Simen1

Kan det være komfyrvakt de mente du MÅ ha?

Kanskje vi burde begynne å bygge vannkraftmagasiner på flate Østlandet også - siden det er så mange kunder der altså. Og lakseoppdrett i indre Oslofjord - kortreist til en stor kundegruppe. Sarkasme kan forekomme. Men seriøst - Norge kommer til å trenge en stor økning i kraftproduksjonen. Ikke bare fordi fossil kraft skal erstattes av elektrisk i langt mer enn bare personbilparken, men også fordi vi ønsker industrietableringer som gradvis skal ta over etter oljen. Statnett planlegger for et kraftbehov på 220 TWh i 2050. Det meste av vassdrag som kan utnyttes er allerede utnyttet så ny kraft må i all hovedsak produseres fra andre kilder. Vindkraft er det mest aktuelle siden Norge har generelt høyere kraftforbruk og lavere tilsig om vinteren enn vi har om sommeren. Solkraft passer bedre lengre sørover i Europa. For å minimere utbygginger av kraftlinjer bør industrietableringene komme nært der krafta blir produsert, altså langs kysten.

Logikken din er en selvmotsigelse. Se uthevelsene. Det blir bare komisk å se en så åpenbar selvmotsigelse i samme setning.

2020: 146 GW 2021: 173 GW (+27 GW, = +18,5%) 2022: 212 GW (+39 GW, = +22,5% totalt og +44% mer enn byggehastigheten i 2021) Merk at solenergi er uregulerbar kraft og må kompenseres med regulerbar kraft for å få døgnkontinuerlig kraft. Regulerbar kraft kan være gass eller magasinert vann. Når tilgangen til gass minker, så krever det desto mer magasinert vann. Dette vil øke prisforskjellene mellom natt og dag. Økt prisforskjell motiverer markedet til å tilpasse forbruket sitt i større grad. Det kan påvirke vanene om når på døgnet man gjør forskjellige ting.

Jeg tipper de senker prisene tilsvarende reduksjonen i skatterisiko. Prisen har ingenting med kostpris å gjøre. Prisen settes ut fra tilbud og etterspørsel. Legg merke til at kostpris ikke er med i den ligninga i det hele tatt. Du kan forvente, men ikke kreve. Videre så er ikke historiske pris-tabeller noe godt estimat på framtidig pris. Det er flere ting som skjer i markedet som vil ha enten mangeårig eller irreversibel effekt.

Øker man prisen nå så fører det til mindre eksport, mindre egenforbruk, mer import og økt magasinstand. Da reduseres faren for rasjonering til vinteren. Økt pris gir også mer penger i kassa til Statkraft nå. Pris og magasinstand til vinteren er foreløpig bare statistisk gjetting på hvor nedbørsrik sensommeren og høsten blir. Blir det mye nedbør så blir den høye prisen nå til liten nytte. Blir det tørt så vil dagens høye priser komme oss godt til nytte i form av lavere priser til vinteren (sammenlignet med lave priser nå). Dyrt men ikke så dyrt som det ville blitt med lave priser nå. Det stemmer ikke. Det hjelper lite på bonusene at prisen er høy når man ikke har noe å selge. Det er pris ganger volum som bestemmer hvor mye de kan selge krafta for. I år er det lite som tyder på lave kraftpriser utover vinteren så da gjelder det å ha så mye som mulig. Eller rettere sagt holde på vannet til prisen blir høyest. Når prisen er lavest kan vi importere kraft fra de delene av markedet som tilbyr sin kraft billigst. Typisk uregulerbar fornybar kraft.

Du synes fakta er å "dreie fokus" og "fremme egne synspunkter" - jaja Debatten er alt for preget av følelser og synsnig. Fakta er helt på sin plass.

Jeg kan jo også nevne Budapest-memorandumet der Russlands underskrift tydeligvis ikke er verdt mer enn dopapir. Memorandumet har visst også blitt ulovlig å nevne offentlig i Russland. Putin har også lenge forfektet at Russiske lover gjelder over de internasjonale avtalene de har inngått. Derfor skjønner jeg godt at Zelensky ikke ville underskrive noe med Russland. Det har null verdi og er bare bortkastet tid. Jeg tror grunnen til at Zelensky underskrev avtalen i går, var verdien av Erdogans og Guterres underskrift og lovnad, ikke Russlands.

Ikke nødvendigvis. Du glemmer å tenke pris. Eksempel: Hvis vi i løpet av en uke eksporterer 400 GWh derfra til gjennomsnittlig 5 kr/kWh og importerer 200 GWh derfra til gjennomsnittlig 1 kr/kWh så har vi netto 200 kWh eksport og netto 800 millioner gevinst. For denne gevinsten kan vi f.eks kjøpe 400 GWh svensk kraft for gjennomsnittlig 2 kr/kWh. Da sitter vi igjen med null gevinst i kroner, men netto 200 GWh mer vann i magasinene. Skjønner at det er vanskelig å tenke både pris og kraft samtidig og balansere import og eksport i ulike retninger, men håper det skinner gjennom at slik handel bør overlates til de som driver profesjonelt med dette.

