Simen1

Enig i at pruting kan være greit noen ganger, men da bør det jo være en saklig grunn for prutingen. F.eks som du sier at annonsen har ligget ute en stund, eller at selger har urealistiske forventninger eller noe sånt. Ikke bare for at det går sport i å prute. Er annonsen dagsfersk og mange har lagt den som favoritt så er det i hvert fall meningsløst å prute. Jeg prøvde å prute på en godt overpriset bil i fjor. Den lå ute for ca det dobbelte av det han burde kunne forvente å selge den for. Det ble bryskt avslått og jeg kjøpte en annen bil. Annonsen ble lagt ut flere ganger med lavere priser og forsvant når prisen var nede på det nivået jeg foreslo i utgangspunktet. Å starte høyt er jo en strategi å prøve å få mest mulig for den, men denne gangen tapte nok selger flere annonsegebyrer på den strategien.

Håper virkelig at noen byr en pen sum for dpreview og at Amazon godtar å få inn litt penger på å selge i stedet for å slette. Det MÅ jo bare drifte videre i en eller annen form.

Norge har full kontroll over egne energiressurser

Det settes nok ut på anbud og de som klarer å minimere tidsbruken ligger god an til å vinne anbudet for sin bygd, kommune eller bydel. Da må det tenkes godt angående tidsbruk. F.eks at elektriker setter opp rekkefølgen på kundene slik at de får svært kort kjøring, f.eks gate for gate. Hvis elektriker legger opp til å "krysse byen" for hver kunde, fordi kunden bestemmer tidspunkt helt fritt så taper de anbudet så det suser. Det er dårlig ressursutnyttelse og økonomi om elektriker bare bruker en liten brøkdel av arbeidsdagen på faktisk elektrikerarbeid og resten som sjåfør.

De kommer neppe utenom at elektriker må innom. Kabelen fra sikringsskapet til laderen er ikke pluggbart utstyr og ikke meningen at forbruker skal kunne koble til og fra. Ergo må elektriker innom for å ha alt på det tørre. Hvis tante olga må låne naboens skrujern for å koble løs en kabel med spenning på, eller låne seg en sikringslås for å jobbe uten spenning på den faste elektriske installasjonen, så er hun langt utenfor det hun har lov til å gjøre selv. Easee kan selvsagt ikke be ørten tusen kunder leke hobbyelektriker. At det er forholdsvis overkommelig for mange kunder med litt praktisk håndlag endrer ikke på det. Skal Easee få gjennomført reklamasjonen må de klare å holde elektrikerkostnadene nede. F.eks kjøre rullende utskifting, gate for gate, bydel for bydel så kjøring fra kunde til kunde blir minimert og byttet må ikke være tidkrevende. Klarer de f.eks 1-2 kunder per time så blir det ikke spesielt dyrt per lader. Blir det bare 1-2 kunder per dag så er konkursen et faktum.

Jeg må bare si meg enig. Lover man noe så må man holde det man lover. Det er veldig viktig når det kommer til juss, standarder og salg. Så hva kan bli utfallet her? Alle kunder får byttet hele laderen eller innmaten på Easee sin regning? Easee bygger om de innkomne laderne for å kunne selge de på nytt? Eller kanskje en konkurs, oppkjøp etc?

