Simen1

Herlig å se at EU tar inn over seg innvendingene mot forslaget slik det så ut tidligere. Gass og kjernekraft er bedre løsninger enn kull og olje i de tiårene overgangsfasen varer, fram til fornybart kan ta over alt. EU skjønner at det er behov for å klassifisere flere enn to nyanser.

Bjørn Kjos mente alle ville tape på streiken. Det tror jeg også. Men ikke av helt samme grunner som han og "alle" er en forenkling ettersom det meste har motpoler. SAS-pilotene får ikke tilbake de gullkantende pensjonene de mistet og ønsker tilbake. De er litt primadonnaer og tror SAS vil bestå for bestandig. SAS vil tape ennå mer i konkurransen fremover, blant annet på grunn av pilotene. Det vil føre til nedbemanninger. SAS vil komme ut som en miniputt av det selskapet det en gang var. Kabinpersonalet taper også med nedbemanninger. Hele markedet skifter over til lavprisselskapene slik at gjennomsnittslønna (realllønn) i hele bransjen synker. Norwegian og Flyr har satt den "nye standarden" for lønnsnivå og servicenivå. Passasjerene taper nok standard men vinner på pris. Prisfordelen spises for tida opp av drivstoffkostnader, så det er ikke kundene, men oljeselskapene som vinner dette stikket. Klimaet taper det stikket. Primus motor i SAS foretningsmodell, bedriftskundene, vil i større grad velge andre selskap, i den grad de fortsatt må fly etter pandemiens dreining mot videokonferanser. Folks reisevaner endres. Folk vil i gjennomsnitt feriere nærmere hjemlandet av mange grunner. Det betyr færre fly-km, som hele bransjen taper på. Klimaet vinner dette stikket.

Denne løsningen presser frem: - Lengre og smalere skrogformer og mer effektive skrog (for lavere energibruk per NM) - Lavere hastighet (for å redusere energibruk ytterligere) - Økt antall skip (for å oppnå samme passasjerkapasiteter med de mindre skipene og daglige avganger tross lavere hastigheter) - Heftige landstrømanlegg ved alle anløpssteder - Økt antall anløpssteder / ladestopp på de lengste strekningene - Aggregat for backup og beredskap, både på land og om bord Alternativt: Grønnvasking av utslipp / høyt energibruk fra produksjon av e-fuel, ammoniakk, bio-drivstoff eller hydrogen

Det har ikke blitt ignorert. Folk har forklart at Knutinh har feilaktig gjengitt Moxnes sine synspunkter -- og i den grad han anklager noen andre for å gjøre det samme han selv gjorde mot Moxnes for å demonstrere hva han mener at andre gjør (feilrepresentere noen sine argumenter for å stille dem i dårlig lys, eller misforstå noen grovt) så kan han gjerne heller sitere det og vise til hva de som han mener blir misforstått faktisk mener, i samme innlegg, for å demonstrere at dette faktisk forekommer. I de øverste sitatene ser jeg antydninger til at du forstår at Moxnes mener det han mener fordi han A. har godsinnede motiver og B. har resonnert godt. Å forstå hverandres motiver og resonnementer er grunnlaget for en god og opplyst debatt der man har muligheter til å lære noe nytt eller endre mening om noe. Reell dialog fremfor tosidig monolog.

Går det sport i å misforstå poenget med vilje her?

Det er framgang i forskninga på natrium-batterier. De har klart å lage to typer natrium-baserte batterier med stabil fast polymer-elektrolytt, fast natrium anode og natrium-jernfosfat katode. Dette er helt på startstreken så det er mye som ikke er på plass ennå, men det spennende her er å unngå at batteriproduksjon begrenses av litium-tilgang og at de klarte 900 sykluser med 97% gjenværende kapasitet. Utfordringer som må løses eller omgås er lavere energitetthet og brannfare. Jeg tror ikke disse vil bli brukt i elbiler, men de kan forbedre tilgangen til litium for elbil-batterier, altså bidra til å senke prisen på litium.

Tilkoblingsplikten etableres juridisk av kommunene. Rundt om kring i landet er det en jungel av rare kommunale vedtak og lokale fjernvarmeforskrifter. Noen av de har nedfelt en plikt til å drive hovedoppvarming via fjernvarme. Denne jungelen burde ha vært ryddet opp i på nasjonalt nivå for over 20 år siden, men nå står vi her i 2022 med ennå flere dustevedtak. Teknisk forskrift (TEK) har bare tatt tak i noen overordnede problemstillinger og gått omtrent like mange skritt tilbake som frem.

