsa.

Veldig gjenkjennelig. Kan oppfordre til å be henne bli med og velge på egenhånd. Det kan avverge noe snerping. Ville hun snerpet like mye om det var mora som handlet for henne og plukket "feil" variant, eller går det bare ut over deg fordi du er deg? I så fall, røde varsellamper..

I følge meningsmålingene ligger Rødt omtrent der de har ligget de siste årene. Litt nedgang rundt lokalvalget, men usikkert hvor mye man kan relatere det til Moxnes. Det virker som Rødt-velgere velger Rødt uavhengig av Moxnes fataliteter. Men det kan godt hende de ~95% som ikke stemmer Rødt er styrket i sin mening om å ikke stemme Rødt. Det sagt så mener jeg det er litt andre saker som skader partiet mest: - Mimir Kristjansson sin Twittermelding som rakket ned på politikere som tar sykemelding straks de får noe kritikk. Dette skjedde før Moxnes sitt solbrilletyveri. Kristjansson viste en helt annen tone når hans egen partileder gjorde det samme. Da fikk Moxnes full støtte, og lykkeønskninger, ispedd skryt om åpenhet, ærlighet og god politiker. Det avslører hykleriet som hersker i partiet. - Marie Martinussen gikk ut og fortalte at partiet visste om solbrilletyveriet og dysset det hele ned som en ikke-sak i starten av solbrillesaken. - Rødt sin såkalte våpenstøte til Ukraina som i realiteten er temmelig hul. En ting er at den først kom 14 måneder etter fullskala invasjonen startet, som soleklart siste parti. En annen ting er innholdet i den såkalte støtten er ganske uthulet gjennom unntak. Blant annet at de ikke støtter å sende stridsvogner, jagerfly eller soldater. Det tredje er den naive oppfordringen til "forhandlinger" mellom de to. Det fjerde er at den uthulede våpenstøtten bare fikk ~62% flertall på landsmøtet til Rødt. Resten av landsmøtet stemte altså nei til den uthulede våpenstøtten. - Rødt sin holdning til Hamas både historisk og nå. Disse sakene gjør kanskje ikke så mye for ihugga rødt-velgere, men "kler av" partiet i stor grad for oss andre.

Fra tidligere i tråden om hvorvidt denne typen psykisk sykdom kvalifiserer for sykemelding: Sykemelding er ikke ensbetydende med fri fra jobb. Arbeidsgiver er pliktig å tilrettelegge arbeidet slik at den ansatte kan jobbe. F.eks gjøre noe med fysisk arbeidsmiljø, arbeidsoppgaver, arbeidstider, pauser, koordinering med pågående behandling etc. Jeg stiller spørsmål ved om Stortinget har gjort sin plikt i Moxnes tilfelle. Det virker som han har fått helt fri i perioder selv om han muligens har vært i stand til å utføre annen type arbeid for Stortinget.