Simen1

Nei, et solsystem starter også bare som et virvarr av støv og gass, og det er ikke noe mer intrikat eller langvarig å danne planeter enn det er å danne stjerner. Det går litt ut på det samme, men er bare i ulik størrelseorden. Jeg synes det var treffende å sammenligne dannelsetiden for galakser med solsystemer. Det er jo snodig om tiden skulle være nokså lik til tross for enorm størrelseforskjell. Man skulle jo tro at større størrelse betød at ting tok lengre tid, særlig tatt begrensningen lysets hastighet i betraktning. Denne merkeligheten utfordrer teorien om big bang fordi det gir fysikken "tidsnød" for å danne hele galakser på så kort tid som 0,3 milliarder år. Dette forklares som oftest med "inflasjonsfasen", der universet skal ha utvidet seg langt raskere enn lysets nåværende hastighet. Dette må du ikke tolke som et bevis mot big bang, men som noe som må undersøkes nærmere, for det er helt klart merkelig og kan være en indikasjon på at forklaringene hittil ikke stemmer. PS. Det er ikke sånn at BB er den eneste rådende teorien om universets opprinnelse. Det finnes flere andre teorier, men BB er helt klart den dominerende fordi den henger mest på greip hittil.

Det er jo akkurat det som er poenget. Men du bommer på problemet med innlegget hans. Nemlig påstanden om at det tok vårt solsystem 4 milliarder år å danne planetene. Det er (drøyt) 4 milliarder år siden solsystemet ble dannet, men planetene har sannsynligvis vært her nesten like lenge som sola vår.

Det er vannkanalen til Krim.

Norge subsidierer ikke krafteksport. Utlendinger får versågod å betale full pris. Norske privatkunder får derimot subsidiert kraft (70% subsidiert over 70 øre)

Bare hyggelig! - og interessant for meg Englandskabelen har gått litt begge veier den siste måneden. Se rosa graf. Positiv akse = eksport, negativ akse = import. Magasinene fylles jevnlig og tappes jevnlig. Magasinene er bare buffer som gjør at man kan tappe mer uavhengig av nedbøren enn elvekraft.

Ideelt sett bør forbruket være der produksjonen skjer, så slipper man å frakte så mye. Logistikken følger altså ikke den totale kraftproduksjonen, men geografisk og tidsmessig ubalanse i kraftproduksjonen. Veldig generelt sagt så er det relativt god balanse mellom produksjon og forbruk i kystregionene av landet, mens Østlandet skiller seg ut med et ganske konstant behov for å få kraft fra andre regioner. Årsaken er selvsagt ubalanse mellom produksjon og forbruk. Relativt flatt landskap gir lav kraftproduksjon (sammenlignet med høyfjellsområdene langs kysten) og høy folketetthet (og ditto næringstetthet) gir høyt kraftforbruk. Men legg merke til at de største punktforbrukene, stor kraftkrevende industri, stort sett ligger i nærhet til store kraftprodusenter langs fjellkjedene langs kysten.

Eric Nævdal insinuerer at "kornlagrene for strøm" er tomme eller virkeløse, tilsvarende sånn det var for korn før kornlagrene ble bygget på slutten av 1700-tallet. Vannmagasinene våre er nå 64% fulle og august-oktober er normalt nedbørsrike måneder der magasinfyllingen øker. Magasinene kan ikke fylles til 100%. Debatten går på hvorvidt dagens magasinfylling er ok eller ei for årstiden og forbruket forøvrig. Sammenlign gjerne med hvorvidt 64% fulle kornlager er tilstrekkelig eller ei for årstiden.

Hvis det viser seg å bli langvarig store prisforskjeller mellom nord og sør så bør nok kraftlinjene forbedres, men det er litt tidlig å si etter bare én sesong med stor prisforskjell. Investeringer i kraftnettet tar jo gjerne flere tiår å betale ned.

