Simen1

Det der er et spørsmål av typen "Har du sluttet å slå din kone?" Jeg gir ikke et misvisende bilde i det hele tatt. Jeg har fortalt min oppriktige og ærlige opplevelse med selskapet, som startet svært så optimistisk og positivt fra min side. Dette klarte Tesla å bryte ned til det du ser meg skrive nå. Det er ikke jeg som har forandret meg, men Tesla som har vist sitt sanne ansikt, bak den forlokkende masken jeg falt for i sin tid. Når jeg ser i media hvor mange andre kunder som har hatt helt vanvittige opplevelser med selskapet så har jeg mer enn nok til å luke ut at jeg ikke er et sært unntakstilfelle som har vært svært uheldig. Sånn som Tesla holder på med en stor palett av høyst kritikkverdige saker, skal INGEN kunder oppleve noen gang. Det er umodent, kundefiendtlig, bryter med lover, regler, normal folkeskikk og normen i bransjen. Selv om majoriteten ennå ikke har opplevd problemer av større art eller som ikke har latt seg ordne på minnelig måte. Tenk deg enhver butikk i andre sjangere. Dersom de svindler hver 20. kunde, bryter kundens lovfestede rettigheter i forhold til reklamasjoner eller markedsføringsloven, eller bransjenorm for hvordan man opptrer så ryker butikken på en smell. Det bør også Tesla gjøre, inkludert i deres antidemokratiske motstand mot fagorganiserte sentrale forhandlinger for ansatte. Eller lovnader de som bryter med markedsføringsloven eller som gir fare for liv og helse. Tesla trenger oppdragelse!

Du finner neppe noen beskrivelse av denne konkrete handlingen i lovverket. Det blir et tolkningsspørsmål og nettopp derfor jeg mener barnevernet bør få en bekymringsmelding, som betyr at de plikter å undersøke og vurdere saken. Jeg går ut fra at de har god kompetanse på nettopp skjønnsmessige vurderinger om saker som angår barn. Selv om jeg tviler på at de kommer borti saker om eksorsisme på barn særlig ofte. Håper uansett de får fortalt familien "hvor skapet står" og at en så tvilsom offentlig uttalelse bør beklages og trekkes tilbake offentlig.

Vel, nå spurte ikke @Smule8o om det fantes noen gode intensjoner, men om du tenker det kan være konkurransedyktig selv om det bare produserer halve året? (Halve året var riktignok svært så generøst av han i din favør. Vårsmeltinga gir ikke lave kraftpriser i så stor del av året)

Kvinneguiden er kjønns-ubalansert allerede i navnet og hevder noe arrogant å guide kvinner, også det i navnet. Allerede der legges det premisser for hvilke brukere de vil ha og ikke ha. Nei, takke meg til diskusjon som ikke er et kjønns-basert forum og med en helt annen holdning til brukerne, uavhengig av kjønn. Som de sier i politikken så skal våre folkevalgte tjene folket, ikke omvendt. Moderatorene på diskusjon tjener brukerne. KG er motsatt. Et skrekk-regime man helst ikke vil assosiere seg med, med mindre man er en av oligarkene med gode bånd til ledelsen.

TS spør om salg i januar eller august (evt med utleie i mellomtiden). Jeg savner et tredje alternativ: Fortsette å eie og leie ut på ubestemt tid. Greit hvis man MÅ kvitte seg med noe for å få nok egenkapital til å kjøpe noe stort sammen, men hvis det er mulig å sitte med både denne leiligheten og en felles leilighet/hus så ville jeg vurdert det. Skattemessig bør man etterstrebe å leie ut deler av eneboligen man bor i, framfor å ha to separate leiligheter som dette. Under visse forutsetninger får man både skattefri leieinntekt og 1/4 formue på hele huset. Kan man i tillegg kombinere det med å pusse opp noe litt shabby med egeninnsats så kan det bli en skikkelig gullgruve.

