Simen1

Nå velges heldigvis ikke amerikanske presidenter inn i et ukrainsk presidentembete. Ei heller i NATO. USAs president har stor påvirkning men heldigvis ikke avgjørende. Europa kommer til å fortsette å støtte Ukraina til hver centimeter er frigjort. Dødsraten har umiddelbar effekt på både russland og Ukraina, i hvert fall den delen som gjelder samfunnsproduktive mennesker. Dvs. Russland fortsøker å dempe sitt problem ved å rekruttere fra fengsler og landsbygda (der produktiviteten i rubler er lavere enn i byene). Ukraina setter nok inn i snitt mer produktive folk så det vil gå hardere ut over de enn tallene på hhv 18,6 og 14 tilsier. Fødselsraten har ingen umiddelbar virkning på krigen. Det er først etter ca 20 år det får effekt i form av flere soldater og flere samfunnsøkonomisk produktive mennesker. Ser vi tilbake på Europas erfaringer fra 2. verdenskrig så steg fødselstallene dramatisk i de seirende landene. En lykkerus og trygghet som fikk familier til å produsere som bare det. I de tapende landene var det også økte fødselstall, men ikke like mye som hos de seirende land. Det betyr at Ukrainas seier vil gi landet en stor boost om ca 20 år, mens russland vil få en mindre boost om ca 20 år.

Jeg lurer fortsatt på om du skjønner konseptet eksport? Hvor tror du betalingen for eksportprodukter tar veien?

Det er 45 mil fra Ukraina til Kreml - Herlig!

Anonyme kontoer på nett som fyrer opp under diverse splittelser og kontroverser i vesten må regne med å få mot seg en mistanke om å være pro-russisk troll. La oss heller diskutere saken etter at Putin og Russland har tapt og trukket seg ut av 100,0000% av Ukrainsk territorie.

Det er et hypotetisk scenarie, konstruert for å finne ut hvilke prinsippielle holdninger du og andre her har til eksport og verdiskapning. For å øke forståelsen for verdiskapning på et overordnet nivå og hvordan det vektlegges f.eks sammenlignet med annen næringsvirksomhet og hvordan det kommer det norske folk til nytte. Jeg vil fortsette å holde scenariet hypotetisk en stund til, nettopp fordi det bidrar med noe konstruktivt og personlig utviklende i denne debatten. Kan vi fortsette med det - i hvert fall en stund?

Ammoniakk er mye enklere å frakte (i skip) fra Afrika til Europa, enn å legge ~1000 kraftkabler over middelhavet (for samme energimengde). Men ammoniakk har en håpløs virkningsgrad. For hver kWh solcellestrøm som produseres i Afrika, får man ut røffly 0,2 kWh som strøm fra et varmekraftverk og 0,2 kWh i form av fjernvarme. Da tenker jeg på fullt utbygget storskala anlegg med tiår med optimalisert teknologi. Før den tid så snakker vi mer i størrelseorden 0,1 el + 0,1 varme. Det er så håpløst dårlig at det er mye bedre å montere solcellene her oppe i mørketids-arktis og slippe skipingen, logistikken inn over land, varmekraftverkene osv.

Tolker jeg deg rett om jeg tror du insinuerer at dette problemet løses med en solid lønnsøkning? Eller mener du andre ting må til?

Som sagt, jeg anbefaler regneark. Da får man inn alle faktorene man ønsker å ta hensyn til og kan finregne på fornuft og vekte de opp mot følelser. Jeg tror de fleste kan finne en eller annen balanse mellom de to.

Det med psykisk og fysisk vold mellom lærere og elever, respekt og maktposisjon er etter min mening ikke en lønnsrelatert sak. Et lønnspåslag vil ikke løse de problemene. Det er helt andre grep som må gjøres.

Javisst. Men jeg ville holde scenariet så enkelt og logisk avgrenset at hvem som helst kan forstå det. Jeg er fortsatt i modus for å holde det på et enkelt forklart og pedagogisk nivå.

Demokratier har mye bedre forutsetninger for incentiver til å gjøre ting riktig på folkets vegne, enn autokratier. Politikere som maler sin egen kake, framfor folkets, forsvinner ut forhåpentligvis senest ved neste valg.

Offentlige utgifter bør holdes på fornuftig nivå. Med det som utgangspunkt så spiller det null rolle for min del om jeg betaler mine skatter via strømregninga eller via trekk fra bruttolønna, så lenge summen jeg må betale, altså offentlige utgifter, er på et fornuftig nivå.

