Simen1

Ikke lovverk, men VISA (og røkla) har vel stilt vilkår ovenfor utsalgssteder at de ikke får lov til å ta ekstra gebyr til kundene for kortbetaling selv om utsalgsstedet betaler gebyrer til kortselskapene. Det er for å hindre at kundene sparer noen øre eller kroner på å bruke kontanter slik at kortselskapene får en konkurranseulempe i forhold til kontanter. Altså at kortselskapene klarer å tvinge inn gebyrer som butikkene er pent nødt til å viderefakturere også til kontantkunder.

Det er mange praktiske og økonomiske fordeler ved å produsere og selge toalettpapir på rull framfor ark i en pakket stabel. Det er mye av samme problemstilling innen batteriproduksjon. Men jeg misliker når produsenter gjør det uøkonomisk eller praktisk umulig å bytte ut defekte enkeltceller, eller gjenbruke enkeltceller til andre formål, pakket om i andre moduler. Håper det kommer noe miljølovverk som forbedrer reparerbarhet og gjenbrukbarhet. Det bør også innebære en viss standardisering av cellestørrelser sånn at man får et marked som fungerer bedre på tvers av produsenter og hvilke produkter de havner i. Angående BMW sine nye celler så håper jeg de 15 ekstra mm i lengderetning bare er noe de har satt på toppen av en 4680-celle. F.eks en enkel sikring eller litt mer avansert med chip med serienr eller noe sånt for sikker identifisering av produsent. Ønsker ikke at det skal bli et gråmarked av tvilsomme kina-celler som finner veien til tvilsomme verksteder.

Er også derfor de valgte sand, fordi det kan varmes så mye meir. De har den på opp til 600c Fordi eller på tross av? Trykksatt vann på 120 grader holder altså like mye varme som den sanda og varmetapet vil være 1/5 gitt lik isolasjon. Antagelig må sand-lagret ha både mer isolasjon og dyrere type isolasjon for å tåle de temperaturene. Resten av anlegget må også være dimmensjonert for å tåle høyere temperaturer enn med vann. En annen fin ting med vannet er at varmen fordeler seg veldig effektivt på egenhånd. Sand ligger i motsetning til vann helt stasjonært så der vil man få en vanskeligere varmetransport inn og ut av sanda. Sand har også en del luft mellom sandkornene som ikke har noen funksjon i et sånt anlegg og bare tar opp volum. Ca 40% av volumet i tørr sand er luft mellom sandkornene. 600 °C har enkelte gode anvendelser som f.eks til industrielle prosesser som krever høy temperatur, men til oppvarming av bygg så tror jeg vann vil være en hel del enklere, billigere og ikke minst ta mindre plass (ca 1/3 av volumet). Vann er også et medie som allerede distribueres i fjernvarmesystemer. Det kan ikke sand. Sand må ha en varmeveksler for å veksle varmen videre til et annet medie før distribusjon. Fjernvarme har allerede et komplett distribusjonssystem og varmekilde (elkjeler). Vil man øke magasineringskapasiteten så kobler man enkelt inn en isolert tank til. Skulle man satt inn et sand-varmelager så krever det langt mer utstyr med varmevekslere, sirkulasjonssystem, spesielle tanker etc. Alternativet er å bygge et helt nytt anlegg basert på sand, men da får man ikke utnyttet de økonomiske gevinstene i å bruke et eksisterende distribusjonssystem.

Ideen er veldig god, men jeg er ikke overbevist om at sand er det beste lagringsmaterialet. Vann har omtrent 5 ganger høyere varmekapasitet som sand. Det vil si at man må varme opp sanda 5 ganger så mye som man trenger med vann. Alternativt at man bruker 5 ganger så mye sand (vekt).

Nei. Det er som @Dragavon sier ventet noe mer futt enn i 2021 og 2022, men ingenting i nærheten av 2010. Det er ingen som har ropt 2010-ulv ved noen av de siste års utbrudd. Det er rett og slett en annen og langt mindre eksplosiv kvalitet på magmaen under Reykjanes enn det var lengre øst under Eyafjellajøkul. Det kan også sees på overflaten ved at det er flatt landskap formet av rennende lava i stedet for fjelltopper med kratere som Eyafjellajøkul.

Hva mener du? De traff jo temmelig godt på de to første varslede utbruddene. Det første tok noen få dager mer enn ventet. Det andre kom omtrent timer etter det var forventet. Seismografer hadde registrert jordskjelv fra stadig høyere opp i jordskorpa, deretter fulgte jordskjelvene horisontalt et par dager og deretter dukket det opp der de forventet. Utbruddets type var som forventet ikke av eksplosiv type. Volumet av utbruddene ble forutsett ut fra volumet av landhevingen. Alt stemte veldig bra med varslene. Denne gangen forventer de et utbrudd med høyere innhold av gass på grunn av måten lavaen virker mer lettflytende. Mer gass betyr voldsommere utbrudd. Siste melding fra kl 13 i dag er at seismografene har registrert skjelv i 4,3 km dybde, mye høyere enn i går og forigårs (10 km). Hvorfor forventer du at akkurat dette utbruddet stopper opp før det når overflaten?

