Simen1

Når hele 12 UNRWA ansatte deltar i terror, det er avdekket at UNRWA har finansiert terror, skjult terrorister, våpen i sine lokaler, tunellinnganger osv. så er det på tide å erkjenne at UNRWA samarbeider med terrororganisasjoner. Finnes det noen vei tilbake? Går det an å rydde terrorister ut fra organisasjonen eller er løpet kjørt? Jeg vet ikke, men det er i hvert fall på tide å fryse støtten inntil organisasjonen har gjennomgått en total renselse. Barth Eide argumenterer at vi ikke bør kollektivt avstraffe palestinere for alle skjelettene UNRWA har i skapet. I så fall bør Barth Eide umiddelbart finne en annen måte å støtte humanitært arbeid i Palestina. En som ikke innebærer UNRWA før denne organisasjonen er renset for terrorister og terror-kollaboratører.

Artikkelen jeg linket er endret siden jeg leste den. Jeg skjønte at det ikke var Houtiene som opererte i Jordan, men manglet nærmere beskrivelse av gruppa bak. Artikkelen er oppdatert nå med iransk-støttet milits. Jeg skal oppdatere innlegget mitt også.

Tyskland har for høy andel uregulerbar kraft. De planla regulering med russisk gass og vi ser jo hvordan det gikk. Kjernekraft er ikke like raskt regulerbar som gasskraft, men det er likevel sakte regulerbart i tillegg til å tilby en basis-produksjon i bunn.

VG: Tre amerikanske soldater drept i droneangrep i Jordan. Et titalls andre ble såret i angrepet. Iransk-støttet milits egger opp til bråk. Før eller siden får USA nok.

Anbud: "Vi aner ingenting om hva som gir gode kjøreegenskaper så her har vi ingen krav, men vi vet at vi vil ha mange sitteplasser - utover det skal vi bare ha det billigste". Så brenner de seg på sin egen uvitenhet, korrigerer kursen og krever kostbar utbytting av bussparken - på vår bekostning. Hvorfor stiller ikke befolkningen slike beslutningstakere til ansvar? Det burde ikke vært fallskjerm og ny offentlig stilling som venter på disse, men personlig straff.

iTromso: Jonas Gahr Støre takler ikke kriser "Jonas Gahr Støre ser ikke ut til å være i stand til å håndtere kriser. Det er alvorlig både for Arbeiderpartiet og Norge." Jeg synes han tar det på kornet. En leder skal være siste instans for å løse kriser lengre ned i systemet. Støre er svakt ledermateriale for han takler ikke denne jobben. Konfliktskyhet er den rake motsetning til en leders jobb.

Enig. Lønn er en forhandlingssak og da burde man ha et utgangspunkt. "Lønns fra x" er bedre. Underforstått "fra minimum krav til kompetanse og egnethet". Er man vesentlig over minimumskravene er det underforstått at man kan forhandle vesentlig høyere lønn.

Jeg velger å være optimist og tror det er en god miks av undertrykte rasjonelle russere og noen gale. Den balansen er konstant i endring. Beskrivelsen av vanlige middels velstående russere i sitatet under var nydelig herlig lesing og mye god energi for optimismen. Hvis og når Tsaren faller så tror jeg de gale fort snur kappen etter vinden, da de ellers vil få omtrent samme sosiale status som nazister fikk etter 2.vk. I beste fall vil den russiske mentaliteten endres omtrent som polakkenes mentalitet har gjort, bare at russland ligger 50 år bak.

Det er korrekt. Ikke bruk kjettinger på sommerføre! Det er også korrekt. Antispinn begrenser sjåførens pådrag fra gasspedalen når friksjonen er for lav. Antispinn er veldig nyttig i slike situasjoner. Det stemmer og hvis du har sertifikat selv så burde du være klar over at man skal avpasse farta etter blant annet føreforholdene (der valg av dekk, pigg/piggfritt, kjetting osv) er en del av avpasninga til føreforholdene. Det er opp til sjåføren å vurdere hvor glatt er glatt, og hvilken fart er forsvarlig med de dekk og føre som er nå. Ved forferdelige føreforhold og dårlige dekk kan svaret bli at null fart er det eneste forsvarlige. Sett på kjettingene og forsvarlig fart kan øke. Tunge kjøretøy har krav til å ha kjettinger med seg i tilfelle behov og sjåførene skal ha opplæring i hvordan de settes på.

