Gå til innhold

Simen1

Medlemmer
  • Innlegg

    95 176
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    222

Alt skrevet av Simen1

  1. Svært beskrivende for "likestillingen" i hele det norske samfunnet nå. Ikke bare i helsevesenet. Her er en til beskrivelse av hvordan det er å være mann i 2023: Min kones blåøye Hadde fordommene satt like løst om kjønnene var motsatt? - Neppe!
  2. @Sovna Språkdebatten raste her på forumet for noen år siden, men døde ut da språkrådet kom på banen. De mente det var helt ok å bruke vindmølle synonymt med vindturbin.
  3. Kommer an på hvor mye du er villig til å betale for den gummibeskyttelsen. For et par år siden hadde samme butikk BF tilbud på 5 TB 2,5" eksterne disker av et annet merke til samme pris. Ja, den kan kobles til ved lynsymbolet hvis du bruker den medfølgende kabelen med USB-C i begge ender. Alternativt kan du bruke den andre medfølgende kabelen og plugge den i den vanlige USB-A porten. Den har også en fastmontert thunderbolt-kabel. Se bilder her.
  4. Det står ikke i dommen. Det er reindriftsutøvernes partiske og mest ekstreme påstand og ønske. I rettsaker er det ofte sånn at den ene parten starter forhandlinger med påstand om full frikjennelse, mens motparten påstår lovens absolutt strengeste straff er et passe utgangspunkt. Sånn er det her også. Reindriftsutøverne står på den ene siden og serverer ekstreme påstander. Dessverre plukker enkelte medier opp mer av den ene sidens påstander enn den andre sånn at det skapes en forventning om at det er den ene partens påstander som er det "eneste riktige". I slike sivile saker kommer man som regel til et forlik med to passe fornøyde parter på hver sin side. Ekstremistene på begge sider kommer til å bli skuffet, men pragmatikerne ser at begge parter kan være fornøyd med et kompromiss.
  5. Rabiate protestanter hevder så ja. Pragmatikerne evner å se en rekke mer pragmatiske løsninger. Reindriftsnæringen er part i saken - ikke dommer. Det de mener er altså ikke et diktat man må følge.
  6. Lite sidespor: MDG foreslår båndtvang for katter. Dette opprører sikkert katteeiere til å stå på barrikadene for kattenes frihet. På den andre siden vil det nok være et lettelsens sukk: Endelig! for de som liker småfugler. Uansett om det ikke blir noe av så synes jeg det er bra at MDG tør å røske litt i folks gamle forestillinger om hvordan ting er og dermed alltid må være.
  7. Billig strøm i Tromsø etter tabbe: – En ekstrem feil
  8. De burde utviklet ovnsteknologi som lar de justere effekten. Da kunne de "solgt tilbake" deler av fastpriskrafta når spotprisen er skyhøy. Elektrodeproduksjonen krever jo også en del energi og den trenger jo ikke gå hele tida. Der handler det mer om å ha mellomlager for ferdigproduserte elektroder sånn at man kan frigjøre kraft de timene de kan selge tilbake kraft til høy pris. Slik effektjustering ut fra prisnivå vil bidra til å senke topp-prisene og øke bunn-prisene, altså bidra til å stabilisere prisen på norsk side av Skagerak.
  9. Jeg kan nok ikke stille opp mot de siste posterne her, men jeg irriterer meg grenseløst over kundemedlemskap. Måtte jævelskapen forbys en vakker dag.
  10. Fuktig sommer sørpå gikk spesielt hardt utover produksjonen av akkurat den potetsorten. Mandelpotet liker seg i leirholdig jord, men i år ble denne jordtypen nærmest til mudder. Mange steder kunne de nærmest vri opp mandelpotetene som en svamp, full av ekkel råte inni. Hvis jeg husker rett ble årets avling mer enn halvert fra i fjor. De spinnville prisene på 59 kr pr liten pose er nok først og fremst for å redusere faren for at lagrene går tomme før jul, fordi mandel markedsføres som en "julepotet". Den strategien fungerer som hånd i hanske med prosent-bløffen. "Halv pris på mandelpotet" sier de - mens realiteten er at salget har vært nærmest fraværende i høst og nå før jul kan fjordårets normalpris markedsføres som "kjempe-juletilbud". Fjordårets priskrig med ned mot 10 kr/kg på mandelpoteten kan vi bare glemme i år. I år er det 30 kr/kg som er "kjempetilbud". TLDR; Kjøp ris i stedet for og kall det gjerne juleris. Det er den eneste måten å få prisgaloppen ned på jorda igjen.
  11. Min mening om hvem som burde visst hva, angående røttenes påvirkning på belegningssteinen, er at saksøker burde visst om skaden på sin egen tomt, mer enn naboen burde visst om skaden på nabotomta. En tomteeier burde ha bedre oversikt og kunnskap om sin egen tomt enn om andres tomter. Derfor mener jeg at man bør forvente at eieren av belegningssteinen burde oppdage og varsle om skaden før naboen ble oppmerksom på det.
