Simen1

Det er verdens skitneste olje og gass-produksjon som bør fases ut først. Norsk olje og gass er helt i andre enden av skalaen. Vi kan derimot redusere vårt olje og gass-forbruk og være forbilde for land som har så høyt forbruk at vår påvirkning monner globalt.

SSB har data på det. I 2022 sto husholdningene for 35,4 GWh av totalforbruket på 125,2 TWh. Produksjonen var 145,9 TWh. Se lista over industrisjangere og forbruk her. Din differanse på 10k kWh gjorde bokstavelig talt ingen nytte for seg før. Nå kan dette gå til industrien som gir oss eksportinntekter, bedre kroneverdi og kjøpekraft, samtidig som norsk relativt miljøvennlig produksjon av blant annet aluminium konkurrerer mot aluminiumsproduksjon i land som er basert på olje eller kullkraft.

Akseptere hva da? Dette er noe folk må kunne styre helt selv. Mange vil finne knappen "automatisk pris-optimering" nyttig, men det blir jo selvsagt ikke den eneste knappen. Nå fordummer du bare debatten med tull.

En kald vindstille julaften kan ha god nytte av vinden som blåste i forrige uke siden det sparte på vannet i magasinene da. Det vil si høyere fyllingsgrad enn uten vindkraft, slik at kraftprisen presses ned den julaften. Selv om det ikke blåser akkurat da. Det gjelder også i desentralisert drift / øydrift i områder der man har designet en god balanse mellom magasinert kraft, vannturbiner og vindkraft. PS. Ikke tolk det så bokstavelig at hver husstand skal ha hvert sitt magasin og vindturbin - det vil i så fall bare fordumme debatten. Du skjønner sikkert at desentralisering ikke kan gå ned på husstandsnivå, men gjelder "passe" områder. Systemkostnaden ved å spare på vann i magasinene blir ikke nødvendigvis større enn i tilsvarende uten vindkraft. Det som er den selvsagte tilleggskostnaden er vindkraftanlegget + kraftlinjene derfra til eksisterende kraftlinjer. Det trengs ikke nødvendigvis styrking av kraftnettet ut over det, men det kan man ikke avgjøre på generell basis. Det blir en vurdering i hvert enkelt tilfelle. På samme måte kan fravær av vindkraft også utløse behov for styrking av kraftnettet, så man kan ikke uten videre bare legge skylda for nettkostnader på vindkrafta.

Studio Ghibli er blant de mest kjente japanske anime-studioene. De har en rekke filmer, men de tegner mest brunetter. Den ene med ei blondine i hovedrollen er Marnie min hemmelige venninne fra 2014 så det stemmer ikke helt med alderen 25-30 år. Du kan jo kikke gjennom lista her og se om du finner "din" film. Hvis ikke så er det uansett mange andre nydelige barnefilmer der som uansett er verdt å se. NB. Ikke alle har lav aldersgrense så ta et søk før du setter på noe uten oppsyn. Noen av de er litt vel skumle, blodige og har for avanserte historier for de minste.

Å bygge et globalt satellitt-kommunikasjonsnettverk er uhyre kapitalkrevende og langsiktig, så det er selvsagt ikke noe Ukraina kan gjøre selv i løpet av krigen. De har brukt tjenester fra Starlink en stund, men dette innlegget skal ikke rippe opp i den diskusjonen. Jeg vil heller spørre om det kan være en mulighet for Ukraina å sende opp svært høytflyvende dronefly som flyr over det luftrommet de kan kontres med Russiske droner og fly. Dronefly som kan fungere som kommunikasjons-releer f.eks for sjø- og luft-droner som brukes mot Russland f.eks på Krym. Kan slike dronefly være en måte å omgå avhengigheten til sattelitt-nettverk? Lar det seg gjøre å fly så høyt at droneflyene er trygge for angrep?

Helt enig! Jeg har styrt unna alt som har med rikspolitikere å gjøre, og disse rundene med lokalpolitiker-debatter rundt i landet, på steder min stemme ikke går til uansett. Det som teller for meg er lokalvalget her jeg bor og hvilke saker som brenner her.

Derfor forstår jeg ikke hvorfor noen tar til orde for å fjerne låneforskriften nå. Er ikke den et greit sikkerhetsnett som bør være der permanent?

Hvordan tenker du styring av dette skal foregå i praksis? Som om skybasert elektronisk styring er noe utenkelig og umulig nytt fjas. -> Sett kryss ved "automatisk optimer mine strømutgifter" og voila så gjør automatikken resten av jobben. Venter du storbesøk så kan du alltids krysse av "maksimer energilagrene" for den helga.

