Simen1

Overdreven helgardering fra produsenten. Spis med god samvittighet en måned etter åpning, ved oppbevaring i +4°C. Det er "siste forbruksdato" man ikke bør tøye strikken på. "Best før" er helt greit å passere, men man kan jo selvsagt følge med på lukt, smak, utseende osv når det har gått langt over.

Hvorfor sjekker du ikke statistikken over nyttbar nedbør før du slenger ut en sånn påstand? Aasland har helt rett i at det var tørrår i fjor.

Jeg kunne selv tenkt meg den komboen og ser ikke noe problem med det. Tvert i mot, C3 er 120 Hz 4K og burde passe glimrende. Men jeg synes 11k er veldig mye for en så liten skjerm. Dillemma. PS. Er det ikke en Black Friday-tråd på forumet i år? Eller er det bare søkefunksjonen som har nådd et nytt bunnivå?

Si i fra hva du mener om praksisen ved å legge igjen pengene et annet sted. Evt. hvis prisen er veldig mye lavere - svelg faenskapet mot "betaling".

Nå kan man jo stille spørsmål ved hvor mye av strømforbruket ditt som går til boligen, i betydningen normale boligformål. Hadde jeg startet lokalt smelteverk i kjelleren, på hobbybasis, så hadde nok jeg også fått samme spørsmål. Strømstøtten kan godt utvides, men da tenker jeg hovedsaklig på ikke kraftkrevende industri og handel og næringsliv. Alternativt utvide til alle norske strømkunder.

Hvilket land er det? Ikke Norge i hvert fall. Samtlige norske områder har snittpriser i dag inkludert mva og strømstøtte på 93-94 øre. Link

Uvanlig like priser i hele Europa - tilsynelatende i hvert fall. Hvilke land har strømstøtteordninger og hvor mye? Det står 120 i snittpris i mitt område, men medregnet strømstøtten betaler jeg bare 75. Litt uflaks med timingen for delegasjonen fra Kristiansand som er i Oslo i dag for å protestere mot de store prisforskjellene på strøm i landet. Prisforskjell-saken diskuteres akkurat nå på Dagsnytt 18.

Sprekka som går gjennom Grindavik var ikke tilfeldig plassert. Det er en gammel sprekk akkurat der som har blitt bygget over. Jeg fant også en interaktiv 3D-modell av Island og hvor skjelvene skjer. Sted, dybde, styrke er illustrert med kuler i 3D-modellen. Da kan man lett se konsentrasjonen av jordskjelv under Grindavik. https://baering.github.io/earthquakes/visualization.html

Nei, faktisk ikke. 100% sykemelding betyr bare at man kan være borte inntil 100%, dersom det ikke lar seg gjøre å tilpasse arbeidet slik at arbeid kan gjenopptas på fornuftig måte. Eksempel: Hvis en pasient har 80% sykemelding så er hen pliktig å jobbe minimum 20%, men det er fritt frem for pasient og arbeidsgiver å avtale jobb ut over de 20%, f.eks hvis pasienten plutselig føler seg friskere en dag eller det dukker opp flere oppgaver som lar seg gjøre til tross for sykemeldingen. Jeg tror dessverre at mange leger, pasienter og arbeidsgivere driter i den plikten de har og bare lar det skure og gå med ren fri fra jobb i henhold til angitt prosent. Dagens sykemeldingssystem mener jeg er ganske dysfunksjonelt. Nordmenn er visstnok verdens sykeste nasjon i følge statistikkene og det avslører kanskje mer om systemet enn om helsa.

Veldig gjenkjennelig. Kan oppfordre til å be henne bli med og velge på egenhånd. Det kan avverge noe snerping. Ville hun snerpet like mye om det var mora som handlet for henne og plukket "feil" variant, eller går det bare ut over deg fordi du er deg? I så fall, røde varsellamper..

I følge meningsmålingene ligger Rødt omtrent der de har ligget de siste årene. Litt nedgang rundt lokalvalget, men usikkert hvor mye man kan relatere det til Moxnes. Det virker som Rødt-velgere velger Rødt uavhengig av Moxnes fataliteter. Men det kan godt hende de ~95% som ikke stemmer Rødt er styrket i sin mening om å ikke stemme Rødt. Det sagt så mener jeg det er litt andre saker som skader partiet mest: - Mimir Kristjansson sin Twittermelding som rakket ned på politikere som tar sykemelding straks de får noe kritikk. Dette skjedde før Moxnes sitt solbrilletyveri. Kristjansson viste en helt annen tone når hans egen partileder gjorde det samme. Da fikk Moxnes full støtte, og lykkeønskninger, ispedd skryt om åpenhet, ærlighet og god politiker. Det avslører hykleriet som hersker i partiet. - Marie Martinussen gikk ut og fortalte at partiet visste om solbrilletyveriet og dysset det hele ned som en ikke-sak i starten av solbrillesaken. - Rødt sin såkalte våpenstøte til Ukraina som i realiteten er temmelig hul. En ting er at den først kom 14 måneder etter fullskala invasjonen startet, som soleklart siste parti. En annen ting er innholdet i den såkalte støtten er ganske uthulet gjennom unntak. Blant annet at de ikke støtter å sende stridsvogner, jagerfly eller soldater. Det tredje er den naive oppfordringen til "forhandlinger" mellom de to. Det fjerde er at den uthulede våpenstøtten bare fikk ~62% flertall på landsmøtet til Rødt. Resten av landsmøtet stemte altså nei til den uthulede våpenstøtten. - Rødt sin holdning til Hamas både historisk og nå. Disse sakene gjør kanskje ikke så mye for ihugga rødt-velgere, men "kler av" partiet i stor grad for oss andre.

