Simen1

Det regnestykket tar utgangspunkt i at hydrogen pipler opp av bakken der du har bruk for den, med null energitap. Hydrogen må produseres og det gjøres enten fra metangass, som har en del utslipp av både metan og CO2 i produksjonskjeden. Eller så må hydrogen produseres med lav virkningsgrad fra elektrisk energi. Og selv om vi antar at det pipler ut gratis hydrogen fra bakken, så vil den motoren du beskriver produsere store mengder spillvarme også på sommeren når den ikke trengs.

Den siterte hydrogenpropagandaen er myntet på den typen politikere og investorer som er totalt blottet for kritisk sans og fysikk-kunnskaper. La meg være først ute med å fortelle deg i store bokstaver at det er en SCAM!!! Vennligst ta et grunnkurs i kildekritikk og et annet i fysikk.

Med propan ovn kan du slippe eksosen rett inn i bussen og få 100% virkningsgrad. En diesel motor er så effektiv at den må jobbe ganske hardt for å gi nok varme. Yter motoren 100KW kontinuerlig tilfører man ca 220KW. Ca 25% av dette forsvinner i eksosen. Da har man 70kW tilbake. Noe går i ladeluftkjøler, noe i oljekjøler, resten kommer ut i høytemperatur kjølevann. Aner ikke varmebalanse men tipper at ca 15% av tilført varme kommer ut i kjølevann. Det er vel ca 30KW Slike busser har ofte tilleggsvarmere på 30-40KW Fordelen med diesel er at man får en total virkningsgrad som er mye høyere enn 40% Nærmere 60% i mitt tilfelle Jeg vil bare føye til et annet lite problem med energibehovet til euro6-motorer som varmekilde og framdrift: Hvis man trenger 50 kW varme til å varme bussen de aller kaldeste dagene i året så er det jo fint og flott - de få dagene. Men alle de andre 360 dagene i året så vil man måtte fyre 0-50 kW for kråka. Slår man av varmekilden - motoren - så kommer jo ikke bussen av flekken. Derfor er elbuss med webasto eller lignende å foretrekke. Pluss at politikerne burde outsource beslutninger om tekniske valg - til noen som har kompetanse på tekniske valg. Politikere er politikere - ikke ingeniører. Hadde de hatt evner til å bli ingeniører så hadde de vel heller blitt ingeniører.

Vel, nå regner jeg Oslo for å være innlandet klimamessig. Den lille fjordgløttet innestengt av et trangt sund og nederst i kuldegropa bidrar jo ikke akkurat med mye varme til omgivelsene på kalde vinterdager. Det må være en gammel varmepumpe eller noe billig jula-skit som har så dårlig COP som du nevner. Moderne varmepumper av anerkjente merker burde holde COP=2 ved -25 og COP=4 ved -6. Altså henholdsvis dobbelt så effektivt som panelovner og 4 ganger så effektivt som panelovner. Folk som bygger hus på innlandet er jo ofte klar over hvilket klima de bygger i og velger bedre enn minimum isolering i hht TEK og velger gjerne varmepumpe et hakk opp i forhold til kystboerne. Byboere bor gjerne på mindre areal og bruker mindre strøm av den grunn. Men de betaler også langt mer for hver kvadratmeter bolig enn folk i distriktene. Man får ikke i både pose og sekk.