Easee har innebygget jordfeilbryter. Det er et rele som kobler ut ladingen dersom det oppstår jordfeil. Jordfeil må ikke forveksles med kortslutning, som er noe helt annet. Easee inneholder også et kortslutningsvern. Diskusjonen går tydeligvis på hvorvidt bryteevnen i det vernet er godt nok. Hvis jeg har forstått rett så står det ikke spesifisert i standarden hvilken kortslutningsytelse (bryteevne) det skal ha. Vanlige kortslutningsvern "sikringer" i sikringsskapet, klarer å bryte kortslutninger på opp til 10 kA. Men det er uhyre sjeldent man kommer opp i de verdiene. Det skal spesielle forhold til før man får så høy kortslutning. Blant annet må man være tilknyttet en svært stor og kraftig trafo og kablene derfra til elbilladeren må være svært korte. Har man normal trafo og normal lengde på kablene så går ikke kortslutningene så høyt som 10 kA. Videre så må det heller ikke være noen kraftig hovedsikring mellom lader og trafo, fordi de klarer gjerne å bryte 20 kA eller ennå kraftigere kortslutninger. Så ikke bare mangler standarden et krav om kortslutningsytelse til vernet, men det er også ganske hypotetisk å problematisere det på generelt grunnlag når det er så spesielle forhold som må klaffe før det i teorien kan bli et problem - hvis man får full kortslutning. Men hvor ofte hender egentlig det? Jeg har aldri hørt at det skal ha skjedd med elbilladere noen sinne. Så hvor stor er da risikoen for både full kortslutning (A) og at det skjer i et spesielt sjeldent elektrisk anlegg (B) og at det utvikler seg til en brann som tar liv (C) ? Det er sannsynligvis noen tusen ganger høyere risiko for å dø av vepsestikk. Tar man risikovurderingene så langt som til latterlige høyder så er alt livsfarlig og man burde være superparanoid med alt man foretar seg. Risikoparanoiaen virker helt ute av balanse mot mye annet man foretar seg i livet - f.eks kjøre bil i trafikken.. DET er livsfarlig!

Det er ingen automatikk i at svenske tolkninger av IEC-standarden vil smitte over på norsk tolkning av den samme. Det er to ting den svenske tilsynsmyndigheten kritiserer: - Manglende jordfeilvern av en type som tar likestrømsfeil. Det stemmer ikke. Easee inneholder et jordfeilvern som tar likestrømsfeil, men det ser annerledes ut enn de vanlige mekaniske jordfeilvernene av samme type. Easee inneholder et elektronisk jordfeilvern (som tar likestrømsfeil), som tilsynsmyndigheten kanskje ikke kjente igjen ved første øyekast fordi det ser annerledes ut enn det mekaniske. Elektronisk jordfeilvern er et dyrere og ofte ansett som bedre vern mot likestrøms jordfeil enn de mekaniske. Dette med jordfeilvern type B var nytt i forrige gjeldende utgave av IEC-standarden (2018) og ordlyden er lik i nyeste og siste utgave (2022). I ordlyden kreves mekanisk variant av vernet. Mest sannsynlig på grunn av uvitenhet / nytt terreng for standardutviklerne. Det er sannsynlig at elektroniske vern likestilles med mekaniske i neste utgave av standarden. - Manglende knapp for test av jordfeilvernet. Knappen, som kreves i standarden, er knyttet til mekaniske vern og det er ikke det samme behovet for en sånn knapp på elektroniske jordfeilvern. Easee jobber med å implementere knappen som en softwareløsning i appen sin. Det betyr at man må ha appen for å kunne teste jordfeilvernet i laderen. Det er usikkert hvorvidt det vil godtas i neste standard fordi det finnes en teoretisk mulighet for at ikke alle eiere av laderen har appen eller at appen vil fungere like lenge som laderen, f.eks om Easee går konk.

Takk. Her utvides ytterligere forsvaret av drap på andre mennesker. Du har tidligere skrevet at det ikke er greit å abortere embryo i 7. uke. Helt greit og tydelig standpunkt, så det skal jeg ikke klage på. Men hvordan stiller du deg til abort i uke 1?

Setning 1 leser jeg slik at ingen mennesker har rett til å drepe et annet menneske - i enhver situasjon, siden du avslutter med: Uansett. Setning 2 leser jeg slik at man har rett til å forsvare seg selv med nødvendige midler, forutsatt at setning 1 er oppfylt. Setning 3 leser jeg slik at den sier i mot det du nettopp sa i setning 1 og 2. Bestem deg! Er du for eller mot drap på andre mennesker? I tilfelle for, gjelder det flere settinger enn nødverge? Hva med f.eks en angrepskrig?

