Simen1

Dette er relativt dyre biler for sin størrelseklasse og kvalitet - med markedets høyeste fortjeneste for prisklassen - dvs man har allerede betalt i dyre dommer for tjenestene ved kjøp. Dessuten er det ikke spesielt dyre tjenester akkurat. Kostpris ligger nok i størrelseorden 1/10 av det de nå skal fakturere kundene for.

Dette er en dreining mot å måtte leie bilen man eier, omtrent som leiligheter med betydelige felleskostnader i tillegg til selve kjøpeprisen. Bare at her kjøper man tydeligvis "leilighet" med gratis felleskostnader de første 8 årene også får senere eiere bare ta felleskostnaden til etterretning når de byr på og kjøper. Det vil si lavere bruktpris. Økt verditap er en svært så snikende kostnad som kommer til å gå de fleste nybilkjøpere hus forbi før tapet realiseres. Dette vil først og fremst gå ut over de som selger og kjøper noen år gamle brukte biler. På et tidspunkt blir leiekostnadene så høye i forhold til bilens verdi at bilen ikke er verdt vrakpanten lengre. Abonnement er med på å redusere bruktverdi og forkorte bilenes økonomiske levetid. Dette er et tilbakesteg for miljøet og for folks lommebok. Prinsipielt burde ny teknologi og en mer tilkoblet verden føre til bedre produkter og tjenester for en billigere penge. Ikke omvendt.

Siden dere er TU må jeg bare spørre, stemmer benevningene? Mener dere effekt på alle steder her? Hvilken kapasitetsfaktor regner dere solceller vs havvind vil få? Og hvorfor sammenligner dere hav-areal med ferskvanns-areal? Kan det sammenlignes på noe fornuftig måte ettersom hvert land har veldig ulik tilgang til de to? Hvordan påvirker det regnestykket om dere regner bunnfaste vindturbiner i grunne ferskvann i stedet for flytende havvind? For med tanke på bølger og havstrømmer så er jo det to vidt forskjellige muligheter. En annen ting man bør forskes nærmere på er flytende solcellers påvirkning av algevekst og livet i ferskvann, levetid med tanke på korrosjon og slitasje sammenlignet med solceller på land. I det hele tatt, artikkelen føyer seg inn i rekken av både benevnings-usikkerhet og ukritisk journalistikk/reklame. Jeg forventer mer av et teknisk ukeblad enn dette.

Beklager. jeg hadde ikke lest artikkelen mer enn overskriften på det tidspunktet. Du har helt rett. Jeg kan bare si at han klarer å karakterisere seg selv.

VG: USA om kinesisk opprusting: − Betydelig mer aggressive

Neste kapittel i historien "Durek fremstår som en stadig mer plagsom type". Denne gangen påstår han at han fikk kom til Norge og fikk corona i 2019, og ble deretter nektet behandling nektet å ta i mot behandling.

"Kundene flykter - dette må vi snu - ved å øke priser og gebyrer - da kommer de sikkert tilbake" R.I.P. Netflix.. På tide å lete etter neste trend - hva som skjer med markedet videre etter strømmetjenestenes tiår? Før strømmetjenestene hadde kabel-tv et par sterke tiår og før det igjen hadde satelitt-tv et tiår og før der hadde vi bare NRK(1) i farger, og før der i sort hvitt osv. Medie-tjenestetilbudene kommer i bølger og nå ser jeg definitivt strømmetjenestene avta og gå en stille død i møte, men hvilken oppadgående trend vil vinne og bli neste bølge?

Politisk vedtatt nedbør! Joda - sikkert fint på papiret! For ikke å snakke om politisk vedtak om at energisituasjonen i andre land rundt oss skal fikse seg selv. Takk for ditt verdifulle bidrag av etterpåklokskap. Det hadde vært ennå finere om du hadde kommet med dette midtsommers 2021. Da kunne vi bare sett i nedbørs-spåkula di og avverget hele problemet ved å heve prisene tidligere og dermed andre land fyre mer med fossil kraft i stedet for ren norsk vannkraft.

Jeg må bare legge til at ikke alle vil like at norsk magasinkraft blir mer verdt på andre siden av sjøen. Salgsverdien vil øke, noe som vil presse opp prisnivået også i Norge. Norge vil altså tjene netto mer penger, men får noen interne utfordringer på fordelingspolitikk. Helt enig. Solceller og varmepumper burde vært sidestilt og fått fullt mva-fritak. Folk og bedrifter burde på statens regning fått en gratis rådgivningstime om energibruk. Finansinstitusjonene burde vært mer frampå med "grønne lån" spesifikt til slike energispareprosjekter og dette burde ikke telt med i lånebelastningen som beregnes i boliglånsforskriften, slik at ikke investeringskostnaden skremmer folk fra å investere i energisparing og flytting av energibruk i tid.