Nei ikke helt, strømprisen er markedsprisen for strøm. Det er ikke sånn at man får tilbakebetalt fordi det er ikke markedet som betaler tilbake, men staten. Strømproduksjonen er distribuert utover hele Europa og kan ikke kalles Norsk i samme forstand som Islandsk strøm. Den er faktisk frakoblet Europa og dermed kun Islandsk. Stat og kommune er forresten ikke det samme og det finnes privat produksjon i Norge i tillegg. Strømstøtten derimot er et statlig opplegg, helt uavhengig av hvem som produserte strømmen du brukte. Stat, kommune, privat eller import fra mange land. Staten støtter altså husholdninger uavhengig av hvem du betaler til. 5000 kWh burde holde til vintermånedene for ganske strømsløsende hus opp til 300 kvadratmeter. Jeg synes ikke synd på de som har ennå større hus og regulerer temperaturen ved å åpne vinduene, eller driver mining-fabrikk eller smoltanlegg i kjelleren. De har nok mer til felles med bedrifter og har inntekter av den virksomheten de driver med strømmen. Men hvis politikerne ombestemmer seg og gir strømstøtte til bedrifter, så er det naturlig at også de som fyrer med over 5000 kWh i boligen får strømstøtte på det som overstiger 5000. Jeg håper strømstøtten utvides til alle norske strømkunder, ikke bare private husholdninger. Men vi bør ha større incentiv til å flytte strømforbruket. Som vist med grafene i forrige innlegg og forrige side så har den nye strømstøtteberegninga fjernet dette incentivet nesten helt. Det mener jeg blir feil. Når prisene er som høyest renner eksportpengene inn og da mener jeg det blir feil at folk ikke har noe incentiv til å bremse og flytte forbruket sitt. Å avstå fra strømforbruk ved pristoppene burde belønnes bedre. Det bør også lønne seg bedre å bruke mest mulig ved prisbunner. Da tenker jeg hovedsaklig på den nye effektprisinga av nettleia.

Restauranter har utgifter i denne rekkefølgen fra størst og nedover: Lønnskostnader, lokalet, matvarer og ganske langt ned på lista: strøm. Strøm utgjorde for noen år siden kanskje 1% av de totale utgiftene. Så hvis det har femdoblet seg, så er det ca 5% (hvis vi ignorerer at lønn sikkert har økt, leie økt, matvarer blitt dyrere osv.) Så når du ser at regninga for din favorittrett har økt 30% på 3 år så skyldes det i hovedsak økte lønnskostnader osv. Strøm er lavt nede på lista over årsaker der også. Du får fortelle økonomene at deres grunnlov om tilbud, etterspørsel og pris er feil. Selvsagt bruker folk mindre strøm dersom det hadde vært dyrere. Men som jeg viste på forrige side så kan gjennomsnittlig støtte tilsynelatende være lik med ny og gammel regnemetode, men incentivet til å bruke flytte forbruk fra pristopp til prisbunn har omtrent forsvunnet helt. Reprise for de som ikke fikk det med seg: Grønt er det man betaler, egenandelen. Gult er det strømstøtten dekker. Som du ser har omlegginga av strømstøtten tatt bort nesten alt incentiv til å f.eks utsette klesvasken til litt senere på kvelden eller elbilladinga fra kveld til natt.

@Dragavon Angående posten om prisøkningene i Russland: Jeg hører fra russiske kilder at folk går helt av skaftet på boligmarkedet for tida og kjøper bolig som aldri før. Årsak: Bankene har fått frislipp på krav for å gi ut nye boliglån. Med 15% styringsrente så har jeg en magefølelse for at det blir mange råtne lån framover. En måte å pisse i buksa for å holde varmen.. Dette kan slå hardt tilbake senere.

Hvis handelen mellom Asia og Europa må ta en solid omvei rundt Afrika fordi Rødehavet har blitt utrygt så vil transportkapasiteten synke (lengre tid per rundtur = mindre transportvolum pr dag) og transportkostnadene øke. Det vil i så fall bremse handelen mellom disse verdensdelene og det vil neppe Kina gå med på. Hvis ikke Rødehavet blir trygt så kommer Kina til å presse på til det blir det. Det vil si at Kina i praksis presses til å ta parti mot de som gjør Rødehavet utrygt.

Norske strømpriser mandag 4.12.23 henholdsvis uten og med strømstøtte: Gul = Kr.Sand og Bergen Blå = Oslo Rød = Trondheim og Tromsø

Mandag nyter sørlige deler av landet godt av at billig importstrøm trekker ned prisen. Midt- og Nord-Norge er avskjært fra billigimporten grunnet flaskehalser i kraftnettet.