Utbyggerne følger bare retningslinjene de får fra bankene. Bankene vil ha trygghet for lånene de gir ut og trygghet får de ved å ikke ha mer utestående usolgte boliger enn nødvendig og unngå å bygge så raskt at prisene synker. Lavere boligpriser gjør at eksisterende lån har mindre trygg pant i boligene. Eksempel: Dersom bankene hadde tillatt kraftig økt boligbygging så ville utbyggerne stått i kø for å bygge. La oss kjapt se bort fra at kommunene neppe klarer å regulere nye tomter raskt nok. Da kunne man fått prisnedgang. En gitt bolig som var verdt 5 mill i fjor, er kanskje bare verd 4 nå. Eieren som hadde belånt 80% av boligverdien har nå belånt nærmere 100%. Bankene har altså lavere sikkerhet for sine lån. Ved mislighold og tvangssalg løper de større risiko for å ikke klare å drive inn pengene sine. Derfor vil ikke bankene gi ut lån til en kraftig økning i antall boliger. Politikerne vil heller ikke gå inn og diktere bankene, både fordi politikere er mennesker - med egne verdier syltet ned i boliger. De vil jo ikke miste verdier de heller. Men også fordi politikere ser at det å gamble med bankenes sikkerhet også reduserer den økonomiske samfunnssikkerheten. Og mulighetene for gjenvalg. Dette er altså en ond sirkel som nesten alle er med på og inneforstått med. "Ingen" ønsker reelt sett lavere boligpriser.

Jeg skjønner ikke hva du snakker om, for dagens boligmarked (leie og eie) er bare to sider av SAMME boligsektor. Øker verdien/kjøpeprisene så vil utleiers økte kostnader også øke leieprisene. Synker leieprisene så vil det bli mer attraktivt å leie, noe som igjen påvirker hva folk er villig til å gi for å kjøpe. Leie- og eie-markedet henger altså uløselig sammen. Det du snakker om et noe "utenfor" det kommersielle markedet, men som likevel vil konkurrere med det kommersielle markedet og er dermed også knyttet til det. Både pris og etterspørsel. Ja, man må regulere flere tomter. Enten du innser at de "tre" boligsektorene er tett knyttet til hverandre gjennom konkurranse eller ei. Det er flere tomter som vil øke tilbudet og senke prisene, ikke en påstått unik ny uavhengig boligsektor, som slett ikke er hverken unik, ny eller uavhengig. På bilmarkedet har man eie, leie, leasing og bilkollektiv. I boligmarkedet heter de samme fenomenene henholdsvis eie, leie, leie for eie og timeshare. I bilmarkedet konkurrerer finansieringsmetodene seg i mellom, akkurat som i boligmarkedet.

Tesla har heller ikke respekt for sine kunder etter at de har betalt. Kunde"service" under ethvert tidligere kjent nivå, saksøking av kunder som benytter sin ytringsfrihet til å gi de velfortjent negativ omtale, rappe egenskaper og spesifikasjoner fra bilene etter salget i stedet for å gjøre innsats for å etterleve sine egne lovnader osv osv. Slik oppførsel bare MÅ presses ut av markedet før alle forlokkes og går i den samme bitre fella. Det må da gå an å lære av andres feilaktige tillit til selskapet.

Stopp all apanasje til Martha Louise og hennes klink gale medsammensvorne! Meld bekymring til barnevernet.

Det var noen tidligere i tråden som ikke ville ta inn over seg at ukrainske flyktninger bidrar til et press på boligmarkedet. Nå har jeg funnet tall på hvor mange det utgjør. Nesten 50% av folketallsøkningen i 3. kvartal 2023 skyldes ukrainere. Kilde: SSB, via Forskning.no NB. Det må være lov å nevne uten at noen trekker feilaktige slutninger om at man ikke ønsker å ta i mot ukrainske flyktinger, ikke støtter deres forsvar osv. Poenget er at jeg tror ukrainske flyktninger har bidratt til å forhindre et større fall i boligpriser (både leie og eie).

Godt poeng. Folk flest har også svært begrensede muligheter til å flytte kraftforbruket sitt fritt rundt i måneden. Men innad i døgnet er mye lettere.

