Simen1

Den høye varmeutviklingen har skjedd over en lang sammenhengende periode både ved bremsing på motoren i nedoverbakken og ved høy motorkraft i den påfølgende lange oppoverbakken. Begge deler skyldes konstant samme fartsgrense både nedover og oppover. Hadde fartsgrensa økt i nedoverbakken og minket i oppoverbakken slik at vogntoget hadde trillet slik tyngdekraften ville det, så hadde man sluppet den høye belastningen både nedover og oppover. Da hadde brannen blitt utsatt og skjedd et mindre sårbart sted enn i en tunell. Edit: Linken til rapporten fungerer ikke.

Helt enig. Medianen som rettesnor er bare en grov første tilnærming. Settpunktet må optimeres bedre enn det og ta hensyn til blant annet utbygginger siste 20 år, endringer i forbruk, klimaendringer, lokale forhold osv. Nå er ikke poenget mitt at jeg skal utarbeide settpunkt for hvert prisområde og uke, men at noen bør gjøre det. Når den jobben er gjort bør det lages en prisplan som straffer store avvik fra settpunktet. Det vil ikke true forsyningssikkerheten slik du spekulerer i siste avsnitt, men sette et høyt prisivå når situasjonen er stram, slik at produsentene holder tilbake kraft, til en viss grad. Dvs. til prisen blir høy nok. Det vil igjen gi produsenter utenfor prisområdet incentiv (ikke pålegg) til å selge kraft inn dit. Med riktig profil på prisplanen vil det bare føre til økt forsyningssikkerhet. Poenget er å få operatørenes gode intensjoner og ansvarsfølelse inn på samme akse som de ellers styrer etter: kroner og øre. Hvis gode intensjoner og pris er to forskjellige akser så vinner alltid pris over intensjoner.

Det er et falsk dilemma. Jeg og statnett er enige. NO1 og 5 har underskudd og "stram situasjon" når man ser på prosent fyllingsgrad. Men både NO1 og 5 er "lillebrødre" til storebror NO2 og har dermed liten betydning for mengden lagret energi på nasjonalt nivå. Før vi går over på årsaker, er du enig i at storebror NO2 er syk?

Godt poeng. NO3 kan ikke kvitte seg med kraft nordover nå siden NO4 nesten renner over selv. Da er sørover eneste retning og kraftlinjene sørover har for lav kapasitet til å svelge unna. Da må NO3 dumpe noe vann.

NO1, 3, 4 og 5 har til sammen 0,52 TWh mer energi enn medianen for 2002-2021. Kraftsituasjonen her er altså sunn og god. Setter man inn et NO2 med en hypotetisk median tilstand så er landet som helhet i en sunn og god situasjon. Men dagens virkelighet er at NO2 mangler 8,15 TWh for å komme opp på medianen. Det er et voldsomt stort underskudd for årstida. Siden NO2 er den soleklart største av NO-områdene (målt i energikapasitet) så klarer de alene å ødelegge balansen og situasjonen i hele landet. Som nevnt over her, med et hypotetisk friskt NO2 hadde hele landet vært i en sunn og god situasjon for årstida.

Jeg er stort sett enig, men har inntrykk av at du tolket den siste setningen min alt for stramt "Noe som gir produsentene incentiv til å følge medianen for fyllingsgrad bedre. ". Det jeg mente her er ikke å frata de lokale kraftselskapene styringsrett, men å gi økonomiske incentiv (ikke overformyndersk styring) til å følge medianen bedre (ikke slavisk). For å få dette til må man både ha lokalkunnskap om normal fyllingsgrad for årstiden og lage økonomiske incentiv som står i stil til behov for forsyningssikkerhet for den årstiden. Både magasinstand, hydrologi og værmelding er grunnlag for å beregne det situasjonen fremover. Men også forbruk i Norge og prissituasjonen i utlandet er med i det regnestykket. Hvilke økonomiske incentiv prissetter forsyningssikkerhet riktig? Det må man finne ut av. En helt enkel første tilnærming kan være å sette en progressiv avgift på avviket fra medianen. Dette er selvsagt bare en enkel første tilnærming og må modifiseres ytterligere og tilpasses lokale forhold før det kan sies å være god incentivordning.