  12. God ide. Jeg fant noe interessant: https://www.paragrafen.no/?id=60 Det høres ut som TS kan kreve erstatning for greiner som er kuttet på TS sin side av grensa. Han kan samtidig stille spørsmål om hvorfor ikke naboen hverken har sagt i fra om rotproblemet eller har utøvd sin rett til å fjerne røttene som krysser tomtegrensa. Med andre ord, naboens krav virker i stor grad urimelig og dårlig håndtverk fra advokatens side. Samtidig som han kan pådra seg erstatningskrav for å ha tatt seg til rette på TS sin tomt. Dette lukter det forlik av.
  13. https://www.paragrafen.no/?id=60 Det høres ut som naboen din vil at du skal delfinansiere ny belegningsstein hos han. Hvordan er tilstanden på resten av plassen? Hvordan er tilstand på belegningsstein ellers i nabolaget? Er det sånn at man i ditt nabolag bør kunne forvente å bytte sånt selv pga nabolagets alder og vegetasjon? Eller er det svært knyttet til akkurat ditt tre? Har de omdiskuterte trærne tjent som avgrensning "hekk" mellom tomtene?
  14. Utdrag fra naboloven §9: "Når skadelidaren etter god granneskikk burde sagt frå tidlegare, kan skadebotkravet falla bort eller skadebota setjast ned." Vanskelig språk for meg, men hvis skadelider ikke har nevnt ulempen med røttene før så har han vel ikke sagt i fra tidligere slik han burde. Det må først sies i fra, deretter gis rimelig tid til å gjøre noe med problemet. Årstider (vinter) kan f.eks gjøre det urimelig å rette opp problemet nettopp om vinteren. Da må det vel regnes som rimelig tid å vente til sommeren med å forhindre videre skade. Jeg er usikker på om han kan kreve erstatning for skaden fra røttene med tilbakevirkende kraft, fra før første gang han klaget på det. Dette er en type skade som skadelider må eller burde ha visst om over lengre tid og dermed gjort deg oppmerksom på tidligere, dersom han ville at du skulle gjøre noe med det. Det er jo ikke ditt ansvar å ta deg inn på naboens tomt for å lete etter potensielle problemer som følge av treet. Det er noe skadelider eventuelt må si i fra om og gi deg rimelig tid til å gjøre noe med. Denne sakte utviklende skaden er jo i sterk kontrast til f.eks et tre som ramler over naboens tomt og gjør umiddelbar skade. "Det økonomiske tapet nokon lid av skade eller ulempe i strid med nokor føresegn i §§ 2-5 er den ansvarlege skyldig til å bøta, anten han sjølv eller nokon han svarar for, har gjort seg skuldig i aktløyse eller ikkje." Så vidt jeg klarer å forstå så kan kan altså gjøre krav på skadeerstatning, men neppe tilbake i tid for en sakte utviklende skade som det ikke har blitt sagt i fra om. Ei heller advokatutgifter. Advokatutgifter er ikke en skade. NB. Kan ikke garantere at jeg ikke leser dette feil. Spørsmål til TS: Har du tidligere varslet naboen om at du har arrangert for å gjøre noe med høyden på trærne eller er dette helt nytt for vedkommende? Hvis du har varslet om det før advokatbrevet dukket opp så tror jeg du stiller sterkere i din sak. Særlig om du kan bevise det med datert brev, epost, sms etc eller kan skaffe en vitneuttalelse på det.
  15. Finland har tidligere diskutert å bygge grensegjerde mot Russland. Etter en bølge av papirløse immigranter den siste tida har de fått nok og satt i gang byggingen. https://www.ukrinform.net/rubric-society/3788918-finland-orders-military-to-erect-barrier-on-border-with-russia.html
  16. Er du medlem i huseiernes landsforening? De gir medlemmer en halv times gratis advokathjelp pr år og har advokater med fordypning i naboloven. Medlemmer får også rabatter på timesatser for videre innsats. Du har allerede skrevet en bra kladd som advokaten kan bruke til å formulere et offisielt motsvar. Huseierne har mange juss-guider på naboloven åpent tilgjengelig for ikke-medlemmer: https://www.huseierne.no/sok/?q=naboloven&p=2#1441
  17. Jeg skulle til å skrive nesten akkurat det samme, om Coop obs bygg nord. Sort bakgrunn og "Black Week"-banner, men tilbudene er jo de samme andre i uker.
  18. Makan til lavkvalitets fjas-underholdning. Se heller på nivået på innleggene her:
  19. Pigg har rykte på seg for å være dårlig for miljøet, men vær obs på at det er en sannhet med modifikasjoner. På tørr snø og is sliter pigg ikke på asfalten som ligger under dette snø- eller is-laget. Pigg sliter bare på bar asfalt. Salter man veiene så blir asfalten bar og mer eksponert for piggdekk, enn hvis den ikke hadde blitt saltet. Ofte er vanlig brøyting av for dyp snø en bedre løsning enn salting. Veiskraper kan også fjerne "vaskebrett" uten å nødvendigvis blottlegge asfalten. Målet bør være et tynt lag med tørr snø som gir godt grep for alle typer dekk uten at asfalten blottlegges og slites av pigger. Det er fullt mulig i temperaturer under -2°C, men salting ødelegger ofte det beskyttende tørre snølaget helt ned til -10°C. Kutter man bort salt når det er kaldere enn -2°C og heller brøyter og skraper skikkelig så er ikke piggdekk problematisk for miljøet lengre, i hvert fall så lenge temperaturen holder seg der nede. Da er det hovedsaklig i starten og slutten av vintersesongen, med temperaturer rundt eller over 0 som skaper slitasjeproblemer. Det skal sies at piggfritt sitt svakeste punkt er sikkerhet på våt is og nullføre. Det er rett og slett pest eller kolera (valget mellom dekk for miljø eller sikkerhet) ved nullføre. God brøyting, skraping og nedsatt hastighet er nødvendig i disse årstidsskiftene. Og ikke minst at man legger om dekk på riktig tidspunkt ut fra langtidsværvarselet. Piggdekk har altså fått et ufortjent dårlig rykte / stigmatisering. Brukt på riktig måte, i god kombinasjon med brøyting og skraping, så er det et undervurdert alternativ.
  20. Jeg hører ofte den påstanden repetert på instinkt, altså uten å aktivere kognitiv tankekraft og kobling til praktisk erfaring. Det jeg savner er reflekterte syn basert på egne erfaringer - ikke oppgulp man har fått repetert andre steder. Min erfaring med salt og føre er at veiene saltes uten at snøen er tilstrekkelig brøytet på forhånd. Det gjør at tørr snø og is som gir godt grep, blir omgjort til en slush med stor risiko for at dekkene fungerer som surfbrett. Normalt er det slush bare når temperaturen er fra -1 til +3 °C, men saltet utvider slush-området helt ned mot -10°C. Videre har jeg og noen bekjente erfaring med å kjøpe brukte biler fra landet rundt. Det er veldig stor forskjell i hvor raskt biler ruster ulike steder. Biler som har kjørt et sted med mye salt lever gjennomsnittlig mye kortere enn biler som kjører andre steder. Jeg kan trekke fram Oslo og Bergen som versting-steder. Røros-området og Finnmark er i helt andre enden av skalaen. Hvis hensikten med saltet er å senke levetida på bilene og øke omsetningen til bilprodusentene så er det en suksess. En bieffekt er at nye biler i gjennomsnitt er sikrere enn eldre biler så det kan tenkes at færre liv går tapt. Men fra et miljøperspektiv er det absolutt ikke bra at biler lever kortere og at bilimporten øker. Selve saltet er også svært ille for plantelivet langs veiene. Det er det mange som ikke er klar over eller bryr seg om. Økonomisk betyr kortere levetid at bilkostnadene øker i form av økt verditap. Dette gjelder også de som kjøper ny bil. Det høres kanskje ikke ut som noen stor forskjell mellom 10 og 15 % årlig verditap, men på en bil som er verdt 500 000 kr et gitt år så betyr det at verditapet øker fra 50 000 til 75 000 kr det året. Nå er jo dette dessverre rammet av "koke en frosk"-prinsippet og at mange ikke har noe daglig forhold til verditap, men det tapet er jo der likevel.
  21. Klarna har ødelagt Prisguiden. Jeg brukte den mye før, men nå er det ikke vits å besøke siden lengre. Synd dette oppkjøpet ble en fiasko. Jeg kan trygt love at hvis noen gründere vil lage et ok alternativ til prisjakt så støtter jeg de fullt ut og håper de lykkes. Prisjakt har også ødelagt prisjakt ved å fjerne classic.prisjakt.no. De hadde den beste filterfunksjonen av de alle. Hører dere gründere?
  22. Nei, det blir bukken som passer havresekken. Språkrådet er nok rette instans å spørre om hvem i Norges land som har makten til å definere et sammensatt norsk ord. NVE eier hverken norsk ordbok eller noen av ordene. "Hvis vi tar utgangspunkt i NVE sin definisjon, stemmer ikke dette."
  23. 1969 kan ikke brukes som sammenligning siden vi hadde betydelig færre magasiner og kraftverk den gangen. Det er riktig at kalenderåret ser greit ut, men det er ordkløyveri. Det er helt korrekt at 2022 var unormalt tørt i sør, før snøen kom. Snø regnes som nyttbar nedbør selv om man ikke kan nyttiggjøre seg den før våren etter. Nedbøren var også svært ujevnt fordelt i landet, såpass mye at det ikke lot seg gjøre å flytte nok energi til de tørre områdene via kraftledninger pga kapasitet. Ref den mye omdiskuterte flaskehalsen ca ved Dovre.
  24. Nja, 315620 + 46 dager * 1330 = 376 800. Også er 1330 det høyeste tallet på lang tid så jeg tror du kan jekke det ned en god del. Forhåpentligvis avslutter Putin hele fiaskoen øyeblikkelig. Putin burde beholde de siste restene av militære ressurser og respekt i Kina. Eller så blir Russland kinesisk snart og det tror jeg ikke er noen fordel for Vesten.
×
×
  • Opprett ny...