Vær først ute til å se utbruddet. Live kamera fra området med mest hevelse og størst tetthet av grunne jordskjelv. Til venstre i bildet sees Svartsengi varmekraftverk og Den blå lagune. I bakgrunnen omtrent midt på bildet er Keflavik lufthavn. Utsikt i retning nord-vest. Et annet kamera med utsikt fra samme fjell, men mer i retning vest-sørvest.

Mads Gilbert er også ute på ytterste venstre side av politikken. Fra Wikipedia: Rødt har en kjent slagside i Israel-Palestina-konflikten og da mener jeg både partiet og kjente medlemmers opptreden i SOME og media.

Du får det til å høres ut som forhold er en personlig belastning. Da vil jeg påstå at man har et dysfunksjonelt forhold. Et forhold skal være til gjensidig nytte, så begge føler at det gir dem mer enn den innsatsen de legger ned.

To ganger. Skattelettelser ovenfor kraftselskaper vil nødvendigvis føre til redusert skatteinngang, som går ut over andre ting. Spørsmålet er hva du vil ta det fra? (Nei, havvind har ikke fått betydelige subsidier ennå)

Gammel tråd, men temaet tar liksom aldri slutt. Nå er det registrert svært mange konsentrerte jordskjelv ved Grindavik på Reykjaneshalvøya de siste dagene som tyder på at ennå et vulkanutbrudd er på vei på Island. https://www.dagbladet.no/nyheter/kan-endres-pa-kort-varsel/80461557 https://www.dagbladet.no/nyheter/kan-ikke-stoppe-det/80444336

Da skaper vi inflasjon som krymper kroneverdien. Dvs vi får ikke reelt mer tjenester, infrastruktur, offentlig tilbud enn det vi får før vi krympet kroneverdien. Poenget er, enten må vi finne lønnsomhet i oppgradering av kraftverk (noe du virker å ikke tro går an), eller så må ressursene tas fra andre områder i offentlige budsjetter. Tenk nullsumspill. Penger vokser ikke på trær eller ramler ned fra himmelen uten å gå ut over andre ting. Økt innsats et sted går ut over andre ting.

Anklagene mot Brand går nå inn i det amerikanske rettsvesenet. Altså fortsatt ikke noe avklaring. Håper saken går helt til dom (skyldig eller frikjent) og ikke til forlik fordi det hadde vært fint med en rettslig dom på hva som har skjedd. Antar selvsagt at rettsvesenet behandler saken skikkelig og dømmer ut fra handling og ikke person/status.

Hvis fornuften seirer så går de pengene til å bygge veier, skoler, sykehus og sånt. Så da må man i så fall ta pengene derfra og flytte de over til kraftverksbransjen - HVIS oppgraderingene av turbiner er så ulønnsomt.

Snakker du om økonomisk attraktivt for kommunene, samtidig som det koster tapte skatteinntekter for staten? Det er jo ikke noe som er nødvendig dersom det er lønnsomt i utgangspunktet. Kun hvis det i sum koster penger. Du ønsker altså at staten skal ta penger fra statskassa, som potensielt kunne vært brukt på andre gode formål. Da blir det fort et spørsmål om hvilken prioritering som gir oss befolkningen størst nytte / livskvalitet. Da er jeg redd det er svært mange andre genuint gode formål å bruke de pengene på, som gir mer nytte / livskvalitet for pengene. Samme svar her. Det er ikke gitt at vi MÅ bruke pengene på akkurat dette. Det er mye som konkurrerer om de samme pengene. Alternativt, kan det hende vi innbyggere i form av stat eller kommune SLIPPER å bruke penger på oppgradering av kraftverk, dersom det er direkte lønnsomt. Det håper jeg også, og jeg håper de beste prioriteringene kommer fremst, men jeg er langt i fra sikker på at det ikke finnes bedre prioriteringer enn akkurat dette. Poenget er at hvis man finner lønnsomhet i oppgraderinger av vannkraften så SLIPPER man harde prioriteringer og overflytting av penger fra andre gode formål. Da går investeringene helt av seg selv. Investorer, kommuner etc vil stå i kø for å sette penger inn i lønnsomme prosjekter, fordi det gir avkastning og dermed større gjennomføringsevne for alt annet de har lyst til å gjøre. Lønnsomhet er alfa og omega for å få gjennomført ting. Da mener jeg ikke isolert sett lønnsomt for kun eier av kraftselskapet fordi onkel stat subsidierer det hele enten direkte eller via skattelettelser, men lønnsomhet for BÅDE eier/kommune OG staten.