@Snikpellik Joda, internasjonale konvensjoner er én side av saken. En annen er likhet for loven. Når lover og konvensjoner strider mot hverandre og skaper konflikter på mange plan, så er det sunnere å ta den debatten enn å forsøke å kneble den. "Bare min side har gyldige argumenter" er en ignorant holdning og bensin på bålet. Har den ene siden overlegne argumenter så bør de jo ikke frykte debatten, ikke sant?

I et hav av hersketeknikker finner vi den der noen unnviker å svare på konkrete spørsmål ved å stille spørsmål tilbake. Smoke and mirrors som de sier i USA. Svar du først så skal jeg bidra like konstruktivt med svar tilbake. Slik fungerer god debattskikk og folkeskikk, både på forumet og ellers i livet: 1. Man svarer så godt man kan på de spørsmålene man får, før.. 2. man kan stille spørsmål tilbake og .. 3. få svar på sine spørsmål og eventuelt kunne stille flere spørsmål. osv.

Det er så mange politiske populister at man kan lure på om det finnes politikere med egne meninger og ryggrad til å stå for ting som ikke nødvendigvis har politisk medvind på sin del av den politiske skalaen.

Så nå skal man bli rakket ned på for å argumentere for likhet for loven? Jeg synes likhet for loven er et sunt prinsipp og det er helt på sin plass å vurdere hvorvidt dette sunne prinsippet holdes og om det bør brytes på etnisk grunnlag. Kan man trekke paralleller til andre etniske minoriteter? Til politiske, legnings- eller andre typer minoriteter? Hvilke typer minoriteter bør få forskjellsbehandling og hvorfor? Jeg ser for meg et hav av debatter om et ene folkeslaget opp mot det andre og hva som er aktverdige nok mål med forskjellsbehandling. Må forskjellsbehandling alltid framheve minoriteter på bekostning av majoriteten, eller kan det undertrykke minoriteter også for å framheve majoriteten? Bare for å trykke forsiktig på et historisk ømt punkt. Jeg ønsker prinsipielle verdidebatter velkommen - i stedet for å fordømme de før de har startet. Kanskje fordi jeg er optimist på at slike debatter er opplysende og kan bidra til at ulike folk forstår hverandre bedre. Edit: Har lite til overs for Listhaug generelt fra tidligere saker, og skulle ønske noen andre kunne ta initiativ til en sunn debatt. Hadde folk reagert annerledes om det var Støre som ønsket en slik debatt?

Ja jeg mener min debattskikk trekker opp standarden her i tråden og de andre trådene jeg har sett deg delta i. Jeg legger gjerne ved linker, kontekster og sammenligninger for å sette ting i perspektiv. Tomler opp handler nok ikke så mye om meg siden jeg ikke er spesielt tomlet opp i denne tråden. Tomler opp i denne tråden handler nok i hovedsak om to ting: Debattskikk og en lakkmusstest på hva leserne i hovedsak oppfatter som gode holdninger.

I et hav av hersketeknikker finner vi den der noen unnviker å svare på konkrete spørsmål ved å stille spørsmål tilbake. Smoke and mirrors som de sier i USA. Svar du først så skal jeg bidra like konstruktivt med svar tilbake.

Kan bare konkludere med at du hverken leste det originale innlegget mitt eller sitatet som ble servert på sølvfat. Hvorfor har du en så elendig debattskikk?

Wikipediasiden om henne. Mine uthevinger i rødt. Du nektet tidligere å svare på om du var regligiøs. I tillegg har du hatt flere "amerikanske" skrivefeil gjennom tråden. Si meg, er du religiøs republikaner? Kanskje med røtter fra USA eller sterkt lukkede religiøse miljøer? Ønsker du virkelig å gjenopplive abortdebatten i Norge? Og dra den ned på amerikansk / republikans nivå? Er det derfor mangfoldig sunn refleksjon og filosofiske betraktninger og sammenligning ikke er dine sterke sider?

