Simen1

Hvis du redigerer første innlegg i tråden så finner du en fane som heter poll, spørreundersøkelse eller noe sånt. Forsk litt på det så får du sikkert laget en.

https://www.tu.no/artikler/7-av-10-vil-vurdere-fare-for-naturskade-ved-valg-av-ny-bolig/536060 Med andre ord: 5 av 10 er impulsivt etterpåkloke rett etter store hendelser. Siden det står såpass dårlig til med bevisstheten rundt faren for naturskade - kanskje boliger bør merkes med mer enn bare energikarakter. En karakter for fare for naturskade kan også være på sin plass, der dårligste underkarakter (flom, rasfare, lyn, skogbrann etc) blir gjeldende hovedkarakter.

Høyeste antall flyktninger noensinne 35 700 flyktninger ble bosatt i 2022. Dette er uten sammenligning det høyeste antallet flyktninger som Norge har tatt imot i løpet av et år, og skyldes først og fremst flyktningstrømmen fra Ukraina. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-etter-innvandringsgrunn/artikler/hoyeste-antall-flyktninger-noensinne Leiemarkedet fungerer sånn at man har et vippepunkt. Når antall leieboliger og antall leietakere er i nogen lunde balanse så holder prisene seg stabilt, men dersom etterspørselen er noe høyere så vil det føre til en prisgallopp fordi folk overbyr hverandre og tar til takke med noe dyrt. Utleiere leier jo selvsagt ikke ut for mye lavere enn markedspris bare for å være grei - det gir bare problematisk høy pågang ved visninger, svært mange av de som møter opp må skuffes. Underprising med f.eks 1000 kr/mnd er også en slags månedlig gavepakke til leietakerne. Noen unntak finnes selvsagt, men det er ikke sånn markedet fungerer på generell basis. Hva styrer priselastistiteten til leietakere? Dersom prisene øker dramatisk så er ofte alternativet å flytte hjem til foreldre, selv om man kanskje er godt voksen, bo i bobil, husbåt, campingvogn etc, velge studier i foreldrenes hjemby framfor en annen by og lignende. Men flyktninger har sjeldent mulighet til disse tingene, samt at de får hjelp til å dekke leieutgiftene enten direkte eller indirekte ved at kommuner går til innkjøp av utleibare leiligheter og deretter leier de ut til flyktninger. Uansett hvor mye man støtter Ukrainas kamp og flyktningene i den situasjonen de er i, og det er ubehagelig å skylde på flyktninger - de kan jo ikke noe for situasjonen i hjemlandet - så er det ignorant å gå hardt inn for å bortforklare at de har stor påvirkning på leiemarkedet. Det er bedre å innse årsakene til leiemarkedet, uten at det skal bli noe blame-game av den grunn, og så forsøke å finne konstruktive måter å forbedre hele leiemarkedet på. Både flyktninger og andre leietakere fortjener en "reparasjon" av leiemarkedet. Jeg tror ikke økte skatter på sekundærboliger er riktig vei å gå. Hensikten med det var å frigi flere leieboliger til folk som vil eie, men det er jo åpenbart en ulempe for leietakere. At prisene er høye for de som vi eie også tyder ikke på at det er leietakernes feil, men at totalt antall boliger i markedet er for lavt. Løsningen er altså økt byggeaktivitet, enklere og mer gunstig å leie ut deler av boligen sin etc. F.eks kunne reglene for skattefri utleie økt fra 1/2 til 2/3 av boligens utleieverdi. Da hadde flere kunnet leie ut den største delen av boligen og bodd i den minste selv. I stedet for omvendt. Det hadde tilført totalmarkedet en del ekstra areal og soverom. Dette kommer som tillegg til nybygging. Jeg vet ikke akkurat hvor mye akkurat dette tiltaket vil frigjøre, men det er denne typen tiltak man bør se på for å øke totalmarkedet med et pennestrøk. Å øke den totale boligmassen med økt bygging tar svært lang tid fra regelendringer til det er innflyttingsklart.

Nå går det heftig for seg - sannsynligvis med høye tap på Ukrainsk side også.

