Simen1

Tja. Veldig mange bilkomponenter er allerede standardisert. Produsert av en drøss med selskaper (annet enn bilprodusenten) som prøver å selge inn sitt produkt til bilutviklere. F.eks går lykter, bremsedeler etc på anbud. Så kjøper de inn fra vinneren. At komponenten brukes i flere andre bilmerker har ingen betydning. Når det gjelder ørten nye bilmerker så er det også litt obskurt. F.eks VAG produserer biler med flere merker, som i sin tid ble kjøpt opp av samme eier. I andre tilfeller så har produsentene opprettet egne salgsmerker, selv om det egentlig er samme eier. F.eks Lexus-brandet fra Toyota. Sånn er det nok med kinesiske merker også. Derfor tror jeg deletilgangen vil være ganske god, spesielt på typiske slitedeler siden det gir en etterspørsel som noen produsenter garantert vil ha en kakebit av. Noen sære deler kan bli vanskelige å få tak i når bilene blir 15-30 år gamle, men hovedproblemet vil være programvaren. Mulig det dukker opp et marked for 3. part programvare, styreenheter etc på populere modeller etter hvert.

Garanti Garantiene vil nok overføres til andre, f.eks forhandlerkjeder, hvis et selskap trekker seg kontrollert ut. Går de derimot konk som Fisker så er det ingen til å betale for en sånn overføring av garantiansvar så det ble jo litt spesielt. Deletilgang I det store og hele tror jeg det blir ok deletilgang selv om selskaper trekker seg ut fra Europa. Mange biler bruker en drøss med standardkomponenter som er lett å få tak i. Det er kun sære deler som blir vanskelige å skaffe. Reparasjoner Man velger uansett verksted ganske fritt. Noen mekker jo litt selv også. Programvare Kan bli et kjempeproblem, særlig for kina-merker der programvaren oppdageres på Kinesiske biler, men det er neppe bare å få tak i hverken kildekoden eller oversette fordi Kinesiske biler har nok lagt inn ting som bryter med personvern i Europa.

Dagligvare endrer sjelden prisen flere ganger per dag. Men de har ofte dagstilbud, ukestilbud, helgetilbud osv. Personlig mener jeg det burde forbys prisendinger på andre tidspunkt enn midnatt for å få bukt med blant annet bensinbransjens prisjusteringer flere ganger daglig. Men det er også greit å fortelle at samme lista gjelder matvarer og alt annet. Videre så mener jeg det burde være full åpenhet om utsalgspriser. Det kan gjennomføres ved å kreve butikkenes prisdatabase offentlig via et åpent API sånn at ymse prissøkemotorer og apper kan få tilgang og lage ulike prissammenligningstjenester. Når det gjelder innkjøpspriser så er jeg ikke sikker på om full åpenhet er veien å gå. Hvis det er så viktig for konkurransen mellom kjedene å holde innkjøpsprisen hemmelig, så kan konkurransetilsynet få tilgang til innpriser sånn at de kan kjøre analyser og lete etter ulovlige forhold, uten fare for at konkurrenten får kloa i innkjøpsprisen til noen.

"Now, as we near the third winter of this war, Russia is once again trying to destroy our energy system, and this fall, they’re being even more cynical. They’re preparing to target our nuclear power plants, three of them – we have this information, and we have proof of this," said Zelensky https://www.ukrinform.net/rubric-ato/3909330-russias-casualty-toll-in-ukraine-up-by-1250.html

Fantastiske bilder. Totalt utslettet. Store krefter har vært i sving, trær er strippet for greiner og lagt flatt i en radie på minst 200 meter.

Er det noen som er overrasket? - Hizbolla og hele den muslimske verden vil ha tak i fyren - og vil han neppe noe godt - Israel vil nok også ha tak i fyren og fjerne han fra jordens overflate for å skjule spor - USA vil nok ha tak i han, for å beskytte han og utnytte han til å oppgi forklaring og tekniske detaljer som da kan la seg reprodusere i en eller annen variant, samt undersøke hvordan de kan beskytte landet mot slike angrep - Han selv har neppe lyst til å vise seg offentlig, fortelle hvor han er eller legge igjen elektroniske spor. Pga ovennevnte.

