Simen1

Ikke rart prosessen produserer sin egen varme - den brenner jo karbonet. Om jeg husker rett fra kjemien så utløser forbrenningen av karbonet omtrent halvparen av energien i metan. Hydrogenet man får ut har altså i størrelseorden havlparten av energiiinholdet i metanet. Det får meg også til å lure på hvordan de regner ut virkningsgraden på 90%. Trist at det ikke stilles kritiske spørsmål om hvordan ting henger sammen.

Det er altså tid de konkurrerer på..

Journalist, kan du fortelle oss ingeniører hva benevningen gram-watt-timer per time betyr?

Folk pakker ikke bort solcellepanelene de har på hustaket heller når de reiser på ferie. Det går helt fint.

Enig i at bilen stopper å solcellelade når ønsket SoC er oppnådd. Det sagt så vil ikke panelet slutte å produsere strøm. Den strømmen bør brukes på mest mulig konstruktiv måte. F.eks ved å forhåndsvarme eller kjøle bilen til et ønsket nivå selv om det ikke er bestilt av sjåføren. Overskuddsvarme blåses enkelt ut fra radiatoren.

Ja, å ha det i takboksen kunne gitt en slags garasje når man er på tur og det ikke blåser så mye. Jeg kan godt se for meg den i tilhenger-variant også. Altså som tak på en tilhenger som kan brukes til mer enn bare å lade bilen. Enten det er campingvogn eller kapellhenger. Mange har solceller på fritidsbåten og nyter godt av litt strøm der. Det markedet forventer jeg vil vokse mer ettersom Li-ion tar over for blybatterier og man får stadig flere elektriske apparater om bord. Samt at fritidsbåter lader jo ofte 5 arbeidsdager mellom hver gang de brukes. Og innendørs parkering er relativt uvanlig. Jeg ser for meg at elbåter har ennå mer nytte av store solcellepaneler.

Problemet med mottak av solstrøm fra et 3.parts anlegg er nok ganske stort problem. Så vidt jeg vet kan ingen biler gjøre dette nå i fart. Ladeluka kreves stengt før bilene vil kjøre. Et annet problem med en 3. parts løsning på stativ er at aerodynamikken kan spise opp hele gevinsten. Begge deler gjør at jeg håper integrerte solceller blir et tilvalg, som på Aptera.

Da burde du hoppe bukk over solcelle-tilvalget på din framtidige bil, dersom det tilbys. Men situasjonen er ikke lik for alle. Det er mange boligområder, arbeidsplasser og campingplasser som har utendørs parkering. Å ha solceller på bilen utelukker selvsagt ikke å ha det på huset. Men situasjonen er ikke lik for alle der heller. Noen har ikke den muligheten.

Det er også en relativisme i det. "Våre territorier" flytter seg selvsagt når de erobrer land, som gjør at også den ønskede buffersonen flytter seg. Så erobrer de bare buffersonen og syter på nytt over at de ikke har nok buffersone. Russlands brutale imperialisme må skytes tilbake til steinalderen for å gjøre omgivelsene trygge.

Jeg er hent uenig i det. Dagens solceller har god gevinst til visse typer bruk. Dvs. vanlig hverdagskjøring. Ta f.eks biler som Aptera og Lightyear one. Sistnevnte er en 5-serters sedan med 5 kvadratmeter solceller som kan gi 35 km rekkevidde daglig (Nederlandsk klima og skydekke og en god del mer i Portugal.) 35 km per dag er nok til å kjøre over 12 000 km/år. Nå varierer selvsagt skydekket og det er der batteriet kommer inn som en buffer. Man må fortsatt hurtiglade ved langkjøring og i perioder med mye kjøring, men solcellene gjør virkelig en stor forskjell når det kommer til hverdagslading. I følge lightyear one sine erfaringer i Nederland og Portugal regner de med det vil være vanlig at det går 2-7 måneder mellom hver lading, når man ser bort fra langkjøring. Solcellene erstatter altså MYE av den daglige hjemmeladingen. Aptera er riktignok bare en 2-seter med sært utseende (ikke for alle), men det er noe av det samme der. Begge bilene er spesielt aerodynamiske. Andre biler på markedet ville nok hatt lavere nytte av solceller, men det vil likevel redusere mengden hjemmelading når man kjører lite eller moderat daglig. Tenker vi oss en hypotetisk SUV med 3 kvadratmeter solceller så kan vi regne med å få i størrelseorden 10 km rekkevidde daglig. For mange er det nok til å øke tida mellom hver hjemmelading med flere dager. Jeg vil si det har en betydelig nytteverdi. Tenk om bensinbiler plutselig fikk en liter bensin på tanken bare av å la den stå i sola en dag?