Høyre går til politiet for å få stans på rein i gatene: − De spiser blomstene til folk Hvis vi klarer å heve oss over partipolitikk og valgkamp et øyeblikk og ser på saken alene, så har rein i bymiljøet vært et langvarig og stort problem. Reinen er utelukkende tamrein eid av eiere som ikke gjør nok for å holde de unna byen. Reinen spankulerer fritt og gjør skade og er til ulempe for folk i byen. Oppspiste blomster er en irritasjon, men de skader biler når gevirene klør, de driter i de samme gatene som hundeeiere er pliktig å plukke opp etter sine dyr, uten at reineierne gjør det samme. Barn blir skremt og må ta omveier på vei til skolen. Reindriftsutøvere er generelt tabu å angripe selv med saklige argumenter på grunn av deres urfolksstatus. Ca 99% av samer driver ikke med reindrift, men reindriftssamene regnes som "ektere enn ektest". Det fyrer selvsagt opp en motsetning som utvikler seg til konflikt, irritasjon og hos noen - et gryende hat. Til og med konflikt mellom reindriftsamer og andre samer. Er reineierne tjent med den steile holdningen? "Vi var her først"-debatten er jo ikke akkurat pragmatisk og konfliktdempende. Det er mer en måte å verbalt slå hverandre i hodet på. Hver gang arkeologene finner ut noe nytt så brauter en av partene ut "Hah - hva var det jeg sa!" som om det skulle forbedre dialogen og gjøre folket mer samlet. Hammerfest kommune har på vegne av skattebetalerne spandert på et stort gjerde rundt byen for å holde reinen unna bykjernen, men gjerdet er dårlig vedlikeholdt og reinen fant uansett veier utenom gjerdet også når det var nytt. MÅ vi ha en konflikt mellom reindriftsutøvere og byboere? Kan ikke begge parter forsøke å gjøre en innsats for å dempe konfliktnivået? Er egentlig bygater egnet som utmarksbeite? Bør ikke reineierne selv bekoste både bygging og vedlikehold av det omstridte gjerdet rundt byen? Bør ikke reineierne holde et visst oppsyn med og gjete flokken til et egnet beiteområde som ikke gir stor risiko for skader på andres eiendom, og ulemper som avføring i gatene? Er det noe galt med beiteloven eller håndhevelsen av den? Den virker ikke å være tilpasset gatemiljø. Ville de juridiske eller håndhevings-problemene blitt løst raskere dersom det var Oslo som var plaget av beitedyr i gatene?

Vel, nå er det en relativt effektiv price-cap på 70 øre, så det vil ikke ha noen stor betydning for husstander om det svinger noe høyere enn det. Bedrifter vil nok merke det mer, men sannsynligvis bare i ett av fem prisområder. Høye priser vil derimot gjøre det til en gullgruve å brenne søppel for å produsere fjernvarme. Fjernvarmeprisen er koblet til strømprisen, ikke til renovasjonsavgifta. Fjernvarmeselskapene er i stor grad eid av kommunene så her vil kommunene håve inn, uten at det får betydning for renovasjonsavgifta. Siden renovasjon utføres som monopol så er det lovmessig regulert slik at man ikke kan dra ut profitt fra det over tid. Siden kommunene eier både renovasjonsselskaper (med monopolregulert profitt) og fjernvarmeselskaper (uten monopol-regulert profitt), så styrer de selvsagt internprising av søppel mellom selskapene slik at profitten havner i fjernvarmeselskapet og gir kommunen store ekstrainntekter når prisene er høye. Nordmenn har generelt nisselua så langt ned over øynene at de tror slik korrupsjon ikke er særlig utbredt. Kommuner og miljøtiltak er jo tabu å angripe. Da må man regne med å bli sablet ned med floskler om miljø og at pengene kommer kommunenes mange gode saker til gode.

De fleste fikk bare med seg overskriften da Rødt i mars vedtok støtte for å sende våpen til Ukraina. Det som gikk under radaren for de fleste var at landsmøtet hadde som mål å vedta ja til våpenstøtte for å være "på linje" med resten av stortinget, så ikke de var særingene. For å få dette til, måtte de tilpasse forslaget de skulle stemme over ganske mye, nettopp for å få det ønskede flertallet. Tilpasningen gikk på å presisere at våpenstøtten ikke gjelder jagerfly, stridsvogner eller norske soldater. Da gikk forslaget gjennom - så vidt. Det gikk gjennom med 109 stemmer for og 74 mot. Hele vedtaket de stemte over ligger på rødt sine sider.

