Simen1

En annen ting å merke seg når du ser på det kartet er at dette er priser uten strømstøtte. Medregnet strømstøtten så skiller hele Norge seg ut med svært lave strømpriser og etter omlegginga til timebasert støtte så mister vi toppene som tidligere kostet mye. Incentivet til å utsette eller framskynde klesvasken er altså sterkt redusert med den nye strømstøtten. Hva er incentivet til å utsette eller fremskynde klesvask hvis det uansett koster noen og 70 øre uansett tid på døgnet? Folk utsetter jo ikke klesvasken til våren.

Altså betydelig lavere i hele verdensdelen sammenlignet med samme tid i fjor:

Det er lett å forveksle de tre små Guyana-landene som ligger tett og har navn som er til forveksling. Noen kartutsnitt: Det amerikanske kontinentet ble i sin tid kolonisert av europeiske stormakter fra Columbus sin oppdagelse i 1492. De tre landene har blitt erklært oversjøiske territorier av stormaktene og hatt litt turbulent historie men i dag kan vi oppsummere forskjellen: 1. Guyana, først kolonisert av Nederland, deretter Storbritannia fra slutten av 1800-tallet. Det fikk da navnet Britisk Guyana, men erklærte selvstendighet i 1966 og droppet Britisk fra navnet. De har karibisk-engelsk som hovedspråk og er et utpreget karibisk land og har blant annet hovedkontoret for det karibiske fellesskapet, CARICOM. Befolkninga på 800 000 innbyggere har 40% indisk og 30% afrikansk avstamning. 2. Surinam, tidligere Nederlandsk Guyana, erklærte seg selvstendig i 1975. Befolkninga på 630 000 innbyggere har 30% indisk og 20% afrikansk avstamning. Språket er Nederlandsk. 3. Fransk Guyana er ikke selvstendig, men et Fransk oversjøisk territorie, omtrent som Svalbard er Norsk. Språket er fransk. Landet har bare 290 000 innbyggere, også der høy grad av etterkommere av afrikanske slaver. Det er Fransk Guyana som har oppskytningsbase for Europeisk romfart gjennom ESA, Ariane-programmet. "4". Tidligere var det også noe som het Portugisisk Guyana sørøst for Fransk Guyana, men det er nå en del av Brazil, som også var Portugisisk i sin tid. Brazil fikk sin selvstendighet i 1822 og har nå over 200 millioner innbyggere. "5". Spansk Guyana er også et gammelt begrep og er i dag en delstat vest i Venezuela, som i tidlig kolonial tid var en Spansk koloni, men allerede i 1811 erklærte den spanske frigjøreren Simon Bolivar landet for selvstendig. Simon Bolivar har nærmest halvgudelig folkehelt-status i flere land i regionen, Venezuela, Colombia, Equador og Peru, men aller mest i Venezuela. Venezuela har 30 millioner innbyggere og har dermed overveldende høyere folketall, ressurser og militære enn Guyana.

I prosent av hva? Det du husker fra i fjor må være halvveis glemt. Prosentene som ble nevnt var prosent av et estimert antall utstyr ved krigens start. Nå vet vi at estimatene var mye lavere enn reelt, derfor ble også prosentandelene kunstig høye. Vi vet fortsatt ikke med sikkerhet hvor mye utstyr Russland hadde, eller har. Men alt dette er egentlig irrelevant. Det som spiller noen rolle er gjenværende kampevne og den må ikke undervurderes med lave estimater. Russerne har en enorm offerevne og drar fram utstyr som ingen trodde kunne bli brukt igjen. De har også klart å skaffe mer utstyr utenfra og produsert noe mer. Tapstallene fra Ukraina er neppe helt korrekt, men de er kanskje ikke så hakkende gale heller. Det er helt normalt å forvente at ikke alle tap vil bli dokumentert. Det betyr at det er i tråd med forventningene at Ukraina rapporterer høyere tap på russisk side enn det som er mulig å verifisere. Det er en naturlig matematisk konsekvens av at det ikke er mulig å verifisere alle tap. Andre ting det går an å tolke ut fra tapstallene er trender. Økende eller minkende tap av hver ressurstype og alder og tilstand på de ressursene som tapes. Det er indikasjoner på blant annet svært dårlig kampmoral, stadig eldre og dårligere utstyr, knapphet på enkelte ressurser gir et skifte til bruk av andre ressurser. Som du ser så går det an å tolke mye ut av tallene som kommer fra Ukrainske kilder, selv om de er partiske og har både systematiske og tilfeldige svakheter. Det er lite troverdige russiske kilder på tap både blant egne og på Ukrainsk side, så de ukrainske tallene er sannsynligvis de som er nærmest sannheten. Merk også de ulike tellemåtene: Drepte vs casualties (drepte+sårede), Kun ordinære russiske statsborgere vs alle som kjemper på russisk side. Skal man sammenligne noe så må man sammenligne epler mot epler. Samme tellemåte.