Jeg forklarer gjerne. Bolig og jobb hører gjerne sammen. Desto flere jobber, jo flere boliger. Får man ubalanse mellom jobbtilbudet og boligtilbudet så skaper man massive pendlerstrømmer som er vanskelig å hanskes med både med kollektivtransport og bil. Det må altså være en form for balanse. Nå vet jeg ikke eksakt om den balansen er god i Oslo, men mitt inntrykk er at begge deler må vokse i takt. Tar man fra det ene og konverterer til det andre så skaper man ubalanse. Nå kan man selvsagt kontre med "jammen folk kan jo jobbe på hjemmekontor" og ja, til en viss grad går det men det er allerede et utnyttet potensial så det er ikke så mye mer arealer å hente på det. En stor jobbløs befolkning er lite ideelt og spesielt ikke gunstig å pakke akkurat der det også er tettest med jobber. Man kan gjøre grep mot jobbløshet som f.eks å heve pensjonsalderen, senke studielån og sånt, men jeg er ikke spesielt for den typen tiltak for å "skremme" jobbløse ut av Oslo. Men jeg er heller ikke for å legge ned jobber (nærings og industriområder) for å konvertere til boliger, sånn at vi får en stor boligmasse uten arbeidende personer. Edit: En måte å måle etterspørselen på er arealpriser. Må si jeg er ganske usikker, så jeg bare spør om ikke arealpris på bolig, kontorer, butikk osv er i omtrent samme sjikt?

Flott poll, selv om jeg er litt skuffet over å ha havnet akkurat på hyklersiden med 6 poeng og viktig å bygge mer. Jeg liker å sammenligne gamle dager med nå. F.eks boligbyggingen i etterkrigstiden versus 2000-tallet. Den gangen var det rimelig å bygge og å kjøpe. Én vanlig inntekt var nok til å kjøpe en blokkleilighet og to var nok til en enebolig i utkanten, som også vil si nært marka eller sjøen. Det er det ikke i nærheten av lengre. Den gangen ble det også bygget en god miks av eneboliger, rekkehus og blokker. I dag bygges det nesten utelukkende blokker. Skal man ha enebolig så må man enten milevis ut av Oslo eller kjøpe noe gammelt (svindyrt). Skal man ha ny enebolig så må man i tillegg rive den gamle svindyre for å bygge nytt. Det sier seg selv at det er helt umulig med vanlige inntekter. I gamle dager var det naturlig at stat og kommune bidro med infrastruktur når man tok i bruk nye områder. Det er ikke selvsagt lengre. Vi har hatt en trickle down økonomi lenge og krympflasjon. Vi får stadig høyere kommunale avgifter samtidig som de kommunale tilbudene krymper. Infrastruktur er ikke lengre selvsagt når man utvider byen. Det store trumf-kortet fra kommunalt hold, for å slippe å bygge ut veier, banenettverk, vann, avløp og strøm osv i tråd med befolkningsøkningen har vært miljø. Nye boliger skal omtrent ikke bruke strøm, så man slipper å bygge ut strømnettet. De må regne med å bygge i høyden sentralt og gå eller sykle til jobb. Vei og bane er utelukket pga miljøargumenter som utslipp, støy og ikke minst kommunale kostnader (bane). Nye boliger reguleres med svært få parkeringsplasser per boenhet. Bil er fy fy selv om de er elektriske og ikke slipper ut eksos. Bilister og bilbruken snakkes ned og vi er nærmest dårlige mennesker som kjører bil. Dette mantraet har jobbet seg inn i en hel generasjon. Som gjerne flyr til syden et par ganger i året og spiser opp utslippsbudsjettet sitt på den måten i stedet for. Men utslipp som gjøres i lufta er jo ute av syne og ute av sinn så ingen bryr seg så mye om det. Men utslipp langs veien er fy fy. Vi har blitt hjernevasket. Dette handler selvsagt om kommunale utgifter. Kommunen vil ikke bruke penger på nye veier, lengre baner etc. Ei heller parkering hverken i næringsområder eller boligområder pga "miljøet". Men å fly er flott så flytrafikken har økt massivt på 2000-tallet. Og ikke minst flyturister som kommer til oss er også nesten bare positivt omtalt. Det krever ikke nye veier og nye baner. Det er derfor dette er så positivt ladet. Straks det påtvinger seg kommunale utbygginger av veier og baner, utvidelser av eksisterende veier etc så trekkes jokerkortet miljø for å legge forslaget dødt. Det lykkes stadig oftere pga en ny generasjon som har fått dette som ryggmargsrefleks gjennom media. Bil er fælt. Fly til fjerne strøk er helt greit. Tilbake til tema: Jeg mener løsninga for lenge har vært å bygge svært høyt i sentrale områder. Det har vært bygget for lite i utkanten og spesielt for lite rekkehus og eneboliger. Pga miljøjokeren. Dette har skapt et underskudd og etterslep på mengde rekkehus og eneboliger. Dette bør rettes opp de nærmeste tiårene ved å bygge mer av det i utkanten. Det innebærer blant annet at markagrensa må flyttes betydelig og at banenettverket MÅ hente inn etterslepet. Men samme hvor mye folk velger bane, sykkel og gange så trengs det veier for å følge opp. Søppelbilen må fram i boligstrøkene, håndtverkere som skal bygge boligstrøkene må ha sine varer og verktøy fraktet med bil, utrykningskjøretøy og en rekke yrker (beboere og næring) trenger bil i sin hverdag. Ikke fordi det er gøy å slippe ut eksos-fiser eller ruse motorer i boligstrøkene men fordi de har reelle behov som er vanskelig å få dekket på andre måter. Med vanskelig mener jeg dyrt, ekstra tidkrevende, upraktisk eller ulønnsomt. Veier er nødvendig, til tross for gode bymiljø med fokus på gange og sykling. Demoniseringen av vei og byutvidelser må bort. Ellers så kveles Oslo. Transport er byens "blodomløp". Struper man dette ennå lengre så kveles lønnsomhet i næringslivet, lønninger og boligpriser vil fortsette å stige mer enn KPI og bokvaliteten blir dårligere fordi samme hva man ønsker å bo i så har ikke vanlige folk lengre råd til å bo i noe annet enn små arealer i høye blokker. Den boligtypen det har blitt bygget mest av de siste 20-30 årene. Dette står i sterk kontrast til etterkrigstidens miksede nybebyggelse.