Når du skal søke boliglån så ser de på totalt låneopptak, altså summen av boliglån og studielån. Det er mest gunstig for både deg og banken at det totale låneopptaket er fordelt sånn at studielånet er maksimalt og boliglånet minimalt. Eksempel: Du får om f.eks 10 år innvilget boliglån slik at ditt totale lån blir 2 millioner. Både du og banken har fordeler av at det består av f.eks 0,5 mill studielån og 1,5 mill boliglån, fremfor f.eks 0 studielån og 2 mill boliglån. Summen blir uansett 2, men pga fordeler som er nevnt av andre her så bør studielånet utgjøre størst mulig kakebit av totalt lån. Eneste grunn til å avstå fra studielån er dersom du står i fare for å bruke det opp på tull som spillegalskap, dop, horer, etc Da er det faktisk bedre å la være å ta opp studielånet. Som du ser, det skal altså veldig mye galskap til før studielånet faktisk kan skade deg økonomisk. Er du normalt fornuftig med penger så er studielån = gratis penger. Kjapt forklart: Ta i mot pengene som tilbys, invester og la pengene vokse, betal tilbake. For maksimering av perioden med pengevekst bør studielånet betales tilbake så sakte som mulig, og investeringene bør være så lønnsomme som mulige. F.eks er ofte obligasjoner, fond, eiendom etc mer lønnsomt enn å ha de på en bankkonto.

TS sier han skal studere (ved siden av sin nåværende jobb), så jeg ser ikke noe galt der. Han sier ikke noe om fordelingen av nedbetaling og eierskap. Jeg går derfor ut i fra at de har lik eierbrøk og vil betale likt, selv om den ene av de to velger å bruke studielånet sitt til det. Jeg synes det høres ut som en rettferdig og god plan. Utfordringen med slike delte eierskap er dersom de to eierne har ulike ambisjoner til nedbetalingstid eller annen ulik innsats inn i felleseiet. F.eks at den ene vedlikeholder og pusser opp, mens den andre ikke gjør noe sånt. Er begge innstilt på lik innsats på alle fronter så kan det gå bra.

Dette er et klart eksempel på å bevisst ignorere elefanten i rommet. Ukrainske flyktninger er nok en stor del av forklaringa i leiemarkedet. Jeg merket selv pågangen ved sist bytte av leietaker og hører at andre opplever det samme. Totalt antall leietakere i leiemarkedet har økt betraktelig etter at krigen startet - det driver opp prisene. KPI har økt 5,4% juli22-juli23, så det forklarer røffly halvparten av prisoppgangen på 9,3-10,1 %, men merk at KPI-tallet er mer drevet av matprisene (+8,1%) enn av byggeprisene (3,5%). Strøm, bensin og diesel har faktisk trukket ned en god del siden det var dyrere i 2022 enn i år. Derfor holder ikke forklaringen om generell prisoppgang mer enn til å forklare bare rundt halvparten av prisoppgangen. Leiemarkedsundersøkelsen har bare gamle tall fra 2022 så den kan ikke brukes til sammenligning.

Fiskepinner i stedet for torskepinner Fiskepanetter i stedet for torskepanetter Fiskeloins i stedet for torskeloins Fisk i tittelen har dessverre blitt synonymt med fremmede arter fra andre siden av jorda. Når jeg vil ha torskeprodukter så vil jeg slippe å måtte ta med lupe for å finlese bakpå pakkene, bare for å måtte legge tilbake vare etter vare og til slutt gå for grøt eller pannekaker.

Jeg siterer meg selv. Dronene skal ha kostet under 3500 $ pr stk. En annen kilde sier i området 670 - 3350 $. Det er imponerende utklassing økonomisk. Over 3500 $ i skader per $ investert i droner. Måtte det komme flere slike angrep!