De har en viss lagringskapasitet, ca tilsvarende noen måneders forbruk, og jeg antar lagrene er godt fylt siden de har strupet eksporten til flere mindre land fra mal eller juni en gang, + nå til storkunden Tyskland et par uker. Det er også begrensninger i hvor fort de kan sende den lagrede kapasiteten til tyske lagre dersom de åpner gassrørledningen igjen. Nord Stream 1 hadde allerede for lav kapasitet i en normalsituasjon (Det var derfor Nord Stream 2 ble bygget). Nord Stream 1 og 2 har hver en kapasitet på 55 milliarder kubikkmeter gass i året. Regner vi om gassens energiinnhold* til TWh så utgjør det en kapasitet på 537 TWh/år i hver av rørlinjene, eller 61 GW effekt. Nord Stream 2 ble som kjent aldri åpnet, og nå er også Nord Stream 1 ute av drift på ubestemt tid. * Hvis det skal omgjøres til strøm så må virkningsgraden i gasskraftverket regnes inn. + eventuelt endring i virkningsgrad til bruksområder som endres fra gassdrevet til strømdrevet.

Elektrisk koking og varmepumper vil nok bli mer populært fremover, fordi forskjellen i energipris kontra gass går i enorm favør av induksjonsplater og varmepumper. For hver TWh energi i form av gass man slutter å bruke til koking og varmepumper, så får de røffly 2 TWh mer strøm (fordi gasskraftverk + induksjonskomfyr og varmepumper har høyere total virkningsgrad). Men strøm er ikke bare strøm. Vi har regulerbar og uregulerbar. Gasskraft er regulerbart og muliggjør da omtrentlig en like stor mengde (2 TWh) uregulert sol- og vind-kraft. Med andre ord. Hver TWh gass spart til koking og boligoppvarming fører til røffly 4 TWh økt strømproduksjon, derav 1 TWh som går til å erstatte nevnte reduksjon i direkte gassbruk (gitt at folk koker like mye mat som før og varmer boligene sine like mye). Norsk vannkraft fungerer litt på samme måten. 5 TWh regulerbar kraft sendt til Tyskland muliggjør ca 5 TWh økning i uregulerbar fornybar energiproduksjon i Tyskland. Det er et bidrag. Ingen må tro at Norge noen sinne skal forsyne hele Tyskland med energi. Tyskland må gjøre hovedjobben selv, men vi kan og bør bidra med noe.

Apropos magasinstatistikk så ble siste ukes tall publisert for en times tid siden: Oppsummering: I Uke 28 produserte Norge 2,268 TWh energi, der netto 1,998 TWh ble brukt i Norge og netto 0,270 TWh ble eksportert. Nettoen framkommer etter 0,508 TWh eksport og 0,243 TWh import (hovedsaklig på dagtid). Kilde. Mengden som ikke ble produsert, men lagret i magasinene var 1,5 TWh, derav 0,8 TWh i magasinene i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5). Medianen for 2001-2021 er at magasinene økte 1,2 TWh i uke 28, så i år har det faktisk økt litt mer enn normalt, selv om det har vært en relativt tørr uke, spesielt sørpå.

Trafikken elektrifiseres - blir eksosfri. Det åpner for at trafikken i byene i større grad kan legges under det bakkeplanet som gående og syklende bruker, butikkene har vinduer osv. Trafikken vil få det litt dystrere av å kjøre mer gjennom tuneller og parkeringskjellere, men trafikken skånes også for glatt føre, salting og brøyting. Gatemiljøet i byene er i dag seksjonert i "øyer" mellom all trafikk. I framtida kan gatemiljøet bli langt mer vennlig for gående, syklister og alle andre som tilbringer tid ute. Som MDGs store drøm om et bilfritt Oslo sentrum, bare at bilene fortsatt får være der - på nivået under gateplan. Butikkmiljøet har i flere tiår gått mot de hermetiske sfærene som kjøpesentrene er. Den trenden kan reverseres og vi kan igjen få gatemiljø med fokus på gågater med innbydende butikkvinduer og gatekafeer, i stedet for de hermetiske kjøpesenter-boksene som bevisst designes sånn at folk ikke skal kunne se ut.