Fra tidligere i tråden om hvorvidt denne typen psykisk sykdom kvalifiserer for sykemelding: Sykemelding er ikke ensbetydende med fri fra jobb. Arbeidsgiver er pliktig å tilrettelegge arbeidet slik at den ansatte kan jobbe. F.eks gjøre noe med fysisk arbeidsmiljø, arbeidsoppgaver, arbeidstider, pauser, koordinering med pågående behandling etc. Jeg stiller spørsmål ved om Stortinget har gjort sin plikt i Moxnes tilfelle. Det virker som han har fått helt fri i perioder selv om han muligens har vært i stand til å utføre annen type arbeid for Stortinget.

Mellom fredag og lørdag sank bakken med en drøy meter ved Grindavik. https://www.vedur.is/um-vi/frettir/jardskjalftahrina-nordan-vid-grindavik-hofst-i-nott

Svakt jordskjelv 135 meter under Grindavik for 43 minutter siden. Det knaker og knekker en hel del veldig grunt under Grindavik. De moderate skjelvene ligger en god del dypere, ca 2-5 km dypt, langs den linjen som ble tegnet på kartet tidligere. (fra sørvest til nordøst). Det tyder på at bakken knekker oppover litt på skrå mot Grindavik. Mye mulig en lavatunell som stikker opp mot Grindavik. Får bare håpe den plutselig stikker seg ut i en annen retning. Fargen angir dybde. Diameter angir styrke. Blå er mer enn 10 km dypt, grønt rundt 5 km og rødt under 2 km. Det sterkeste skjelvet, nede til venstre er 3,71 på richter skala. Det ser ut som det er 3-4 hovedsoner på rundt 5 km dybde. Det tyder på flere kanaler med magma som stiger oppover.

I følge videoen over var magma-intrusjonen bare 0,8 km fra overflaten ca kl 03 natt til søndag, i motsetning til 1,5 km kl 11 på lørdag og 15 km litt tidligere i uka (onsdag?). Da er det nok ganske nært forestående et utbrudd. Geologen i videoen forklarte veldig godt hva som er i vente. Mye bedre enn elendige norske "journalister" i søppelavisene. Live jordskjelv-kart: https://vafri.is/quake/ og https://en.vedur.is/earthquakes-and-volcanism/earthquakes Edit: Jo mer jeg studerer disse jo skumlere ser det ut for Grindavik. En cluster av grunne skjelv under eller svært nær byen i løpet av natta og morgentimene. Helt ned til 0,7 km dypt/grunt skjelv rett under sentrum. Håper de evakuerte har fått med seg det viktigste for jeg tror dessverre det er høy sannsynlighet for at de aldri kommer tilbake til Grindavik.

TV2 hauser det opp så godt de kan. Om det blir større enn utbruddet i 2014 så blir det ikke nødvendigvis kjempestort. De utelukker ikke på noen måte at det kan bli mindre enn det i 2014 også. Den som venter får se.. Men veldig spennende å følge med på! Skulle ønske de oppdaterte oss på jordskjelv, dybde, landheving, videoer og sånt mye hyppigere. Minst en artikkel i timen med noe nytt.

Jeg skrev over 151 fordi jeg bare sjekket sjømateksporten. Eventuell annen mateksport kommer altså i tillegg til de 151. Dumping av egg, fårekjøtt, reinkjøtt, svin osv som vi produserer mer av enn vi spiser. Ensformig-argumentet bommer på hva jeg egentlig svarte på. Jeg svarte på påstanden om at vi produserer så lite av det vi spiser med å påpeke at det kanskje ikke er produksjonen, men kostholdet som er problemet i den påstanden. @Neffi spurte om det hjelper. Jeg lurte litt på hva det skulle hjelpe mot eller for, og valgte å svare som om det det gjaldt sunnhet. Men det er klart det hjelper også på økonomien når vi eksporterer (råvare) mat for over ~75% av hele dagligvarebransjens samlede omsetning (stort sett foredlede varer ut til sluttkunder). Så ja, det hjelper økonomisk også. Til slutt kan jeg atter en gang debunke bøndenes gjentagende påstander om egenforsyning i kriser. Dersom grensene plutselig ble 100% stengt så produserer vi mer enn nok til å holde oss både fete og mette. Men en sånn total grenseblokkade er selvsagt et sykt usannsynlig scenarie. Det er også temmelig lett å bytte mat mot mat, selv om det hadde vært en gigantisk global matkrise. Så fisk mot korn ville fortsatt vært aktuelt og vi kunne i praksis spist omtrent som før - midt i en gigantisk global matkrise. Krisemaksimeringen til bøndene handler kun om propaganda for egen vinning.

