Simen1

Jeg skrev over 151 fordi jeg bare sjekket sjømateksporten. Eventuell annen mateksport kommer altså i tillegg til de 151. Dumping av egg, fårekjøtt, reinkjøtt, svin osv som vi produserer mer av enn vi spiser. Ensformig-argumentet bommer på hva jeg egentlig svarte på. Jeg svarte på påstanden om at vi produserer så lite av det vi spiser med å påpeke at det kanskje ikke er produksjonen, men kostholdet som er problemet i den påstanden. @Neffi spurte om det hjelper. Jeg lurte litt på hva det skulle hjelpe mot eller for, og valgte å svare som om det det gjaldt sunnhet. Men det er klart det hjelper også på økonomien når vi eksporterer (råvare) mat for over ~75% av hele dagligvarebransjens samlede omsetning (stort sett foredlede varer ut til sluttkunder). Så ja, det hjelper økonomisk også. Til slutt kan jeg atter en gang debunke bøndenes gjentagende påstander om egenforsyning i kriser. Dersom grensene plutselig ble 100% stengt så produserer vi mer enn nok til å holde oss både fete og mette. Men en sånn total grenseblokkade er selvsagt et sykt usannsynlig scenarie. Det er også temmelig lett å bytte mat mot mat, selv om det hadde vært en gigantisk global matkrise. Så fisk mot korn ville fortsatt vært aktuelt og vi kunne i praksis spist omtrent som før - midt i en gigantisk global matkrise. Krisemaksimeringen til bøndene handler kun om propaganda for egen vinning.

Jeg tror jeg hadde levd sunnere om jeg spiste mer laks. Tallet 12 millioner har jeg hørt i ~10 år, men produksjonen har økt kraftig siden den gangen. Tipper det er over 20 millioner nå.

Det er veldig uvanlig med utbrudd i bebodde områder, men det skjedde i Vestmannaeyjar i 1973. Fin artikkel om det utbruddet her.

Det hjelper veldig godt på helsa i hvert fall. Det er bra mye usunt som importeres og bra mye sunt som eksporteres. Men en ting som ikke hjelper er å subsidiere usunn mat.

Det trenger ikke være enten eller. Man kan fint ha både prismatiske, pose og sylinder som standarder, bare man unngå at hver produsent lager hver sin "standard" så vi får 50-100-150 "standarder" etter hvert. Det burde holde med f.eks 3-4 sylindriske og like mange prismatiske og pose, så det blir totalt 10~15 standarder. Det vil gi bedre konkurranse og gjenbruk enn å ha det mangedobbelte.

Oioi! Håper det går bra med innbyggerne og eiendommene deres.

Mengden "papir" må sammenlignes Wh for Wh, ved lik kjemi og da blir det jo nødvendigvis samme mengde "papir". Hvert gram og hver kvadratcentimeter av cellestacken inneholder i teorien samme mengde energi. Utfordringen med mer areal med folie i hver celle er at tykkelsen kan variere ørlite, som igjen gir hotspots og cold spots med ulik belastning osv. Jo mer folie man ruller sammen eller stacker prismatisk eller folder i poseceller, desto høyere sannsynlighet er det for ujevnheter. Store celler har enklere produksjon (pr Wh) enn små, men større problemer med variasjoner på foliearealet og dermed levetid. Som du sier, det debatteres fortsatt hva som er optimal måte å folde/rulle folien og total størrelse på cellene. Poenget mitt var ikke å belære bransjen om hva som er optimal cellekonstruksjon, for der er det mange veier å optimere. Poenget var at cellene bør bli mer standardiserte og at modulene og hele batteripakken bør bli mer reparerbar.