NO3 og NO4 som étt prisområde for tida fordi kraftlinjene mellom regionene klarer å utligne prisforskjellene. Det er rett og slett lavt behov for å frakte kraft mellom de to. Eller rettere sagt lavere behov der enn det er fra NO3 og sørover. Derfor får man prisforskjell over flaskehalsen og ikke over der strømmen flyter godt nok. Så ja, Midt-Norge og Nord-Norge er hipp som happ i denne sammenhengen.

Hvis du ser for deg et 9V batteri i den ene enden og en lommelyktpære i den andre enden, så har du helt rett. Men kraftnettet er noe helt annet. Det er ikke bare landsomfattende (++) og går mange veier i landet, av mange grunner, og har flere nivåer av spenninger, eierskap og hierarkisk sted i distribusjonskjeden. Kraftnettet bygges ideelt sånn at produksjon og forbruk skjer samme sted, sånn at minst mulig kraft behøver å skyfles mellom regionene. Derfor passer ikke lommelykt-framstillingen virkelighetens kraftnett. Det er kun differansen mellom produksjon og forbruk som det er behov for å frakte andre steder. Denne differansen endrer retning rett som det er og størrelsen varierer både med årstid, utbygginger, nedbør osv. Så når Statnett planlegger 70 TWh økt kraftforbruk de neste 28 årene så er det ingen automatisk logikk at man MÅ oppgradere kraftlinjene, som om man bytter lommelyktpære. Det krever nok flere kraftlinjer, men det er altså ikke automatikk i det, og utbyggingene skjer nok ikke av de grunnene du tenker. Det er den ubalanserte fordelingen av økt kraftproduksjon og økt forbruk som øker behovet for kraftlinjer. Kart over nytt forbruk og ny produksjon 2018-2021. Kunststykket er å estimere dette langt fram i tid. Her kan man se hvor nettet er planlagt styrket fram til 2030:

Medlemskap i Nordpool forutsetter ikke EU-medlemskap.

Noe som er mitt poeng ja. Dette er en politisk styrt nesten-makspris som fjerner spareincentiver. En har makspris ville gjort enda mer skade. Jøss, da har du og jeg ganske lik situasjon angående varmepumpe. Min har sviktet og jeg er i markedet for ny. Men med lave priser i nord så har jeg utsatt kjøpet. I desember en gang var strømmen dyr her oppe og da fikk familien oppfordring om å dusje kjapt. Nå i det siste har de fått beskjed om å nyte lange dusjer siden strømmen er så billig. Situasjonen her nord er at magasinene er så fulle at det er fare på ferde. Altså høy risiko for kostbare flomskader dersom det skulle regne mye framover. Derfor gjør jeg landsdelen en tjeneste ved å sløse godt med strømmen nå. Nå er jeg litt over middels bevisst på strømpriser og sånt, men det hadde vært en fordel om flere hadde fulgt mitt eksempel.

Jeg skal sjekke hva som er median økning i fyllingsgrad mellom uke 27 og 28 og sammenligne med 2022:: NO1 median +0,1 TWh, i år -0,02 TWh NO2 median +0,1 TWh, i år +0,26 TWh NO3 median +0,3 TWh, i år +0,10 TWh NO4 median +0,6 TWh, i år +0,73 TWh NO5 median +0,5 TWh, i år +0,47 TWh SUM NO1, NO2, NO5: median +0,7 TWh, i år +0,75 TWh SUM NO3, NO4: median +0,9 TWh, i år +0,83 TWh Samtidig så ser jeg at det er flyttet 0,13 TWh fra NO3 og sørover til NO1 og NO5. Linjene ser ut til å ha gått på full kapasitet nesten hele tida (kapasiteten varierer nok med lokalt forbruk langs linjene). Det er også sendt noe fra NO4 til NO3, samt fra begge disse inn i Sverige og tilbake til Norge i NO1. Kilde 1 og Kilde 2