Norske medier har så vidt jeg vet ennå ikke fanget opp den intense grense-spenningen mellom Venezuela og Guyana, men jeg finner engelskspråklige nyheter fra Guyana her: https://www.stabroeknews.com/ https://guyanachronicle.com/ https://www.kaieteurnewsonline.com/ https://www.inewsguyana.com/ Oppsummering: - Den internasjonale domstolen i Haag (IJC) blokkerer Venezuela fra å krenke nåværende grense mot Guyana og ber de respektere at Essequiba er underlagt Guyanas suverenitet, med en avtale fra 1899 som juridisk grunnlag. Hele dokumentet fra IJC i PDF format. - Caribbean Community (CARICOM) støtter IJC - Jamaica støtter IJC - Brazil støtter IJC og øker sin militære tilstedeværelse ved grensepunktet mellom de tre landene. - Guyanas president Irfaan Ali støtter (selvsagt) IJC - Irfaan Ali møtte Indias president Modi i går, fredag 1. desember under COP28 toppmøtet i Dubai, og hadde samtaler om blant annet grensekonflikten. - Venezuelas Maduro hevder landet ikke anerkjenner FN-traktaten og den internasjonale domstolen i Haag. - Venezuela hevder Essequiba er deres og at det er Guyana som krenker deres grenser. (Har vi hørt slik projisering før et annet sted..? )

Ting som ikke irriterer så grenseløst: Jeg er glad jeg ikke hang ut nettbutikken med navn, for nå beklager de hendelsen og ordner opp. Puh - nå kan jeg puste lettet ut. Jeg fryktet det kunne bli en tidkrevende og slitsom krangel for å få det jeg har betalt for.

Svært interessant, men jeg føler det fortjener en egen tråd. Derfor oppretter jeg en. Klikk dere inn og trykk for å følge med i tråden.

Venezuela-Guyana-konflikten Kjapp innledning: Venezuela repeterer et over 500 år gammelt krav på Guyana og stiller opp enorme militære styrker nært grensa, klar for invasjon. Dette er tråden for oss som vil følge den konflikten tettere. Jeg siterer en dypere innledning fra @JK22

https://www.nrk.no/norge/omfattende-personvernbrudd-i-nav-1.16611483 Min markering med rødt. Kanskje du er en av de rammede?

Nettbutikker som har varer på lager, selger de til Black Friday -pris, sender ordrebekreftelse og sporingsnummer - og når pakken dukker opp så er bare 1 av 3 varer levert. Den ene er "kansellert" og pengene refundert. Det var jeg over hodet ikke interessert i og de kan værsågod å levere varen som avtalt. De har tross alt mange på lager fortsatt. Den siste varen fikk jeg bare emballasjen til, med kabler og brukermanual. Selve varen manglet. Emballasjen var åpnet, men lå inni en godt teipet eske sammen med den ene varen jeg fikk.

Veldig lett for FeFo å bare takke nei til lokale inngrep når det vil gå ut over prisnivået nasjonalt, sånn at hele landet tar regninga. Jeg synes vi skulle ansvarliggjort FeFo ved å sende hele regninga dit. Hvis vindkraftverket kunne senket strømprisen med i snitt 1 øre per kWh på landsbasis så er det bare å gange med 150 milliarder kWh og sende regninga til FeFo.