Da må du lese innlegget mitt på nytt. Gjenta det gjerne høyt for deg selv noen ganger så det trenger inn.

Aure og Vennesla kommuner åpner muligheten for kjernekraft.

I tillegg kommer varierende grader av sårede ... og de fysisk usårede som får en ny sjanse til å bli drept på fronten i dag.

Enig i at det skal være kvinnens valg, men det betyr ikke at mannen bør få meningsforbud. Ei heller at kvinner skal kunne bruke barnebidrag som et ballegrep og økonomisk incentiv til sitt valg. Dersom det var et hendig uhell fra mannens side så bør det ikke ha de enorme økonomiske konsekvensene for han. Mannen bør betale en slags egenandel for uhellet, men slippe å bli økonomisk tynget de neste 18 årene dersom kvinnen går i mot hans ønske om abort. Barnet bør bli økonomisk støttet like mye som før, men det bør altså ikke gå ut fra mannens lommebok. Det er staten som bør gi dette bidraget til den enslige mora gjennom barnetrygden. I dag brukes dessverre barnebidraget noen ganger som et psykisk og økonomisk overgrep mot menn, sterkt mot deres vilje. Det henger ikke på greip at deres felles bommert skal være 100% til belastning for mannen og 100% premiering til kvinnen. Bommerten burde koste f.eks 50 000 i egenandel for mannen, dersom han ikke ønsket å bli far. Det er mer enn sterkt nok incentiv til at menn driter i prevensjon og "tar sjansen".

To svært sterke dager på rad:

I gamle dager var hensikten med reindrift å forsørge familien sin med kjøtt til eget forbruk + litt salg til helt enkle levekår med sleder til frakt, gammer, telt og tradisjonelle klær av det de kunne produsere selv. Med familie må forstås en stor storfamilie som nesten fungerer som et eget samfunn. Familien hadde gjerne både syere, sledesnekkere, fortropp som bygger gammer, knivsmeder og mye annet. I dag har de og vil ha en helt annen levemåte med moderne klær, snøscooter, firehjulinger, leilighet i bygda/byen, flyferier, variert kosthold osv. Et helt annet levesett. Da må de også produsere og selge i et helt annet kvanta per familie. Familiene fungerer ikke like mye som samfunn som før. Folk har egne jobber, forsørger seg selv på moderne vis uten å nødvendigvis støtte storfamilien på samme måte. Det driver også behovet for salg. Man må gjerne ha 1000+ dyr for å kunne leve nevneverdig av kjøttsalget. Familier med mye færre dyr er mer å betrakte som hobbydrift. (Skjønt man kan jo eie en andel i en større flokk, men da går jo gjerne pengene til de som driver) Kjøtt er egentlig bare en sidegesjeft. Hovedgesjeften er "kulturbæring" med alt det innebærer av støtteordninger. Det skaper mer inntekt enn kjøttsalget. Paradoksalt nok settes det ikke krav til hvor kulturbærende drifta skal være for å gi støtte til kulturbæringen. Derfor minner moderne reindrift lite om gammel reindriftskultur. Støtteordningene er formet for å "gå rundt grøten" i stedet for å treffe nerven i kulturbæring.

Kanskje dumt spørsmål, men hvorfor trenger man dykkere / dykkerutstyr for å plassere sprengladninger på et stålrør med betong rundt? Er det ikke en smal sak å bruke ekkolodd for lokalisering og senke ladningene med wire utstyrt med kamera? "Fiske" litt opp og ned til man treffer perfekt. Det samme med teoriene om avansert kommunikasjon ned til 100m. Hvorfor ikke bare ha en helt enkel kabel til overflaten og en helt enkel radiomottaker i en oppblåsbar badeleke på overflaten? 100+ kg sprengstoff er sikkert godt nok anker i massevis til at badeleken ikke sleper med seg sprengstoffet bort fra røret.