Prøv å les scenariet jeg illustrerte så enkelt som mulig. I korte trekk: Bygge et kjernekraftverk i Norge - ikke koble det til norsk krafnett - kun ha en dedikert sjøkabel derfra til Tyskland. Da blir det i praksis en del av tysk kraftnett og påvirker kun prisene der. Bare med den forskjellen at vi skummer fløten og tar noen milliarder i året for å stille noen mål norsk jord til rådighet. Fortell meg hvor mange milliarder en f.eks en norsk bonde som kan produsere fra samme areal.. Angående bekymringen om kompetanse, så er det en del kompetanse i tyskland, på utkikk etter ny jobb etter at kjernekraftverkene ble lagt ned. Tar vi den helt ut så dropper vi sjøkabel og setter opp en bilfabrikk som nærmeste nabo til kjernekraftverket, kun koblet til det. Fortsatt ingen kobling til norsk kraftnett. Så kan vi konvertere jernmalm til biler på en praktisk talt isolert tomt og skape ennå større milliardverdier, til nytte for det norske folk. Ideen er basert på tysk outsourcing av kraftproduksjon og industri og at Norge griper en gylden mulighet til in-sourcing av det samme. Jeg prøver bare å forklare dette så enkelt at alle kan forstå. Er det viljen eller forståelsen det står på når du motsetter deg en sånn idé?

Jeg byttet en periode fra elbil til bensinbil for å spare penger. Det regnestykket fungerte veldig greit. Årlige verditap ble redusert med ca 60k og forsikring med ca 10k, mens drivstoffkostnadene økte med 15k. Det ga en netto på ca 55k. Forenklet forklart. Så byttet jeg til PHEV som i grove trekk koster meg ca det samme som bensinbilen, men er litt nyere, finere og bedre. Jeg vil anbefale regneark for å planlegge bytte av bil på et mer fornuftbasert grunnlag.

Jeg er uenig i at lærerne har det så fælt. De har svært godt med ferier, fine planleggingsdager, god fleksibilitet til å dra tidlig på slutten av arbeidsdagen, god pensjonsordning og helt grei lønn. Pessimismen i læreryrket er i stor grad skapt av lærerne selv som har ambisjoner om høyt lønnsnivå i tillegg til alle disse godene. De har det i bunn og grunn ganske godt og har ganske god lønn. Men pessimismen smitter og ødelegger for rekrutteringen og søkingen inn på lærerstudiet. Et tidligere større problem med lærerstanden har vært kvaliteten. Dette har gått ut over svært mange barn i deres oppvekst, yrkesvei og livskvalitet. Det er svært høyt nasjonal viktighet å få opp kvaliteten. At høyre gikk for kvalitet over kvantietet er jeg helt enig med, uavhengig av hva jeg ellers synes om partiet. Den saken støtter jeg fullt ut fordi den er svært viktig og riktig. Skoleverket bør få mer penger til vedlikehold av skolebygg og innkjøp av utstyr til barna. De trenger mindre fillete bøker, litt mer enn søppel plankerester og antivkariske verktøy på sløyden, mer enn en håndfull leire til keramikken og ikke minst råd til å lappe skolebygget på steder der følgeskader gir enorme kostnader i ettertid, eller oppgradere dårlige rom i stedet for å vente til skolen er så falleferdig at det må bygges en helt ny. Skoler bør vare lenge, ikke bli forbruksvare fordi vedlikehold og midtlivsoppgraderinger "spares" bort. Eks-lærere bør ta seg en tur tilbake til gammel arbeidsplass og fortelle hvordan andre jobber egentlig er. Lønnsnivå, fri, fleksibilitet etc, usikkerhet i nedgangstider, pensjonsordninger osv så lærerne kan begynne å sette mer pris på den jobben de har og skape smittsom positivitet rundt yrket, som i sin tur bedrer rekrutteringen.

Den logikken grunnstøter på det at det norske folk (staten) er aksjonærer i over 80% av norsk kraftproduksjon og har skatteinntekter fra 100% av norsk kraftproduksjon. Ja, jeg er enig i at det er dumt at vi har tillatt opp mot 20% utenlandsk eierskap.