@Roger Dyrøy Vær nå vennlig å slutt med den whataboutismen / trollingen. Temaet er noe helt annet enn det du forsøker å avspore tråden med. Tilbake til saken: Et folkelig opprør i Sør-Norge, nærmere bestemt NO2 tar også til orde for å la Tyskland seile sin egen sjø i energipolitikken. Det kan potensielt gi lavere strømpriser i den landsdelen, men vil også forverre situasjonen i Tyskland. Man må huske at kullkraft og kjernekraft IKKE er døgnregulerbar kraft. Gasskraft og magasinert vannkraft er raskt nok regulerbart til å balansere sol og vind-kraft. Og nå krymper gass-tilgangen dramatisk. Da trenger man ikke være hverken Einstein eller Petter smart for å skjønne hva det gjør med markedet (prisen) for regulerbar vannkraft. I klartekst: Tyskland må bygge mer solkraft og Norge må pulsviddemodulere kraft til og fra Tyskland. Dagens kapasitet på sjøkablene må øke og vi må importere så mye kraft vi klarer når sola skinner og eksportere så mye vi klarer etter solnedgang. Magasinert vannkraft i NO2 må stenge helt ned på dagtid og la Tyskland forsyne landsdelen (og distribuere til NO1 og NO5). På natta må magasinert vannkraft i NO2 (og til dels NO1 og NO5) produsere for fulle guffer for å forsyne Tyskland. Netto eksport må justeres noe ned i år for å øke magasinstanden i NO2 opp mot normalen. Prismessig vil denne magasinreguleringen gi økte strømpriser i Sør-Norge ut året. Men fra 2023 må vi regne med en annen vri: ekstreme prisforskjeller mellom natt og dag. Det kan bli normalt med gratis strøm på dagtid og 3-4 kr/kWh på natta. Er man litt smart så planlegger man allerede nå for det nye prisregimet som er i spåkula.

Jeg tror også at integrerte solceller i taket på både biler og campingvogner kan være et bra supplement som reduserer behovet for lading av bil i hverdagen og fungere som rekkeviddeforlenger på campingtur.

Det er ikke et krav, bare en sterk anbefaling. Brannforskrifter har tilbakevirkende kraft så de gjelder like mye for nye bygg som for eldre. Det sagt så har jeg to alarmer på vaskerommet. En brannalarm og en vannalarm. Brannalarmen er seriekoblet. Vannalarmen er ikke det. Likevel bruker jeg kun vaskemaskin og tørketrommel når jeg er hjemme og våken. Det å være hjemme er en forutsetning for at jeg skal kunne reagere i det hele tatt og det å være våken er for å kunne reagere raskere i tilfelle noe skulle skje. Begge alarmene har reddet meg fra trøbbel. Vannalarmen gikk en gang sluket hadde gått tett og vannet rant utover gulvet. Da fikk jeg berget unna tøy fra gulvet tidlig så jeg slapp at alt ble klissvått. Brannalarmen gikk pga en kondensator i taklampa eksploderte. Det slukket av seg selv men måttes luftes ut. Jeg er glad jeg fikk varsel så raskt og fikk åpnet vinduet med en gang. Det tok dager før lukta var helt borte selv med rask reaksjon.

@Roger Dyrøy Du er jo en løsere kanon enn Trump. Det du kalle kynisk agenda heter også klima. Har du fått med deg at det skal føre til mer ekstremvær og at Europa har kokt som aldri før de siste ukene? Mester av whateboutisme er du også. Da inn Vestre-saken her også. Slikt kalles trolling og fører ikke til en fruktbar debatt om saken det gjelder. Her vindkraft i Finnmark.

Fordi bensinbiler ikke har noen negative sider? Jeg kjører selv bensinbil for tida, men savner el. Pengene renner ut på drivstoffet, bensinprisangsten har kommet tilbake så jeg driver nå aktivt å jakter på lavere priser igjen, må jo fylle året rundt selv de sesongene jeg ikke drar på langtur. Mye deiligere å la samme pengesum renne ut på verditap, fordi det betyr at man har en vesentlig nyere bil, samt slippe å dra innom fyllestasjoner året rundt. Jeg har stått mer i diesel-kø og bensin-kø enn jeg har stått i kø før å hurtiglade. Mest fordi prisnivået har motivert meg til å jakte på lave priser og da er det selvsagt kø.. Den lengste bensinkøa jeg har stått i tok over en time. Da skulle de tømme tankene i forbindelse med nedleggelse og solgte for 10 kroner literen, mens prisnivået lå normalt rundt 14 kroner. Så jeg sparte vel 4 kroner literen ganger 40 liter = 160 kr på det. Ikke den beste timelønna jeg har hatt akkurat. Kjører man elbil sparer man kanskje i størrelseorden 10 000 kr på drivstoff (veldig avhengig av mye, så det er bare et fingeren i været anslag). Hurtiglader man 40 ganger i året a 30 minutter, så får man "betalt" 250 kr per gang, sammenlignet med bensinbil. Eller 500 kr/time skattefri "lønn". Men man får ennå bedre "timelønn" om man dropper dekkhotell. 800 kr spart hvert sesongskifte for en drøy halvtimes jobb med å skifte selv.