Fryseteknikken er fullt gjennomførbar og har vært utført mange steder i verden. Det er spesielt gunstig i løsmasser eller oppsprukket berg med høyt vanntrykk og høy vannføring. Frysingen kan f.eks foregå med lanser som bores inn i berget foran borehodet, eller bores ned fra overflaten. Når berget har frosset foran borehodet så borer de. Frysing er også et mye brukt alternativ til giftige og vanskelige tettemasser i oppsprukket berg. Altså permanent nedkjøling av berget rundt tunellen. Det koster en del energi i starten, men energibehovet synker år etter år fordi permafrosten rundt tunellen strekker seg lengre ut i berget og berget isolerer permafrosten pga lav varmeledningsevne. Det har noen likheter med energibrønner der man utnytter for mye av bergvarmen uten å tilføre ny varme f.eks på sommerstid. Energibrønner forutsetter egentlig at man tilfører like mye på lang sikt som man henter ut, så det fungerer som et termisk energilager som lades opp og ut i sykluser. Men når man bare henter ut, uten å lade opp, så fryser borehullet og får permafrost. Sånn kan det være i årevis etter at hullet er "tømt" for varme og anlegget har stoppet opp.

Knapphet på arbeidstakere kan puttes inn i den økonomiske "grunnloven" om tilbud, etterspørsel og pris. Det gir oss høyt lønnsnivå og det liker vi jo. Samtidig kan vi optimere for helt andre ting, nemlig maksimal profitt i landet. Hvis vi ignorerer et øyeblikk at kraftkrevende industri ikke er helt uten arbeidstakere så er det bare bra å maksimere kraftkrevende industri for å maksimere profitten. Men så enkelt er det ikke både fordi bransjen sysselsetter en hel del, pluss at vi kan velge mellom to måter å eksportere kraft: I form av strøm, eller foredlet til metaller før eksport. Da eksporterer vi energivarer i stedet for energien direkte. Her gjelder det å maksimere profitten. Kraftkrevende industri trenger stabil strøm. Det får de rikelig av her i Norge. Variabel kraft kan derimot eksporteres og importeres, så vi trenger en balanse mellom disse to eksportindustriene som utnytter begge fordelene. Det er ikke noen enkel øvelse for politikerne når de prater med folk i begge bransjer - med vidt ulike syn - og står nærmest i spagat når de må ta et valg om balansen. Arbeidsinnvandring vil presse prisene på norsk arbeidskraft så det er jeg ikke uten videre glad for. Det kan være smartere å eksportere mange av arbeidsplassene i form av norsk eierskap av bedrifter i utlandet som leverer varer og tjenester til oss. Merk det med norsk eierskap. Det vil si at selskapsprofitten havner i norske hender og skattekasse. Tenk på det som å lovlig annektere et lite stykke av et annet land. På samme måte så bør vi være skeptisk til utenlands eierskap av bedrifter i Norge. Særlig når store internasjonale konsern brer om seg i Norge på bekostning av våre lokale selskaper. Støtt norsk eierskap, norske arbeidstakere og norske produkter! Jada - nå høres jeg sikkert ut som en fagforeningsmann på talerstolen men det får bare stå til.

Svært beskrivende for "likestillingen" i hele det norske samfunnet nå. Ikke bare i helsevesenet. Her er en til beskrivelse av hvordan det er å være mann i 2023: Min kones blåøye Hadde fordommene satt like løst om kjønnene var motsatt? - Neppe!

@Sovna Språkdebatten raste her på forumet for noen år siden, men døde ut da språkrådet kom på banen. De mente det var helt ok å bruke vindmølle synonymt med vindturbin.

Kommer an på hvor mye du er villig til å betale for den gummibeskyttelsen. For et par år siden hadde samme butikk BF tilbud på 5 TB 2,5" eksterne disker av et annet merke til samme pris. Ja, den kan kobles til ved lynsymbolet hvis du bruker den medfølgende kabelen med USB-C i begge ender. Alternativt kan du bruke den andre medfølgende kabelen og plugge den i den vanlige USB-A porten. Den har også en fastmontert thunderbolt-kabel. Se bilder her.