Ja, det lønner seg å angripe i flokk. Selv om disse kommunistiske diktatorene ikke er 100% på samme lag så er de venner når når de har felles fiender. Et annet fellestrekk er at de er maktsyke imperialister uten respekt for andre lands suverenitet. I den grad USA eller NATO er verdenspolitiet som forsvarer vestlige verdier og demokrati, så har diktatorene disse som felles fiende. Det gjelder altså å utmatte fienden mest mulig ved å gå til angrep samtidig. Uansett om det er avtalt eller ikke avtalt så er det taktisk smart. Jeg mener det eneste vi kan gjøre er å støtte opp om demokrati og vestlige verdier så mye som mulig - mye kraftigere enn i dag. Alternativet er at autokratiene jafser til seg større biter av kloden nå. En gang langt inn i framtida vil de større autokratiene begynne å kanibalisere hverandre, helt til vi står igjen med et globalt monster uten sammenligning i historien. Det er vestens oppgave å forhindre at det skjer selv om landene som angripes ikke er med i NATO.

For å illustrere det med flate priser, altså manglende prisforskjeller som incentiv så lastet jeg ned tall fra uke 48 i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5 hadde samme pris hele uka). Dvs nordpool spotpris uten påslag, mva, nettleie og fastpris, men med strømstøtte.

En annen ting å merke seg når du ser på det kartet er at dette er priser uten strømstøtte. Medregnet strømstøtten så skiller hele Norge seg ut med svært lave strømpriser og etter omlegginga til timebasert støtte så mister vi toppene som tidligere kostet mye. Incentivet til å utsette eller framskynde klesvasken er altså sterkt redusert med den nye strømstøtten. Hva er incentivet til å utsette eller fremskynde klesvask hvis det uansett koster noen og 70 øre uansett tid på døgnet? Folk utsetter jo ikke klesvasken til våren.

Altså betydelig lavere i hele verdensdelen sammenlignet med samme tid i fjor:

Det er lett å forveksle de tre små Guyana-landene som ligger tett og har navn som er til forveksling. Noen kartutsnitt: Det amerikanske kontinentet ble i sin tid kolonisert av europeiske stormakter fra Columbus sin oppdagelse i 1492. De tre landene har blitt erklært oversjøiske territorier av stormaktene og hatt litt turbulent historie men i dag kan vi oppsummere forskjellen: 1. Guyana, først kolonisert av Nederland, deretter Storbritannia fra slutten av 1800-tallet. Det fikk da navnet Britisk Guyana, men erklærte selvstendighet i 1966 og droppet Britisk fra navnet. De har karibisk-engelsk som hovedspråk og er et utpreget karibisk land og har blant annet hovedkontoret for det karibiske fellesskapet, CARICOM. Befolkninga på 800 000 innbyggere har 40% indisk og 30% afrikansk avstamning. 2. Surinam, tidligere Nederlandsk Guyana, erklærte seg selvstendig i 1975. Befolkninga på 630 000 innbyggere har 30% indisk og 20% afrikansk avstamning. Språket er Nederlandsk. 3. Fransk Guyana er ikke selvstendig, men et Fransk oversjøisk territorie, omtrent som Svalbard er Norsk. Språket er fransk. Landet har bare 290 000 innbyggere, også der høy grad av etterkommere av afrikanske slaver. Det er Fransk Guyana som har oppskytningsbase for Europeisk romfart gjennom ESA, Ariane-programmet. "4". Tidligere var det også noe som het Portugisisk Guyana sørøst for Fransk Guyana, men det er nå en del av Brazil, som også var Portugisisk i sin tid. Brazil fikk sin selvstendighet i 1822 og har nå over 200 millioner innbyggere. "5". Spansk Guyana er også et gammelt begrep og er i dag en delstat vest i Venezuela, som i tidlig kolonial tid var en Spansk koloni, men allerede i 1811 erklærte den spanske frigjøreren Simon Bolivar landet for selvstendig. Simon Bolivar har nærmest halvgudelig folkehelt-status i flere land i regionen, Venezuela, Colombia, Equador og Peru, men aller mest i Venezuela. Venezuela har 30 millioner innbyggere og har dermed overveldende høyere folketall, ressurser og militære enn Guyana.

