Simen1

Politikerne som du hevder "driter i folket" har også besluttsomt vedtatt 90% strømkompensasjon over 70 øre, for oktober, november og desember. Politikerforakten treffer altså en solid skivebom. Jeg ser folk gir deg hjerte for skivebommen. Sikkert folk som er i samme bås som deg.

Det er feil. At Tyskland og Frankrike har raslet med sablene stemmer, men de har ikke faktisk gjennomført noe eksportkutt ennå, ei heller rasjonert. De har altså mulighet til å kunne øke kraftproduksjonen for å kompensere for lavere import. Tidvis har de også et overskudd av fornybar kraft som de ikke har noe annet fornuftig sted å gjøre av enn å eksportere det til en lav pris. Der kan vi stå som mottakere og forsyne vår industri og boliger med dansk og tysk strøm når de tilbyr det til lavere priser enn den norske kraftprisen. Dvs at jo høyere den norske kraftprisen er - jo oftere vil den situasjonen inntreffe. Byr vi som kjøpere 3 kr/kWh så får vi også kjøpt mer kraft enn om vi byr 2 kr. Dvs vi overbyr flere av de andre landene som potensielt kunne tatt i mot denne strømmen. Dette er enkel markedslogikk og den fungerer i praksis. Det er ikke noe sirkelargumentasjon - det er å kle av inngrodde myter og misforståelser. Nei, det er ikke velkjent at det ikke finnes nok kraft i markedet til å forsyne oss for de prisene vi er villige til å betale. Høye markedspriser og fortjenester er ikke bevis på svartebørs. Der må jeg bare be deg enten trekke disse grove beskyldningene, eller legge fram dine bevis for økokrim.

Jovisst - vi er jo en nasjon av verdens mest etterpåkloke folk. Klart folk for 1,5 år siden kunne forutse både 1,5 år med lite nedbør og at Putin skulle bruke gass som utpressingsmiddel slik at energiprisene i Tyskland skulle gå bananas osv. Klart alle disse etterpåkloke kan jo sikkert slå i bordet og si at dette visste de for 1,5 år siden. For dette visste jo hvermansen langt bedre enn politikerne på samme tid. Eller omstendighetene kunne tatt en helt annen vei og de kunne slått i bordet og sagt at de for 1,5 år siden visste at utenlandskablene skulle gi oss lavere strømpriser. Men over fra etterpåklokskap til dagens situasjon og handling fremover. Gitt at vi allerede er i den situasjonen vi er - hva mener du må gjøres FRA NÅ?

Jeg tror ikke det vil gjøre noe særlig fra eller til. Regjeringen kan ikke pålegge selskaper å selge med tap, så det blir ikke noe billigere av den grunn. Fastpris er som regel dyrere enn spotpris i løpet av bindingstida, fordi selskapene ikke bare må kjøpe inn kraft, men også må prise inn / kjøpe inn finansielle tjenester som tar høyde for risikoen for prisøkninger på innkjøpet. Klart, noen kunder er villige til å betale ekstra for en stabil pris - men det er generelt ikke gunstig for folk som klarer å takle variasjonene i spotprisen. Årsaken til at det er få tilbydere av fastpris nå er nok lav etterspørsel. Folk vil rett og slett ikke binde seg i lang tid til de prisene disse selskapene MÅ ta for å ikke risikere konkurs. Men som sagt, noen er villige til å betale for den forutsigbarheten og vil binde seg til de høye prisene vi ser nå og de har allerede fastpristilbud over hele landet.

Begge landene har mange nok strømselskaper. Mange av selskapene er bare faktureringsbyråer som kjøper store kvanta og selger det i små porsjonspakker til hvermansen og i praksis bare fordeler fakturaene. Svært mye av dette er automatisert så lønnskostnadene og kontorkostnadene er svært lave. Det er derfor vi som privatkunder kan kjøpe strøm i små kvanta til bare noen øre over prisen på de store kraftbørshandlerne.

Nei, flere torg der kjøpere og selgere ikke snakker med hverande på kryss av torgene er et mindre fritt marked. Tenk Apple appstore vs Android play vs Microsoft-torget. Flere torg = mindre fri handel på kryss.

Da misforstår du meg. Jeg sier jo at virkemiddelet for å spare på vannet er høyere priser. Høyere priser betyr lavere eksport, siden eksporten konkurrerer mot blant annet fossil kraft. Vi kan fint prise oss ut av eksporten. Null problem. Men nå klarer jo ikke det norske folk å ha to tanker i hodet på en gang så da kommer de med ildsinte motstridende krav - eller så kortslutter de.

Ja, nå husker jeg det. Politikerne vedtok jo 7,5 TWh mindre nedbør i sør det siste 1,5 året. Før de også vedtok at Putin skulle angripe Ukraina og bruke gass som utpressingsmiddel mot Tyskland. Også vedtok de at Tyskerne skulle legge ned for mye kjernekraft og kullkraft. /Sarkasme kan forekomme.

