Simen1

Problemet er når ulike kraftverk har ulik frekvens. Da vil det som var synkrone faser komme i ufase med hverandre. Ufase betyr i praksis kortslutning mellom ulike kraftverk. Denne kortslutningen kan være total (helt motfase) eller delvis (litt ute av fase men ikke helt motfase). Hvis det ene kraftverket har 49 Hz og resten har 50 Hz så vil fasene deres vandre fra synkrone til motfase og tilbake hvert sekund. Det blir en svært ustabil jojo-kraftoverføring som belaster kablene kraftig ved å sende strøm "fram og tilbake" uten å gjøre noe nyttig for kunder. I praksis vil spenningene og strømmen også variere som en jojo. Dette bidrar til å synkronisere den turbinen som har en annerledes frekvens enn alle andre. Omtrent som når man linedanser og en person på rekka ikke holder takta. Da vil resten "dytte" takt i den personen. Men hvis flere kraftverk i samme område avviker i frekvens så vil det bli flere ustabiliteter som jobber mot hverandre. Da må resten av kraftnettet ha svært god kraftoverføring for å klare å dytte disse inn i fase igjen. Se for deg at halvparten av rekka med linedansere er helt ute av synk med både musikken og hverandre. Da er man på randen av total rytmekollaps. Rytmekollaps i kraftsammenheng betyr at ustabile deler av kraftnettet må kobles ut og mørklegges helt før de må restartes kontrollert bit for bit. På toppen av disse urytmiske problemene vil man også få stor slitasje på en rekke komponenter i kraftnettet. Trafoer, koblingsanlegg, frekvensstabiliseringsutstyr, kondensatorbatterier og mye annet. Kort sagt dyrt! I tillegg til priskonsekvensen for strømbrudd hos kunder og indirekte kostnader som økt behov for nødstrømaggregader, UPS-er osv.

@Smule8o Javisst. Du refererer bare til nettleien knyttet til selve kabelen, ikke nettleien knyttet til resten av kraftnettet også glemmer du helt kraftprodusentene som er ~90% norsk stat, fylker og kommuner. Hvis jeg husker rett så økte Norge (stat, fylker og kommuner) sine kraftinntekter i størrelseorden 100 milliarder i 2022, hvorav bare 20 milliarder ble delt ut i strømstøtte, selv om private husholdninger bare utgjør 30% av norsk kraftforbruk. NB. Ikke kvalitetssikrede tall. Tar det bare fra husken fram til jeg finner skikkelige tall. Poenget er uansett det samme, at økte kraftinntekter kan finansiere strømstøtte til alle norske kraftbrukere, ikke bare private husholdninger.

Ja si det. Uten tilsvarende mengde roterende masse er vindkraft, og solkraft, så og si ubrukelig. Enten er det meg eller så er det deg som ikke forstår uttrykket roterende masse. Roterende masse har å gjøre med frekvensstabilitet og disse svært kortvarige energilagrene har ingenting å gjøre med lagring av vindkraft og solkraft.

Jeg må bare få gjenta innlegget mitt for bare en time siden og statuere at hvis det følges så ser jeg virkelig ikke problemet med 15 nye kraftkabler..

Jeg aner ikke hvor du har fått denne idéen fra, for den er i hvert fall ikke min. Det kan virke som du enten svarer noen andre og feilaktig har sitert meg, eller at du ikke har lest eller forstått innlegget mitt.

Innlegget var ikke ferdig før jeg kom borti svar-knappen, så det kan med fordel leses på nytt. Ekstern styring er ikke en forutsetning siden kraftpriser publiseres fram i tid. Da kan systemet laste ned disse dataene og brukeren kan eventuelt overstyre på egenhånd. Men ja, det går også an å styre sentralt og enkelt. Setter man først inn smart styring i en eller annen varmeakkumulator så er det i moderne tid ikke akkurat vanskelig å ha den koblet til nett med sentral styring. Som anekdote kan jeg nevne at jeg nylig måtte bytte ut en defekt varmekabel-termostat på badet og da var et et stort utvalg nett-oppkoblede varianter med et stort utvalg styringsmuligheter. Ikke var den spesielt dyr heller. Slike ting er ikke kvantefysikk akkurat. Vi bombarderes jo av smart-funksjonalitet på alle måter i 2023. Hadde kalenderen vist 1980 så hadde jeg skjønt at det ville bydd på større utfordringer.