Bjørnar Moxness ønsker at Norge skal ut av NATO. Gjør han dette fordi: 1. Han har en ond plan om at våre mødre og døtre skal bli voldtatt av Putins soldater 2. Han har hengt for mye på twitter og har blitt hjernevasket av onde Russiske botter, Amerikanske utspekulerte fascister og fandens oldemor 3. Fordi han er en potensielt oppegående mann med et annet menneskesyn, et annet sett erfaringer og en annen betraktningsmåte som leder til en annen konklusjon Tenk deg godt om før du svarer, for jeg forventer at det du svarer for Moxness gjelder meg også. Er jeg ond, et tåpelig lam, eller er jeg en person som er uenig med deg? Jeg håper at vi kan diskutere mer sak og mindre av konspirasjonsteoriene dine fremover. -k Det er trist for debattklimaet her at dette godt formulerte innlegget blir demonstrativt ignorert.

Jeg har fått med meg at du er sterkt kritisk til den nye nettleien, men å skylde på NVE blir som å skylde på politiet for at lovene er som de er. De bare utøver og håndhever daglig det som andre har vedtatt. Skal man kritisere lover og forskrifter for hva de er så må man rette kritikken mot de som lagde og vedtok dette. For ordens skyld, jeg synes den nye nettleien slår dumt ut på mange måter. Det gjorde den gamle også.

NO3 og NO4 eksporterer for fulle guffer sørover fordi problemområdet NO2 ikke kan forsyne NO1 og 5 som det normalt ville gjort. Strømmen følger alltid retning fra lavpris-område til høyprisområde. Derfor havner NO2-krafta i Danmark, Tyskland og Nederland i stedet for i NO1 og 5. I hvert fall tidvis. Det hender jo krafta er billigere i utlandet også og da importerer NO2 energi tilbake både for å dekke eget forbruk og for å spe på i NO1 og 5. Svaret er enkelt: Pris. Lengre sør i Europa har prisene vært uvanlig høye på grunn av Putins krig og nedleggelse av kjernekraft.

Jeg tror ikke, jeg bare leser tallene fra NVE som jeg linket. Magasinstanden i NO2 er nå 8,1 TWh under normalen. Det påvirker resten av landet. Resten av landet har til sammen 1,34 TWh over normal energibeholdning i magasinene og det er ikke nok til å veie opp for mangelen i NO2. Derfor er prisene stadig høyest i NO2, høyere enn i blant annet naboområdene NO1 og 5. Lagret energi i TWh er en bedre målestokk enn prosent når vi snakker om både prisdannelsen og forsyningssikkerhet (av energi, ikke prosenter)

På grunn av problemet NO2.

Det er ikke NVE, men olje og energidepartementet som foreslår forskrifter om regulering av monopolet og stortinget som evt vedtar forslaget.

På hvilken måte? Hvor? Dette motsier ikke det jeg skrev.

Hadde magasinstanden i NO2 vært god så hadde det vært noe problem at resten av landet bare ligger 1,34 TWh over normalen til sammen eller at NO2 hadde eksportert 508 GWh forrige uke. Som sagt, problemet er NO2. Resten av landet balanserer fint.

Min kilde er NVE, tallene er oppdatert i dag. Dine tall er i prosent (som ikke sier noe om energiinnholdet i magasinene i hvert prisområde), mine tall er i TWh. At kraftsituasjonen er anstrengt i NO1 og 5 spiller liten rolle ettersom de utgjør så lite i antall TWh at det balanserer fint mot overskuddet i NO3 og 4. Hovedproblemet er det store underskuddet på 8,1 TWh i NO2. Men jeg må gi deg rett i at tilsiget ikke har vært så veldig langt under normalen. I følge søylediagrammet ditt var andre halvdel av 2021 ca 30% under middel for 2002-2021, mens første halvdel 2022 var ca 10% under middel for 2002-2021. NB. På øyemål, så gi meg litt slingringsmonn på presisjonen..

Eneboliger med solceller kan levere overskudd fra solcellene tilbake til nettet uten mva, elavgift og nettleie. Inntil 100 kW peak effekt. Det er jo dette borettslagene ønsker seg og som finansdepartementet nå melder de ønsker å gi. Enig i at det hadde vært mest rettferdig, selv om sameiet har flere bygg fordelt på én felles eller flere tomter. Men et sted må man sette grensa og reglene bør være enkle å tolke og håndheve. Det er generelt ikke ønskelig med en gråsone med private kraftnett.

En annen alvorlig tabbe er prismodellen der fjernvare prises likt med strøm. Fjernvarme kan forsåvidt være en fin måte å distribuere varmen fra og til energibrønner, helst uten "nettleie" for de tomteeiere som tilbyr lagring av varme.