Det burde vi definitivt regne på og legge en smart strategi på, så vi ikke bare dyttes rundt og utnyttes av andre land. Nå har vi heldigvis delvis innført et toprissystem via strømstøtteordningen og det ser jeg for meg skal bli permanent og også omfatte industrien. Da kan vi begynne å regne på hva som er mest lønnsomt for Norge som nasjon. Noe av problemet nå er at Statnett, Statkraft, industrien, forbrukerne og politikerne sitter på hver sin tue og ikke ser helheten så godt, eller hvordan samspillet slår ut ved endringer.

Veldig enkelt å illustrere med et litt flåsete eksempel. Oslo er Norges største strømforbruker. Oslo og omegn produserer mye mindre kraft enn Oslo trenger, så Oslo og Østlandet blir en enorm "importør" av kraft fra andre deler av landet, hovedsaklig Sørlandet (NO2) og Bergen (NO2), men også noe fra Sverige (SE3). En stor andel av Oslos strømforbruk transporteres altså over et hundretalls kilometer før det når målet sitt. Bygger man et kjernekraftverk nært Oslo så vil strømmen bli kortreist og de nåværende ganske høye overføringskapasitetene fra nevnte områder vil bli ledig og kan brukes til andre ting. F.eks frakte strøm fra Bergen til Kristiansand nå for tida sånn at prisene i Kristiansand hadde sunket. Det var bare ett eksempel. Det finnes flere. Hydro Aluminium Sunndal og Karmøy er to veldig store punktforbruk som man også kunne vurdert å kombinere med kjernekraft, om man hadde alternativ bruk for den strømmen. F.eks ved elektrifisering av sokkelen, flere kabler til UK eller noe sånt. Melkøya har kanskje ikke stort nok forbruk alene til å forsvare et kjernekraftverk, men i kombinasjon med et planlagt gigantisk hydrogenbasert smelteverk i Kiruna så kunne det nok forsvart et kjernekraftverk mellom de to stedene. Sånn det ser ut nå så vil elektrifisering av Melkøya skape så stort kraftunderskudd i Nord at det ikke er mulig å hente inn selv med de mest optimistiske anslagene for vindkraft. Som selvsagt ikke blir noe av pga reindrift. Dvs. at Finnmark og all industri i nord vil lide hardt av kraftunderskudd i framtida. Sveriges planer i Kiruna vil gi katastrofale følger for strømprisene i resten av Nord-Norge. Alt dette ligger litt fram i tid, så ikke la dere lure av at dagens kraftpriser er lave her.

Eventuelt mer attraktivt å bo andre steder enn Oslo. Hvis tilflyttere fra andre landsdeler er "easy come easy go" så bør man lokke folk tilbake til der de kom fra. Jeg må bare gjenta det med bystørrelser. Oslo har vokseproblemer fordi infrastrukturkostnader stiger eksponentielt når byen øker over en viss størrelse. Gammel infrastruktur for en "halvstor" by holder ikke lengre og må oppgraderes. Det tar plass, krever ekspropriering av dyre eiendommer osv. Ekstremt dyrt. (Skjønt det kan jo bli ennå dyrere i en ennå større by). I andre enden av skalaen har vi så spredt bebyggelse at infrastrukturkostnadene blir store på grunn av avstander mellom husstandene. Veldig mye vei, vannrør etc pr innbygger. I midten av urbanitet-skalaen finner vi de laveste infrastrukturkostnadene per innbygger. Hvis Norge satser mer på de mellomstore byene så vil det også dempe kostnads-galoppen i Oslo (både boligpriser og infrastrukturkostnader). Edit: Poenget er ikke å ni-jakte på et presist bunnpunkt og styre folketallet med jernhånd, men å forsøke å unngå ytterpunktene av skalaen.

Så vidt jeg husker falt prisene i Tromsø stadig brattere i perioden 1987-1992, men det skyldtes vanvittig renteøkning og påfølgende tragedier med folk som mistet boligene sine da de ikke klarte å betjene lånerentene over en lengre periode. Jeg husker et konkret eksempel fra der jeg bodde. Det var en rekke identiske leiligheter. Prisene halverte seg i løpet av noen år, men hentet seg inn igjen til pre-krisetider i løpet av 90-tallet.

