Simen1

Biden bremser LNG-eksporten til et Europa med gassmangel på grunn av sanksjonene mot Russland. Det betyr at Europa presses til å lette på sanksjonene. Biden spiller på lag med Putin. Vi må vel bare innse at Europa står stadig mer alene i kampen mot imperialistiske diktaturer. Edit, glemte linken:

Ungarn virker stadig mer alliert med kommunistiske diktaturer enn med EU. Jeg er stadig bekymret for hvordan den kinesiske bilindustrien vil styrke Kinas økonomi og svekke vestlig økonomi og hvordan det vil påvirke sikkerhetspolitikken. EU bør ilegge all kinesisk verdiskapning i og utenfor Europa med en egen "sikkerhetsskatt".

Dristig eksperiment å velge motorisert ladeluke som går innover. Lurer på hvor kompatibelt det blir med norsk vinter med frost, nullføre og snø om hverandre.

Å nekte uavhengig plagiat-kontroll slår dobbelt tilbake på han. 1. Han blir automatisk mistenkt for plagiat. 2. Det blir ingen uavhengig kontroll av om andre plagierer han. Tillitskrisen løses kun på en måte: transparens. Å svindle med utdanningen kan godt sammenlignes med korrupsjon gjennom tilbakeholdelse av økonomiske data, hemmelige overføringer eller "vennetjenester" på høyt nivå. Eva Joly har helt rett - Norge er et mye mer korrupt samfunn enn naive Ola og Kari Nordmann er klar over.

Det var da voldsomt.. 😛 Hva synes du er voldsomt? Jeg synes det er enkel logikk. I praksis vil de jo selvsagt ikke pakke sakene og reise hjem så løsningen blir at Tesla må tilpasse seg lover og regler i de landene de opererer i. Er det så mye å be om? Edit: Beklager at jeg satt opp et falsk valg. Vi har selvsagt ikke et valg. Eneste løsning er å lære Tesla hvordan ting fungerer i Europa og Norge.

Aksjonærene og eventuelt ENOVA hvis de har bidratt. Fordelingen av eierandel mellom offentlig/privat vet jeg ikke, men mistenker det er lite offentlig og mye privat.

Synd Putin ikke annonserte reiseruta og tid på forhånd. Da kunne noen sendt opp en flokk med mekaniske gås som tilfeldigvis kunne truffet flymotorene. Det kunne løst mye av aggresjonen i verden på et blunk og spart utrolig mange liv.

Kombinasjonen fly og alkohol er totalt uforståelig. Det bærer på samme logikk som røyking inne på flyene i gamle dager. Når alkoholservering forbys på flyplasser og i fly så kommer det som å bli en åpenbaring omtrent som røykeloven. Uhyre få vil tilbake til tiden før. Taxfree / skattefri er en annen like uforståelig greie. En ting er at det slett ikke er så billig som ordet indikerer siden påslagene er mye høyere. En annen ting er at det virker meningsløst å legalisere skatteunndragelse (mva og avgifter) hvis man kjøper det på en flyplass i forbindelse med utenlandsreiser. Logikken til tilhengerne av taxfree virker å være "gratis penger - ja takk - og jeg bryr meg ikke om hvorfor eller konsekvenser"

Tar han ikke flere tusen kroner per time for en-til-en "behandlinger"? Det skulle ikke forundre meg om kåte og utnyttende "fritenkende" damer godtar både 2 og 3 års inflasjonsjustering av "behandlings"prisene som følge av den nye vilkårsteksten. Ikke undervurdert kåtheten og moralsk forfall hos middelaldrende "fritenkende" kvinner. Du vet sånne som reiser på til Zansibar for å leie seg mannlig hore, eller de som "realiserer seg selv" med trommekurs og alternativ medisin. Har du peiling på hvor store mengder kvinner som drar på sånne alternativmesser i Norge, eller dyrker alternativhobbyen på andre måter? Durek har et stort marked å ta av.

Poenget er uansett at kulturforskjell er en håpløst dårlig bortforklaring og unnskyldning for å ikke lære seg lover, regler og folkeskikk i de landene man etablerer datterselskap i. Det minner litt om kolonitiden der hvite menn turet frem med sin kultur og tok seg til rette i andre kulturer, selv om mye av det var direkte ukultur som gikk brutalt ut over de opprinnelige innbyggerne. Slavehandel osv. At Tesla forsøker å presse fram og ta seg til rette med en fæl ukultur i europeiske land er en alvorlig uting. De har med å lære seg lokale lover, regler og skikker. En dannelsereise de knapt har begynt på. Vi har egentlig et valg. Enten kaste de på hodet ut, eller investere tid og krefter på å lære de opp. Å importere en fæl ukultur og underkaste oss deres ukultur med firing på europeiske lover osv er ikke et reelt valg. Tesla må enten tilpasse seg, eller pakke sakene og reise hjem.