NO3 har 9,1 TWh magasinkapasitet. NO2 har 33,9 TWh. Kall de gjerne "lillebror og storebror". Storebror er nesten 4 ganger så stor som lillebror. Til sammen klarer de fint å forsyne kraft til den store befolkninga i NO1. Men når sterke "storebror" er sykemeldt så klarer ikke svake "lillebror" å gjøre all jobben alene. Det betyr ikke at lillebror er for svak for det han skal gjøre. Hadde storebror vært frisk og gjort jobben sin hadde alt vært i skjønneste orden. Det blir helt feil å skylde på lillebror for at storebror er syk. Overføringskapasiteten fra utlandet til Norge er ikke ensbetydende med eksport, eller overdreven eksport. Det er fullt mulig og mye av hensikten med kablene å gå i netto null. Det er kun overskudd som skal selges ut, og i tørrår skal det være mulig å importere det vi mangler. Men vi vet jo alle hvorfor prisene i Europa er høye nå og import blir dyrt.

@Morten Simonsen Folk som jobber hos kraftleverandører føler nok stort ansvar - det tviler jeg ikke et sekund på. Men det økonomiske systemet verdsetter ikke forsyningssikkerhet godt nok. Det fører oss til situasjoner som nå, uten at det er noe galt med folkene som jobber der. Det jeg etterlyser er en pris, avgift, støtte eller lignende som verdsetter forsyningssikkerheten bedre. Noe som gir produsentene incentiv til å følge medianen for fyllingsgrad bedre.

Nei, problemet er at NO2 ikke forsyner NO1 og 5 som normalt. NO3 har mer enn nok overføringskapasitet til NO1 og 5 i normalår. Problemet er at NO2 ikke bidrar i år. NO3 klarer ikke å vikariere for NO2 i år.

NO1 har en kapasitet på 6,0 TWh og mangler 0,7 TWh for å være på medinanen for 2002-2021. NO2 har en kapasitet på 33,9 TWh og mangler 8,15 TWh NO5 har en kapasitet på 17,4 TWh men mangler bare 1,37 TWh for å være på medianen Hele Norge har en kapasitet på 87,3 TWh og mangler 7,63 TWh for å være på medianen. Kilde Som du ser er mangelen i NO2 så stor at den utgjør mer enn hele Norges manglende energiinnhold i magasinene. Dette gir litt mer perspektiv på forskjellen mellom prosent fyllingsgrad og energiinnhold i TWh, samt lokaliserer problemet ytterligere. At energisituasjonen i NO1 og 5 er markert som anstrengt har lite å si da det fint veies opp av overskuddet i NO3 og 4. Overføringskapasiteten er heller ikke noe problem for de mengdene som trengs overført fra NO3 og 4 til 1 og 5. Det er NO2 som er problemet både for lagret energi og ved at det ikke bidrar som normalt til å forsyne kraft i NO1 og 5. Hadde situasjonen i NO2 vært på medianen ville landet hatt overskudd av kraft og mer enn nok overføringskapasitet mellom prisområdene.

Det stemmer nok, men en stund uten omsetning er en mye laver risiko for produsentene enn det er for forbrukerne. De kan få en stund uten inntjening - vi kan fryse i hjel, industrien stopper etc. Jeg tror denne risikoen må prises i kroner og øre på en sånn måte at kraftprodusentene ser den reelle prisen.

Enig i at det ikke henger på greip, men nøyaktig hvordan vil du løse det? Jo mer millimeterrettferdig det blir jo mer komplisert blir både regelverket og tekniske systemer for å prissette og utjevne. Når forbruk justeres opp automatisk ved lavere pris og prisen automatisk settes opp ved økt forbruk så konstruerer vi et ustabilt system. Hvordan unngå den logiske tilbakekoblinga og samtidig klare å predikere forbruk f.eks neste time så man får satt en pris?

Litt mer presist sagt: et slag for mer klimavennlig forbruk. Fraktstrekning i km er ikke et direkte mål på klimabelastning. I tilfellet kjøtt dominerer nok selve produksjonen klimaregnskapet, og vil sannsynligvis favorisere fiskeboller framfor kjøttkaker, men det er vanskelig å vite noe om når man står i butikken og skal velge, før klimamerkingen kommer på plass. Omtrent som energimerkingen av hvitevarer. Klær og alt mulig av dippedutter må også merkes. I disse digitale tider må det også gå an å få digitale kvitteringer og "årsregnskap" a la det bankene leverer så man ser hvor man har størst forbedringspotensiale, dele sine tall på sosiale media og sammenligne seg selv med venner og kjendiser. Avisene publiserer jo opp topplister når skatten kommer så hvorfor ikke CO2-regnskap også? Varer og tjenester med udokumentert utslipp får automatisk F-merking (worst case i sin kategori) sånn at de får et incentiv til å dokumentere..

