Simen1

Eneboliger med solceller kan levere overskudd fra solcellene tilbake til nettet uten mva, elavgift og nettleie. Inntil 100 kW peak effekt. Det er jo dette borettslagene ønsker seg og som finansdepartementet nå melder de ønsker å gi. Enig i at det hadde vært mest rettferdig, selv om sameiet har flere bygg fordelt på én felles eller flere tomter. Men et sted må man sette grensa og reglene bør være enkle å tolke og håndheve. Det er generelt ikke ønskelig med en gråsone med private kraftnett.

En annen alvorlig tabbe er prismodellen der fjernvare prises likt med strøm. Fjernvarme kan forsåvidt være en fin måte å distribuere varmen fra og til energibrønner, helst uten "nettleie" for de tomteeiere som tilbyr lagring av varme.

NO1 Østlandet har -0,7 TWh i forhold til normalen NO2 Sørlandet har -8,15 TWh i forhold til normalen NO3 Midtnorge har +1,0 TWh i forhold til normalen NO4 Nord-Norge har +2,41 TWh i forhold til normalen NO5 Vestlandet har -1,37 TWh i forhold til normalen Det er altså NO2 Sørlandet som skiller seg negativt ut med svært lite lagret energi for årstida. Sørlandet har jo hatt unormalt lite nedbør siden i fjor sommer, med unntak av februar. Sånt må man regne med, med væravhengig kraftproduksjon. Resten av landet er ganske godt i balanse for årstida. NO3 og 4 har "eksportert" for fulle guffer til NO1, 2 og 5 det siste halve året for å avhjelpe situasjonen der.

"Oppvarming ikke inkludert" er noe annet enn "strøm ikke inkludert". Jeg forstår ordet oppvarming som romoppvarming. Siden dere har romoppvarming via fjernvarme så bør jo det være enkelt å skille mellom oppvarming og strøm. Står det i kontrakten at strøm er inkludert eller ikke inkludert? Hvis ikke det står i avtalen se husleieloven §3-4 Oppvaskmaskinen bruker neppe varmtvann. Den kobles normalt bare til kaldt vann og varmer sitt eget vann med et internt varmeelement. Kostnad for varmtvann vs romoppvarming avhenger veldig av hvor ofte man dusjer, størrelse og energistandard på boligen, antall husstandsmedlemmer osv. For å ta ytterpunktene: Hvis 5 stykker som trener og dusjer ofte og lenge bor i en 40 kvadratmeter ny og energieffektiv blokkleilighet så blir fort varmtvannet en større kostnad enn romoppvarming. Et annet ytterpunkt er enslig som bor i en stor, eldre og energisløsende enebolig. Da blir fort romoppvarming en større del enn varmtvannsforbruket. Men tilbake til din sak. Be om dokumentasjon på energikostnadene. Hvis det det ikke er direkte målt forbruk kun tilknyttet din boenhet, spør også om regnestykket for kostnadsfordeling.

Vel, nå er det jo ikke akkurat økonomisk (eller pent) å bygge parallelle kabler for å få konkurranse på nettleie, så monopol-problemet må nødvendigvis takles på andre måter.. Effektreduksjon handler ikke om miljø. Det handler om å redusere kostnadene i kraftnettet, til det beste for oss kunder. (Ja, det kan være visse miljø-bieffekter men det er ikke hovedpoenget.)

Metan har mye høyere CO2-ekvivalent utslipp og dertil CO2-avgift. Om utslippet skjer fra deponi, pipe eller fjøs kan jo ikke spille noen rolle for avgifta. Dermed blir jo CO2-avgift enkelt en motivasjon for energigjenvinning, og forsåvidt også for materialgjenvinning dersom det gir lavere utslipp (det er jo ikke gitt).

Du bør gjøre deg bedre kjent med veinettet før du kommer med sånne bastante påstander. Det er selvsagt feil, som flere her har vist deg både i vest og sør. Jeg vil bare si at det også er feil angående Nord-Norge. 90-sone finnes både på E6 i området rundt Mosjøen og Saltfjellet, samt E8 i Balsfjorden.

I alle dager. Har du tegnet den i paint? Ingenting er vel vitenskapelig bevist før det er tegnet i paint. Tallene er kunstig lave og indikerer en hybridbil av noe slag. Hadde sikkert vært hyggelig om disse tallene var i nærheten av praksis, men ingen erfaring tilsier det. Kan jo nevne at Spania reduserte fartsgrensa på motorveiene sine for noen år siden for å senke importen av olje. Grafen er helt grei den, men jeg mistenker at den ser bort fra rullemotstand og luftmotstand. Altså kun motorens interne tap. Tenk på det som at friksjonstapene er omtrent proporsjonale med antall stempelslag per kilometer. Dvs. motorfriksjonen endres trinnvis med girene.