Ford er også et amerikansk selskap med amerikansk kultur. De har veldig ulik praksis fra Tesla. Hvordan forklarer du det?

Jeg synes du har veldig håndplukkede eksempler på hva du mener er omsorg. Håndplukket i form av at dette er punkter du kan dra frem kvinner på, uten å ta med andre punkter der menn statistisk bidrar mest. Økonomisk forsørging er en av de. Det er mange andre praktiske, sportslige, friluftsliv-relatert støtte og kunnskapsformidling opp gjennom oppveksten menn også er statistisk flinkere på. Men mye av dette finnes det ikke offentlig loggføring på, så da trekker vel kvinner det lengste strået - igjen. Vi menn kommer til kort - igjen. Jeg har aldri vært borti noe barnefordelingsproblemer så jeg prater ikke for meg selv, men jeg synes det er et interessant tema og har sett MYE ugreit opp gjennom tidene som hverken har vært best for barnet, eller faren. Ting som ut fra et likeverdperspektiv er helt tullete at vi har havnet på. Vaginakortet ja. Et ubehagelig ord? Javisst. Hadde det vært mindre opptrekkende om jeg skrev kvinnefordels-kortet? Det var meningen å sette det på spissen og skrive ubehagelig. Det er helt på sin plass å gjøre urimelige kvinnefordeler som i lovverk, rettsystem og en rekke andre instanser ubehagelige. Likestillingskampen seiler under falsk flagg. Det har gradvis glidd over i å bli en mannsundertrykkelseskamp. Deriblant ved å begå nye uretter med motsatt fortegn for å gjøre opp for gamle uretter. Systematiske uretter i lovverk, rettsvesen osv. Systematisk uredelighet om f.eks forsørgerevne og vilje, likelønnsdebatten, osv osv. De aller fleste er nok enige om samværsfordeling. Det er kun de med uenighet (en liten andel av totalen) som jeg mener domineres av kvinners forsøk på å sabotere fars samvær. De vet det skader far økonomisk og mentalt og det er nettopp slike hevnmotiver som driver mange konfliktkvinner. Konfliktkvinnene er heldigvis bare en liten del av totalen. "Alle" har samme inntrykk om favorisering av kvinner i de sakene, så det er ikke overraskende at vi to også deler syn på det. Men hvor kommer forestillingen om at "kvinner som mer naturlige omsorgspersoner" fra? Det stemmer over hodet ikke med min oppfattelse av dagens samfunn. Jeg anser begge kjønn som like gode omsorgspersoner - på generell basis. Men menn og kvinner viser og utfører omsorg på ulike måter. Vi utfyller hverandres roller. Derfor prater jeg så varmt om 50/50 som ønskelig utgangspunkt. Håper det en vakker dag blir realitet. Jeg kjenner flere eksempler på barn som har lidd under grov skjevfordeling. Barn nå er godt voksne, på min egen alder, som har snakket dypt og godt om sine følelser om barndommen og fravær av en forelder og årsakene til det. Sånne ting var som kjent annerledes før, men samfunnet har fortsatt en hel del temmelig ugreie ting å rydde opp i. Systemet er langt i fra perfekt og jeg liker å diskutere hvordan det kan bli bedre. Menn har i all hovedsak ikke mulighet til å utøve hevn på den måten, på grunn av at systemet favoriserer kvinner. Det finnes sikkert unntak, men i all hovedsak er det altså kvinner som har muligheten til å utøve hevn på den måten. Ja, det skjer nok blant begge kjønn, men igjen - statistikken er nok i menns disfavør atter en gang.

Flott, da er vi enige om hva utgangspunktet bør være under normale forhold. Et fint og likestilt utgangspunkt. Måtte bare barneloven komme til vår enighet også en vakker dag.

Tror du det finnes et magisk skille i foreldres økonomi mellom eget forbruk og barnets forbruk? Jeg har aldri hørt om noen som hverken praktiserer eller regner på et slikt skille. Disse tingene flyter over i hverandre i mottakerforelderens økonomi. Det blir helt kunstig oppkonstruert å påstå at bidrag kun havner på den ene siden av et slikt kunstig skille i en forelders økonomi.