Sidesporet handlet om å regne på verdi og verditap for å gjøre gode kjøp. Det gjelder like mye for elbiler som for andre. Når noen var nysgjerrig på hvilke biler så svarten jeg bare kort og ærlig så vi kunne gå tilbake til temaet eller fortsette på det økonomiske sidesporet.

Når man betaler premium pris for et premium produkt med under 2% fett, åpner pakken og finner dette:

Interessant! Jeg surfet litt på Google maps (Maxar bilder fra 2024) og ser mye interessant i Oktyabrskii. Et oversiktsbilde og tre mindre utsnitt i spoiler: Mine utrente øyer ser kjapt at det er store mengder missiler lagret utendørs, ikke en gang under tak. Lagerskurenes takkonstruksjon (saltak) indikerer at det ikke er nevneverdig beskyttelse mot angrep. Mest sannsynlig er det lite annet enn trapesplater og vanlige takstoler over missilene. Det vil si veldig stor spredningsfare dersom en del av anlegget sprenges. Området er ca 4 kvadratkilometer stort. Edit: Bildene er så klare at de største missilene kan til og med telles. Jeg kan se 10 stk a ca 12m lengde 220 stk a ca 10m lengde 824 stk a ca 8m lengde 606 stk a ca 4m lengde ca 2000 a ca 3m lengde Dette er bare det som ligger under åpen himmel uten tildekning. Jeg er sikker på at det er et heftig fyrverkeri!

Jeg skjønner at Kreml vil utføre slike uformelle meningsmålinger i norske fora med jevne mellomrom for å "logge stemningen". Det er jo ikke første gang du spør om dette her i tråden. Jeg kan garantere deg at den resterende pasifismen (som i stor grad har forsvunnet de siste 2,5 årene) vil fordufte øyeblikkelig hvis russland hadde invadert Norge. Dessuten er selvsagt premisset ditt om at NATO ikke vil bistå Norge hvis vi blir invadert, så totalt virkelighetsfjern ønskedrømming fra Kreml at det er meningsløst å svare på et sånt spørsmål.

