Simen1

Tja, jeg vil si siden ca 1998. Etter 2006 har det vært 1984 på stereoider.

At ukultur går i arv er et gammelt og kjent fenomen. Alt fra sosiale problemer, kriminalitet, fattigdom, barnemishandling og vold går i sosial arv. Det gjelder både etnisk norsk ukultur og blir nok et ekstra element når andre kulturer bosetter seg i Norge. Da blir det ikke bare kulturforskjell, men også ukultur som går i arv. Det skal sies at det er individuelt variabelt hvor mye som går i arv. Får man god oppfølging og er selvbevisst på hva som bør gå i arv og hva som bør stoppe så kan mye ukultur fjernes. Det krever mye av både det offentlige i form av psykologier og egeninnsats. Dette kan godt sees i sammenheng med invandringsrate og dermed opphopning av ghettoer som beholder og verner om psykososial kulturell sykdom. Kvantitet versus kvalitet. Vi / Norge har nok vært for dumsnille og gått for høy kvantitet (for å hjelpe flest mulig) fremfor mer kvalitativ innvandring. Personlig mener jeg vi bør tenke nytt om spesielt asylanter som er av det vanskelige slaget å integrere. Vi bør opprette og drive en slags førstelinje asyl nært hjemlandet, i land med kompatible kulturer (kvantitet) og så plukke ut et mindre antall for spesielt tilrettelagt opplæring og kultivering her i landet. Myntet på en framtidig retur der de får i oppgave å bygge et fungerende land i det landet de rømte fra. Arbeidsinnvandring har jeg ingenting i mot. Det er et gode som får Norge til å fungere bedre. Familiegjenforening er mer blanda godt. Det skjer jo innenfor både familier med asylbakgrunn, arbeidsinnvandring og ekteskap med flere nasjonaliteter. Vi bør være selvbevisst på at vi ønsker fornorskning av andres kulturer, selv om det gir en bismak av prosesser vi slett ikke vil sammenligne oss med. Fornorskningen bør skje på en moderne og god måte, i motsetning til f.eks fornorskningen av samene eller Russlands russifisering av Ukraina. Brutalitet og hjernevask må byttes ut med demokratisering, respekt for andre, og den type gode verdier.

Venezuela og Maduro ypper til bråk med Colombia også nå. To Colombianske soldater som kjempet for Ukraina og reiste hjem, mellomlandet i Venezuela, ble anholdt, arrestert og utlevert til Russland. Venezuela er en løs kanon. De truer med invasjon av nabolandet Guyana, så truer Maduro Elon Musk med å gi han bank, så holder de "valg" der Maduro selvsagt kuppet det og nesten pådro landet borgerkrig og nå ypper de til bråk med Colombia. For ikke å nevne tidligere kanonutspill mot amerikanske presidenter. Landets økonomi er i fritt fall, har hatt hyperinflasjon siden 2016 og folketallet har sunket tilbake til 2009-nivå. For et utrolig tragisk land.

Steike, litt av en reise det der! (linken var åpen). Bra at du er på vei tilbake til normalen. Håper det ikke er store varige men (talefunksjon, svelging etc), selv om det er sekundært etter å ha berget livet.

Jeg får vibber av Chelyabinsk meteoritten. Regner med det er mange meteorittjegere i USA og at det er god sjanse for at de finner noe. Det var forresten også en fin meteor over himmelen i sør-Norge, Skagerak og innover Sverige mot Vesterås* 10. august. De skriver at den bare sneiet ytterst i den kulerunde atmosfæren vår og forsvant utover igjen. Den delte seg i tre deler der de to mindre ble haler som sluknet raskt. Jeg får det ikke helt til å rime at grafene viser at hastigheten gikk mot null (så den falt ned?) mens de sier at den forsvant ut igjen. * Altså samme område der den svenske jernmeteoritten falt ned i november 2020, ble funnet etter noen måneders leting og det ble rettssak om eierskapet.