Jaja, men nå tror jo den man kjøper fra at de selger sin investering før den skal videre ned. Kunsten er ikke å følge dumme visdomsord, men å skjønne når man har bedre odds enn de man handler med.

Lettere sagt enn gjort når alle man handler med forsøker å følge samme visdomsord.

Helt enig. Det burde stå på alt fra flybilletter til kjøttdeig-pakker. Jo mer informerte valg folk kan ta, desto bedre.

Ja, men det vil skje på et senere tidspunkt hvis nettet belastes jevnere. Hvis vi de neste 20 årene kan konsentrere oss om å innhente etterslep, i stedet for å akselerere etterslepet så er det en fordel.

Kan du utdype og linke kilder? Jeg er spesielt interessert ettersom Putin har innvilget hvile for de russiske styrkene nå etter "seieren" over Luhansk. Hvis det er Russerne som står for denne aktiviteten på frontene "over hele linja" så har de kanskje ikke fått hvile likevel. Hvis det er Ukrainerne så kan de ha utnyttet den russiske hvilen.. Som du ser kan jeg dessverre bare spekulere i uttalelsen din.

Jeg ser det vitses med "til det beste for oss kunder", men tenk dere om - hva er alternativet? Jevnere bruk av effekt gir økt rom for verdiskapning (batterifabrikker og mye annet), eller rom for flere boliger og annet uten at det utløser utbygging av kostbare, og noen ganger ganske så stygge, kraftlinjer. Jeg står for mine ord - det er til beste for oss kunder. De som vil si meg i mot må gjerne argumentere godt og saklig så skal jeg lese grundig og prøve å se det fra den siden. Tannløs latter-memes teller ikke som saklig.

En annen ulempe med PHEV konta elbil er bompengesatsene. Hadde jeg fått en god og romslig elbil med 4x4, hengerfeste og takrails med 100 km rekkevidde til 250 000 kr og kunne utstyrt den med en spesial takboks med innebygget aggregat, bensintank og lading under veis så ville jeg gjerne hatt en sånn "PHEV" framfor dagens PHEV med innebygget fossilmotor. Da kunne jeg tatt av takboksen store deler av året og bare hektet den på ved behov.

Det stemmer ikke. EU klarer endelig å skjelne forskjell på kull og gass, og gir gassen en egen nyanse mellom kull og fornybart. EU dømmer ikke gass og fornybart likt.

De fleste reiser nok bare ene veien med cruiseskipet (1000+ liter bunkers/passasjer) og flyr tilbake (~200 liter jetfuel/passasjer). Og ditto for de som tar deres rom motsatt vei (1000+ liter + ~200 liter). Totalt 2400 liter (bunkers + jetfuel). Folk trenger mer informasjon om slikt for kunne ta mer klimabevisste valg av ferie. Noen vil sikkert snakke det ned ved å kalle det unødvendig flyskam og cruise-skam, men jeg synes det er på sin plass med mer klimabevissthet.

Det sies at handelen med Kina har kjølnet merkbart i forbindelse med Putins krig, ettersom de ikke tar klart parti med NATO. De færreste bilkjøpere lar det alene styre bilkjøpet, men jeg tror mange ofrer det en tanke og har det som et mer eller mindre minus på lista over argumenter for og mot bilene de velger mellom.

Ironien over den storstilte elektrifiseringen av sokkelen er til å ta og føle på. Noen må lage en meme om politikere som tror de kan gjøre en ingeniørjobb bedre enn ingeniører.

Hurtigruten driver i praksis ikke med godstransport eller lokal passasjertransport lengre. De er kun cruiseskip. Norskekysten konkurrerer med blant annet mot cruise i middelhavet og Karibien. Vårt klima og kystlandskap er bare en annen nisje rundt hovedkonseptet flytende hotell med restauranter og kjøpesenter. Tilbake i historien hadde de en rolle med både godstransport og lokal passasjertransport, men de tidene er for lengst over.