Hovedbatteri gåent, AC gåent, en koblingsboks i høyspentkretsen gåen, samtlige vindusheiser gåen, 3 av 4 dørhåndtak gåen, et stabstag gåent, to av fire felger oppdaget sprekk som gjorde de til vrak, ytterligere 4 felger uten verdi pga feil lastindeks, oppdaget for sent, MCU gåen og pga tregt salg og den sto lenge så begynte det å komme mugg i setene. Hærverk på taket (noen stygge hakk) og gåen driver til et av hovedlysene. Sikkert flere mindre ting jeg ikke kommer på i farta. De store problemene begynte rett etter garantiutløp. Teslas kostnadsoverslag for komplett utbedring var over 200k, på et tidspunkt disse gikk for ca 200k. Flere budgivere trakk seg da jeg opplyste om at bilen må hentes på henger i Tromsø.

den økonomiske katastrofen Tesla model S 2014, undersøkelser gjort i 2020-2022, kjøpt for 430k i 2017, solgt for 75k i 2022 Honda CR-V 2006, undersøkelser gjort i 2021 og 2023, kjøpt for 20k, solgt for 28k Mitsubishi Outlander PHEV 2014, undersøkelser gjort i 2023 og 2024, kjøpt for 100k i 2023, regner med den er verdt ca 150k hvis jeg skulle solgt den nå. Jeg vil beholde den i hvert fall et år til.

Jeg har gjort egne undersøkelser på finn i forbindelse med kjøp og salg. Ført regneark over annonser, km, årstall og "merknader" etter å ha lest gjennom annonsene. Jeg har til og med sendt noen meldinger på annonser som er markert solgt for å høre hvilken pris de egentlig fikk. Det jeg fant ut der var at snitt pruting lå på ca 5% på den modellen jeg sjekket. En annen analyse jeg gjorde var pris vs km vs årsmodell for å få en slags formening om hva ett år forskjell utgjør i kroner, samt hva hver km utgjør i kroner. På en bestemt modell jeg sjekket ut. Det ga meg et verktøy til å raskt kunne sjekke om nye annonser utmerket seg som kupp, var normalpriset eller overpriset. Jeg mener markedet er såpass vilt priset at det går an å gjøre kupp etter kupp om man har tålmodighet til å vente på det rette kuppet. Etter et økonomisk katastrofalt eierskap (TMS) så har jeg hatt to økonomisk gode. Forrige fikk jeg +40% av det jeg ga for den, etter to års eierskap. Den jeg har nå forventer jeg å få +50% for etter et års eierskap, men har ikke tenkt til å selge den ennå. NB. Inflasjon utgjør nok noen prosent av denne "økningen".

.. som om Putin bryr seg om lover og regler, eller tror at NATO gjør det. Putin har hele tiden ment at hans angrep på Ukraina er en proxy-krig mellom russland og NATO. Videre er påstanden at NATO framprovoserte invasjonen. Ingenting vil endre på det. De "røde linjene" ble krysset allerede lenge før 2014 (som fremprovoserte annekteringen den gangen), men Putin kan av strategiske grunner ikke gjøre noe med det, utover å bløffe. Ethvert reelt angrep mot NATO (§5) betyr i praksis utslettelse av både han som person og imperiet han forsøker å gjenskape. Han har stått i sjakk lenge. Etter hvert som han maler i stykker sitt eget militære så går han gradvis fra sjakk til sjakk matt. Om et år eller to kan hvem som helst invadere Russland praktisk talt uten motstand. Vesten holder seg nok for god til sånt. Tyrkia, kaukasus og stan-landene har neppe ambisjoner om det, men Kina kan potensielt tenke helt annerledes. Tiden vil vise. USA spiller et farlig spill når de begrenser våpenstøtten, fordi det øker sannsynligheten for at Russland helt eller delvis slukes opp av Kina. Økt våpenstøtte vil avslutte krigen tidligere og begrense faren for kinesisk invasjon.

Fordi russland anser soldater som lette og raske å erstatte med nye, mens store våpenlagre tar mye lengre tid å bygge opp. Jeg ser at lagrene ligger tettere nærmere Moskva enn ellers. Det betyr at russland sikrer seg lagre nærmere kjernen i landet i tilfelle grensene utfordres og flyttes. Nå som ett av 6 (?) gigantiske lagre vest for Uralfjellene er tatt ut så håper jeg de 5 resterende tas ut i tur og orden. Jernbanen fra øst til vest bør mineres sånn at missilforflytninger vestover tas ut og lager et krater som deler russland logistikkmessig. Hvis denne oppskriften følges så tror jeg til og med Putin må innse at krigen er grundig tapt. _______ Edit: Jeg tror noe av grunnen til at Ukraina valgte å angripe nettopp Toropets var å imponere NATO og vise at det kan være i NATOs interesse å tillate bruk av langtrekkende missiler inn i Russland. Toropets er en av de største og mest framskutte missillagrene rettet mot NATO. Jeg regner med at spesielt Polen og Baltikum er lettet, imponert og sjarmert av dette angrepet.