Nei, det er en grov forenkling man bruker i ungdomskole-regnestykker. I virkeligheten er aerodynamikk et stort fagfelt og begreper som laminær og turbulent og hvilke hastigheter der den laminære strømningen slipper og går over i turbulent. En bil er heller ikke så enkelt som en kuleform man gjerne ser i en bok, men det er mange utstikkere og detaljer på bilene som kan ha ulik hastighet for overgangen mellom laminær og turbulent. I det hele tatt, kvadrat-tommelfingerregelen er en grov forenkling. Vær obs på det.

Det må stadig minnes om hvorfor vi har et veinett. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det smører samfunnshjulene og får både næringslivet og privatlivet til å fungere. Feriekjøring, jobbreiser, varetransporten til butikkene vi handler enten vi kjører kollektivt eller ei. Varetransporten til og fra arbeidsplassene våre.

120/90 = 1,3333 311/229 = 1,3581 Så omtrent lineært i det tilfellet. Det samsvarer jo også godt med forventningen om at luftmotstanden øker med kvadratet av hastigheten og tiden bilen opplever den luftmotstanden er omvendt proporsjonalt med hastigheten.

Jeg kan ikke se noen avgrensning i forslaget. Satt på spissen kan vi se for oss at gigantiske solcellekraftverk setter opp et lite sameie i et hjørne for å omgå mva og nettleie.

Samtidig synker årlig kjørelengde per bil .. .. slik at samlet årlig kjørelengde for hele bilparken forblir den samme som før. Til tross for at folketallet øker .. Noe som betyr at nordmenn i gjennomsnitt reiser færre km med bil hvert år. Det må selvsagt sees i sammenheng med at en stadig større andel av bilparken blir nullutslippsbiler, ergo ren og miljøvennlig transport.

Kan du forklare? Jeg får ikke de to setningene til å ha noe med hverandre å gjøre.

Vel, det er to muligheter her. Enten.. - skjønner du ikke hvordan batteritjenesten fungerer - eller så later du som du ikke skjønner det Jeg har forsøkt å forklare det så mange ganger at jeg heller mot sistnevnte. Anbefaler forøvrig denne videoen om å bruke hus som batteri:

Batteritjenesten er ikke en hypotese. Se på SSB-tallene du fikk servert. Kan du slutte å kalle det en hypotese nå? Jeg har ikke påstått at batteritjenesten løser i nærheten av alle Europas energilagrings-behov. Det er bare tull å insinuere noe sånt. Men samtidig har Norge nevneverdig bidrag til Europas energilagringsbehov. Fornybar kraft + batteri er en glimrende kombinasjon. Det har svært mange forstått. At vårt batteri er baser på en annen teknologi enn anode og katode endrer jo ikke på faktumet at det fungerer som et batteri.

PS. Norge bruker strøm! Tro det eller ei. Når forbruket dekkes av britisk vindkraft så akkumuleres vann i magasinene. Vann som ellers ville gått i turbinene til å dekke norsk forbruk. Så jo, den timesbaserte batteritjenesten fungerer og det har reelle målbare effekter på magasinstanden.

Jeg tipper det er en automatisk generert bommert mens den ansvarlige er på ferie.

Atte hvafornoe? "grafen" er ikke en graf en gang. Det er et punkt og en loddrett strek. Punktet og streken viser ikke noen utvikling - den viser ett punkt. Diagrammet er håpløst intetsigende.Og til slutt, hva er den x-aksen for noe? Diagrammet sier ingenting og er helt håpløst.

Det er tafatt at ikke regjeringen gått ut med en sånn anbefaling allerede og kommet med omfattende informasjon om hvordan man kan redusere sitt energiforbruk uten at det får nevneverdige konsekvenser. Lage mat på andre måter, legge om dusjvaner (tidspunkt) og mye annet. Det er trist at energiselskapene må gjøre den franske statens jobb. Energiselskapene har ikke noe motiv for å bidra til å senke forbruket så man kan ikke forvente noe helhjertet derfra. Derfor er informasjon om energieffektivisering og omlegging av forbruk en statlig oppgave.

Telefon-teknologien går alltid fremover. En transistor her og en der, en app til i programbutikken og alle nye produkter kan erklæres det mest avanserte noen sinne - hver gang det kommer noe nytt. Kutt BS. Er det noe "wow" eller er det mer "mehh" ?