Jeg tror jeg hadde levd sunnere om jeg spiste mer laks. Tallet 12 millioner har jeg hørt i ~10 år, men produksjonen har økt kraftig siden den gangen. Tipper det er over 20 millioner nå.

Det er veldig uvanlig med utbrudd i bebodde områder, men det skjedde i Vestmannaeyjar i 1973. Fin artikkel om det utbruddet her.

Det hjelper veldig godt på helsa i hvert fall. Det er bra mye usunt som importeres og bra mye sunt som eksporteres. Men en ting som ikke hjelper er å subsidiere usunn mat.

Det trenger ikke være enten eller. Man kan fint ha både prismatiske, pose og sylinder som standarder, bare man unngå at hver produsent lager hver sin "standard" så vi får 50-100-150 "standarder" etter hvert. Det burde holde med f.eks 3-4 sylindriske og like mange prismatiske og pose, så det blir totalt 10~15 standarder. Det vil gi bedre konkurranse og gjenbruk enn å ha det mangedobbelte.

Oioi! Håper det går bra med innbyggerne og eiendommene deres.

Mengden "papir" må sammenlignes Wh for Wh, ved lik kjemi og da blir det jo nødvendigvis samme mengde "papir". Hvert gram og hver kvadratcentimeter av cellestacken inneholder i teorien samme mengde energi. Utfordringen med mer areal med folie i hver celle er at tykkelsen kan variere ørlite, som igjen gir hotspots og cold spots med ulik belastning osv. Jo mer folie man ruller sammen eller stacker prismatisk eller folder i poseceller, desto høyere sannsynlighet er det for ujevnheter. Store celler har enklere produksjon (pr Wh) enn små, men større problemer med variasjoner på foliearealet og dermed levetid. Som du sier, det debatteres fortsatt hva som er optimal måte å folde/rulle folien og total størrelse på cellene. Poenget mitt var ikke å belære bransjen om hva som er optimal cellekonstruksjon, for der er det mange veier å optimere. Poenget var at cellene bør bli mer standardiserte og at modulene og hele batteripakken bør bli mer reparerbar.

Kneipp er egentlig ganske grovt og sunt brød. Oppskriften ble i sin tid spesielt utviklet for å være optimal skolemat i et skolematprosjekt i Oslo på 50-tallet om jeg husker rett. Mange av de brødene i butikken jukser med grovheten for å fremstå grovere enn de er. Kjøper du f.eks et brød med 3/4 grovhet på grovhets-hjulet som brødet er merket med, så risikerer du at brødet har bare 51% grovt mel og at resten er svært finmalt. Samt at det jukses med tilsetning av farge for å få det til å virke mørkere og strøs med f.eks griljermel for å gi ekstra grov overflate, uten at brødet blir grovere av den grunn. Problemet med fint mel er at det er "raske" karbohydrater. De tas kjapt opp og blodsukkeret stiger brått, før det når en topp og synker brått igjen. Siden sulthetsfølelsen er den deriverte av blodsukkeret betyr det at man blir raskt mett, også blir man brått råsulten noen få timer senere. Sultfølelsen av raske karbohydrater er kraftig, på grensen til smertefull hvis man ikke får opp blodsukkeret raskt igjen. Har man et kosthold som unngår raske karbohydrater så vil maten brytes ned over lengre tid og man vil ikke føle sterk sultfølelse. Sultfølelsen blir mye mildere og kommer først etter ca 6-18 timer. Men det tar tid å venne kroppen til et annet kosthold så dette er ikke noe man bare legger om på et øyeblikk. Da sprekker man nok raskt. Men etter et par uker skal det gå veldig fint pga den mye svakere sultfølelsen. Da blir ikke sult en smertefull abstinens, men et svakt signal som er helt overkommelig å utsette noen timer. Sult er ikke en varsellampe. Det er faktisk sunt å gå med svak sult over tid. Det finnes en rekke innfallsvinkler og strategier, men de har til felles at sult ikke er noe man skal frykte.

Tja, vi kunne jo begynne med å spise mer av vår egen mat. I fjor omsatte dagligvarebransjen i Norge for 208 milliarder kroner. Samtidig eksporterte vi mat for over 151 milliarder kroner og importerte menneskemat for 41 milliarder.