Der ble august måned avsluttet og konkludert. Svært høye militære tap på russisk side. Ikke rekord - close but no cigar. Russerne har allerede mistet flere soldater i 2024 (pr 31. august) enn de gjorde i hele 2023. På utstyrsiden mistet de mer i første halvår 2024 enn i hele 2023. Krigen har også kostet russerne mer (i rene militære kostnader) hittil i 2024 enn i hele 2023. Calc hjalp meg å summere: Hele 2022 - 23754 millioner dollar, Hele 2023 - 22276 millioner dollar, 2024 t.o.m august - 23170 millioner dollar, Total kostnad på militært utstyr hittil: 69200 millioner. Det er rart å tenke på at det finnes 21 personer i verden som har høyere formue enn 69,2 milliarder dollar. Elon Musk alene kunne i teorien finansiert 3,5 ganger Russlands utstyrstap med sin formue. Kilde: liste over verdens 500 rikeste. Vladimir Putin er ikke med på lista fordi formuen er skjult.

Jeg er uenig. Ordet høykostland brukes som en slags joker for å kvele et hvert initiativ til norsk industri. Likevel har Norge massevis av produksjon i et stort spekter av næringer. Det virker jo som et paradoks mot jokeren. Poenget er at mange mener høye lønnskostnader når de bruker det ordet. Lønnskostnader er bare en del av ligninga. F.eks er naturressurser en annen del som mange andre land mangler. Videre så kan lønnskostnader motvirkes ved hjelp av automatisering. Der vi bruker maskiner ville f.eks Kina brukt folk fordi det er deres konkurransefortrinn. Det gjør at noen bransjer kommer bedre ut i Kina og andre bedre ut i Norge. Videre så er det ikke sånn at alle typer jobber har høye lønnskostnader. Lederlønninger og ingeniørlønninger er ofte svært konkurransedyktig priset i Norge kontra utlandet. Jeg går altså ikke god for generaliseringen og retorikk-jokeren høykostland. Bildet er mer nyansert. Om akkurat batteriproduksjon kan lykkes her kommer an på om kostnadsbildet til disse fabrikkene er konkurransedyktig. Jeg kan se for meg en høy grad av automatisering vil dempe konkurranseulempen lønnsnivå, men at energipriser fort kan bli et fortrinn. Andre fortrinn sammenlignet med Kina er nærhet til markedet, militær og økonomisk allianse (ingen risiko for sanksjoner) og tilgang til noen typer råstoffer, som selvsagt gir utslag i hvilke batterikjemier Freyr satser på, samt økt fokus hos kundene på sporbarhet og regnskap for klima, miljø og etiske faktorer. Europa og USA blir stadig mer fokusert på de skjulte kostnadene av å handle med diktaturer som driter lang vei i klima, miljø og arbeidsforhold.

Jeg har vært ute av denne tråden lenge og observerer bare at den er totalt flykræsjet og konvertert til kjønnskamp, akkurat som trådene om abort og tinder. Hvorfor kan ikke tråder få handle om det tittelen sier?

@Papirkurven Det egentlige problemet er kostnad. Dagens pumper er i all hovedsak luft/luft minisplit som vil si at man trenger en autorisert person på kjølegass for å montere og da koster montasjen alene 5-6000 kr. Pumpene er også dimensjonert for hele leiligheter og hus så de er egentlig mye større enn de trenger å være. De få monoblock variantene som jeg har sett tilgjengelig i Norge, altså de som ikke krever gass-sertifisert montør til 5-6000 kr, har elendig kvalitet. Monoblock har liten markedsandel fordi selskaper som selger varmepumper gir de null oppmerksomhet siden kunden kan montere de selv eller en mye billigere snekker kan gjøre jobben. Også finnes det noen "campingvogn-modeller" som jeg leste en test på i fjor, men de virker også elendig for sin pris og lite egnet for permanent installasjon f.eks på et soverom eller loftstue der man plages med varme om sommeren. Jeg synes det mangler noe i markedet. Pumper jeg kunne hatt én av per rom og som kan installeres lovlig av hvem som helst og som koster det samme som et lite kjøleskap (som er en "varmepumpe" med isolert kasse og dør). Noe som kan erstatte panelovner 1:1 i hvert rom og levere f.eks 200-800 watt varme per stk. Støpsel inne, kompressor ute.