Det stemmer, men her må jeg bare skyte inn at man ikke trenger tradisjonell lagring a la pumpekraft, elektriske batterier osv for å fylle denne funksjonen. Husk at varmtvannsberedere allerede er en energiakkumulator. Med smart styring av den kan man lade den med elektrisk energi når det er gunstig for kraftnettet og bruke varmeenergien når det er gunstig å bruke den. Det kan være mange timer eller til og med dager mellom elektrisk bruk og bruk av varmen. Det samme prinsippet kan brukes i så massiv skala at det faktisk monner. Lagret trenger ikke være vann, men kan være alt fra vann, til bergvarme, sand eller faseforandringsmaterialer eller bygningsmasse. Til sammen utgjør oppvarming av boliger, næringsbygg, offentlige bygg osv en stor andel av Norges elektriske energibruk. Tenk på dette prinsippet som et pumpekraftverk som kan sluke effekt når prisen er lav og det blåser godt, og frigjøre energi i kraftnettet når vinden ikke blåser og prisene er høye. Hvert hjem og andre bygg kan ha hvert sitt "pumpekraftverk" (i funksjon sett fra kraftnettets side).

Vedlikehold er betyr planlagte nedstengninger. Det vil si det kan times til tider av året når vi har mer enn nok annen kraft. I Frankrikes tilfelle så har de 2/3 kjernekraft sånn at de må distribuere vedlikeholdet utover året. Det er ikke noe problem sånn sett, men i Norge bør vi nok velge en annen timing av vedlikeholdet så lenge kjernekraften utgjør en mye mindre andel av kraftproduksjonen.

Pumpekraft er ikke særlig egnet til å øke tilgjengelig effekt da det i grunn bare er å fylle mer vann i magasinene. Det øker ikke tilgjengelig generatoreffekt. Det er også langt fra alle vannkraftverk som er egent grunnet minimum vannføring, geografi og byggemåte. Pumpekraft er et konstruktivt og godt bidrag selv om det bare kan gjøres i begrenset omfang. Det bør kombineres med økt generatoreffekt. Vanlige kraftverk som er moden for fornyelse bør også få økt generatoreffekt. Det bør dimensjoneres sånn at vi kan kjøpe billig fornybar kraft fra utlandet og eventuelt toppe det med litt egenprodusert fornybart hvis kraftkablene ikke har tilstrekkelig importkapasitet. @Kahuna Kablene brukes selvsagt begge veier allerede. Strømstøtten bør utvides til å gjelde næringsliv, det offentlige, fritidsboliger og alle andre norske kraftkunder. Først da får vi et komplett to-pris system, der vi først og fremst sikrer Norge rimelig kraft, men likevel kan drive kraft-trading med resterende energi og effekt. Strømstøtten bør også reverseres fra timebasert til månedsbasert. Denne endringen var en gedigen tabbe som ødelegger norske kraftkunders incentiv til å bidra til lønnsom krafthandel med utlandet.

Skjønner godt den tilbakemeldingen og avtabloidiserer overskriften. Ser det beskrivende og greit ut nå?

Alt som kommer derfra må sees på med egne briller for kildekritikk for propaganda som kan skade Norge og vesten. Hvis Putin frykter at Europa skal bli mindre avhengig av russisk gass og kunne forsyne seg selv i større grad med f.eks havvind, så vil Steigan være hans talerør i Norge for å stikke kjepper i hjulene for den planen. Uavhengig av hva jeg mener om havvind så er det altså disse brillene man må ha på når man leser kommunistpropaganda.

Flytende havvind minner meg stadig mer om forsøkene på bølgekraftverk. Vi vet jo hvordan det gikk..

Linken om spillvarme prater som spillvarme fra produksjon av hydrogen. Jeg snakker om spillvarmen man får fra bruk av hydrogen i en hydrogenmotor - også gjennom hele sommeren. Fyring for kråka med dyrt produsert hydrogen. .. og Hydrogenbil.net og Hydrogen.no har ingen partisk agenda? De er de største propaganda-sidene til en grådig bransje som er ute etter å lure politikere og investorer, som ikke eier kildekritisk sans eller fysikkunskaper. Linken forklarer på ingen måte noe om gratis hydrogen.

Det regnestykket tar utgangspunkt i at hydrogen pipler opp av bakken der du har bruk for den, med null energitap. Hydrogen må produseres og det gjøres enten fra metangass, som har en del utslipp av både metan og CO2 i produksjonskjeden. Eller så må hydrogen produseres med lav virkningsgrad fra elektrisk energi. Og selv om vi antar at det pipler ut gratis hydrogen fra bakken, så vil den motoren du beskriver produsere store mengder spillvarme også på sommeren når den ikke trengs.