Snøskuteren bruker de når det er snødekke, så det ikke skal skade naturen. Firehjulinger kjører man helst på veier siden det er letter å kjøre på vei enn i ulendt terreng. (Vei = relativt flatt og ikke gjengrodd "traktorvei") Tja, det skyldes at småeiere subsidieres for mye. Det blir det mye subsidier og lite kjøtt ut av. Bedre å prioritere støtte til de med 1000+ dyr, da begynner stordriftsfordeler å gjøre det økonomisk selvdrevet. Også er det en kjennsgjerning at slaktevekta er for lav pga for høy reintetthet. Få bort småeierne og sats stort. Da får man ned totalt reintall, opp med slaktevekta og mer økonomi i næringa.

Kan de ikke bare bygge et nytt? hehe Men seriøst - et gammelt rustent miljøproblem som ikke blir bedre med årene - kan jo ikke leve evig. Så uansett vernestatus og symbolikk så må noe skje før eller siden. Man kan jo ikke bare utsette og utsette til det ramler sammen. Så kanskje det er på tide å stikke fingeren i jorda og legge en plan for å erstatte det. Jeg er helt sikker på at Franskmennene klarer å lage et nytt og minst like fint landemerke - uten nødvnedigvis å kopiere det gamle. Men først må de nok erkjenne at dette ikke kan stå til evig tid.

Hva skal denne kraften brukes til? Seriøst - landsdelen flommer så over av energi at vi sliter med å finne noe å bruke den på. Kraftlinjene ut fra landsdelen er for spinkle og det vil koste milliarder og ta ~10 år å oppgradere de. Vi trenger noe kraftkrevende industri å bruke krafta på. Vindkraft går fint i hånd med magasinert vannkraft så lenge vi klarer å bruke energien til noe. En ny 600MW gjødselfabrikk i Glomfjord og en batterifabrikk sør for Narvik vil hjelpe på, men ikke monne nok til å ta unna krafta. Vindkraftkonsesjonene kan vente til vi har nok industriprosjekter å bruke krafta på. Jeg foreslår: - Kobbersmelteverk i Repparfjorden og Sulitjelma - Hydrogenbasert jernverk i Narvik

Ut fra bildet kan jeg ikke se noen logisk forklaring på hva veggen kan ha vært utsatt for i akkurat det området.

Jeg hadde elbil i 4 år og kjørte ca 20 000 km på langtur til sammen de fire årene. Jeg har hurtigladet ca 60 ganger, eller ca 15 ganger per år i gjennomsnitt. Ofte fra ca 25% til ca 75%. Har kjørt Norge på langs tur-retur hvert år, Sverige og Danmark på langs et par ganger, og en tur til Frankrike. Og selvsagt en drøss med helgeturer utenfor allfarvei. Jeg har stått i hurtigladekø tre -3- ganger. Lengste ventetid var et kvarter. De to andre gangene tok det bare noen få minutter. For å si det mildt, jeg tror @MrVilla har en overdreven frykt for hva han har i vente..

Ja det er en løsning jeg hadde digget. Vet de har en slik løsning til scootere i Asia. Kjører til store ladestasjoner og bytter 2 pakker mener jeg det er. Helt genialt:) Edit: fant et bilde på Google Jeg liker idéen, men den har flere svakheter: 1. Moduler a 15-20 kWh ville veid i størrelseorden 60-100 kg. Hadde man valgt ~10 kg som på scootere så ville det vært mer håndterlig for vanlige bileiere, men da måtte man byttet 20~40 moduler, omtrent som å laste og losse en tilhenger med sementsekker -temmelig slitsomt. 2. Både aktiv og passiv kjøling er vanskelig å få til med løse moduler. 3. Strukturelt så ville det vært ugunstig for tyngdepunktet å plassere batteriene godt tilgjengelig og ugunstig for tilgjengeligheten å plassere de i bunn av bilen. Det kompliserer også en del å lage gode pakninger og åpninger for å ta ut og inn batterier, som hindrer regn, kondens, tyveri osv. 4. Det psykologiske aspektet. Frykten for å få dårligere celler enn de man leverer fra seg. Ideen om batteribytte passer mye bedre for elsykler, elsparkesykler, elmopeder og hvis man automatiserer bytte av batterier i mange hundre kg-klassen passer det også for busser, lastebiler, taxier og ferger, der samme eier eier både hele flåten av kjøretøy og byttestasjonen.