Kneipp er egentlig ganske grovt og sunt brød. Oppskriften ble i sin tid spesielt utviklet for å være optimal skolemat i et skolematprosjekt i Oslo på 50-tallet om jeg husker rett. Mange av de brødene i butikken jukser med grovheten for å fremstå grovere enn de er. Kjøper du f.eks et brød med 3/4 grovhet på grovhets-hjulet som brødet er merket med, så risikerer du at brødet har bare 51% grovt mel og at resten er svært finmalt. Samt at det jukses med tilsetning av farge for å få det til å virke mørkere og strøs med f.eks griljermel for å gi ekstra grov overflate, uten at brødet blir grovere av den grunn. Problemet med fint mel er at det er "raske" karbohydrater. De tas kjapt opp og blodsukkeret stiger brått, før det når en topp og synker brått igjen. Siden sulthetsfølelsen er den deriverte av blodsukkeret betyr det at man blir raskt mett, også blir man brått råsulten noen få timer senere. Sultfølelsen av raske karbohydrater er kraftig, på grensen til smertefull hvis man ikke får opp blodsukkeret raskt igjen. Har man et kosthold som unngår raske karbohydrater så vil maten brytes ned over lengre tid og man vil ikke føle sterk sultfølelse. Sultfølelsen blir mye mildere og kommer først etter ca 6-18 timer. Men det tar tid å venne kroppen til et annet kosthold så dette er ikke noe man bare legger om på et øyeblikk. Da sprekker man nok raskt. Men etter et par uker skal det gå veldig fint pga den mye svakere sultfølelsen. Da blir ikke sult en smertefull abstinens, men et svakt signal som er helt overkommelig å utsette noen timer. Sult er ikke en varsellampe. Det er faktisk sunt å gå med svak sult over tid. Det finnes en rekke innfallsvinkler og strategier, men de har til felles at sult ikke er noe man skal frykte.

Tja, vi kunne jo begynne med å spise mer av vår egen mat. I fjor omsatte dagligvarebransjen i Norge for 208 milliarder kroner. Samtidig eksporterte vi mat for over 151 milliarder kroner og importerte menneskemat for 41 milliarder.

Ikke lovverk, men VISA (og røkla) har vel stilt vilkår ovenfor utsalgssteder at de ikke får lov til å ta ekstra gebyr til kundene for kortbetaling selv om utsalgsstedet betaler gebyrer til kortselskapene. Det er for å hindre at kundene sparer noen øre eller kroner på å bruke kontanter slik at kortselskapene får en konkurranseulempe i forhold til kontanter. Altså at kortselskapene klarer å tvinge inn gebyrer som butikkene er pent nødt til å viderefakturere også til kontantkunder.

Det er mange praktiske og økonomiske fordeler ved å produsere og selge toalettpapir på rull framfor ark i en pakket stabel. Det er mye av samme problemstilling innen batteriproduksjon. Men jeg misliker når produsenter gjør det uøkonomisk eller praktisk umulig å bytte ut defekte enkeltceller, eller gjenbruke enkeltceller til andre formål, pakket om i andre moduler. Håper det kommer noe miljølovverk som forbedrer reparerbarhet og gjenbrukbarhet. Det bør også innebære en viss standardisering av cellestørrelser sånn at man får et marked som fungerer bedre på tvers av produsenter og hvilke produkter de havner i. Angående BMW sine nye celler så håper jeg de 15 ekstra mm i lengderetning bare er noe de har satt på toppen av en 4680-celle. F.eks en enkel sikring eller litt mer avansert med chip med serienr eller noe sånt for sikker identifisering av produsent. Ønsker ikke at det skal bli et gråmarked av tvilsomme kina-celler som finner veien til tvilsomme verksteder.