I Kristiansand og Ålesund kan single personer med gjennomsnittlig sykepleierlønn kjøpe 48% av boligene som ligger til salgs. I Porsgrunn og Skien ligger det helt oppe på 57%. Er det ingen som ser noe problematisk ved det? Selges det kun små boliger disse stedene, eller betyr det at single kan velge og vrake blant svære boliger på 100+ kvadrat? https://eiendomnorge.no/aktuelt/blogg/sykepleierindeksen-h1-2021

1. Glem billån. Du er i meget god posisjon for å kjøpe bil med boliglån i stedet for. Øk boliglånet med sikkerhet i leiligheta, kjøp bil for pengene. Det er ikke noe shady å kjøpe bil med sikkerhet i bolig. Du trenger ikke skjule intensjonen for banken eller noe sånt. 2. Du har for lite behov for bil til at det gir mening å eie en bil i prisklassen 500k. Det er mye mer fornuftig å leie bil de gangene du trenger en. Finn et godt leiefirma som er i nærheten av der du bor, utvikle et godt kundeforhold, få gode rabatter etc så blir det både lettvint og på sikt mye rimeligere enn å eie en bil med det verditap og kaskaden av kostnader det medfører. Edit: Det går også an å leie bil fra naboen, vennen, familien etc. Betal godt så du har muligheten for impuls leie også utenfor leiefirmaenes åpningstid og alle blir fornøyde. 3. Det slår meg at du har for lite boliglån når du sparer såpass mye hver måned. Du kunne fint hatt ~1 million mer i boliglån og plassert dette i fond og andre investeringer som gir bedre avkastning enn effektiv rente på lånet. La pengene jobbe for deg - i stedet for å kvitte deg med pengene (betale ned lånet).

Jeg tror ikke vestlige land har noen smørbrødliste over hva de vil gjøre hvis x og y, men tar avgjørelser etter hvert som det blir behov.

Noen som finner flere kilder / bilder av de tapte jagerflyene?

Så langt har de bare tapt ~20% av sine over 1300 jagerfly i denne krigen så det blir ikke noe særlig vakuum av 5 til. Jeg har også inntrykk av at de ikke nærmer seg slutten på luftvernsystemer heller, så dette er først og fremst en ydmykelse.

Tja, gjennomsnittlig levealder for kvinner er ca 82 år og gjennomsnittlig alder for mor ved fødsel er 32 år, så da blir arvingene i snitt rundt 50 år før de arver. Da er jo deres barn igjen i gjennomsnitt 18 år. En annen ting er at boligprisene på vestsiden "alltid" har vært høye, mens østsiden har kommet etter de siste ~20 årene. Det betyr jo egentlig at verdiøkningen i prosent har vært høyere på østkanten enn i vest.

Hver Su-30 koster om lag 37,5 millioner USD, MiG-29 ca 24 millioner, Pantsyr-S1 ca 15 millioner. S-300 radaren har jeg ikke funnet prisestimat på, men sikkert ikke billig den heller. Så alt i alt godt og vel 200 millioner USD / 2 milliarder NOK. Dronene kostet nok bare noen promille av det. Fantastisk om alt dette ble til skrap.

@Subara Det finnes en balanse mellom boligpriser og leiepriser. Det vil også alltid være et behov for begge deler. Til sammen danner dette en priselastisitet. Det kan godt hende at leieprisene er for høye i forhold til å eie, men på den andre siden så har man en del utgifter og risiko, samt bundet kapital dersom man eier og leier ut. Man kan jo ikke forvente at etterspørselen etter leieboliger skal bli møtt dersom det blir for lite å hente på det økonomisk, for høy risiko osv. Det sagt så mener jeg at både leieprisene og boligprisene er for høye for tida. Begge deler mener jeg skyldes for lite boligbygging - som igjen har en rekke årsaker jeg var inne på tidligere i tråden.