Ja på det første spørsmålet. Nei på det andre - de vil ikke. Nei, ikke vårt problem, men vår mulighet til å tjene penger på tyskernes ufornuft. MYE penger - Til Norge og våre innbyggere. Som Kina? Som importerer flere skip med kull hver dag? Når Tyskland legger ned bilindustri som konsekvens av at de legger ned kjernekraft, Putin har tyske baller i skrustrikka med tanke på gassavhengighet så kan Norge gripe den muligheten også. Bygge norsk opp norsk bildeleindustri for å produsere de produktene tyskland har sluttet å lage. Norge har massevis av kompetanse på metaller, deleproduksjon etc og har produsert mye for en rekke tyske bilmerker allerede. Det er bare å skalere opp og utvide utvalget. Norge har allerede god kompetanse på kjernekraft, takket være miljøet i Halden, men vi vil gjenre ha ennå mer, som følger naturlig av økt næringsgrunnlag i den brnasjen. I tillegg krever det kompetanse og arbeidskraft på vanlig bygg-konstruksjon, vann, strøm og infrastruktur rundt anlegget, driftspersonell av ulike slag. Forskningsskandalen (i entall) har er et avsluttet kapittel. Det vil overraske meg om juksemakeren(e) har jobb i den bransjen lengre. Jepp, vi har vannkraft til eget forbruk. Men det har jo ingenting med å gjøre at vi kan sko oss på andres ufornuft. Skape milliardinntekter fra industri som Tyskland gir bort. Apropos løsningsorientert så virker ikke akkurat annekterings-fordslaget særlig godt. Jeg skjønner heller ikke den prinsippielle boks-tenkninga. Om et område med kjernekraft er norsk fordi det har vært det i 119 år (fra unionen med Sverige) eller 1 år (etter en hypotetisk annektering av tysk land) ser jeg virkelig ikke noen forskjell på. Hvorfor skulle det være bedre å bygge kjernekraft på nyerobret land enn på gammelerobret land?

Jeg har flere kontakter som sier det er lite vedlikehold på disse. En som jobber på NAF verksted og har kjøpt en sånn selv, og en hobbymekaniker som har eid "alle" bilmerker opp gjennom årene og erfart hva som er risikable biler å eie (ut fra risiko for plutselig dyrt vedlikehold). Jeg har inntrykk av at vedlikeholdet i stor grad dreier seg om bremsedeler, altså noe man må regne med på alle biler. Uten å ha noe statistikk å basere meg på så virker det som de er enkle og billige å vedlikeholde til over 200 000 km. Dekkene er helt normale dimmensjoner med god konkurranse på, så ikke noe spesielt dyrt.

En mulighet er å starte "Tysk" kjernekraftverk i Norge. Dvs. Tyskerne vil jo ikke ha det plassert i sitt eget land, men det er tydeligvis ok å kjøpe det fra utsiden av grensene. I prinsippet kan kjernekraftverket stå i NO2, uten å være tilnyttet kraftnettet i NO2, kun tilkoblet en sjøkabel til Tyskland. Da har de ikke fysisk mulighet til å påvirke kraftprisen i Norge. Ikke at jeg tror det er veldig lurt (for hverken oss eller Tyskland), men det er enkelt forklart og illustrert. Pga klimautslipp til verdens felles atmosfære bør alt elektifiseres. Vi må bare gjøre det på rett måte og i rett rekkefølge så vi blant annet unngår ekstreme priser og andre negative konsekvenser.

Jeg forstår det sånn at det der er et øyeblikksbilde. Hvordan ser det ut sesong for sesong? Natt vs dag? Hvis det bildet stemmer stort sett permanent så er det i NO2 vi bør bygge kjernekraft. Kanskje i Skien så Google kan få de 7 TWh de vil, pluss mange TWh til resten av NO2 slik at prisene presses ned der.

Nei. Vennligst oppdater deg før du sprer dommedagsprofetier om elbiler. Hydrogen i biler er dødt, før, nå og i framtiden.

Interessant, men vær obs på at dette er kun to av flere båser innenfor el-produksjon. Jeg savner spesielt vannkraft og kjernekraft.