Er også derfor de valgte sand, fordi det kan varmes så mye meir. De har den på opp til 600c Fordi eller på tross av? Trykksatt vann på 120 grader holder altså like mye varme som den sanda og varmetapet vil være 1/5 gitt lik isolasjon. Antagelig må sand-lagret ha både mer isolasjon og dyrere type isolasjon for å tåle de temperaturene. Resten av anlegget må også være dimmensjonert for å tåle høyere temperaturer enn med vann. En annen fin ting med vannet er at varmen fordeler seg veldig effektivt på egenhånd. Sand ligger i motsetning til vann helt stasjonært så der vil man få en vanskeligere varmetransport inn og ut av sanda. Sand har også en del luft mellom sandkornene som ikke har noen funksjon i et sånt anlegg og bare tar opp volum. Ca 40% av volumet i tørr sand er luft mellom sandkornene. 600 °C har enkelte gode anvendelser som f.eks til industrielle prosesser som krever høy temperatur, men til oppvarming av bygg så tror jeg vann vil være en hel del enklere, billigere og ikke minst ta mindre plass (ca 1/3 av volumet). Vann er også et medie som allerede distribueres i fjernvarmesystemer. Det kan ikke sand. Sand må ha en varmeveksler for å veksle varmen videre til et annet medie før distribusjon. Fjernvarme har allerede et komplett distribusjonssystem og varmekilde (elkjeler). Vil man øke magasineringskapasiteten så kobler man enkelt inn en isolert tank til. Skulle man satt inn et sand-varmelager så krever det langt mer utstyr med varmevekslere, sirkulasjonssystem, spesielle tanker etc. Alternativet er å bygge et helt nytt anlegg basert på sand, men da får man ikke utnyttet de økonomiske gevinstene i å bruke et eksisterende distribusjonssystem.

Ideen er veldig god, men jeg er ikke overbevist om at sand er det beste lagringsmaterialet. Vann har omtrent 5 ganger høyere varmekapasitet som sand. Det vil si at man må varme opp sanda 5 ganger så mye som man trenger med vann. Alternativt at man bruker 5 ganger så mye sand (vekt).

Nei. Det er som @Dragavon sier ventet noe mer futt enn i 2021 og 2022, men ingenting i nærheten av 2010. Det er ingen som har ropt 2010-ulv ved noen av de siste års utbrudd. Det er rett og slett en annen og langt mindre eksplosiv kvalitet på magmaen under Reykjanes enn det var lengre øst under Eyafjellajøkul. Det kan også sees på overflaten ved at det er flatt landskap formet av rennende lava i stedet for fjelltopper med kratere som Eyafjellajøkul.

Hva mener du? De traff jo temmelig godt på de to første varslede utbruddene. Det første tok noen få dager mer enn ventet. Det andre kom omtrent timer etter det var forventet. Seismografer hadde registrert jordskjelv fra stadig høyere opp i jordskorpa, deretter fulgte jordskjelvene horisontalt et par dager og deretter dukket det opp der de forventet. Utbruddets type var som forventet ikke av eksplosiv type. Volumet av utbruddene ble forutsett ut fra volumet av landhevingen. Alt stemte veldig bra med varslene. Denne gangen forventer de et utbrudd med høyere innhold av gass på grunn av måten lavaen virker mer lettflytende. Mer gass betyr voldsommere utbrudd. Siste melding fra kl 13 i dag er at seismografene har registrert skjelv i 4,3 km dybde, mye høyere enn i går og forigårs (10 km). Hvorfor forventer du at akkurat dette utbruddet stopper opp før det når overflaten?

Vær først ute til å se utbruddet. Live kamera fra området med mest hevelse og størst tetthet av grunne jordskjelv. Til venstre i bildet sees Svartsengi varmekraftverk og Den blå lagune. I bakgrunnen omtrent midt på bildet er Keflavik lufthavn. Utsikt i retning nord-vest. Et annet kamera med utsikt fra samme fjell, men mer i retning vest-sørvest.

Mads Gilbert er også ute på ytterste venstre side av politikken. Fra Wikipedia: Rødt har en kjent slagside i Israel-Palestina-konflikten og da mener jeg både partiet og kjente medlemmers opptreden i SOME og media.

Du får det til å høres ut som forhold er en personlig belastning. Da vil jeg påstå at man har et dysfunksjonelt forhold. Et forhold skal være til gjensidig nytte, så begge føler at det gir dem mer enn den innsatsen de legger ned.