Indeksen handler kun om single, i betydningen én inntekt. Dersom sykepleieren eller den med tilsvarende lønn har en partner, så har jo den også en inntekt som må slåes sammen med sykepleierinntekten og da får de straks råd til en hel del flere boliger. To inntekter betyr ikke bare mer inntekt enn én, men også større plassbehov. Da er det også naturlig at de kan velge større boliger. Klart man kan sette det på spissen med aleneforeldre med en drøss med unger men det er jo en hel del støtteordninger i forbindelse med både barn og aleneforeldreskap som da muliggjør et dyrere boligkjøp enn single uten barn, men da begynner vi å dreie diskusjonen over på aleneforeldre-politikk, i stedet for å holde den til en ren enkeltinntekts-debatt. Jeg foreslår derfor at vi holder barnepolitikken i andre tråder og konsentrerer oss om single som skal kjøpe bolig på sykepleierlønn og om de har godt eller dårlig utvalg av boliger i sitt prissjikt, for sin livssituasjon. Det er jo ganske spesifikt og vi kunne godt utvidet diskusjonen til f.eks single som har f.eks 30% mindre, eller 30% mer enn sykepleierlønn, par som har til sammen 1,5, 2 eller 3 sykepleierlønner, uføre/pensjonister etc etc. Men for igjen å trekke meg tilbake til trådens tema, single sykepleiere, så kan jeg ikke se at de har mye dårligere utvalg av egnede boliger enn mange av de andre gruppene jeg nevner. Jeg synes det virvles opp en storm i et vannglass når single sykepleiere ikke har råd til store boliger i høye prisklasser i Oslo. Store boliger bør fortrinnsvis bebos av folk som har behov for det.

Hvem har egentlig incentiver til å fremstille det sånn at single er på jakt etter boliger i alle pris- og størrelse-klasser? Hva med familiepolitikken? Bør ikke store boliger med mange soverom være "forbeholdt" familier, eller i det minste ikke regnes som aktuelle boliger for single? Boliger i Oslo sortert etter totalpris høy-lav. Her kan man se noen av boligene som det vinkles negativt at single personer på sykepleierlønn ikke har råd til... så kan man lure på hvorfor det skulle være et problem? Bør alle ha råd til sånne boliger? Hvilke boliger er egnet for single?

Hvilke kriterier bruker du i søket da? Tja, jeg ser det er omtrent uendret på landsbasis, med noen byer som det har blitt enklere for sykepleiere og andre der det har blitt vanskeligere. Men nå handler jo denne tråden spesifikt om Oslo, der sykepleierne har et eget Oslo-tillegg som jeg ser ikke er tatt med i beregningen og der utviklingen har vært dårligst for sykepleierne. Jeg synes det blir litt vel negativt fokus å bare se bort fra alle de byene med positiv utvikling for sykepleierne.

Skjønner poenget ditt @0laf, men husk at persontransporten til og fra sykehus domineres av pasienter, ikke ansatte. Det vil si at en distriktslokalisering vil øke transportbehovet i stedet for å minke det. Selv om alle ansatte bor nært sykehuset (noe som i seg selv er utopisk ettersom mange har familier etc og må velge bosted med kompromiss). En distriktslokalisering vil dermed øke transportbehovet dramatisk. Sykehus må finnes der folk bor - også for planlagt behandling. Vi bør heller spørre oss hvilke sykehustilbud som må ha kort utrykningstid og hvilke som kan dekke større områder. Siden størrelse på enhetene betyr noe for effektiviteten bør vi også vurdere hvilke av tilbudene som kan dekke større områder, som uten nevneverdig merkostnader kan samlokaliseres med de tilbudene som må ha kort utrykningstid. Videre bør vi se på samlokalisering med f.eks eldrehjem for å ytterligere fjerne ineffektiviteter som transport mellom sykehus og storforbrukere av helsetjenester. Jeg er enig i at sykehus bør integreres i transportknutepunkter eller omvendt.

Jeg brukte totalpriser, altså inklusive felleskostnader og omkostninger, ikke prisantydning. Hva de faktisk selges for vet man jo ikke, men i de tilfeller prisantydningen er basert på takst (godkjent taksør) så skal prisantydningen per definisjon være et gjennomsnitt av hva man kan forvente å få for boligen i praksis. Noen selges under og noen selges over. Dersom det er hardt press på leiligheter i størrelseorden 35-55 kvadrat så skal det være hensyntatt i taksten. Taksten skal være et mest mulig presist anslag av reell markedsverdi. Nå skal det sies at mange av prisantydningene ikke er basert på takst, men på en ufaglært vurdering fra megler. Der må man regne med større feilmargin på anslagene. Meglere har ofte forhøyet omkostning for beløp som overstiger prisantydning og da gjelder det å underestimere prisantydningen sånn at man får mye over prisantydningen. Rent taktikkeri.