Salget av kraft foregår i et åpent marked. Hvilken garanti har selger A for at ikke kjøper B bare selger det ut av landet til C? Hvis det er en kunstig prisforskjell mellom A og C, så skal du de det popper opp mellommenn B som vil selge videre på svartebørsen. Se gjerne for deg et fruktmarked der sitroner er handelsvaren. Plutselig bestemmer torg-sjefen at de på høyre side ikke for lov til å selge til de på venstre side. På høyre side er det overflod av sitroner, på venstre side stor knapphet. Hvilken garanti har torhandlerne på høyre side for at ikke en hvilken som helst kunde skal rusle over til den andre siden for å selge sitronene sine til høyere pris? Og evt gjenta suksessen? I Norges tilfelle så snakker jeg ikke om å smugle et bagasjerom fult av elektroner over Svinesund, men helt ordinært salg av kraft over nordpool. Det åpne markedet er nettopp sånn som dette torget. Det er vanskelig å bare sette opp kunstige handelsbarriærer uten at det oppstår et svartebørsmarked. Også er det jo en viss fare for at de som har høye priser og knapphet skal synes det er urimelig at handel bare tillates den ene veien når motparten ønsker det, men at handel motsatt vei hindres. Da blir det fort opprør. Det er rett og slett ikke rimelig eller rettferdig. Kort fortalt savner jeg en realistisk og vanntett plan for å gjennomføre det du sier. Hvem bestemmer hva, hvordan unngå å bryte lover og avtaler etc. uten å få rasende mottiltak.

Akkurat dette kan vel diskuteres. Sist det var høye pristopper var det sagt at priselastisiteten var bare på 1%. For de fleste er det litt begrenset hva man kan gjøre med eget forbruk med mindre man sitter inne med kjeledress. Det er vel ikke noe å diskutere? - du er jo helt enig i at økte priser gir lavere egenforbruk. 1% mindre er jo lavere ikke sant? Men du glemte å nevne hvilket prisintervall den prosenten gjelder for. Det er mange som i årevis ikke har brydd seg det minste om krafta kostet 20 eller 60 øre, men som nå begynner å bry seg betydelig, krampehandle inn ved osv når prisene er over 2 kr/kWh. Dessuten er det større fleksibilitet jo kortere varighet pristoppen har. F.eks er det enkelt å utsette vask av sengetøy om det bare er noen dager med høye priser. Varer toppen bare en time så vil nok mange også utsette f.eks dusjing, matlaging etc til den timen er over.

Fristende å håpe at politiet setter opp lignende honningfeller, med god beredskap rundt, så de kan arrestere og tiltale alle som måtte bite på og lage kvalm. Men de har vel ikke lov å framprovosere kriminelle handlinger på den måten?

Jeg kan komme med noen estimater, basert på SSB sine tall for kjørelengder: Personbiler 35 000 millioner km. Med et anslått forbruk på 2 kWh/mil så ender vi på 7 TWh med 100% elbiler. Busser 600 millioner km. Med et anslått forbruk på 12 kWh/mil så ender vi på 0,72 TWh med 100% elbusser Lette godsbiler 7500 millioner km. Med et anslått forbruk på 8 kWh/mil så ender denne kjøretøygruppen på 6 TWh Tunge godsbiler 2000 millioner km. Med et anslått forbruk på 20 kWh/km så ender denne kjøretøygruppen på 4 TWh Togtrafikken slapp ut 43 000 tonn CO2 i 2019, som vi kan regne direkte om til 16,1 millioner liter diesel. Dersom vi antar at 1 liter diesel erstattes av 3 kWh så betyr det 0,05 TWh. SUM så langt: 17,77 TWh for total omleggelse til elektrisk transport. NB. Dette forutsetter 0% konverteringstap til og fra hydrogen. Desto større hydrogen-andel, jo mer kraft kreves pga energitap. Husk også at ca 19% av bilparken allerede er elektrifisert, så det er bare 5,67 av de 7 TWh som gjenstår å elektrifisere. Dvs at det gjenstår 16,44 TWh av elektrifiseringa av alle de nevnte kjøretøygruppene. I følge nettutviklingsplanen til Statnett så planlegger de for 220 TWh norsk forbruk i 2050. Da er ikke eventuell nettoeksport tatt med.

Det har du helt rett i - (jeg surret og tenkte komfyrstikk, min feil). Da heller jeg til forklaringen om at transportøren er transportør og ikke elektriker og burde derfor holdt munn i stedet for å være bastant på ting hen ikke hadde peiling på.