Den siterte hydrogenpropagandaen er myntet på den typen politikere og investorer som er totalt blottet for kritisk sans og fysikk-kunnskaper. La meg være først ute med å fortelle deg i store bokstaver at det er en SCAM!!! Vennligst ta et grunnkurs i kildekritikk og et annet i fysikk.

Med propan ovn kan du slippe eksosen rett inn i bussen og få 100% virkningsgrad. En diesel motor er så effektiv at den må jobbe ganske hardt for å gi nok varme. Yter motoren 100KW kontinuerlig tilfører man ca 220KW. Ca 25% av dette forsvinner i eksosen. Da har man 70kW tilbake. Noe går i ladeluftkjøler, noe i oljekjøler, resten kommer ut i høytemperatur kjølevann. Aner ikke varmebalanse men tipper at ca 15% av tilført varme kommer ut i kjølevann. Det er vel ca 30KW Slike busser har ofte tilleggsvarmere på 30-40KW Fordelen med diesel er at man får en total virkningsgrad som er mye høyere enn 40% Nærmere 60% i mitt tilfelle Jeg vil bare føye til et annet lite problem med energibehovet til euro6-motorer som varmekilde og framdrift: Hvis man trenger 50 kW varme til å varme bussen de aller kaldeste dagene i året så er det jo fint og flott - de få dagene. Men alle de andre 360 dagene i året så vil man måtte fyre 0-50 kW for kråka. Slår man av varmekilden - motoren - så kommer jo ikke bussen av flekken. Derfor er elbuss med webasto eller lignende å foretrekke. Pluss at politikerne burde outsource beslutninger om tekniske valg - til noen som har kompetanse på tekniske valg. Politikere er politikere - ikke ingeniører. Hadde de hatt evner til å bli ingeniører så hadde de vel heller blitt ingeniører.

Vel, nå regner jeg Oslo for å være innlandet klimamessig. Den lille fjordgløttet innestengt av et trangt sund og nederst i kuldegropa bidrar jo ikke akkurat med mye varme til omgivelsene på kalde vinterdager. Det må være en gammel varmepumpe eller noe billig jula-skit som har så dårlig COP som du nevner. Moderne varmepumper av anerkjente merker burde holde COP=2 ved -25 og COP=4 ved -6. Altså henholdsvis dobbelt så effektivt som panelovner og 4 ganger så effektivt som panelovner. Folk som bygger hus på innlandet er jo ofte klar over hvilket klima de bygger i og velger bedre enn minimum isolering i hht TEK og velger gjerne varmepumpe et hakk opp i forhold til kystboerne. Byboere bor gjerne på mindre areal og bruker mindre strøm av den grunn. Men de betaler også langt mer for hver kvadratmeter bolig enn folk i distriktene. Man får ikke i både pose og sekk.

Nei ikke helt, strømprisen er markedsprisen for strøm. Det er ikke sånn at man får tilbakebetalt fordi det er ikke markedet som betaler tilbake, men staten. Strømproduksjonen er distribuert utover hele Europa og kan ikke kalles Norsk i samme forstand som Islandsk strøm. Den er faktisk frakoblet Europa og dermed kun Islandsk. Stat og kommune er forresten ikke det samme og det finnes privat produksjon i Norge i tillegg. Strømstøtten derimot er et statlig opplegg, helt uavhengig av hvem som produserte strømmen du brukte. Stat, kommune, privat eller import fra mange land. Staten støtter altså husholdninger uavhengig av hvem du betaler til. 5000 kWh burde holde til vintermånedene for ganske strømsløsende hus opp til 300 kvadratmeter. Jeg synes ikke synd på de som har ennå større hus og regulerer temperaturen ved å åpne vinduene, eller driver mining-fabrikk eller smoltanlegg i kjelleren. De har nok mer til felles med bedrifter og har inntekter av den virksomheten de driver med strømmen. Men hvis politikerne ombestemmer seg og gir strømstøtte til bedrifter, så er det naturlig at også de som fyrer med over 5000 kWh i boligen får strømstøtte på det som overstiger 5000. Jeg håper strømstøtten utvides til alle norske strømkunder, ikke bare private husholdninger. Men vi bør ha større incentiv til å flytte strømforbruket. Som vist med grafene i forrige innlegg og forrige side så har den nye strømstøtteberegninga fjernet dette incentivet nesten helt. Det mener jeg blir feil. Når prisene er som høyest renner eksportpengene inn og da mener jeg det blir feil at folk ikke har noe incentiv til å bremse og flytte forbruket sitt. Å avstå fra strømforbruk ved pristoppene burde belønnes bedre. Det bør også lønne seg bedre å bruke mest mulig ved prisbunner. Da tenker jeg hovedsaklig på den nye effektprisinga av nettleia.