Hvilket torg de møtes på spiller ingen rolle for hvilken pris produsenten tilbyr eller hvilken pris kunden vil kjøpe for. Det er ikke torget - men kjøper og selger som bestemmer prisen. Ideelt sett bør flest mulig kjøpere og selgere møtes på det samme torget for at prisene skal bli lavest mulig. Har man flere mindre torg rundt om kring ender man opp med å få ulik markedspris på de ulike torgene fordi alle kjøpere ikke har tilgang til alle selgere og vise versa.

Denne saken har gjennom kommentarfeltene også vist at det norske folk, ikke har klart å holde to tanker i hodet på en gang. Det virkemiddelet man har for å spare på vannet - er økt pris. Men nå krever folk lavere pris, altså ikke vannsparing, pluss vannsparing og dermed høy pris. Spør man hva folk synes er viktigst og vil prioritere - så kortslutter de i et gnistregn av raseri og beskyldninger alle veier.

Jeg ser at både du og flere her i tråden ikke har fått det med dere ennå, så jeg må bare be deg google strømstøtteordning og se hva som er gjort og hva som er vedtatt plan fremover. Regjeringen har støttet strømforbrukerne med ganske mange milliarder allerede, så det å hevde at ikke noe er gjort ennå er både kunnskapsløst og ignorant.

Nord-pool er et møtested for kjøpere og selgere av kraft. En såkalt børs. Sammenlign det gjerne med et torg for torghandlere og kjøpere. Det er kjøperne og selgerne som byr, priser varene og pruter, Torget griper ikke inn og instruerer pris for hverken kjøpere eller selgere. Så jo - påstandene dine om at Nord-pool har en monopolistisk rolle behøver begrunnelse. Dersom du innser at Nord-pool bare er et torg for kjøp og salg, så antar jeg du endrer forklaring til at kjøperne og selgerne har et utstrakt skjult spill med så utstrakt prissamarbeid at det kan kalles monopolistisk. Et slit samarbeid er selvsagt ulovlig og en alvorlig beskyldning. Jeg håper du på våre vegne tar med deg bevisene til økokrim og at de tar saken videre til enten en fellende dom eller frikjennelse for de alvorlige beskyldningene du kommer med. Begge mulige utfall er svært alvorlige så jeg håper ikke du setter himmel og helvete i sving over løskrutt.

Strøm er definitivt billig, også i sør hvis man sammenligner med bensin/diesel. Bare et kjapt estimat: 12 500 km/år * 0,2 kWh/km * 0,3 kr/kWh (inkl nettleie i nord) = 750 kr/år 12 500 km/år * 0,2 kWh/km * 1,5 kr/kWh (inkl strømstøtte og nettleie i sør) = 3750 kr/år 1 250 mil/år * 0,8 liter/mil * 24 kr/liter = 24 000 kr/år (høyere bompengekostnader kommer i tillegg) En prisforskjell på drivstoff på 20 000 kr/år kan sammenlignes med 10% verditap på en bil til 200 000 kr (i pris-forskjell). Tror jammen jeg må revurdere ventingen på god nok pris og få kjøpt meg en elbil så snart som f. Det eneste som kan gjøre fortsatt venting lønnsomt er om verditapet på elbilen jeg skal kjøpe er vesentlig høyere enn 20 000 kr/år.

Stakkars hytteeiere! Det er jo de de prater om når de skriver 4 kr/kWh, ikke husholdninger, næringsliv etc. Hva skal man gjøre på hytta nå? - Hugge og fyre med ved eller noe sånt? - Nei, da står virkelig ikke verden til påske. Stakkars hyttefolk!

Hvor kommer egentlig det tallet fra? De to kablene har en kapasitet på 1,4 GW kapasitet hver. Til Sverige er kapasiteten minst 3,8 GW (ref. 8.12.2020 kl 11), til Danmark 1,68 GW, til Nederland 0,73 GW og til Finland 0,09. Med disse tallene får jeg knapt 30,8% økning, ikke 45%.

Hva er det som er morsomt? Jeg gjorde som du sa og startet grafene uke 1 2021, altså før UK og DE kablene ble åpnet, hhv i mai 27. mai 2020 og oktober 2021. DE-kabelen var riktignok i prøvedrift på redusert kapasitet i 8 måneder før offisiell åpning, men det ble ikke sendt mye kraft over kabelen i den perioden. Den gikk faktisk bare 3 timer over 50% kapasitet i hele 2020 (to timer i retning DE og en time i retning NO). Så grafene starter altså lenge før UK kabelen og i prøvetida til DE kabelen. Du skjønner sikkert hvor grafene starter (de løse endene nede i diagrammet). Likevel sliter jeg å skjønne hva du mener diagrammet skulle bevise. Må jo også få påpeke at korrelasjon ikke impliserer årsaksammenheng. Korrelasjon kan altså ha andre årsakssammenhenger enn den du forsøker å implisere.