Det må være en massiv misforståelse et sted. Kilde Kanskje du tenker på halvert folkevekst eller halvert antall produktive arbeidere i forhold til antall pensjonister? Eller tre ganger så langt inn i framtida + worst case projection..

Jeg er ikke jurist, men det høres ut som en forglemmelse fra din advokat at det ikke ble krevd salæret til h*n i samme slengen. Nå i etterpåklokskapens lys så virker det litt rart å komme med det kravet etterpå, i et oppfølgingsbrev der sikkert advokaten skal ha ytterligere minstefakturering for å sende brevet.

Det gjør det litt lettere - da har du færre avtaler og personer som du må forhandle med om å oppheve avtalen (enn hvis det var flere personer og kontrakter). Da skjønner jeg det sånn at både du og paret vil avbryte avtalen, bare på ulike tidspunkt, da ingen er tjent med å holde avtalen helt ut. Jeg tror bare du må ta en prat med dem og legge vekt på at du kan kreve avtalen holdt helt ut dersom de ikke går med på å avbryte den nå. Kanskje du får viljen din lettere da, enn hvis du lufter det tredje / deres alternativ som en mulighet. For sånn jeg ser det er de to mest praktiske løsningene at enten du leier et annet sted inntil de frigir leiligheta om et år, eller at leietakerne finner et annet sted å leie det kommende året. Med litt smidighet og kompromisser tipper jeg dere kommer fram til noe.

Kjedelig opplevelse. Det er hummer og kanari av folk man møter på sånne offentlige steder. Kjedelig å møte på de som går full frontal med anklager i stedet for litt mer defensive spørsmål om f.eks dette er riktig ladekø dit og om det kan stemme at man var noe før de andre og kanskje forklare situasjonen med sultne og sure unger eller noe sånt. Uansett misforståelser eller ei er det mye lettere å lykkes med sistnevnte.

I utgangspunktet (i hht avtalen) skal de bo og betale for 3 år. Tidsbestemte avtaler er fordi begge parter skal ha forutsigbarhet og vern mot oppsigelse. Vil en av partene avbryte avtalen så har altså motparten et vern mot nettopp det. Men dersom begge parter ønsker avtalen opphevet, så har dere full avtalefrihet til å avtale nettopp det. Har du én leietaker som så framleier til de andre, eller har du én avtale med hver leietaker? Evt. én avtale der alle leietakerne har underskrevet sammen?

Utenfor by er vel det helt korrekt? Standard fartsgrense i by er 50 km/t og standard utenfor by er 80. Ser man et fartsgrense opphevet-skilt så er det standard fartsgrense som gjelder, selv om det ikke er skiltet. På den måten sparer man seg veldig mange skilt.

På hva eller hvem?

Merkelig tolkning - det var over hodet ikke sånn det var ment. Jeg mener solkraft er bra og at vi trenger mer av det.

Jeg må innrømme at jeg ikke vet noe om prisnivået på svenske fastprisavtaler. Har de noe tilsvarende strompris.no så jeg kan se hvor stor forskjell det er fra Sør-Norge? Edit: Jeg sjekket prisene i Tromsø og fant en rekke tilbud om 1-årige fastprisavtaler. Billigste var 33,1 øre/kWh. Billigste i Kristiansand, Oslo og Bergen var 275 øre og billigste i Trondheim var 70 øre. Disse prisene reflekterer nok det langsiktige estimatet for prisnivået + risikotillegg og døgnkurve-tillegg. Jeg vil anta de gjør omtrent samme beregning i Sverige, med de forutsetningene som finnes der.