Jeg skal bestille en telefon helst innen et par dager og lurer på hva som gir mest for pengene akkurat nå. Til generelt bruk, ikke noen spesielle prioriteter ut over: Absolutte krav: Android, USB-C Helst: Trådløs lading, under 2000 kr, ikke brukt/nyish/demo

Det er stor usikkerhet rundt hva som skjer etter Putins krig. Det er en rekke ulike scenarier og jeg vil vie denne tråden til spekulasjoner om mulige utfall, etterspill og sannsynligheten for de ulike scenariene. Jeg starter kjapt med litt brainstorming. Hjelp meg å fyll ut: Scenarier: 1 Status quo, små eller ingen endringer på kartet 1.1 .. med Putin ved makta 1.2 .. med Putinske maktstrukur beholdt, men med noen utskiftninger 2 Putin vinner landområder, ressurser etc. 2.1 Putin og hans menn fortsetter med makta 2.2 Putin og hans menn taper makta, Russland gjennomgår nyvalg, restrukturering etc. 2.3 Putin og hans menn taper makta, Russland kollapser og deles opp i flere land, der noen oblask "fylker" potensielt slåes sammen med naboland. Her er et utall spennende scenarier på alle kanter av Russland. En mulighet er at erobrede landområder får tilbake sin selvstendighet som følge av at Russland kollapser. 3. Putin taper landområder, ressurser etc. 3.1 Putin klikker og trykker på atomknappen - over og ut 3.2 Putin "avsettes" (noe som kan skje på mange måter) og en annen fæl leder tar hans plass 3.3 Putin "avsettes" og Russland får et mindre autoritært styre, som gir mer liberal selvstyrepolitikk i Oblaskene 3.4 Putin fortsetter som leder etter tapet og pønsker ut neste offer for Russlands imperialisme 3.5 Putin fortsetter og blir en snill mann (ok, jeg måtte bare ha det med ) Flere? Hvordan vil de ulike scenariene utspille seg? Konsekvenser for Norge, NATO, globalt.

Jeg planlegger å kjøpe elbil høsten 2022 Jeg har allerede en billig fossilbil 4x4 SUV med piggdekk som skal beholdes for kjøring med henger, dårlige veier, dårlig føre og som backup for elbilen. Elbilen skal brukes til daglig småkjøring på fine veier, 1-3 mil daglig. Dvs, jeg vil ha ut minimum 30 km fra 80-20% Soc på vinterføre og sikter meg derfor inn på biler med WLTP 100+ km og minst 4 seter. Jeg tenker å kjøre den selv fra selger hvor som helst i landet til Tromsø. Dvs. den MÅ takle DC hurtiglading. Skal lades på hjemmelader ellers. Kandidater hittil: (sortert på pris) Nissan Leaf 1.gen Fra 30k for 2012 115kkm. 9/12 streker. 24kWh, 130 km WLTP, lader på 30 Chademo /3,6 kW, stygg bil, mye batteridegradering, kan potensielt koste en del i vedlikehold (displayet, rust, bremser), dessverre Chademo. 0-100 km/t på 11,9s. Turning circle 10,4m. Garanti 5 år / 100 kkm. 30 kWh-utgaven har 8 år og 160 kkm garanti. Servicekrav for garanti. NCAP2012: 5. VW e-Up Fra 49k for 2015 90kkm. Bare 4 seter. 18,7/16,0 kWh, 150km WLTP, lader på 30 CCS/3,6kW, lite bagasjerom, kun 4 seter, 0-100 km/t på 12,4s, topphastighet 130 km/t. Turning circle 9,8m. Garanti 8 år / 160 kkm. NCAP2011: 5 (fossilversjonen). NCAP2019: 3 (fossilversjonen) Kia Soul Exclusive Fra 75k for 2016 149kkm. 24kWh, 212 km NEDC, 150km EPA, 27/30kWh, lader med 44 kW, Chademo, lavt forbruk. Varmepumpe (exclusive) 0-100 på 9,5s. Turning circle 10,3m. Soul har 7 års garanti / 150 kkm, med unntak av 5 år / 150 kkm på Radio, navigasjon og lakk. Servicekrav for garanti. NCAP2014: 4. Kjøpeguide BMW i3 Fra 85k for 2014 139kkm. Karbonfiberchassi. Bare 4 seter. 130, 190 eller 225km NEDC med 60Ah-batteriet er 22/18,6 kWh. 0-100 km/t på 7,2s. Topphastighet 150 km/t. Garanti 8 år / 160 kkm. 9,9m turning circle. (model S 2020 har 11,3m) NCAP2013: 4 VW e-golf Fra 85k for 2015 og 138kkm. 190km WLTP. En del gjengangerfeil med disse: Varmeapparatet, ryggekamera, el ladeluke, sentrallås, programvare. 0-100 på 10,4s. Topphastighet 140 km/t. Se etter 2017-modell pga rekkevidde, ladehastighet m.m. Turning circle 10,9m. Garanti 8 år / 160 kkm. NCAP2013: 5 (fossilversjonen). NCAP2019: 5 (fossilversjonen) Nissan e-NV200 Fra 99k for 2015 59kkm. Lader tregt 24kW. 170km NEDC. Chademo, litt dyr i forhold til rekkevidde og sånt. STOR bagasjeplass. Garanti 5 år / 100 kkm. Servicekrav for garanti. 0-100 km/t på 14,0s. Topphastighet 123 km/t. Turning circle 11,1m. NCAP2014: 3 Hyundai Ionic Fra 140k for 2017 108kkm. 280km NEDC, 200km EPA. "Spennende" vektbalanse på vinterføre. 0-100 km/t på 10,8s. Turning circle 10,6m. Garant 8 år / 200 kkm. NCAP2016: 5 Nissan Leaf facelift Fra 159k for 2018 96kkm. 40kWh, 270 km WLTP, lader med 35 kW på Chademo, 0-100 på 11,2s. Det står 7,9s her. Topphastighet 144 km/t. Sprenger budsjettet men er den eneste bilen over budsjettgrensa som er aktuelt å strekke seg etter. Minus: Lader bare på 30 kW om sommeren (rapidgate). Turning circle 10,6m. Garanti 8 år / 160 kkm. Servicekrav for garanti. NCAP2018: 5 Ikke kandidater: Spørsmål: Bør jeg ha flere på kandidatlista? Er det noen som peker seg ut som vedlikeholdsfelle, eller spesielt gode eller dårlige kjøp?