Jeg ser det er like dårlig oppgitt på både Emura og Moskus. "Nominelt" effektforbruk, hva i all verden er det? Innedelen er i praksis bare en vifte som jeg tror er utstyrt med en motor på rundt 100 watt, så det kan umulig være den som skal bruke 640 watt nominelt. Regner med det er hele systemet som rates til 640 watt nominelt og at de bare ikke hadde noen eget kapittel for hele systemet i spesifikasjonene. Utedelene har kraftigere viftemotor, jeg tipper 200 watt. Det er kompressoren som er det største strømtrekket i en varmepumpe. Skulle hatt en som meldte seg frivillig til å åpne dekslet og sjekke klistremerket på kompressoren..

Javisst, det har jeg ingen problemer med å tro. Jeg VET det er en bra varmepumpe selv om jeg ikke har den selv. Poenget var mer at Daikin dessverre er like håpløse som de andre produsentene når det kommer til markedsførings-ordkløyving. Jeg liker det mer objektive og konkrete og Daikin er definitivt bra. Personlig holder jeg en knapp på 40-varianten av Synergi når jeg skal oppgradere fra den Panasonicen jeg har nå.

50% lydreduksjon høres så mye ut, men det er målt etter lydtrykk som ikke er særlig relevant for hvordan det høres ut. 3dB er veldig liten forskjell. Påstanden om lavere enn lyden fra et kjøleskap høres ut som en øvelse i ordkløyveri. For det første går påstanden på at utedelen på 5 meters avstand skal støye mindre enn et kjøleskap på ukjent avstand, sannsynligvis er det 1m de sammenligner med for å få det til å høres flott ut. Videre så sier de ingenting om hvilket kjøleskap de sammenligner med. Du kan ta påstanden for å være meningsløst unøyaktig. Vel, nå er støy et direkte resultat av luft-støy når lufta passerer varmeveksleren. Jo mer luft og større varmeveksleren er desto mer støy. Dette er et design-kompromiss mellom størrelse, virkningsgrad, støy og ikke minst regulering av viftene (på inne og utedel) når varmebehov og temperatur endrer seg. Det er altså mange ting å balansere for produsenten. Mye av dette reguleres via firmware. Noe de kaller "nordisk versjon" av varmepumpene. Det betyr at de er tilpasset vårt behov og behag. Heldigvis er det sånn at viftene automatisk girer ned når det ikke er behov for maks effekt. På den andre siden er folk mer tolerant for støy jo mer de fryser om vinteren eller smelter om sommeren. Størstedelen av året støyer de langt mindre.

Helt enig. Det er ikke gulvarealet som sier noe om varmepumpe er egnet eller ei. Det er varmebehov og kjølebehovet som sier noe om egnethet. Jeg anbefalte nylig en kompis å installere varmepumpe i et hybelrom på 9 kvadrat, et rom det er store problemer med for mye varme om sommeren. Når selgere og produsenter oppgir maks kvadratmeter for en varmepumpe så er det like hestemøkk. Det er fortsatt varmebehovet og kjølebehovet som bestemmer. En pumpe som egner seg i et dårlig isolert hus/hytte på 40 m2 kan godt egne seg like godt i et godt isolert hus/hytte med 3-4 ganger så stort areal.

Det aller meste av befolkning i nord bor ved kysten så temperaturene utenfor det meste av bygningsmasse er styrt av Golfstrømmen. F.eks er gamle Østfold et mye kaldere fylke enn de tre nordligste, vektet etter hvor bygningsmassen fins. Apropos situasjonen i nord så har det vært uvanlig tørt i lang tid og svært lav magasinfylling for årstiden. Det importeres strøm i store mengder fordi produsentene vil spare det lille vannet vi har til strømmen blir dyrere. Det gjør at Nord-Norge har vært dyrere enn f.eks midt, øst og vest i det siste. Nord vil nok holde seg dyrere enn midt, øst og vest utover vinteren.