Eierne er mer interessert i avkastning enn i veldedighet. Det er rå ultimatum mellom lønnsomhet eller kansellering. Hvis stat og kommune skal drive med veldedighet (med gode intensjoner selvsagt) så vil det koste skattepenger som går ut over andre gode formål å bruke de samme pengene på. Satt på spissen kan det f.eks stå mellom enten nytt sykehjem eller oppgradert kraftverk som potensielt kan gi litt lavere pristopper. Men dersom tiltaket er direkte lønnsomt, så vil eierkommunen få i både pose og sekk: både sykehjem OG oppgradert kraftverk. De økonomiske "lovene" er rimelig brutale - enten er et prosjekt lønnsomt eller så er det en fot i baken til det prosjektet. Sidenote: Lønnsomhet kan beregnes på mange måter, men ved store investeringer så bruker man som regel å gjøre ganske brede analyser av lønnsomhet på mange plan.

Clickbait fra Blabladet: Slik sparte hun 100 000. Mye fjas, men jeg klipper og limer litt fra essensen så du skal slippe å klikke. Jeg stusser litt på de grønne linjene. Går man ikke glipp av hamstring av ting på tilbud når man følger handlelista slavisk og ikke lar seg påvirke av reklame (tilbud). Personlig sjekker jeg tilbudsavisene og har et bevisst forhold til eget forbruk av ulike dagligvarer og når de går ut på dato. Da hamstrer jeg typisk den mengden jeg VET jeg kommer til å bruke opp innen utløpsdato (evt fryse noe for å øke lagringstid). Følger man handlelista slavisk så kjøper man jo drøssevis av varer til normalpris (= høy pris, langt over det snittet av forbrukerne betaler for samme vare). Kommer jeg ut fra butikken med rabattert pris på ALLE varene på kvitteringa så føler jeg glede og mestring, og at jeg klarer å presse prisene mer enn gjennomsnittskunden.

Dagens vannkraft som i all dagens vannkraft? Eller hvor stor andel, eller hvor gamle er gammelt nok for utskiftning etter din mening? Hvis relativt nye kraftverk, som ikke har betalt seg inn ennå (fra 70-80-tallet eller nyere), skal bygges om før sin økonomiske levetid er over, så vil det koste mye penger. Hvem skal betale all den ekstra kostnaden?

Kapasiteten på kraftverka (effekten på generatorene) er ikke dimmensjonert for det. De er dimmensjonert for mer kontinuerlig bruk. Det er dette man snakker om når det sies at økt innslag av fornybart gir økt effektkjøring fra magasinene. Altså mer av-på-kjøring i stedet for mindre justeringer av vannmengde. Økt effektkjøring betyr altså at den samme nedbøren i nedlsagsfeltet må dyttes gjennom turbinene i løpet av færre driftstimer, som igjen betyr at turbin-effekten må økes. Pedagogisk illustrerende eksempel: Tradisjonell drift: 8000 timer i året, a 10 MW. Effektkjøring: 4000 timer i året, a 20 MW. For slik effektkjøring må turbinen(e), trafo, linjenett etc doble kapasiteten for å kunne ta unna. Turbiner bygges for svært langsiktig inntjening så det er ikke noe man skifter som bremseklosser på en bil. Kraftverk kan ha en økonomisk levetid på 50+ år sånn at det ikke lønner seg å bytte ut relativt nye kraftverk selv om behovet endrer seg i retning økt effektkjøring. Dette er en av flere årsaker til at det tar tid å endre norsk vannkraft for å møte etterspørselen etter lagring av fornybar energi. Oppgraderer man et kraftverk fra f.eks 10 til 20 MW for å møte etterspørsel etter effektkjøring så må en slik investering lønne seg over mange tiår fremover. Da må man være rimelig trygg på at ikke "nye løsninger" flater ut prisene så etterspørselen etter effektkjøring forsvinner.