Det står ikke i dommen. Det er reindriftsutøvernes partiske og mest ekstreme påstand og ønske. I rettsaker er det ofte sånn at den ene parten starter forhandlinger med påstand om full frikjennelse, mens motparten påstår lovens absolutt strengeste straff er et passe utgangspunkt. Sånn er det her også. Reindriftsutøverne står på den ene siden og serverer ekstreme påstander. Dessverre plukker enkelte medier opp mer av den ene sidens påstander enn den andre sånn at det skapes en forventning om at det er den ene partens påstander som er det "eneste riktige". I slike sivile saker kommer man som regel til et forlik med to passe fornøyde parter på hver sin side. Ekstremistene på begge sider kommer til å bli skuffet, men pragmatikerne ser at begge parter kan være fornøyd med et kompromiss.

Rabiate protestanter hevder så ja. Pragmatikerne evner å se en rekke mer pragmatiske løsninger. Reindriftsnæringen er part i saken - ikke dommer. Det de mener er altså ikke et diktat man må følge.

Lite sidespor: MDG foreslår båndtvang for katter. Dette opprører sikkert katteeiere til å stå på barrikadene for kattenes frihet. På den andre siden vil det nok være et lettelsens sukk: Endelig! for de som liker småfugler. Uansett om det ikke blir noe av så synes jeg det er bra at MDG tør å røske litt i folks gamle forestillinger om hvordan ting er og dermed alltid må være.

Billig strøm i Tromsø etter tabbe: – En ekstrem feil

De burde utviklet ovnsteknologi som lar de justere effekten. Da kunne de "solgt tilbake" deler av fastpriskrafta når spotprisen er skyhøy. Elektrodeproduksjonen krever jo også en del energi og den trenger jo ikke gå hele tida. Der handler det mer om å ha mellomlager for ferdigproduserte elektroder sånn at man kan frigjøre kraft de timene de kan selge tilbake kraft til høy pris. Slik effektjustering ut fra prisnivå vil bidra til å senke topp-prisene og øke bunn-prisene, altså bidra til å stabilisere prisen på norsk side av Skagerak.

Jeg kan nok ikke stille opp mot de siste posterne her, men jeg irriterer meg grenseløst over kundemedlemskap. Måtte jævelskapen forbys en vakker dag.

Fuktig sommer sørpå gikk spesielt hardt utover produksjonen av akkurat den potetsorten. Mandelpotet liker seg i leirholdig jord, men i år ble denne jordtypen nærmest til mudder. Mange steder kunne de nærmest vri opp mandelpotetene som en svamp, full av ekkel råte inni. Hvis jeg husker rett ble årets avling mer enn halvert fra i fjor. De spinnville prisene på 59 kr pr liten pose er nok først og fremst for å redusere faren for at lagrene går tomme før jul, fordi mandel markedsføres som en "julepotet". Den strategien fungerer som hånd i hanske med prosent-bløffen. "Halv pris på mandelpotet" sier de - mens realiteten er at salget har vært nærmest fraværende i høst og nå før jul kan fjordårets normalpris markedsføres som "kjempe-juletilbud". Fjordårets priskrig med ned mot 10 kr/kg på mandelpoteten kan vi bare glemme i år. I år er det 30 kr/kg som er "kjempetilbud". TLDR; Kjøp ris i stedet for og kall det gjerne juleris. Det er den eneste måten å få prisgaloppen ned på jorda igjen.

Min mening om hvem som burde visst hva, angående røttenes påvirkning på belegningssteinen, er at saksøker burde visst om skaden på sin egen tomt, mer enn naboen burde visst om skaden på nabotomta. En tomteeier burde ha bedre oversikt og kunnskap om sin egen tomt enn om andres tomter. Derfor mener jeg at man bør forvente at eieren av belegningssteinen burde oppdage og varsle om skaden før naboen ble oppmerksom på det.

God ide. Jeg fant noe interessant: https://www.paragrafen.no/?id=60 Det høres ut som TS kan kreve erstatning for greiner som er kuttet på TS sin side av grensa. Han kan samtidig stille spørsmål om hvorfor ikke naboen hverken har sagt i fra om rotproblemet eller har utøvd sin rett til å fjerne røttene som krysser tomtegrensa. Med andre ord, naboens krav virker i stor grad urimelig og dårlig håndtverk fra advokatens side. Samtidig som han kan pådra seg erstatningskrav for å ha tatt seg til rette på TS sin tomt. Dette lukter det forlik av.