August er en måned med moderate temperaturer i sør, med lite behov for både kjøling og oppvarming. Det kombinert med en pris på moderate 60 øre svekker påstanden din om at det er kjipt å bo i sør nå. Jeg vil påstå det er helt ok i sør. I nord har vi lavere priser men allerede behov for oppvarming så forbruket er nok høyere enn i sør, i ellers like / sammenlignbare boliger. Jeg tror kjipheten du beskriver først og fremst handler om misunnelse.

Hvor mye av "verdiøkningen" skyldes at krona har blitt svakere så vi får mindre for hver av disse billionene?

Nå er jeg ingen språkekspert men jeg er ikke enig i at det er det samme. Flak er etter min oppfatning 1. amerikansk, 2. enten convertible eller sedan med horisontalt langt bagasjelokk. Noe som utelukker de tre Saab-ene, Jaguaren, Porschen, Buick Roadmasteren, Buick Sport Wagon, DeLorean og Jeep Wagoneer. Jo flere kvadratmeter sett fra fugleperspektiv desto bedre. Men de må altså overholde 1. og 2. for å kvalifisere. Et tredje men litt vagere kriterie er at de er av eldre årgang. 50-60-70-80 tallet.

I en annen kontekst hadde @krikkert en fin utgreiing om retten til å plukke med seg steiner. I følge Marianne Rausch kan det være innenfor allemannsretten å plukke med seg enkle håndstykker med stein. Da virker det rimelig at også enkle håndstykker med kvister kan være innenfor allemannsretten. Allemannsretten gjelder ikke bare statens eiendom, men utmark generelt, også når den er i privat eie. Med noen begrensninger. Det mener jeg også er tynt grunnlag. Høster man f.eks sopp i naturen (f.eks innenfor allemannsretten på andres eiendom) så må man forvente å ta den hele og fulle risikoen for produktene. Eier av utmarkseiendommen trenger altså ikke sette opp skilt "plukking av sopp skjer på eget ansvar" for å ha ryggen fri. Det samme mener jeg er rimelig i forhold til dumpsterdiving. På samme måte som potetgull og sopp mener jeg det er fullt ut finners ansvar. Det skal ikke være nødvendig å sette opp skilt "elektroslang kun for autorisert personell" for å ha ryggen fri. Det skal heller ikke være nødvendig for finner å måtte inneha noen utdanning med autorisasjon for karakterisering av potetgull, sopp eller elektronisk avfall for å få lov til å plukke. Hvem er det sitt objektive ansvar å overholde personvern? Jeg går ut fra det er eier som har det ansvaret ved avhending. F.eks ved å velge mottaker. Prioriterer man personvern er det lurt å enten ivareta det selv (slette data) før avhending, eller levere det til et en mottaker som overtar det ansvaret. Eier av utstyret må ivareta personvernet til både seg selv og andre. Noen typer elavfall har ingen intern lagring. F.eks lamper, ovner, kabler, PC-skjermer. Noen sletter data eller fjerner/ødelegger harddisken og kan dermed levere PC uten at personvern er noe problem. Straks eier eller mottaker og garantist for personvern har slettet data, fjernet harddisk etc så bør renovasjonsloven prioritere gjenbruk framfor materialgjennvinning (kverning og maskinell sortering) og energigjenvinning (brenning). Kanskje brukt-trenden påtvinger et tillegg / endring i renovasjonsloven der det står at gjenbruk har forrang foran gjenvinning og enten bør fremmes eller i hvert fall ikke motarbeides (med hengelåser etc). ______________ Butikker med elretur vil selvsagt forsøke å motarbeide el-gjenbruk pga egne økonomiske incentiver (nysalg framfor gjenbruk) så vi må også forutse og forebygge motreaksjoner som at det innføres en handelspris for avfallet slik at det kan argumenteres for at det er et økonomisk tyveri. Rent praktisk kan f.eks butikkene med elretur sette en kilopris på avfallet og fakturere renovasjonsselskapet. Det kan igjen kompenseres med en avtale om tomteleie andre veien sånn at selskapene til sammen får prissatt avfallet og han hevde økonomisk tyveri.