Hva? Siste avsnitt slår nærmest i hjel første. Hele poenget med to hjem, i stedet for å forbli fiendtlige samboere under samme tak, er jo å dempe konfliktnivået. To hjem med 50/50 samvær er som hovedregel mye bedre enn ett felles hjem med konflikter. Å sette opp 50/50 mot 100/0 og påstå at sistnevnte er mindre konfliktfylt høres meget fantasifullt ut. Det kan godt hende du finner eksempler på både det og det motsatte, men hele problemstillingen virker veldig oppkonstruert. Jeg vil anta at de aller fleste er fornøyde med 50/50, men at skjevfordeling potensielt kan bli meget konfliktfylt med rettsaker om barnefordeling og allskens faenskap, som selvsagt påvirker barnet. Barn har i utgangspunktet best av å ha to foreldre med like stor tilstedeværelse, uavhengig av om de bor sammen eller ei.

Det var ikke det jeg snakket om. Jeg snakket om kvinner som saboterer menns samvær generelt og der er det mange gode menn og barn som lider av mentalt ustabile kvinner. Jeg kan fint se problemet fra andre siden også, men den andre siden er så mye mindre fordi lovverk og systemet i utgangspunktet favoriserer kvinner straks det er uenighet om barnefordeling. Derfor skjer sabotasje nærmest utelukkende den ene veien. Menn kommer til kort og taper atter en gang, statistisk sett. Menn kjemper for å oppnå likestilling, men kommer ikke dit på grunn av kvinnefavoriserte lover og "systemet". Jeg tror mental ustabilitet i utgangspunktet er omtrent like utbredt blant kvinner og menn, men det kan godt hende "systemet" skaper forskjeller gjennom forskjellsbehandling. Tidligere i samme innlegg betegnet du menns arbeidstid som en motsetning til omsorg for barna. Anvender du ikke samme "regel" for kvinner? Kvinner utfører omsorg for barna mens de er på jobb, mens menn gjør ikke det? Arbeid handler om å trygge barna økonomisk. Menn gjør det bare i gjennomsnitt litt mer effektivt (mer penger per time brukt), fordi menn i gjennomsnitt velger karrierer der man tjener bedre og dermed gir barna mer trygghet for samme investering i tid. Vil ikke kvinner trygge barn like mye som menn? Eller velger de lavere karrierer fordi de hviler på tanken om at en mann skal komme inn i livet deres og bidra med økonomisk forsørgerevne?

Du drar ikke fram eksempler som sier noe helhetlig. Du håndplukker de tingene kvinner ofte er best på, uten å anerkjenne at menn er gode på andre oppgaver. Det aner meg at du har vært eller kommer på kollisjonskurs med menn før eller siden. Manglende anerkjennelse av den andres gjøremål er en klassisk konfliktårsak. Til det siste, man trenger selvsagt ikke være to steder på en gang, men det visste du vel før du konstruerte denne falske logiske fellen. "For useriøst" faktisk. Jeg har kommet med en rekke eksempler på økt kjønnsundertrykkelse som resultat av såkalt likestillingskamp. Enten leser du ikke innleggene mine, eller så ignorerer du bare innholdet og skaper din egen alternative virkelighet. Kjønnsundertrykkelsen jeg har beskrevet er høyst reell. Det er bare å lese på nytt om du ikke forsto det første gangen. Siden vi er inne på likestilling nå så kan jeg ta likestillingsloven som eksempel. Der står det til og med i §1 formålsparagrafen at "loven tar særskilt sikte på å bedre kvinners stilling". Er ikke dette tragikomisk paradoksalt? Det står for eksempel ikke at loven tar særskilt sikte på å likestille begge kjønn. Hadde kvinner vært dårligere stilt enn menn i en sak så ville sistnevnte formulering løftet kvinnens stilling opp mot mannens. Altså ingen forskjell. Men dersom kvinners stilling allerede er høyere menns stilling i en sak, så vil førstnevnte formulering likevel løfte kvinners stilling og dermed svekke likestillingen. Akkurat denne paragrafen har vært kritisert i flere år og det er lov å håpe at den er klar for en revidering. Dette er selvsagt ikke den eneste loven som svekker likestillinga. Jeg var blant annet innom barneloven tidligere i diskusjonen og trygdelovens samspill med barneloven og likestillingsloven angående hvordan bidrag regnes ut. Trenger du reprise på disse eller ignoreres det like fort som forrige gang?

Hvorfor? - Masse er proporsjonalt med horisontal friksjonskraft - Den horisontale friksjonskrafta er proporsjonal med massen i newtons andre lov - Ergo vil aksellerasjonen a være konstant og uavhengig av massen Det er selvfølgelig en del detaljer og presiseringer, men hovedtrekket er som listet opp ovenfor. Det er i all hovedsak derfor det ikke er kjempestor forskjell på bremselengde mellom kjøretøy med ulik vekt.