Det har jeg da ikke sagt. NAV støtter generelt folk med lav inntekt, hvis den bare blir lav nok. Både de som er foreldre og de som ikke er det. Syns du ikke NAV har nok prosjekt å betale ut penger til? Skal forsørgelse av barn for foreldre som ikke har så lyst å ta økonomisk ansvar for egne barn også være NAVs problem? Man har forresten også ordningen med at man får bidragsforskudd når man har foreldre som tjener for lite til å betale bidrag, så NAV gir mye støtte til foreldre. Jeg prøver å rasjonalisere hvem som bør støtte opp om den økonomiske forsørgerevnen til en forelder med dårlig økonomi i et moderne samfunn med kjønnsnøytrale skatter og avgifter, omtrent likeverdig deltakelse i arbeidslivet og ellers høy grad av likestilling. Er det den andre forelderen sin skyld? Har samfunnet et sikkerhetsnett som behandler alle likt, uavhengig av hva den andre forelderen tjener? Jeg mener det er helt selvsagt at NAV er rette instans for å støtte opp om familier med dårlig økonomi, inkludert "halve" familier i form av enkeltforeldre med 50% samvær. Slik støtte handler ikke bare om den ene forelderens økonomi "sosialstønad", men også økonomisk forsørgerevne ovenfor barn. NAV har sviktende moralsk grunnlag for å legge NAVs rolle over på den andre forelderen. Det er vitterlig ikke den sin skyld eller ansvar at det er dårlig økonomi i det andre hjemmet. Dagens system er bygget for at kvinner skal økonomisk utnytte menn som statistisk har valgt mer innbringende yrker og karrierer. Kvinner klager over statistisk lavere lønn enn menn i ulike yrker og jobber. Her har du en statistisk overføring av penger fra menn til kvinner som har gått helt under radaren i den debatten.

Partnerdrap er heller ikke kjønnsbetinget, men det har en statistisk overvekt av det ene kjønnet. Du bare ordkløyver igjen. Jeg skrev ikke kjønnsbetinget, men statistisk kjønnssubsidiert. Foreldre med 50% samvær og høyere inntekt enn den andre forelderen betaler allerede både høyere skatteprosent og bidrar mer til økonomisk forsørging - i sin egen samværstid. .. og du vil beholde dagens system som gir ennå en høyere "skattebyrde" på toppen av det igjen - direkte subsidiering av den andre forelderens forsørging av barnet i dens samværstid. Jeg er helt enig i progressiv skatteprofil på inntektskatt, men å lesse på progressiv skatteprofil på det man sitter igjen med etter inntektskatten i tillegg, og deretter lesse på ennå en progressiv skatteprofil på toppen. Det blir for mye. Hvis vi trenger en brattere progresjon å inntektskatten for å "avlaste" denne trippel-progressive skatteprofilen, så er det greit nok. Men å bare ramme foreldre med en slik trippel mener jeg blir feil. Progressiv skatt bør kun skje på inntektsskatten.

Jeg skulle gjerne drukket fra en magisk ungdomskilde og blitt 10 år yngre - det er vel ikke så mye å be om siden det ikke er så lenge?

Jeg siterer meg selv litt. Per i dag er det ingen incentiv i barneloven til at foreldrene skal bo i rimelig nærhet sånn at 50/50 blir praktisk og økonomisk mulig. Barneloven støtter derimot opp under splittelse ved flytting og grovt ulik deling av samvær. Den som rammes av at den andre flytter, får ofte både den økonomiske og praktiske byrden med å gjennomføre samvær på en annen kant av landet. Dette skaper en stor splitting av foreldre sett fra barnets ståsted. Barn lider av grov ulikhet i samværet. Barn har i utgangspunktet best av likefordelt samvær og da er det merkelig at dagens barnelov ikke støtter opp om barnets beste på dette punktet. Heldigvis er barneloven under revidering. Edit: NAVs praksis rundt arbeidsledighet tar heller ikke hensyn til barnas beste, ettersom man i utgangspunktet er pliktig å ta seg jobb hvor som helst i landet, helt uavhengig av om man har barn og den andre forelderens arbeidssted og bosted og konsekvensene av at den andre forelderen tvinges til å enten flytte eller miste store deler av samværet. Dette er ikke til det beste for barnet. Jeg er enig i at systemet ikke er perfekt. Det er nettopp derfor jeg diskuterer forbedringspotensialer.