Jeg mener å huske at billigste sort kostet 29,90 kr/l en gang. Det er verre å huske når. Kanskje 2019.

Jeg vet ikke om du har nevnt det andre steder i forumet, men det var litt sjokk å lese at du har vært innlagt på sykehus, så lenge at det må ha vært noe veldig alvorlig. Jeg håper først og fremst du kom forholdsvis godt ut av det og er med oss fortsatt. Det høres ut som du er på bedringens vei. Godt er det!

En fra Nordmøre fikk 3000 kr i bot for dumpsterdiving. NRK skriver om kontroversen sett fra begge sider av saken. Godt gjensyn med gammel tråd. Håper det går greit. Det kan godt hende vi får nye lesere og innspill. Samfunnet har jo også endret seg litt siden tråden var fersk.

Ser vi litt lengre sikt så ser det ennå styggere ut. De to årene 2019-2020 lå olivenolje-indeksen stabilt rundt 2,5 euro per kg . Nå er den på rundt 9. I samme periode har euroen blitt ca 18% dyrere i forhold til krona. Dvs at dagens pris er rundt 4,25 ganger høyere enn det stabile nivået rundt 2019-2020. Er det noen her som husker konkret pris på en olivenolje de kjøpte for noen år siden og nå nylig?

Hvitt maling er stappfull av pigmentet titandioksid, som har en egenvekt på 4,2. Jeg vil anta det både har omtrent samme egenvekt som andre fargepigmenter, men at det kan males langt tynnere enn andre farger. Dvs. full fargedekning krever tykkere maling med andre farger. En kjapp serviettkalkulasjon med specs fra Boing 767-9 gir meg et overflateareal på ca 2100 kvadratmeter. 1 kvadratmeter maling med 0,3mm tykkelse og egenvekt 4,2 veier 1,26 kg. Ganger vi med 2100 kvadatmeter så veier malinga rundt 2,6 tonn. NB. Den største usikkerheten i serviettregnestykket er tykkelsen på malinga. Med så mye vekt så antar jeg de legger mye innsats i å redusere tykkelsen, blant annet med fargevalg.

Delvis enig. Passive radiatorer eller aktive vifteradiatorer kan være alternativer i henholdsvis veldig gamle og nye bygg. Dvs. gamle bygg har ofte passive radiatorer som kan brukes eller byttes ut med nye og varme rommene på samme måte som før, bare med energibrønn inn i energikjeden der det tidligere satt en oljefyr. Nye bygg (ca 2000+) har balansert ventilasjon som kan oppgraderes med vann-luft varmeveksler. Kanalnettet kan som regel gjenbrukes så kostnaden trenger ikke bli voldsom. Vannbåren varme i gulv er altså ikke påkrevd, men ett av flere alternativer. Enig. Om 20 år ser vi tilbake på havvind som en langt større politisk fadese enn CO2-rensing av gasskraft på Mongstad ble. Det er så langpinende å se denne varslede katastrofen komme som en togkræsj i sakte film.

Jeg går ut fra at 2000 kr KPI-justert forstås veldig forskjellig fra en 15-åring som bare får ukepenger fra foreldrene og en godt voksen velstående person med høy lønn. Betyr det at "naskeparagrafen" er romsligere for rike naskere enn for fattige naskere? Jeg stusser bare på at naskerens forståelse av situasjonen vektlegges i det hele tatt. I andre lover og sammenhenger er det jo ofte (eller alltid?) offerets forståelse av situasjonen som vektlegges. Snur vi situasjonen på hodet så vil for eksempel et offer som bare får ukepenger fra foreldrene føle at et tyveri verdt 2000 kr er mye mer alvorlig enn en med millionlønn vil føle.