Flott at du liker et par av forslagene. Det må jo tyde på at jeg har tenkt noe rett. Hensikten med å låse priser ved midnatt er ikke å skape den bordet fanger-situasjonen, men å unngå en utvikling mot timestilbud. (Vi har tidligere gått fra månedstilbud, via ukestilbud og nå til stadig flere dagstilbud. Jeg synes det er fint å sette en stopper før timestilbudene er veletablert sånn at det oppfattes overformyndersk. (Kjedene kommer til å spille hardt på det) Godt poeng angående lokketilbud. En mulig løsning på det er at folk får reservere varer til gjeldende pris og hente det innen en eller annen hentefrist når butikken får varen inn igjen. En kontring fra butikkens side kan være at de oftere vil reklamere for utgående produkter eller faktisk bestille endring av produktene etter hver kampanje, f.eks at pakkene ble noen gram lettere og får ny strekkode. Det kan igjen kontra-kontres med at kundene får rett til en tilsvarende vare for samme pris hvis varen ikke kan skaffes innen rimelig tid.

Ok, ser jeg tok feil om hvorfor det ikke ble noe av prissammenligningstjenesten. Noterer meg det. Skjønner at det virker motstridende angående begrunnelsen at det går i lomma på kjedene. Greit nok, jeg kaller innføringen av sær-mva på 90-tallet(?) for fiasko fordi den ikke ga forbrukerne det prisfallet man hadde håpet på. Men jeg har også en personlig grunnholdning om at mva skal være en flat og ikke markedsvridende skatt. Skal man ha markedsvridende skatter så må det kalles noe annet og loggføres som noe annet. Det må kommer klart frem at det er en markedsvridende skatt og ikke bare ligge godt skjult som en usynlig post med "manglende" mva. Så får man heller kalle en spade for en spade - f.eks særskatt eller subsidie. Det stemmer. Digitale kvitteringer forutsetter at man har en innlogget side. Det er IKKE synonymt med at de data som ligger der er fritt vilt for markedsføring. Det må settes krav til at personvern ivaretas SAMTIDIG som digitale kvitteringer gir enklere reklamasjon og refusjon når kunden har rett til det. Per i dag må man først ta med seg papirkvitteringa, deretter dra tilbake til butikken, vise fram kvitteringa og reklamere osv. En alt for tungvint prosess, som gjør at kundene alt for ofte ikke ser noe til refusjonen de har rett på. Kundeloyalitetsprogrammer bør vurderes forbudt. Jeg kan ikke de at f.eks avskaffelsen av 3 for 2, eller "bonus" eller "kundeutbytte" forutsetter personvernutfordringer. Hensikten med disse programmene er å redusere konkurransen mellom kjedene, noe som er skadelig for forbrukerne. Dersom konkurransen fungerer så godt som du skriver så bør fraværet av disse loyalitetsprogrammene gi lavere priser.

@Sjokolade1 Første punkt var en gang pushet fram som PR-stunt fra Rema fordi de visste at bransjen ikke ville gå med på det. Rent PR-stunt. Jeg kan ikke huske at Konkurransetilsynet var negativ til det, men regner med de sa at en sånn tjeneste ikke var deres mandat og jobb. Fjerning av importavgifter vil først og fremst konkurranseutsette de norske nær monopolistiske produksjonsbedriftene som Gilde, Tine osv. Nordmenn vil få større utvalg og slippe fordyrende turer til Strømstad osv. Varene kommer heller til dem, hvor enn de bor, enn at de må reise til varene. Varefrakt med lastebiler er uhyre mye mer effektivt med tanke på energi, drivstoff, tidsforbruk, kostnader osv, enn at hver enkelt skal kjøre sin personbil for å hente hver sine handleposer med mat i Strømstad. I sum sparer dette folk for penger og tid. Kan ikke se at punkt 2 og 4 har noe med hverandre å gjøre. Mente du et annet par av punktene?

Dette kan bli vinterens strømpriser

Jeg foreslår: At butikkene blir pliktig å kontinuerlig opplyse alle sine priser inn til en statlig eid prissammenligningstjeneste. På denne skal folk ha mulighet til å skrive handleliste og kunne velge hvilke butikker man gidder å da innom for å handle. Påby digitale kvitteringer med reklamasjonsmulighet og med refusjon av differansen hvis det oppdages at butikken har tatt mer enn de reklamerte varen for. Og automatisk refusjon når produkter trekkes fra markedet. Innføre forbud mot å endre pris på andre tidspunkter enn midnatt Vurdere forbud mot 3-for-2, cashback, bonus, "gratis" vare ved kjøp av x eller y og en rekke andre kundeloyalitetsprogrammer, som i bunn og grunn bare er der for å hindre konkurranse og for å tappe oss for personopplysninger og forbruksdata. Vurdere skatteendringer som i praksis flytter overskudd til skatteparadiser. Det gjelder nok i liten grad for matvarekjedene direkte, men i større grad for enkelte utenlandske merkevarer og hurtigmatkjeder. Fjerne særnorske importavgifter som bare driver opp prisene på mat. Norske matprodusenter skryter jo støtt og stadig av verdens beste mat og matsikkerhet, noe jeg tror de på. Da burde de jo ikke frykte konkurranse - heller tvert i mot, åpnere handel burde åpne store nye muligheter for norske matprodusenter i utlandet.