Jeg tror ikke det er i nærheten av en bevisst tanke hos hvermansen. Se bare på dagens situasjon i NO2 der folk både vil ha lavere priser OG sparing av vann samtidig. Det virker ikke som hvermansen skjønner at det har en sammenheng og slenger fram motstridende krav. Ennå en ting som kommer på toppen er at utvikling av kraftkrevende industri og de nye arbeidsplassene det medfører hylles over hele landet. Det er mye nytt kraftforbruk under utvikling. Det krever mer kraft. Bygges det ikke tilstrekkelig med ny kraft så vil prisene øke. Media må bli flinkere til å formidle at dette henger sammen og at folk må gjøre rede for konsekvensene i de andre sakene når de tar standpunkt i en sak.

Er det en konklusjon som står i klartekst i rettsdokumentene? Eller noe du synes eller tolker fra mediaomtale?

Jeg kan ikke se at du har fått svar, men jeg vil gjerne strekke fram en hjelpende hånd. Men jeg må innrømme at jeg ikke ble så mye klokere av det. Fint om du kan forklare hva @sverreb (og sikkert jeg) burde skjønt fort.

Median fyllingsgrad i NO2 i uke 29 er 73,3%. I år er det 48,3% i samme uketall. Blåsjø har 125 meter reguleringshøyde fra min til maks, men energiinnholdet er ikke lineært med fyllingshøyden i meter både på grunn av fallhøyden "energien i hver liter vann" varierer med fyllingshøyden og fordi magasinet har mindre overflate når det er tomt enn når det er fullt. Overflatearealet følger nok ikke noen lineær kurve fra minimum til maks. Poenget mitt er bare at vi mangler for mange variabler til å kunne gjøre noe fornuftig estimat på fyllingshøyde (m) og fyllingsgrad (i % eller TWh). Men jeg tror deg på at det ikke er tomt. Edit: NRK skrev i en bildetekst 12. juli at Blåsjø ligger 30 meter under høyeste regulerte vannstand. Må bare anta at bildet er tatt i forbindelse med saken.

Krisemaksimering er jo essensen i artikkelen. Folk skal fyres opp til å hate utenlandskablene og slike overdrivelser som 326% vil gå rett over hodet på hvermansen som sitter og hisser seg opp og hater - i ekko med FB-kammerne sine.

Hvis noe øker fra 100 til 101. Hvor stor er økningen da? A. 1% B. 101% C. 201% Hvis noe øker fra 100 til 101. Hvor stor er totalen da? A. 1% B. 101% C. 201% Hint: Økningen er differansen fra gammel til ny verdi.

Elbiler bruker strøm - det er for tiden lettere for Tyskland å importere olje(-produkter) enn strøm. Strøm er det stor knapphet på og da virker det rart å oppfordre til overgang fra oljebruk til strøm. Støtten bør nok dreies over til et litt viktigere prosjekt for tida: Energisparing og egenproduksjon av strøm. F.eks droppe elbilstøtte til fordel for støtte for varmepumper, etterisolering av hus, induksjonskomfyr, solceller og denslags.

Bra faktaartikkel og forklaring. Her er flere forslag til forklaringer som trengs på redaksjonell plass: 1. Hvem betaler egentlig døgnpris? 2. Hvordan beregnes egentlig døgnpris ut fra de 24 timeprisene? 3. Hva betaler folk egentlig med tanke på både mva, avgifter, påslag, strømstøtte osv. I boligen, på hytta og i småbedriften? Spotpris uten mva er jo en fin målestokk men "ingen" betaler vel faktisk den prisen? 4. Hvordan er egentlig sammenhengen mellom struping av eksport og prisnivået i Norge?

Du kan vitse - men fakta er at det ble vill panikk da et krematorium i Oslo ville bidra med varme til fjernvarmenettet. Blant annet brukere av et offentlig basseng i bydelen Grønland gikk helt i harnisk og fikk stoppet dette. Så vidt jeg vet fyrer de for kråka fortsatt. Jeg vil gjerne ha et skikkelig svar på den hypotetiske situasjonen jeg spurte deg direkte om. Spesielt konsekvensene for barnefamilier og folk i etableringsfasen, som ofte er belånt opp til ørene for å få et krypinn som neppe er stort nok for deres ønsker og behov. Kan også nevne at det ble bygget eneboliger med store hager over en lav sko på 60- og 70-tallet fordi det var sånn man gjorde når man etablerte seg og fikk barn. I dag får man 40 kvadrat og det er stadig sjeldnere barn kan få sine egne soverom eller en plenflekk man kan bestemme over selv. Poenget mitt er at boligprisene er politisk vanstyrt og at boligbobla vokser og vokser - på stadig råtnere lån. Hadde boligpolitikken vært en helt annen, gjerne mer lik 60- og 70-tallet, så hadde folk hatt mer enn nok økonomisk margin til å kunne takle et år med høye strømpriser. Bolig er den soleklart største enkeltposten i folks økonomiske liv. Høy strømpris er en hump i veien i forhold. Fattigdomsproblemet har altså mer underliggende årsaker enn bare strømprisen, eller bensinprisen for den del, eller matprisene. Selv om vi stadig ser aviser og TV-repportasjer om folk som har måttet flytte på grunn av strømprisen, selge bilen og begynne å sykle en mil til barnehagen i snøstorm på grunn av bensinprisen osv osv.