Sant. Busser som står på lading kan godt varmes opp elektrisk før de startes opp om grytidlig om morgenen. I løpet av dagen bør de utstyres med diesel-webasto. Webastoen kan selvsagt slåes av om sommeren, høsten og våren, eller justeres ned på dager som ikke er rekordkalde. Altså bare brukes etter behov. I motsetning til f.eks dieselmotorer som produserer enorme mengder varme året rundt.

Denne konstruksjonen er en oppskrift på håpløse egenskaper på glatt føre - uansett drivlinje. Dvs. det kunne vært ennå verre med fossilmotor eller hybrid med brå klutsj (som var et kjempeproblem med hybridbussene som fikk kort karriere i Tromsø for noen år siden). Skal man utvikle en leddbuss spesielt tilpasset glatt føre så bør den ha drift på alle aksler, ingen klutsj eller gir og mykt moment helt fra stillstand. Det er bare mulig å få til med elmotorer. Hadde Ruter gått i dialog med MAN, Van Der Huul, Volvo og Mercedes om utfordringene så er jeg helt sikker på at de kunne tilpasset ganske mye for å tilfredsstille norske behov. Skjønt Norge er jo ikke alene om å ha busser på vinterføre så de samme vintertilpassede bussene kan også selge godt i en drøss med andre land.

Prøv å trekk en gjenstand, f.eks en sko, i helt jevn hastighet bortover gulvet ved hjelp av en lang strikk. Så prøver du det samme med et like langt skosnøre. Strikken gir en treg responstid mellom hånd og kloss. Skosnøret gir rask responstid. Hva kommer du fram til? Er det lettest å regulere hastigheten med strikken eller skosnøret?

Større tyngde gir større kraft (i newton) ned mot bakken, som med samme dekk og friksjonsfaktor gir høyere friksjon (i newton). Krafta mot kjøreretninga f = friksjonskoeffisienten * kraft ned mot bakken F Øker du F, så øker f. Disse er proporsjonale både med hverandre og med vekta på kjøretøyet. Newtons andre lov: F=m*a.

Nei, på glatt føre skyter ikke bilen fart når man trør for hardt på pedalen. Da slår antispinn lynraskt inn og man akselererer rolig og uten å spinne. Hvis man derimot skulle finne på å skru av antispinn på glatt føre (noe som ikke er mulig på mange moderne biler, eller i det minste ganske idiotisk hvis man får det til), så vil man stå å spinne, ikke skyte fart. På godt føre vil bilen skyte fart raskt ja. Dette er en fordel, ikke en ulempe. Antispinnsystemet kjenner lynraskt hva som er for mye på det føret man kjører på og justerer seg inn deretter. Det er denne egenskapen som gjør at elbilister kan utnytte luker som fossilbilistene ikke kan. Fra stillstand er det lynraskt moment vi snakker om. Krafta (effekten, kW, hk) er liten da. Men momentet avgrenses også lynraskt av antispinn, nettopp så man skal slippe å spinne. Antispinn på fossilbiler er langt tregere i reaksjon nettopp på grunn av de tingene du nevner. Derfor fungerer det mye mer i rykkete og kan skape farlige situasjoner f.eks i lyskryss. Giring og klutsj er også egne kapitler av utfordringer i blant annet lyskryss, bakkestart og brå moment-endringer på vinterføre. Elbilene har ikke klutsj eller skiftbare gir så der finnes ikke disse problemene. For ordens skyld, elbiler har gir, men det er som regel fast utveksling og dermed ikke noe klutsj, girspake eller automatisk girskifte.

Her oppe i nord har vi vinter 7-8 måneder i året, glatt føre i 6 av de. Jeg har kjørt bakhjulsdrevet elbil i mange år, firehjulsdrevet elbil litt av og til de siste årene, framhjulsdrevede og bakjulsdrevede fossilbiler i mange år før elbilene, og nå hovedsaklig firehjulsdrevet hybrid. Jeg kan bare si at NAF-representanten tar feil. Elbil og hybrider er smooth på gassen helt fra stillstående og mye enklere å ta løs med enn fossilene. Ta sammenligner jeg samme drift el mot samme drift fossil. Firehjuls er også å foretrekke når man skal ta løs, uansett el eller fossil. Når det gjelder antiskrens så er elbilene generelt mye bedre på grunn av mye raskere respons i systemet. Regenerering spiller også inn, men drevne sjåfører nordpå vet at man skal unngå å tråkke hardt på gassen eller regenerere hardt på glatt føre. Men så vet vi jo også å sko oss bedre enn søringene. Her er det mye høyere pigg-andel, ikke fordi vi er noen harrytasser som ikke bryr oss om veislitasje og støv, men fordi vi er omtenksomme og bryr oss om egen og andres sikkerhet. Makan til fjas-artikkel. Den bør de erstatte med noe bedre. Hente inn folk med bred erfaring med glatt føre, ulike biler og dekk.