I prosent av hva? Det du husker fra i fjor må være halvveis glemt. Prosentene som ble nevnt var prosent av et estimert antall utstyr ved krigens start. Nå vet vi at estimatene var mye lavere enn reelt, derfor ble også prosentandelene kunstig høye. Vi vet fortsatt ikke med sikkerhet hvor mye utstyr Russland hadde, eller har. Men alt dette er egentlig irrelevant. Det som spiller noen rolle er gjenværende kampevne og den må ikke undervurderes med lave estimater. Russerne har en enorm offerevne og drar fram utstyr som ingen trodde kunne bli brukt igjen. De har også klart å skaffe mer utstyr utenfra og produsert noe mer. Tapstallene fra Ukraina er neppe helt korrekt, men de er kanskje ikke så hakkende gale heller. Det er helt normalt å forvente at ikke alle tap vil bli dokumentert. Det betyr at det er i tråd med forventningene at Ukraina rapporterer høyere tap på russisk side enn det som er mulig å verifisere. Det er en naturlig matematisk konsekvens av at det ikke er mulig å verifisere alle tap. Andre ting det går an å tolke ut fra tapstallene er trender. Økende eller minkende tap av hver ressurstype og alder og tilstand på de ressursene som tapes. Det er indikasjoner på blant annet svært dårlig kampmoral, stadig eldre og dårligere utstyr, knapphet på enkelte ressurser gir et skifte til bruk av andre ressurser. Som du ser så går det an å tolke mye ut av tallene som kommer fra Ukrainske kilder, selv om de er partiske og har både systematiske og tilfeldige svakheter. Det er lite troverdige russiske kilder på tap både blant egne og på Ukrainsk side, så de ukrainske tallene er sannsynligvis de som er nærmest sannheten. Merk også de ulike tellemåtene: Drepte vs casualties (drepte+sårede), Kun ordinære russiske statsborgere vs alle som kjemper på russisk side. Skal man sammenligne noe så må man sammenligne epler mot epler. Samme tellemåte.

Norske medier har så vidt jeg vet ennå ikke fanget opp den intense grense-spenningen mellom Venezuela og Guyana, men jeg finner engelskspråklige nyheter fra Guyana her: https://www.stabroeknews.com/ https://guyanachronicle.com/ https://www.kaieteurnewsonline.com/ https://www.inewsguyana.com/ Oppsummering: - Den internasjonale domstolen i Haag (IJC) blokkerer Venezuela fra å krenke nåværende grense mot Guyana og ber de respektere at Essequiba er underlagt Guyanas suverenitet, med en avtale fra 1899 som juridisk grunnlag. Hele dokumentet fra IJC i PDF format. - Caribbean Community (CARICOM) støtter IJC - Jamaica støtter IJC - Brazil støtter IJC og øker sin militære tilstedeværelse ved grensepunktet mellom de tre landene. - Guyanas president Irfaan Ali støtter (selvsagt) IJC - Irfaan Ali møtte Indias president Modi i går, fredag 1. desember under COP28 toppmøtet i Dubai, og hadde samtaler om blant annet grensekonflikten. - Venezuelas Maduro hevder landet ikke anerkjenner FN-traktaten og den internasjonale domstolen i Haag. - Venezuela hevder Essequiba er deres og at det er Guyana som krenker deres grenser. (Har vi hørt slik projisering før et annet sted..? )

Ting som ikke irriterer så grenseløst: Jeg er glad jeg ikke hang ut nettbutikken med navn, for nå beklager de hendelsen og ordner opp. Puh - nå kan jeg puste lettet ut. Jeg fryktet det kunne bli en tidkrevende og slitsom krangel for å få det jeg har betalt for.

Svært interessant, men jeg føler det fortjener en egen tråd. Derfor oppretter jeg en. Klikk dere inn og trykk for å følge med i tråden.

Venezuela-Guyana-konflikten Kjapp innledning: Venezuela repeterer et over 500 år gammelt krav på Guyana og stiller opp enorme militære styrker nært grensa, klar for invasjon. Dette er tråden for oss som vil følge den konflikten tettere. Jeg siterer en dypere innledning fra @JK22

https://www.nrk.no/norge/omfattende-personvernbrudd-i-nav-1.16611483 Min markering med rødt. Kanskje du er en av de rammede?