Regnestykket er en tilførsel av sårt tiltrengte objektive fakta i saken. Det er fornuftig å ha fakta på bordet før man kan gjøre kloke beslutninger. Urfolk skal ikke misbrukes til å være en joker man kan parere all fornuft med. Fornuft får man ved å inngå sunne kompromisser som ivaretar begge sider i konflikten, i hensiktsmessig grad. I denne saken kan det være hensiktsmessig å få til en løsning som både ivaretar fornybar kraftproduksjon og reindrift. Begge deler er viktig.

Strømprisen i mårra havner både høyt og "lavt" så det gjelder å sette på vask, oppvask osv på de riktige tidspunktene. Prisnedgangen midt på dagen skyldes mest sannsynlig mer billig solkraft fra Tyskland og billig vindkraft fra Danmark enn det disse landene klarer å eksportere. Dermed faller prisene. Magasinert vannkraft i Sør-Norge kommer mest sannsynligvis til å stoppe helt opp da. Hvis ikke Sør-Norge klarer å bruke opp all kraften de impoterer da, kan det hende vi må selge unna noe av den tyske og danske kraften til UK og Sverige. Midt- og Nord-Norge vil neppe ta i mot noe pga nesten fulle magasiner. Sverige kan selge noe videre til Finland og videre til Baltikum. UK kan selge noe videre til Irland. Så overskuddet av fornybar energi fra Tyskland og Danmark kan altså spre seg utover hele Nord-Europa og redusere prisene. Den lille pumpekraften vi har bør magasinere kraft for fulle mugger de timene. Hadde Danmark og Tyskland hatt ennå mer sol- og vind-kraft så ville nok prisnedgangen blitt både dypere og vart lengre. Synd kabelen fra Nederland er ute av drift nå. Nederland og Belgia får negative priser kl 13-17. Helt ned til -90 øre/kWh.

Ok, så kraftprodusentene produserte en hel del ut over minste vannføring fra magasinene i NO2, til tross for at politikerne hadde lovet noe annet på produsentenes vegne. Kraftprodusentene må sørge for forsyningssikkerhet, altså forsyne behovet til en hver tid, også når det betyr at de må tappe fra magasinene. Det sagt så var tilsiget større enn forbruket så vannstanden i magasinene steg. For å øke magasinstanden mer enn dette, måtte prisen økt. Høyere pris betyr både redusert forbruk i Norge, redusert eksport og økt import.

Ok. I så fall må han ikke glemme at det også er importert 243 GWh. Eksporten var 508 GWh, så netto eksport var 264 GWh. Balansen mellom import og eksport bestemmes av pris. Jo høyere pris desto mindre kraft vil bli solgt ut. Nå er det jo mange som ikke liker de høye prisene også, så det begrenser jo hvor populært det er å redusere eksporten ennå mer. Men det er jo en ærlig sak å synes at de har balansert feil.

Fra uke 27 til 28 økte magasinstanden med 1,5 TWh. Medianen for 2001-2021 for dette uketallet er 1,2 TWh. Det ble altså spart litt mer vann enn normalt. Til tross for tørt vær. Geografisk fordeling var 0,8 TWh til sammen i NO1, NO2 og NO5, og 0,7 TWh til sammen i NO3 og NO4. Konkret, hva går anklagen ut på?

Jeg husker ikke kilden, men hørte at vestlig handel med Kina hadde sunket i det siste grunnet økt skepsis hos folk flest. Jeg kjente meg selv igjen i det, men poenget er at det er så mange som tenker sånn at det gir utslag på hele handelsbalansen til Kina. Jeg ser for meg at det kan øke og forverre situasjonen deres.

Jeg synes du bommer på hovedfordelene: - Avhengig av daglig kjørelengde så vil man kunne plugge inn bilen sjeldnere. En hypotetisk SUV med 0,2 kWh/km forbruk, som kjører 10 000 km/år jevnt fordelt med 28 km/dag, og 3 kvadratmeter solceller, som står i gjennomsnitt 4 timer i sola daglig (evt 8 timer med sola i 60 graders vinkel på panelene) så kan man doble antall dager mellom hver lading og halvere strømforbruket. Dette er med relativt tall i regnestykket. Vi har som nevnt kommersielt tilgjengelige biler som Lightyear One og Aptera som klarer milevis mer enn dette nøkterne regnestykket. - I tilfelle langvarig strømbrudd så får man likevel litt nødstrøm. Er det krise så kan man bruke strømmen nøkternt (hypermiling) for å strekke energien lengre. Akkurat dette med krise er spesielt interessant for Ukrainere nå. Der kjøper de elbiler som aldri før, fordi tilgangen på bensin og diesel er sterkt begrenset. Hadde de hatt plugin hybrid-biler med solceller ville de vært trippelt sikret mot å gå tom for drivstoff. Jeg liker den krise-sikkerhets-tankegangen. "Prepping".