https://www.bbc.com/news/articles/cjr3255gpjgo https://lookerstudio.google.com/reporting/dfbcec47-7b01-400e-ab21-de8eb98c8f3a/page/p_yf77ahp33c Jeg følger en annen graf og ser at det er litt forskjeller. Jeg tror begge er nogen lunde korrekte men måler forskjellige ting. Jeg skal prøve å forklare forskjellene. Det første er at det gul-blåe diagrammet viser casualties, altså både døde og sårede. Det i rødtoner skal bare være drepte. Videre så er det i rødtoner "vaskede" data som kun inneholder bekreftede navn på døde. Det er altså store mørketall. Videre så skriver BBC at det er store mangler i tallene særlig fra de siste månedene. Derfor faller søylene mot slutten av det røde diagrammet mens det stiger i det gul-blåe. Men bortsett fra det så virker det som måned til måned -endringene stemmer sånn nogen lunde over ens. F.eks at januar-mars 2023 hadde svært høye tapstall sammenlignet med månedene før og etter. Så selv om det er en faktor 10 mellom de to diagrammene så tror jeg begge stemmer sånn nogen lunde. De måler bare forskjellige ting med forskjellig grad av kvalitetssikring.

Vi får bare se om Bill Gates får Putin til fornuften.. :P

Kommunale avgifter som går til himmels er noe dritt, men jeg er også temmelig allergisk mot visuelt manipulerende grafer. Rett skal være rett. Denne grafen burde gått til 0 så man får riktig inntrykk av den. For å vise hva jeg mener med visuelt manipulerende lagde jeg disse to grafene. Slående visuell forskjell, ikke sant? Til tross for at det er SAMME TALL!

Casualties innebærer så vidt jeg har skjønt at soldaten er varig ute av krigen, altså ikke lengre kan regnes med som stridende. Det virker som det er stor forskjell på hvordan russland og ukraina regner såret vs frisk. Det rapporteres at russere som ikke var i nærheten av frisk har blitt sendt tilbake til fronten, mens det ikke er lignende rapporter om ukrainske soldater.

Takk! Analysen fra trente øyer sier meg sikkert ti ganger mer enn det jeg klarte å se gjennom tåka selv. Jeg håper det kompletteres med bilder fra bakken. Kanskje han russiske journalisten som sto i et kryss i Kursk og rapporterte russiske forflytninger live, et par dager etter at ukraina begynte kontra-invasjonen.

180 000 personell, det er akkurat like mange som de har mistet (casualties i følge ukrainske tall) i perioden 20. april til 19. september i år. Altså 5 måneders forbruk av soldater (tilsvarende perioden 20.9.24 - 18.3.25). Siden tapene har en økende trend så kan russlands militære være tilbake på dagens nivå før den datoen også.

Jeg vet ikke hvordan Ukraina kvalitetssikrer tallene, men jeg kan si noe om statistisk varians, altså hvor mye det varierer fra dag til dag. Dette er en veldig stor krig med svært mange trefninger (150-200) hver dag. Disse er spredt utover en enormt lang frontlinje, så det foregår på en måte massevis av "småkriger" hele veien langs fronten. Dette har den effekten at det utjevner tallene. Ett sted har de høye tap en dag et annet lave tap osv. Neste dag kan det være motsatt. Det utjevner altså tallene geografisk i stedet for bare i tid. Hadde dette vært en krig mellom to små land, med noen få trefninger hver dag så ville tallene ikke bare vært lavere, men variansen ville også vært mye større (relativt til gjennomsnittet).

Kommunale avgifter som øker mer enn KPI er noe dritt. Det høres ut som flere politikere som ikke burde vært det og som det burde vært noen voksne hjemme som kunne rettledet hele Oslo kommune. Mao ROBEK. Det er ikke eneste den eneste kommunen i landet som ikke er på ROBEK-lista men som burde vært det. Ukulturene og vanstyret er så utbredt at det virker som vi burde skjært gjennom og gjort ROBEK obligatorisk for samtlige kommuner i landet.