Nettbutikker som har varer på lager, selger de til Black Friday -pris, sender ordrebekreftelse og sporingsnummer - og når pakken dukker opp så er bare 1 av 3 varer levert. Den ene er "kansellert" og pengene refundert. Det var jeg over hodet ikke interessert i og de kan værsågod å levere varen som avtalt. De har tross alt mange på lager fortsatt. Den siste varen fikk jeg bare emballasjen til, med kabler og brukermanual. Selve varen manglet. Emballasjen var åpnet, men lå inni en godt teipet eske sammen med den ene varen jeg fikk.

Veldig lett for FeFo å bare takke nei til lokale inngrep når det vil gå ut over prisnivået nasjonalt, sånn at hele landet tar regninga. Jeg synes vi skulle ansvarliggjort FeFo ved å sende hele regninga dit. Hvis vindkraftverket kunne senket strømprisen med i snitt 1 øre per kWh på landsbasis så er det bare å gange med 150 milliarder kWh og sende regninga til FeFo.

Fryseteknikken er fullt gjennomførbar og har vært utført mange steder i verden. Det er spesielt gunstig i løsmasser eller oppsprukket berg med høyt vanntrykk og høy vannføring. Frysingen kan f.eks foregå med lanser som bores inn i berget foran borehodet, eller bores ned fra overflaten. Når berget har frosset foran borehodet så borer de. Frysing er også et mye brukt alternativ til giftige og vanskelige tettemasser i oppsprukket berg. Altså permanent nedkjøling av berget rundt tunellen. Det koster en del energi i starten, men energibehovet synker år etter år fordi permafrosten rundt tunellen strekker seg lengre ut i berget og berget isolerer permafrosten pga lav varmeledningsevne. Det har noen likheter med energibrønner der man utnytter for mye av bergvarmen uten å tilføre ny varme f.eks på sommerstid. Energibrønner forutsetter egentlig at man tilfører like mye på lang sikt som man henter ut, så det fungerer som et termisk energilager som lades opp og ut i sykluser. Men når man bare henter ut, uten å lade opp, så fryser borehullet og får permafrost. Sånn kan det være i årevis etter at hullet er "tømt" for varme og anlegget har stoppet opp.

Knapphet på arbeidstakere kan puttes inn i den økonomiske "grunnloven" om tilbud, etterspørsel og pris. Det gir oss høyt lønnsnivå og det liker vi jo. Samtidig kan vi optimere for helt andre ting, nemlig maksimal profitt i landet. Hvis vi ignorerer et øyeblikk at kraftkrevende industri ikke er helt uten arbeidstakere så er det bare bra å maksimere kraftkrevende industri for å maksimere profitten. Men så enkelt er det ikke både fordi bransjen sysselsetter en hel del, pluss at vi kan velge mellom to måter å eksportere kraft: I form av strøm, eller foredlet til metaller før eksport. Da eksporterer vi energivarer i stedet for energien direkte. Her gjelder det å maksimere profitten. Kraftkrevende industri trenger stabil strøm. Det får de rikelig av her i Norge. Variabel kraft kan derimot eksporteres og importeres, så vi trenger en balanse mellom disse to eksportindustriene som utnytter begge fordelene. Det er ikke noen enkel øvelse for politikerne når de prater med folk i begge bransjer - med vidt ulike syn - og står nærmest i spagat når de må ta et valg om balansen. Arbeidsinnvandring vil presse prisene på norsk arbeidskraft så det er jeg ikke uten videre glad for. Det kan være smartere å eksportere mange av arbeidsplassene i form av norsk eierskap av bedrifter i utlandet som leverer varer og tjenester til oss. Merk det med norsk eierskap. Det vil si at selskapsprofitten havner i norske hender og skattekasse. Tenk på det som å lovlig annektere et lite stykke av et annet land. På samme måte så bør vi være skeptisk til utenlands eierskap av bedrifter i Norge. Særlig når store internasjonale konsern brer om seg i Norge på bekostning av våre lokale selskaper. Støtt norsk eierskap, norske arbeidstakere og norske produkter! Jada - nå høres jeg sikkert ut som en fagforeningsmann på talerstolen men det får bare stå til.