Tidligere hadde også mat normal mva. Husker ikke helt når den reduserte satsen ble innført, men vil anslå på 90-tallet. Det var en tabbe den gangen, siden det ikke ga det fallet i matvarepriser som man hadde håpet på. I grove trekk ble det bare økt profitt for butikkene, som igjen selvsagt gikk i utbytte til eierne, for den "fantastiske jobben" de hadde gjort... En total fiasko sett fra forbrukernes ståsted. Du foreslår altså å repetere fiaskoen? De galloperende prisene har definitivt lagt press på matkjedene ettersom folk som aldri før legger om vanene sine for å kontre prisoppgangen. Se bare på den siste økningen i plastposeavgiften, selv om akkurat det ikke er mat. Hvis vi normaliserer matmomsen så tror jeg vi vil få ennå mer søkelys på priser fra forbrukerne, som igjen vil presse produsentene til å ta lavere marginer. En reversering av fiaskoen fra 90-tallet(?).

Variabelt. Ungdommen er enten positiv eller sier de ikke har noen mening fordi de ikke vet nok om det. De fra ca midtlivs og opp er enten positive (og kan diskutere temaet på et avansert nivå) eller så er de sterkt negative, uten å vite helt hvorfor, men de er likevel sikre i sin sak.

Det forventes ikke at vi skal ha doktorgrad i sortering for å kunne kaste søpla vår. Vi gjør bare grovjobben etter beste evne, uten dybdekunnskap eller omfattende regler. Så tar renovasjonsselskapet seg av finsorteringa og splitte ut noe i andre fraksjoner som vi vanlige ikke har tilgang til. De kan også blande fraksjoner som vi har separert for å lage en egen miks som passer bra til forbrenningsanlegget under de varierende driftsbetingelsene de har.

Kutt i matmomsen koster staten enorme beløp og dette havner rett i lomma på eierne av matgigantene. Noen vil le alvorlig godt på vei til banken.. Mva burde være nøyaktig samme 25% på alle varer og tjenester. Hverken mer eller mindre, så får vi heller bruke den romsligheten til å kutte i andre skatter og avgifter. Frp er bare populister som vanlig. Regn med at Senterpartiet og Rødt står i kø for å rope at det var de som kom med forslaget først..

Så nå skal flere kunne by høyere.. mon tro hva det vil gjøre med boligprisene og hvem som profitterer på det? Er politikere så korttenkte at de ikke klarer å tenke mer enn ett sjakktrekk framover? Eller er de nettopp så smarte at det er de som sitter på eiersiden som fremmer dette forslaget og tror at velgere er så dumme som kveg så de i praksis vedtar indirekte penger til seg selv?

Bly brukes i ammunisjon fordi det har høy egenvekt. Det gir gode egenskaper som prosjektil. Samme historie med metallet du nevner, bare at det har ennå bedre egenskaper som prosjektil enn bly. Husk at bly er giftig og blir værende i jordsmonn veldig veldig lenge. Dette kan skade avlinger og folk i lang lang tid. Naturlig uran inneholder 0,7% radioaktivt U-235 og 99,3% ikke-radioaktivt U-238. Anriking er prosessen å skille disse fra hverandre først og fremst for å produsere det verdifulle radioaktive U-235. Det betyr nødvendigvis at avfallet er det ikke-radioaktive U-238. Komplett separasjon er ikke praktisk mulig, så avfallet inneholder en rest på 0,3% U-235. Det er denne resten som som er den radioaktive delen av utarmet uran. Her er et bilde av høy-anriket radioaktiv U-235: Grunnen til at dette er trygt er at U-235 bare sender ut alfastråling, den minst farlige av de tre typene radioaktiv stråling. Strålingen stoppes enkelt av hansker, eller det ytre døde hudlaget om man tar av hanskene. Men man bør unngå å puste inn støv, for da treffer strålingen levende lungevev. Jeg er usikker på hvor mye støv med utarmet uran (med 0,3% U-235) man må puste inn for at det tilsvarer radioaktiviteten til en banan, men man bør som sagt unngå overdrevet inntak av støv, og bananer for den del, - og ikke minst bly.