To ganger. Skattelettelser ovenfor kraftselskaper vil nødvendigvis føre til redusert skatteinngang, som går ut over andre ting. Spørsmålet er hva du vil ta det fra? (Nei, havvind har ikke fått betydelige subsidier ennå)

Gammel tråd, men temaet tar liksom aldri slutt. Nå er det registrert svært mange konsentrerte jordskjelv ved Grindavik på Reykjaneshalvøya de siste dagene som tyder på at ennå et vulkanutbrudd er på vei på Island. https://www.dagbladet.no/nyheter/kan-endres-pa-kort-varsel/80461557 https://www.dagbladet.no/nyheter/kan-ikke-stoppe-det/80444336

Da skaper vi inflasjon som krymper kroneverdien. Dvs vi får ikke reelt mer tjenester, infrastruktur, offentlig tilbud enn det vi får før vi krympet kroneverdien. Poenget er, enten må vi finne lønnsomhet i oppgradering av kraftverk (noe du virker å ikke tro går an), eller så må ressursene tas fra andre områder i offentlige budsjetter. Tenk nullsumspill. Penger vokser ikke på trær eller ramler ned fra himmelen uten å gå ut over andre ting. Økt innsats et sted går ut over andre ting.

Anklagene mot Brand går nå inn i det amerikanske rettsvesenet. Altså fortsatt ikke noe avklaring. Håper saken går helt til dom (skyldig eller frikjent) og ikke til forlik fordi det hadde vært fint med en rettslig dom på hva som har skjedd. Antar selvsagt at rettsvesenet behandler saken skikkelig og dømmer ut fra handling og ikke person/status.

Hvis fornuften seirer så går de pengene til å bygge veier, skoler, sykehus og sånt. Så da må man i så fall ta pengene derfra og flytte de over til kraftverksbransjen - HVIS oppgraderingene av turbiner er så ulønnsomt.

Snakker du om økonomisk attraktivt for kommunene, samtidig som det koster tapte skatteinntekter for staten? Det er jo ikke noe som er nødvendig dersom det er lønnsomt i utgangspunktet. Kun hvis det i sum koster penger. Du ønsker altså at staten skal ta penger fra statskassa, som potensielt kunne vært brukt på andre gode formål. Da blir det fort et spørsmål om hvilken prioritering som gir oss befolkningen størst nytte / livskvalitet. Da er jeg redd det er svært mange andre genuint gode formål å bruke de pengene på, som gir mer nytte / livskvalitet for pengene. Samme svar her. Det er ikke gitt at vi MÅ bruke pengene på akkurat dette. Det er mye som konkurrerer om de samme pengene. Alternativt, kan det hende vi innbyggere i form av stat eller kommune SLIPPER å bruke penger på oppgradering av kraftverk, dersom det er direkte lønnsomt. Det håper jeg også, og jeg håper de beste prioriteringene kommer fremst, men jeg er langt i fra sikker på at det ikke finnes bedre prioriteringer enn akkurat dette. Poenget er at hvis man finner lønnsomhet i oppgraderinger av vannkraften så SLIPPER man harde prioriteringer og overflytting av penger fra andre gode formål. Da går investeringene helt av seg selv. Investorer, kommuner etc vil stå i kø for å sette penger inn i lønnsomme prosjekter, fordi det gir avkastning og dermed større gjennomføringsevne for alt annet de har lyst til å gjøre. Lønnsomhet er alfa og omega for å få gjennomført ting. Da mener jeg ikke isolert sett lønnsomt for kun eier av kraftselskapet fordi onkel stat subsidierer det hele enten direkte eller via skattelettelser, men lønnsomhet for BÅDE eier/kommune OG staten.

Eierne er mer interessert i avkastning enn i veldedighet. Det er rå ultimatum mellom lønnsomhet eller kansellering. Hvis stat og kommune skal drive med veldedighet (med gode intensjoner selvsagt) så vil det koste skattepenger som går ut over andre gode formål å bruke de samme pengene på. Satt på spissen kan det f.eks stå mellom enten nytt sykehjem eller oppgradert kraftverk som potensielt kan gi litt lavere pristopper. Men dersom tiltaket er direkte lønnsomt, så vil eierkommunen få i både pose og sekk: både sykehjem OG oppgradert kraftverk. De økonomiske "lovene" er rimelig brutale - enten er et prosjekt lønnsomt eller så er det en fot i baken til det prosjektet. Sidenote: Lønnsomhet kan beregnes på mange måter, men ved store investeringer så bruker man som regel å gjøre ganske brede analyser av lønnsomhet på mange plan.