NO1 Østlandet har -0,7 TWh i forhold til normalen NO2 Sørlandet har -8,15 TWh i forhold til normalen NO3 Midtnorge har +1,0 TWh i forhold til normalen NO4 Nord-Norge har +2,41 TWh i forhold til normalen NO5 Vestlandet har -1,37 TWh i forhold til normalen Det er altså NO2 Sørlandet som skiller seg negativt ut med svært lite lagret energi for årstida. Sørlandet har jo hatt unormalt lite nedbør siden i fjor sommer, med unntak av februar. Sånt må man regne med, med væravhengig kraftproduksjon. Resten av landet er ganske godt i balanse for årstida. NO3 og 4 har "eksportert" for fulle guffer til NO1, 2 og 5 det siste halve året for å avhjelpe situasjonen der.

"Oppvarming ikke inkludert" er noe annet enn "strøm ikke inkludert". Jeg forstår ordet oppvarming som romoppvarming. Siden dere har romoppvarming via fjernvarme så bør jo det være enkelt å skille mellom oppvarming og strøm. Står det i kontrakten at strøm er inkludert eller ikke inkludert? Hvis ikke det står i avtalen se husleieloven §3-4 Oppvaskmaskinen bruker neppe varmtvann. Den kobles normalt bare til kaldt vann og varmer sitt eget vann med et internt varmeelement. Kostnad for varmtvann vs romoppvarming avhenger veldig av hvor ofte man dusjer, størrelse og energistandard på boligen, antall husstandsmedlemmer osv. For å ta ytterpunktene: Hvis 5 stykker som trener og dusjer ofte og lenge bor i en 40 kvadratmeter ny og energieffektiv blokkleilighet så blir fort varmtvannet en større kostnad enn romoppvarming. Et annet ytterpunkt er enslig som bor i en stor, eldre og energisløsende enebolig. Da blir fort romoppvarming en større del enn varmtvannsforbruket. Men tilbake til din sak. Be om dokumentasjon på energikostnadene. Hvis det det ikke er direkte målt forbruk kun tilknyttet din boenhet, spør også om regnestykket for kostnadsfordeling.

Vel, nå er det jo ikke akkurat økonomisk (eller pent) å bygge parallelle kabler for å få konkurranse på nettleie, så monopol-problemet må nødvendigvis takles på andre måter.. Effektreduksjon handler ikke om miljø. Det handler om å redusere kostnadene i kraftnettet, til det beste for oss kunder. (Ja, det kan være visse miljø-bieffekter men det er ikke hovedpoenget.)

Metan har mye høyere CO2-ekvivalent utslipp og dertil CO2-avgift. Om utslippet skjer fra deponi, pipe eller fjøs kan jo ikke spille noen rolle for avgifta. Dermed blir jo CO2-avgift enkelt en motivasjon for energigjenvinning, og forsåvidt også for materialgjenvinning dersom det gir lavere utslipp (det er jo ikke gitt).

Du bør gjøre deg bedre kjent med veinettet før du kommer med sånne bastante påstander. Det er selvsagt feil, som flere her har vist deg både i vest og sør. Jeg vil bare si at det også er feil angående Nord-Norge. 90-sone finnes både på E6 i området rundt Mosjøen og Saltfjellet, samt E8 i Balsfjorden.

I alle dager. Har du tegnet den i paint? Ingenting er vel vitenskapelig bevist før det er tegnet i paint. Tallene er kunstig lave og indikerer en hybridbil av noe slag. Hadde sikkert vært hyggelig om disse tallene var i nærheten av praksis, men ingen erfaring tilsier det. Kan jo nevne at Spania reduserte fartsgrensa på motorveiene sine for noen år siden for å senke importen av olje. Grafen er helt grei den, men jeg mistenker at den ser bort fra rullemotstand og luftmotstand. Altså kun motorens interne tap. Tenk på det som at friksjonstapene er omtrent proporsjonale med antall stempelslag per kilometer. Dvs. motorfriksjonen endres trinnvis med girene.

Nei, det er en grov forenkling man bruker i ungdomskole-regnestykker. I virkeligheten er aerodynamikk et stort fagfelt og begreper som laminær og turbulent og hvilke hastigheter der den laminære strømningen slipper og går over i turbulent. En bil er heller ikke så enkelt som en kuleform man gjerne ser i en bok, men det er mange utstikkere og detaljer på bilene som kan ha ulik hastighet for overgangen mellom laminær og turbulent. I det hele tatt, kvadrat-tommelfingerregelen er en grov forenkling. Vær obs på det.