Restauranter har utgifter i denne rekkefølgen fra størst og nedover: Lønnskostnader, lokalet, matvarer og ganske langt ned på lista: strøm. Strøm utgjorde for noen år siden kanskje 1% av de totale utgiftene. Så hvis det har femdoblet seg, så er det ca 5% (hvis vi ignorerer at lønn sikkert har økt, leie økt, matvarer blitt dyrere osv.) Så når du ser at regninga for din favorittrett har økt 30% på 3 år så skyldes det i hovedsak økte lønnskostnader osv. Strøm er lavt nede på lista over årsaker der også. Du får fortelle økonomene at deres grunnlov om tilbud, etterspørsel og pris er feil. Selvsagt bruker folk mindre strøm dersom det hadde vært dyrere. Men som jeg viste på forrige side så kan gjennomsnittlig støtte tilsynelatende være lik med ny og gammel regnemetode, men incentivet til å bruke flytte forbruk fra pristopp til prisbunn har omtrent forsvunnet helt. Reprise for de som ikke fikk det med seg: Grønt er det man betaler, egenandelen. Gult er det strømstøtten dekker. Som du ser har omlegginga av strømstøtten tatt bort nesten alt incentiv til å f.eks utsette klesvasken til litt senere på kvelden eller elbilladinga fra kveld til natt.

@Dragavon Angående posten om prisøkningene i Russland: Jeg hører fra russiske kilder at folk går helt av skaftet på boligmarkedet for tida og kjøper bolig som aldri før. Årsak: Bankene har fått frislipp på krav for å gi ut nye boliglån. Med 15% styringsrente så har jeg en magefølelse for at det blir mange råtne lån framover. En måte å pisse i buksa for å holde varmen.. Dette kan slå hardt tilbake senere.

Hvis handelen mellom Asia og Europa må ta en solid omvei rundt Afrika fordi Rødehavet har blitt utrygt så vil transportkapasiteten synke (lengre tid per rundtur = mindre transportvolum pr dag) og transportkostnadene øke. Det vil i så fall bremse handelen mellom disse verdensdelene og det vil neppe Kina gå med på. Hvis ikke Rødehavet blir trygt så kommer Kina til å presse på til det blir det. Det vil si at Kina i praksis presses til å ta parti mot de som gjør Rødehavet utrygt.

Norske strømpriser mandag 4.12.23 henholdsvis uten og med strømstøtte: Gul = Kr.Sand og Bergen Blå = Oslo Rød = Trondheim og Tromsø

Mandag nyter sørlige deler av landet godt av at billig importstrøm trekker ned prisen. Midt- og Nord-Norge er avskjært fra billigimporten grunnet flaskehalser i kraftnettet.

Ja, det lønner seg å angripe i flokk. Selv om disse kommunistiske diktatorene ikke er 100% på samme lag så er de venner når når de har felles fiender. Et annet fellestrekk er at de er maktsyke imperialister uten respekt for andre lands suverenitet. I den grad USA eller NATO er verdenspolitiet som forsvarer vestlige verdier og demokrati, så har diktatorene disse som felles fiende. Det gjelder altså å utmatte fienden mest mulig ved å gå til angrep samtidig. Uansett om det er avtalt eller ikke avtalt så er det taktisk smart. Jeg mener det eneste vi kan gjøre er å støtte opp om demokrati og vestlige verdier så mye som mulig - mye kraftigere enn i dag. Alternativet er at autokratiene jafser til seg større biter av kloden nå. En gang langt inn i framtida vil de større autokratiene begynne å kanibalisere hverandre, helt til vi står igjen med et globalt monster uten sammenligning i historien. Det er vestens oppgave å forhindre at det skjer selv om landene som angripes ikke er med i NATO.

For å illustrere det med flate priser, altså manglende prisforskjeller som incentiv så lastet jeg ned tall fra uke 48 i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5 hadde samme pris hele uka). Dvs nordpool spotpris uten påslag, mva, nettleie og fastpris, men med strømstøtte.