Vi har allerede "backbone" på land. Mye billigere enn sjøkabler og likestrømsanlegg. Men det finnes minst to store flaskehalser som skaper prisforskjell. 1. Linjekapasitet mellom sør-Norge og midt-Norge. 2. Kapasiteten mellom NO2 og NO1 er i all hovedsak bundet opp av storstilt kraftoverføring fra NO2 til NO1. Hvis NO1 hadde begynt å produsere store mengder strøm selv så hadde kapasiteten blitt frigjort og kunne jevnet ut prisene i hele sør-Norge. NO1, NO2 og NO5 kunne blitt gjenforent til ett prisområde. Så, hvor i all verden skal NO1 få all den nye kraftproduksjonen fra? Ikke har de høye fjell og ikke har de mye nedbør, ei heller mye vind, og sol vet vi monner lite. Ikke vil vi ha kullkraft heller. Svaret er selvsagt kjernekraft. Forenkler vi det til enkle politiker-budskap så kan det lyde noe sånt: "Kjernekraft på østlandet vil gi like lave kraftpriser i hele sør-Norge". og "Økt linjekapasitet mellom sør- og midt-Norge vil utjevne prisene i resten av landet også". Eller ennå enklere: "Hvis dere stemmer på oss så lover vi å avskaffe prisforskjeller på strøm mellom landsdelene". Det må da selvsagt være et av partiene som støtter både kjernekraft og økt kapasitet mot midt-Norge. Det kan gi anti-kjernekraft-partiene noe å tenke på til valget.

Problemet med det ressonementet er at du måler energiforbruk i m2, ikke kWh. Rikingene bor ikke i trekkfulle hus. De bor ofte i nye energieffektive hus. Store eller små. Jepp, rikfolk kan bo smått de også, f.eks 50 kvadrat på Frogner eller Bygdøy. Fattigfolk bor ofte i gamle trekkfulle hus, men ikke nødvendigvis små. På landet snakkes det mye om forgubbing, men det er mer korrekt å kalle det noe med hunkjønn, for det er ofte de som lever lengst. Enker av fiskere, bønder etc. Ofte i gamle trekkfulle hus på 100-200 kvadrat. Altså det byfolk kaller for stort. og når man ikke har helse til å styre med ved så er det panelovnene som får kjørt seg. Noen har skaffet seg varmepumpe enten fordi de selv har skjønt det er lurt eller fordi avdød ektemann eller familie har presset det fram. I følge en kompis i varmepumpebransjen er over 90% av kundene deres menn. I distriktet er det mange steder høye kjøretillegg for montering og service på varmepumper, så det er lavere andel eneboliger som har det på bygda enn i byen. Poenget er at høyt energiforbruk er nok mer koblet til fattigdom enn til rikdom. Derfor treffer dagens ordning med romslig tak for støtten godt. Eksemplet ditt virker ennå rarere når du forsøker å poengtere at fattigfolk kan ha hytter på 100 m2.. Så, hvordan kan man vite hvem som har størst potensiale for energisparing (i kWh)? Samfunnet er interessert i å frigi flest mulig kWh fra unødvendig forbruk. Hvordan finner vi ut hvem som kan frigi mye energi kostnadseffektivt? Mitt forslag er å nettopp investere i en slik kartlegging av husstandene, særlig for de som ikke kan så mye om sånt fra før. Gamle enke Olga i ytre vik eller Krokulf i indre dal. Kartleggingen kan altså ikke vente på initiativ fra boligeierne selv. Det bør f.eks hentes ut data fra kommune (m2, byggeår og om de betaler feieavgift), folkeregisteret (antall beboere) og nettselskap (kWh/år) og analyseres videre. Så kan filtrerte grupper tilbys gratis energirådgiver som også kan ta bilder til foto-befaring av entreprenører som tilbyr alt fra etterisolering til varmepumper, vinduer og andre energisparetiltak. Gjør man dette systematisk fra hus til hus, omtrent som feiing, så minimerer man kjøretid i forbindelse med rådgivning og fotobefaringer så det ikke skal kreve så voldsomt med ENOVA-støtte. Huseier bør få tilbud om energisparetiltak, lønnsomhet, avbetalingsordninger etc. etter anbudsmetoden. Jeg tror dette vil frigi langt flere kWh enn å senke taket for strømstøtten eller f.eks doppe strømstøtte til husstander over x m2.

Er OECD en stor oljeeksportør? Norges formue og velstand stammer fra eksportindustrien, på tross av høye offentlige utgifter. Men oljealderen har vært på hell i ~15 år nå og det begynner å merkes. Blant annet på kronekursen. Da må offentlig forbruk reduseres og øvrig eksportindustri øke for å dempe krympesmertene. Lykke, kriminalitet, kvaliteten på helsevesenet og lønnsnivået vil sakte men sikkert krympe. Desto mindre vi motvirker krympesmertene jo værre blir det.