Fjern ordet kanskje så blir vi helt enige Oftest fedre? Har du noe statistikk på det? Husk at i slike saker så spiller kvinner på vaginakortet og får det som regel til sin fordel, på mannens bekostning. Jeg tror at de aller fleste både kvinner og menn ønsker 50/50, men at det er en overveldende overvekt av kvinner som forsøker å sabotere fars samvær, og får det på sin måte fordi menn og kvinner ikke likebehandles i systemet når det først finnes uenigheter. Mange menn får ikke den 50/50 ordningen de ønsker, fordi de overkjøres av kvinner og systemet, som tillater kvinner å røve til seg mannens samvær enten via rettsystemet eller sabotasje. Slike prosesser går dessverre ofte ut over barnet. Med mindre det er noe alvorlig galt med en av foreldrene så er det som regel best for barnet med 50/50. Barn av ikke samboende foreldre i utgangspunktet best av å vokse opp med to foreldre med lik tilstedeværelse. Jeg skulle likt å se statistikken din, for jeg har en følelse for at det er stikk motsatt. Mange menn fryses ute fra samvær med barnet av mor. Mot mannens interesse og mot barnets beste. Barn koster alltid mer enn det man får i barnetrygd og bidrag. Disse tingene finansierer bare en brøkdel av barneholdet. Derfor gir ikke argumentet ditt mening. Økt samvær er ikke billigere men dyrere. Det kan derimot ligge hevnmotiver til grunn for å frarøve barnefaren samvær gjennom rettsprosesser eller sabotasje. "Alle" vet at slike rettsprosesser favoriserer kvinner. Hvis foreldrene derimot er enige om noe annet enn 50/50 så er problemet langt mindre. Ikke helt null problem, fordi det i utgangspunktet er negativt for barnet med ulikt samvær, men et mindre problem enn når foreldrene er uenige.

Status quo er også noe som bør kunne argumenteres for. Jeg forventer mer enn "det bare er sånn basta bom"-svar. Et samfunn utvikler seg ikke i positiv retning om vi ikke klarer å jevnlig argumentere for hvorfor vi gjør som vi gjør. Forsvinner argumentene over tid, så er det på tide å revurdere ting. En samfunnsdebatt som har stagnert er en samfunnsdebatt i forfall. Du kommer ikke langt i en rasjonell debatt med ordkløyveri. Det var selvsagt ikke det jeg skrev eller mente, men du forsøker å vri det sånn. Det sier mer om din debatteknikk enn om mitt argument. Hvis du har reelle motargumenter mot det jeg egentlig skrev så bør det være en smal sak å argumentere ærlig og redelig. Den andre forelderen tar jo sin del av ansvaret for barnet - i sin samværstid. Hvis den andre forelderen ikke klarer å ta sin del av det økonomiske ansvaret for barnet, så bør jo det være et sterkt signal om at vedkommende har mer samvær enn han eller hun evner økonomisk.

Juni 2014 faktisk. Hvis tett på 10 år ikke er lang tid for deg så lurer jeg på hvor gammel du er @Trestein? Spøk til side, så er jeg skeptisk til å relatere alt til USD. EURO og mange andre valutaer finnes også og bør nok også være en del av "målet" på kroneverdien, selv om Tesla er en amerikansk aksje. Mye av verdiskapningen deres (deler og arbeid) gjøres enten i Euro-land eller Yuan-land.

Den som tjener mest (med 50/50 samvær) forsørger nok også barnet mest økonomisk. Det faller helt naturlig med det å ha bedre økonomi. Det du argumenterer for er at kjønns-subsidieringen som finnes i mange samboforhold og ekteskap også bør overføres til foreldre som ikke bor sammen. Her stiller jeg spørsmål om hvorvidt kjønnssubsidiering har noe for seg i utgangspunktet? Hvorfor støtte opp om noe sånt? Kan det ha samfunnsskadelige effekter at noen bevisst satser på en lavere karrierevei på grunn av at den andre forelderen subsidierer et levesett som han eller hun ellers ikke ville hatt? (sammen med barnet selvsagt) Hvorfor skal ikke hver enkelt forelder ta fullt ansvar for sin egen økonomiske forsørgerevne? Hvorfor mener du NAV er feil instans for å støtte lavinntekts-foreldre? Hvorfor mener du NAV skal skyve dette ansvaret over på andre enkeltpersoner som vitterlig ikke har noe ansvar eller skyld for lav-innktektsforelderens økonomiske situasjon? De er ikke samboere en gang.