Problemet er når ulike kraftverk har ulik frekvens. Da vil det som var synkrone faser komme i ufase med hverandre. Ufase betyr i praksis kortslutning mellom ulike kraftverk. Denne kortslutningen kan være total (helt motfase) eller delvis (litt ute av fase men ikke helt motfase). Hvis det ene kraftverket har 49 Hz og resten har 50 Hz så vil fasene deres vandre fra synkrone til motfase og tilbake hvert sekund. Det blir en svært ustabil jojo-kraftoverføring som belaster kablene kraftig ved å sende strøm "fram og tilbake" uten å gjøre noe nyttig for kunder. I praksis vil spenningene og strømmen også variere som en jojo. Dette bidrar til å synkronisere den turbinen som har en annerledes frekvens enn alle andre. Omtrent som når man linedanser og en person på rekka ikke holder takta. Da vil resten "dytte" takt i den personen. Men hvis flere kraftverk i samme område avviker i frekvens så vil det bli flere ustabiliteter som jobber mot hverandre. Da må resten av kraftnettet ha svært god kraftoverføring for å klare å dytte disse inn i fase igjen. Se for deg at halvparten av rekka med linedansere er helt ute av synk med både musikken og hverandre. Da er man på randen av total rytmekollaps. Rytmekollaps i kraftsammenheng betyr at ustabile deler av kraftnettet må kobles ut og mørklegges helt før de må restartes kontrollert bit for bit. På toppen av disse urytmiske problemene vil man også få stor slitasje på en rekke komponenter i kraftnettet. Trafoer, koblingsanlegg, frekvensstabiliseringsutstyr, kondensatorbatterier og mye annet. Kort sagt dyrt! I tillegg til priskonsekvensen for strømbrudd hos kunder og indirekte kostnader som økt behov for nødstrømaggregader, UPS-er osv.

@Smule8o Javisst. Du refererer bare til nettleien knyttet til selve kabelen, ikke nettleien knyttet til resten av kraftnettet også glemmer du helt kraftprodusentene som er ~90% norsk stat, fylker og kommuner. Hvis jeg husker rett så økte Norge (stat, fylker og kommuner) sine kraftinntekter i størrelseorden 100 milliarder i 2022, hvorav bare 20 milliarder ble delt ut i strømstøtte, selv om private husholdninger bare utgjør 30% av norsk kraftforbruk. NB. Ikke kvalitetssikrede tall. Tar det bare fra husken fram til jeg finner skikkelige tall. Poenget er uansett det samme, at økte kraftinntekter kan finansiere strømstøtte til alle norske kraftbrukere, ikke bare private husholdninger.

Ja si det. Uten tilsvarende mengde roterende masse er vindkraft, og solkraft, så og si ubrukelig. Enten er det meg eller så er det deg som ikke forstår uttrykket roterende masse. Roterende masse har å gjøre med frekvensstabilitet og disse svært kortvarige energilagrene har ingenting å gjøre med lagring av vindkraft og solkraft.

Jeg må bare få gjenta innlegget mitt for bare en time siden og statuere at hvis det følges så ser jeg virkelig ikke problemet med 15 nye kraftkabler..

Jeg aner ikke hvor du har fått denne idéen fra, for den er i hvert fall ikke min. Det kan virke som du enten svarer noen andre og feilaktig har sitert meg, eller at du ikke har lest eller forstått innlegget mitt.

Innlegget var ikke ferdig før jeg kom borti svar-knappen, så det kan med fordel leses på nytt. Ekstern styring er ikke en forutsetning siden kraftpriser publiseres fram i tid. Da kan systemet laste ned disse dataene og brukeren kan eventuelt overstyre på egenhånd. Men ja, det går også an å styre sentralt og enkelt. Setter man først inn smart styring i en eller annen varmeakkumulator så er det i moderne tid ikke akkurat vanskelig å ha den koblet til nett med sentral styring. Som anekdote kan jeg nevne at jeg nylig måtte bytte ut en defekt varmekabel-termostat på badet og da var et et stort utvalg nett-oppkoblede varianter med et stort utvalg styringsmuligheter. Ikke var den spesielt dyr heller. Slike ting er ikke kvantefysikk akkurat. Vi bombarderes jo av smart-funksjonalitet på alle måter i 2023. Hadde kalenderen vist 1980 så hadde jeg skjønt at det ville bydd på større utfordringer.