Ikke helt enig. Se nøye på siste døgns produksjon i Tyskland: Her kjører de på med gasskraft om natta for å ha nok strøm gjennom natta. Dette behovet forsvinner ikke selv om man får økt solkraft (oransje) på dagtid. Kanskje tvert i mot siden bilparken skal elektrifiseres (mest lading om natta) og matlaging (mest på kveld) i større grad skal fyres med strøm.

Kan det være komfyrvakt de mente du MÅ ha?

Kanskje vi burde begynne å bygge vannkraftmagasiner på flate Østlandet også - siden det er så mange kunder der altså. Og lakseoppdrett i indre Oslofjord - kortreist til en stor kundegruppe. Sarkasme kan forekomme. Men seriøst - Norge kommer til å trenge en stor økning i kraftproduksjonen. Ikke bare fordi fossil kraft skal erstattes av elektrisk i langt mer enn bare personbilparken, men også fordi vi ønsker industrietableringer som gradvis skal ta over etter oljen. Statnett planlegger for et kraftbehov på 220 TWh i 2050. Det meste av vassdrag som kan utnyttes er allerede utnyttet så ny kraft må i all hovedsak produseres fra andre kilder. Vindkraft er det mest aktuelle siden Norge har generelt høyere kraftforbruk og lavere tilsig om vinteren enn vi har om sommeren. Solkraft passer bedre lengre sørover i Europa. For å minimere utbygginger av kraftlinjer bør industrietableringene komme nært der krafta blir produsert, altså langs kysten.

Logikken din er en selvmotsigelse. Se uthevelsene. Det blir bare komisk å se en så åpenbar selvmotsigelse i samme setning.

2020: 146 GW 2021: 173 GW (+27 GW, = +18,5%) 2022: 212 GW (+39 GW, = +22,5% totalt og +44% mer enn byggehastigheten i 2021) Merk at solenergi er uregulerbar kraft og må kompenseres med regulerbar kraft for å få døgnkontinuerlig kraft. Regulerbar kraft kan være gass eller magasinert vann. Når tilgangen til gass minker, så krever det desto mer magasinert vann. Dette vil øke prisforskjellene mellom natt og dag. Økt prisforskjell motiverer markedet til å tilpasse forbruket sitt i større grad. Det kan påvirke vanene om når på døgnet man gjør forskjellige ting.

Jeg tipper de senker prisene tilsvarende reduksjonen i skatterisiko. Prisen har ingenting med kostpris å gjøre. Prisen settes ut fra tilbud og etterspørsel. Legg merke til at kostpris ikke er med i den ligninga i det hele tatt. Du kan forvente, men ikke kreve. Videre så er ikke historiske pris-tabeller noe godt estimat på framtidig pris. Det er flere ting som skjer i markedet som vil ha enten mangeårig eller irreversibel effekt.

Øker man prisen nå så fører det til mindre eksport, mindre egenforbruk, mer import og økt magasinstand. Da reduseres faren for rasjonering til vinteren. Økt pris gir også mer penger i kassa til Statkraft nå. Pris og magasinstand til vinteren er foreløpig bare statistisk gjetting på hvor nedbørsrik sensommeren og høsten blir. Blir det mye nedbør så blir den høye prisen nå til liten nytte. Blir det tørt så vil dagens høye priser komme oss godt til nytte i form av lavere priser til vinteren (sammenlignet med lave priser nå). Dyrt men ikke så dyrt som det ville blitt med lave priser nå. Det stemmer ikke. Det hjelper lite på bonusene at prisen er høy når man ikke har noe å selge. Det er pris ganger volum som bestemmer hvor mye de kan selge krafta for. I år er det lite som tyder på lave kraftpriser utover vinteren så da gjelder det å ha så mye som mulig. Eller rettere sagt holde på vannet til prisen blir høyest. Når prisen er lavest kan vi importere kraft fra de delene av markedet som tilbyr sin kraft billigst. Typisk uregulerbar fornybar kraft.