H2O er forbrent hydrogen, "aske" rent kjemisk sett. For å spalte H2O til hydrogen og oksygen kreves det like mye energi som man frigir ved å forbrenne hydrogen til H2O. Dvs. det er bare veldig energikrevende å spalte hydrogenet i vann, også når man bruker karbonet i metan som energikilde.

Xi Jinping har styrt landet i en klart andi-demokratisk og anti-vestlig retning de siste ~5 årene. Utlendinger flykter landet, inkludert investorer og forretningspartnere. Kineserne blir stadig mer rasistiske mot utlendinger og kommer med merkelige beskyldninger. Kinas største eiendomsselskap EverGrande holdt på å gå konkurs og skape et globalt børskrakk, men ble reddet av den kinesiske staten i siste liten. Selskapets logoer ble fjernet fra hovedkontoret få dager senere. Nå får folk ikke ut sparepengene sine fra banken og det har utviklet seg voldelige protester. Noe Kina i ren Tiananman squere-stil har håndtert ved å omringe bankene med tanks for å beskytte de mot illsinte protestanter. Jeg legger ved noen videoer:

Jeg tilførte en hel rekke saklige fakta til diskusjonen. Har du noe av samme kaliber å bidra med tilbake?

Det tallet kommer fra miljødirektoratet og er den strengeste av tre definisjoner av inngrepsfri natur. Dvs. det gjelder såkalt villmarkspreget natur og skal være mer enn 5 km unna tyngre tekniske inngrep. Definisjonene på det finner du på samme side. Kort fortalt så vil veier, rørgater og kraftlinjer skape en 10 km bred sone som da ikke går inn under definisjonen villmarkspreget natur. Til og med traktorveier langt ute i ødemarka regnes som tyngre teknisk inngrep og er da ikke regnet som villmarkspreget i en diameter på 10 km. Det samme gjelder regulerte vannmagasin. 5 km fra øverste regulerte vannstand regnes ikke som villmarkspreget samme hvor vill natur og dyreliv det er der. Du kan jo vurdere hva du mener om definisjonene og dermed prosentandelen de kom fram til. Setter man opp en solcelledrevet mobilmast langt inne i et såkalt villmarkspreget natur så fjerner man altså over 78 kvadratkilometer villmarkspreget natur. Høres det ut som en rimelig definisjon?

Bare for å få noen tall på bordet her. Reindrifta på Fosen har en øvre grense på 2100 rein (faktisk tall var 1880 stk) fordelt på 4339 kvadratkilometer. Sist år jeg finner statistikk for ble det tatt ut 254 rein, med en samlet slaktevekt på 6,4 tonn. Reineierne får i gjennomsnitt 75 kr/kg for reinen sin. Fordelt på 32 reineiere blir det 200 kg og dermed rundt 15 000 kr per eier for sesongen 2018/2019. Regnet per areal blir det 110 kr per kvadratkilometer per år. Vindkraftverkene på Fosen kostet 6 milliarder å bygge og har en estimert gjennomsnittlig årsproduksjon på 2748 GWh. Med en tenkt kraftpris på 1 kr/kWh (spot eks avgifter) vil det ta 2 år og 2 måneder før investeringen har betalt seg.

Russland har tidligere bombet Retroville kjøpesenter i Kremenchuk fordi det de hadde observert noen militære ukrainske kjøretøy der. Russland bombet også et eller annet sykehus fordi de mente å ha observert folk i militært tøy der. Og nå gjemmer de altså russiske styrker i et atomkraftverk... Snakk om konsistent logikk.

Langt unna hva da?

Fire? Du nevner bare tre reaksjoner. Reaksjon nr 3 er bare summen av de to foregående (de har riktignok glemt å balansere nr 3). For det andre så er alle reaksjonene her red-oks reaksjoner, som er den kjemiske definisjonen på forbrenning. Så uttalelsen "lite som minner om forbrenning" er bare kunnskapsløst.

Aha! Så CO2 i atmosfæren er ikke noe problem - bare det har andre kilder? Da kan man jo ikke bruke ppm CO2 som mål på tilstanden, men må utlede hvor mye av det som er har fossilt opphav. Sannheten er at de PRODUSERER CO2 for så å vise hvor flinke de er til å fange det. Omtrent som å helle olje i sjøen med vilje for så å vise hvor flink man er til å samle det opp. Problemet er jo at de produserer CO2 i utgangspunktet og dermed lager et problem som de så må løse. Det beste hadde vært å ikke lage problemet i utgangspunktet. Kværnerprosessen er nettopp en slik prosess. Den spalter metan til hydrogen og fast karbon. Begge deler er salgbare produkter. Prosessen slikker ikke ut CO2. Karbonet man får ut er som kull, det kan brennes i kullkraftverk - eller man kan bruke det til andre ting. Prosessen som beskrives i artikkelen tilsvarer Kværnerprosessen + brenning av kullet i et kullkraftverk.