Det stemmer, men her må jeg bare skyte inn at man ikke trenger tradisjonell lagring a la pumpekraft, elektriske batterier osv for å fylle denne funksjonen. Husk at varmtvannsberedere allerede er en energiakkumulator. Med smart styring av den kan man lade den med elektrisk energi når det er gunstig for kraftnettet og bruke varmeenergien når det er gunstig å bruke den. Det kan være mange timer eller til og med dager mellom elektrisk bruk og bruk av varmen. Det samme prinsippet kan brukes i så massiv skala at det faktisk monner. Lagret trenger ikke være vann, men kan være alt fra vann, til bergvarme, sand eller faseforandringsmaterialer eller bygningsmasse. Til sammen utgjør oppvarming av boliger, næringsbygg, offentlige bygg osv en stor andel av Norges elektriske energibruk. Tenk på dette prinsippet som et pumpekraftverk som kan sluke effekt når prisen er lav og det blåser godt, og frigjøre energi i kraftnettet når vinden ikke blåser og prisene er høye. Hvert hjem og andre bygg kan ha hvert sitt "pumpekraftverk" (i funksjon sett fra kraftnettets side).

Vedlikehold er betyr planlagte nedstengninger. Det vil si det kan times til tider av året når vi har mer enn nok annen kraft. I Frankrikes tilfelle så har de 2/3 kjernekraft sånn at de må distribuere vedlikeholdet utover året. Det er ikke noe problem sånn sett, men i Norge bør vi nok velge en annen timing av vedlikeholdet så lenge kjernekraften utgjør en mye mindre andel av kraftproduksjonen.

Pumpekraft er ikke særlig egnet til å øke tilgjengelig effekt da det i grunn bare er å fylle mer vann i magasinene. Det øker ikke tilgjengelig generatoreffekt. Det er også langt fra alle vannkraftverk som er egent grunnet minimum vannføring, geografi og byggemåte. Pumpekraft er et konstruktivt og godt bidrag selv om det bare kan gjøres i begrenset omfang. Det bør kombineres med økt generatoreffekt. Vanlige kraftverk som er moden for fornyelse bør også få økt generatoreffekt. Det bør dimensjoneres sånn at vi kan kjøpe billig fornybar kraft fra utlandet og eventuelt toppe det med litt egenprodusert fornybart hvis kraftkablene ikke har tilstrekkelig importkapasitet. @Kahuna Kablene brukes selvsagt begge veier allerede. Strømstøtten bør utvides til å gjelde næringsliv, det offentlige, fritidsboliger og alle andre norske kraftkunder. Først da får vi et komplett to-pris system, der vi først og fremst sikrer Norge rimelig kraft, men likevel kan drive kraft-trading med resterende energi og effekt. Strømstøtten bør også reverseres fra timebasert til månedsbasert. Denne endringen var en gedigen tabbe som ødelegger norske kraftkunders incentiv til å bidra til lønnsom krafthandel med utlandet.

Skjønner godt den tilbakemeldingen og avtabloidiserer overskriften. Ser det beskrivende og greit ut nå?

Alt som kommer derfra må sees på med egne briller for kildekritikk for propaganda som kan skade Norge og vesten. Hvis Putin frykter at Europa skal bli mindre avhengig av russisk gass og kunne forsyne seg selv i større grad med f.eks havvind, så vil Steigan være hans talerør i Norge for å stikke kjepper i hjulene for den planen. Uavhengig av hva jeg mener om havvind så er det altså disse brillene man må ha på når man leser kommunistpropaganda.

Flytende havvind minner meg stadig mer om forsøkene på bølgekraftverk. Vi vet jo hvordan det gikk..

Linken om spillvarme prater som spillvarme fra produksjon av hydrogen. Jeg snakker om spillvarmen man får fra bruk av hydrogen i en hydrogenmotor - også gjennom hele sommeren. Fyring for kråka med dyrt produsert hydrogen. .. og Hydrogenbil.net og Hydrogen.no har ingen partisk agenda? De er de største propaganda-sidene til en grådig bransje som er ute etter å lure politikere og investorer, som ikke eier kildekritisk sans eller fysikkunskaper. Linken forklarer på ingen måte noe om gratis hydrogen.