Tenkte jeg skulle starte en generell tråd om strømsparing og oppsummere de viktigste sparetipsene i første innlegg etter hvert. Tråden er ment for hvordan man sparer elektrisk energi (kWh). Rådene går også mye på å spare penger, men jeg vil ikke at den skal gå veldig langt i den retningen siden det er et mye større tema enn strømsparing. F.eks har jeg ikke tenkt at tråden skal handle om valg av strømleverandør, hva det koster å etterisolere, prisen på ved etc). Jeg starter så smått også vil jeg gjerne ha flere tips fra dere. De vanligvis største strømforbrukerne i en bolig er ofte oppvarming og varmtvann. Derfor fokuseres mye på det. Reduser innetemperaturen. En reduksjon på 2°C i oppvarmingssesongen reduserer forbruket med ca 5-10%. Velg litt varmere klær inne om vinteren så du blir komfortabel i den litt lavere innetemperaturen. Hold gardiner lukket når du sover eller ikke er hjemme. Det isolerer litt mot varmetap. Unngå å holde varm rom du bruker lite (boder etc) og rom du ikke oppholder deg i f.eks om natta (nattsenk tempen i stua) Kjøpe vinterdyne og la soverommet være uoppvarmet. Lukk dørene til uoppvarmede rom. Dusj med mindre vanntrykk, kortere tid og sjeldnere. Temperaturen har lite å si, siden det er et veldig smalt spenn med behagelige temperaturer. Juster viftehastigheten på den balanserte ventilasjonen til du føler at det er akkurat nok sirkulasjon til å få frisk nok luft. Det øker virkningsgraden og minker varmetapet ut den veien. Buk eventuelt CO2-måler for å måle luftkvalitet, eller erfar deg fram til hva som er passe. Uten balansert ventilasjon så bør du lufte kort og effektivt, ikke med dører og vinduer stående på gløtt over lang tid. Let etter luftlekkasjer / trekk og tett disse. Bruk tørketrommel med varmepumpe eller kondensfunksjon for å tørke energieffektivt. Tørk eventuelt på snor ute om mulig. Bruk oppvaskmaskin i stedet for manuell vasking. Kvitt deg med alt av glødetrådspærer og halogen om du fortsatt har noen i bruk. Begrens antall og slå av utelyset når det ikke trengs, eller bruk skumringsrelé / bevegelsessensor på det. Ikke vær en lysforurenser. La varmt vann stå og avgi varme i huset før du heller det ut. Potetvann, kaffe etc. Bruk lokk når du koker. Slå av ventilatoren når du er ferdig med steking og os i stedet for å vente på at timeren gjør det. De fleste ventilatorer drar varm luft ut av huset uten varmegjennvinning. Tin mat i kjøleskapet i stedet for på benken eller mikrobølgeovnen Har du varmepumpe så pass på at den står for oppvarminga i stedet for panelovner, varmekabler etc. Pass på at den ikke står på "full auto". Den skal stå på varmemodus i varmesesongen og kjølemodus midt på sommeren. Veksl mellom de to i stedet for å bruke "full auto". Bruk andre oppvarmingskilder enn strøm til romoppvarming, matlaging etc. Det sparer strøm, men ikke nødvendigvis penger. (Regn på alternativene) Mål relativ luftfuktighet (innebygget i enkelte innetermometere etc) og finn ut om luftfuktigheta ofte er utenfor det anbefalte områdene 20-60%. Hvis det er det så bør du skaffe deg luftfukter eller lufttørker. En lufttørker gir også god virkningsgrad på oppvarming, akkurat som varmepumper. Mange varmepumper har en egen lufttørkefunksjon.