En annen ting er at fastpris er en avtaleform som egner seg for de som ikke kan flytte forbruket sitt i tid, ikke vil eller ikke gidder. For alle andre, de som kan flytte forbruket sitt for å bruke strøm på riktige tidspunkt, som f.eks dusje på det klokkeslettet i løpet av dagen når strømmen er billigst, sette på oppvask, vaskemaskin etc på de samme tidspunktene etc. så betyr de høye prisene også at det er veldig mye å spare på å flytte forbruket. Et eksempel. I juli ser spotprisen i NO2 ut til å havne på ca 2,6 kr/kWh. Legg på mva og energibaserte avgifter og produsentenes påslag så snakker vi om ca 1,5 ganger sporprisen ut til kunde. I dag så varierer spotprisen fra 2 til 3,6 kr. En differanse på hele 1,6 kr. Man sparer altså 1,6 kr + mva og avgifter på å bruke strøm på riktig tidspunkt. Denne forskjellen forsterkes av kompensasjonsordningen. Man kompenseres for månedsdjennomsnittlig strømpris, ikke for aktuell timepris. Bruker f.eks vaskemaskinen 1 kWh kl 15 så koster det 3 kr (med avgifter etc uten kompensasjon). Bruker man den samme kWh kl 19 så koster det 5,4 kr. Men i begge tilfeller kompanseres man med 70% av det som overstiger 70 øre i månedsgjennomsnitt (3,9 kr/kWh med avgifter etc). Med andre ord får man i begge tilfeller tilbake 2,24 kr/kWh i kompensasjon. Med andre ord blir den reelle prisen kl 15 bare 0,76 øre/kWh (inkl avgifter og kompensasjon), mens reell pris kl 19 blir 3,16 kr/kWh. En differanse på hele 2,4 kr. Kompensasjonsordningen gjør det altså ekstra attraktivt å jakte på de laveste timeprisene. Lykkes man godt i jakten så blir ikke totalprisen så ille. Men hvis man ikke kan, vil eller gidder å jakte på lave timepriser så vil fastprisavtaler lønne seg. Dette er én av årsakene til at kraftselskapene ikke vil tilby fastprisavtaler til spesielt lave priser, og også én av årsakene til at folk i liten grad etterspør slike avtaler. En annen årsak er at fastprisavtaler skyver all risiko for framtidige prisøkninger over fra forbrukeren til kraftprodusenten. Og som vi kjenner fra finansverden: Risiko koster reelle penger. Flere selskaper har brent seg kraftig på fastprisavtaler som ble inngått for 1-2 år siden og har nok tatt bitter lærdom av det. Risiko må nok i større grad enn før prises inn. Derfor skal man bare se langt etter fastprisavtaler med priser under det generelle spotprisnivået nå. Selskapene står jo ikke i kø for å tape penger.. Skal det være noe i det for dem så må de ta seg tilstrekkelig betalt til med rimelig sannsynlighet å gå i pluss.

Jeg tror vi snakker forbi hverandre. Det underliggende poenget mitt er at påstanden om manglende forutsigbarhet er grunnleggende feil. Problemet for folk sørpå er ikke at de mangler fastprisavtaler - problemet er at totalprisen er for høy uavhengig av om det er fastpris eller ei. Jeg vil derfor hevde at @Sjokolade1 sin påstand er feil og dermed at Vedum sitt løsningsforslag på "problemet" også er feil. Hele fastpris-diskusjonen er en avsporing fra det egentlige problemet.

Svært bra at de utnytter sand som "batteri" for energi som uansett skal brukes til oppvarming. Men jeg er ikke helt enig i hvordan dette brukes i dette tilfellet. En ting er at lavtemperert fjernvarme (60-70°C) har høyere virkningsgrad enn høytemperert fjernvarme (80-120°C). Dermed er det lavtemperert som bør brukes til romoppvarming. En annen ting er at når man først har behov for høytemperert fjernvarme (f.eks i næringsmiddelindustri) så er det mer effektivt å toppe opp temperaturen med en høytemperatur-varmepumpe. Denne norske kan heve temperaturen helt opp til 180°C. En tredje ting er at når man har industrielle anvendelser som krever ennå høyere temperaturer - da er sand-lagret en god løsning for å toppe temperaturen. Sant har sånn røffly 1/6 av den spesifikke varmekapasiteten (pr vektbasis) til vann. Det betyr at man trenger 6 ganger høyere delta T for å lagre samme mengde energi i samme antall kg sand, som i vann. I praksis ~600°C * 1 tonn sand = ~100°C * 1 tonn vann. Vann er altså generelt enklere og bedre enn sand dersom man kan nøye seg med ~100°C. Men når man må ha flere hundre grader, da kan ikke vann konkurrere.

Hvis man allerede vet hvor mye energi man kommer til å bruke - ja så blir totalprisen forutsigbar - problem løst!

Fordi de vil løse problemet @Sjokolade1 påsto folk har? Eventuelt kan det hende problemet er noe annet enn det han påsto...

Den biten er jo allerede løst, eller har kanskje ikke vært et problem en gang. Det står jo til og med i artikkelen at det er to tilbydere av full forutsigbarhet på kraftpris. Årsaken til at det bare er to er nok lav etterspørsel snarere enn at tilbudet er lavt.