Det kalles geoide på norsk og geoid på engelsk. Det beskriver reellt havnivå som avvik fra en perfekt oval jord med hypotetisk lik tyngdekraft over alt (+ rotasjon som gjør den oval). Geoiden beskriver også hypotetisk havnivå der det er land (f.eks hvis det hadde blitt bygget en kanal gjennom landområdet). Video av geoiden, med sterkt overdrevet 3D-effekt. I følge skalaen går det fra +82 til -102 meter avvik fra ovalen. Typisk er geoiden positiv (høyere enn ovalen) der tettheten og massen er høy. F.eks der jorda har fjellkjeder (høy tetthet og mye masse stablet i høyden). På samme måte er geoiden lav der det er dypt hav fordi hav har lavere tetthet enn stein, pluss at denne tettheten ikke bygger høyere enn 0m over havnivå og den lave tettheten strekker seg ganske lang ned i dypet. Da får man lokalt lav tyngdekraft og dermed lavt havnivå (sammenlignet med ovalen) Innføring i geodesy, vitenskapen om geoiden:

Helt uenig. Jeg ser ikke noe grunnleggende ulønnsomt med pumpekraft for magasineiere. Som magasineiere så har de allerede incentiver til å stabilisere prisene ved å produsere mest når prisene er høyest og strupe igjen når prisene faller. Pumpekraft forsterker det incentivet. Da kan de kjøpe billig kraft og selge den dyrt senere. Pga virkningsgrad (~90% ? ), nedskriving og renter må det nødvendigvis være en viss prisvariasjon for at det skal lønne seg.

Det er ikke sant. Vi kan håpe at det skjer i fremtiden, men vi kan ikke i dag bygge et energisystem basert på løsninger som ikke finnes. Jeg gir @tommyb delvis rett. Det finnes enkle løsninger, men kanskje ikke utallige. Pumpekraft og varmelager er to enkle og kostnadseffektive løsninger som virker NÅ. Men det tar tid fra prissvingninger oppstår til det ansees som trygge å investere i. Altså at mønsteret gjentar seg lenge nok til at man kan forvente at det fortsetter høy sannsynlighet og dermed gir avkastning over tid. Videre tar det tid fra en investeringsbeslutning til anlegget står ferdig. Derfor opplever man en periode med høye svingninger før investeringene og løsningene kommer i drift. Alle investerer ikke samtidig så prisvariasjonene vil nok dempes over tid. Men de kan ikke dempes for mye for da forsvinner inntektsgrunnlaget for lagringsløsninger. Jeg tror vi først får se løsninger som lønner seg ved døgnvariasjoner over 1 kr/kWh, så får vi se på sikt om noen løsninger demper prissvingningene mer enn det eller over lengre tid.

@tommyb Pumpekraft har klart et uutnyttet potensiale i Norge. Tradisjonelt har det ikke vært tenkt så mye i de baner. Vannkraften er fokusert på nedbørsfelt og utnytting av fall en vei. Jeg liker å studere kart og har identifisert to steder i Nord-Norge som jeg tror har potensial til å bli gode pumpekraftverk. Det ene i størrelseorden 20-50 MW og det andre i størrelseorden 5-10MW. Begge stedene har allerede kraftverk fokusert på nedbør, en vei, men kunne fint vært oppgradert til pumpekraft. Det er mye vanskeligere å finne steder for tradisjonell enveis kraft i den størrelseorden på kartet. @helsten2 2 øre i Portugal og Spania. Hva er grunnen til det? Edit: Jeg ser at de har nesten 90% uregulerbar fornybar kraft i dag. ~50% vindkraft, ~25% elvekraft og ~12% solkraft.

Helt enig. Kontroll etter kassa er bare meningsløs irritasjon med mindre de har observert at noen stjeler og vil ferske de på vei ut. Men sånn var det jo før selvbetjeningskassene også. Jeg har ikke noe problem med det. Men nå handler er jo mesteparten av ranten til fyren om noe helt annet, mot selvbetjeningskasser generelt. Spesielt det om at enkle jobber, som er de jobbene som finnes for en del grupper i samfunnet, forsvinner når folk skal gjøre kassajobben selv. Selvbetjening gir riktignok mindre kø, men det tar lengre tid for en uprofesjonell å scanne varene og taste seg gjennom alle skjermbildene "har du lagt til alle varer?" "vil du ha papirpose? "vil du ha plastpose?" "vil du betale nå?" osv. Dette er trinn man slipper å tenke på og som går kjappere når en ansatt gjør jobben. En annen ting som irriterer er alt det fjaset om hvor mye man sparer på handlelappen. Man sparer selvsagt ingenting ved å handle. Og det er jo ikke sånn at man nødvendigvis må sammenligne med normal høy pris. Hverken butikkene eller kundene forventer å betale normale høye priser over hele fjøla. Det er bare et spill for galleriet at rabatter gjør det billig. Det hadde heller vært unormalt påslag dersom alt ble solgt til "normal" høy pris en gang. Man ser jo aldri butikker helt uten tilbud.

Det sliter mer på en bil å kjøre i 80 enn i 40. Velger du da bare 40-soner? Det samme gjelder varmepumper. Hvis man er så redd for slitasje er det tryggeste å la være å kjøpe en.