Det er alvorlig krise i USA, men jeg synes du forskutterer utfallet alt for tidlig. NATO må forberede seg på at alliansens ryggrad, USA praktisk talt faller ut av alliansen i alle spørsmål om Ukraina. At USA ikke innser at kampen om den vestlige demokratiske verdens framtid utspiller seg hovedsaklig i Ukraina nå er en tragedie, men rest-NATO kan ikke bare gi opp hele vår framtid av den grunn. Vi må mangedoble vår støtte til Ukraina og heller ta diskusjonen om USAs fravær i etterkant. Rest-NATO må ruste opp VOLDSOMT! Som forsvarsjef Eirik Kristoffersen sa for et par dager siden - Vi har dårlig tid! NAMMO må ikke tredobles - det må tidobles og det på rekord-tid. Ingen offentlige anbudsprosesser, utredninger, høringsrunder og trege prosesser. Pengene må på bordet i dag og spaden må stikkes i jorda i mårra. Som i et besluttsomt autokrati. Defence-delen av Kongsberg-gruppen må få samme ekspressbehandling. Resten av Europa må gjøre det samme. Hvis rest-NATO skal forsvare verdensfreden uten USA så bør det gå kaldt nedover ryggen på enhver av disse statslederne. Eirik Kristoffersen har underkommunisert hvor dårlig tid vi har. Nå "brenner det på dass".

Alle, uansett kjønn, velger sin framtid ut fra evner og ønsker. Man tar den utdanningen man kommer inn på, vil gå på, og evner å gjennomføre. I arbeidslivet klatrer noen mer enn andre. Noen er komfortabel med minimumsjobber, andre vil "til topps" i en eller annen bransje. Alt dette er individuelle valg og evner. At noen får en årslønn på 300 000 og andre har millionlønn, er helt og holdent deres eget valg og vei. Det er ingen som tvinger noen til å velge "minimumsjobber" eller å jobbe beinhardt mot toppen. Jeg vet ikke helt om du har hørt diktet om å rette baker for smed, men akkurat sånn føles det når noen som har skaffet seg et liv med millionlønn, blir straffet av det offentlige med et "anker rundt foten", som barnebidrag ofte er, med en vaklende forklaring om at det er til det beste for barnet. Jeg kjøper ikke den forklaringen. Velger man "minimumsveien" så er det et valg som bare bør få konsekvenser for en selv. At denne "minimumsvei"-personen da samtidig får lav evne til økonomisk forsørging av et barn, er et argument for lav samværsprosent. Kvinnebevegelsens tidligere slagord "lik lønn for likt arbeid" har lydløst blitt endret til "lik lønn" eller bare "likelønn" uten den underliggende forutsetningen om likt arbeid. Statistisk velger kvinner lavere lønnede yrker og har lavere ambisjoner om karriereklatring, som i sum gir statistisk lavere lønn for kvinner. Dette fører til at barnebidrag i (om jeg husker rett) 90% av tilfellene går i retningen fra mann til kvinne. Dette faktumet ser man overhodet ikke i likelønn-statistikkene, selv om det statistisk fungerer som en kjønns-subsidiering. Jeg tror kjønnssubsidieringen bidrar til at flere kvinner velger "minimumsveien" i arbeidslivet enn det ville vært uten dette subsidiet. Så kan vi filosofere over hvorvidt det er rimelig at man selv står til ansvar for de økonomiske valgene man gjør i livet, eller om det bør være en tidligere sexpartner sitt ansvar å subsidiere de som velger en "lavere" økonomisk vei i livet. Jeg vet at disse sakene er litt ute i periferien av abort-diskusjonen, men mener det har en relevans ettersom det griper inn i hele familielivs og økonomiske situasjonen rundt det å velge bort abort. Diskusjon.no har normalt god takøyde for brede diskusjoner rundt et tema, så lenge det sirkler rundt hovedtemaet.

Jeg vet det er sånn det fungerer nå, men her må vi vel kunne få diskutere hvordan det burde vært, uten å bli slått i hodet med "jammen det er ikke sånn det fungerer nå". Nei, det er ikke åpenbart at man skal betale bidrag til den andre forelderen etter evne. Man betaler da vel etter evne under sitt eget samvær. Hvorfor i all verden skulle man finansiere den andre forelderens samvær? Hvis en forelder stiller så svakt med utdanning, helse eller andre ting at den trenger økonomisk hjelp for å fostre opp barnet, så bør NAV være den instansen som gir slik støtte. Det gir ikke mening at NAV skal straffe den andre forelderen med å svangssubsidiere den første. Det er vitterlig ikke den andre forelderen sin skyld at den første er i en dårlig økonomisk situasjon. Kanskje det mest naturlige er at samværsprosenten øker i takt med økonomisk forsørgerevne (med mindre andre faktorer taler i mot det selvsagt).