Dette stemmer heller ikke. Jeg har god innsikt i fysikkfaget, nærmere bestemt temaet friksjon. Friksjonskoeffisienten er uavhengig av vekt, nettopp fordi vekta ikke spiller noen rolle. Hadde det vært sånn som NAF-fyren sier så burde jo sparkesykler ha sittet som limt på veien, mens vogntog hadde vært som løse såpestykker i dusjen. Satt på spissen på denne måten burde alle skjønne at mindre vektforskjeller ikke spiller inn på veigrepet på den måten NAF-representanten påstår.

Merkelig å kalle det oppgraderinger. Jeg vil kalle det total riving og nybygging. Nye større turbiner trenger større innbyrdes avstand, nye anleggsveier, transformatorer, fundamenter, master, turbiner og blader. ALT må skiftes ut. Men bortsett fra flisespikking på ordet oppgradering så er jeg enig i at det vil gi mer effekt og energi. Men for miljøets og økonomiens del tviler jeg på at det er lurt å gjøre før levetida på den eksisterende vindparken nærmer seg slutten.

For bare 1000 kr/kg så er det veldig mye placebo for pengene. Mange kvakksalvere selger placebo i så små mengder at det ikke er mulig å veie - for tusenvis av kroner. De resterende 75% er lukten av jordkjeller. Mange urbane har liten eller ingen tilgang på det i dagliglivet. Ofte er det både langt og tidkrevende å reise til steder med jordlukt. Å ha en boks med det i kjøkkenskapet og kunne koke seg litt vann å blande det i, sparer både tid og penger.

Akio Toyoda har alltid hatet elbiler og spådd deres fremtid i dass. Hvert år kommer han med nye dommedagsprofetier om elbilmarkedet. Hvert år stiger markedsandelen og utbredelsen til elbiler. Hvert år sakker Toyota etter teknologisk. Det fungerer fortsatt å piske hesten for den er fortsatt i live, men alle andre ser hvor markedet er på vei og at hesten til Akio er døende.

Takk - jeg har lurt på dette siden tråden ble startet og endelig!

Jeg plukker chaga selv, mest for salg siden jeg ikke er noe glad i smaken. Jeg har lest meg opp på soppen blant annet for å kjenne dens bruksområder. Men jeg har ikke hørt at chaga skal inneholde hverken giftstoffer eller medisin. Jeg vet det er populært i såkalt "alternativ medisin", men vær obs på at det ikke er medisin, men alternativ til medisin. Eller rettere sagt, noe helt uavhengig av medisin. Poenget mitt er at medisin har en klar vitenskapelig definisjon. Det aller viktigste kriteriet for å kalle noe medisin er at virkningen er målbar og positiv. For å kunne måle virkning så må det gjøres etter anerkjente metoder, det som kalles vitenskapelige metoder. Med andre ord etterrettelige, reproduserbare metoder. Man trenger ikke kjenne de kjemiske og fysiske mekanismene som gjør at det virker, men er et fint supplement om man har det også. Når jeg selger chaga så skriver jeg aldri at det er medisin, siden jeg ikke kan bevise det med anerkjente metoder. Hadde jeg gjort det så hadde det vært et klart brudd på markedsføringsloven §3. Så, ha det veldig klart for deg at chaga er en smakstilsetning og et fargestoff. Når det kommer til kvaliteten så sies det at det er den sjokoladebrune tette delen som gir mest smak og farge. Det porøse lysegule smaker mer som havregryn eller sponfiber, mens det sorte smaker mer som det brune. Du kan altså bruke det sorte, men det løser seg vanskeligere opp i vann og kan være utsatt for fugleskit, snegleslim eller muselort, så jeg ville ikke brukt det uten skikkelig varmebehandling. Ta også bort rester av bark og never. Det har ikke noe der å gjøre. Det brune er det viktigste og mest verdifulle. Ta vare på det og kutt det i små terninger (5mm) for bruk i te eller smakstilsetning til brød eller øl.