Simen1

Det er to ulike ting, men det er ikke fordummende å kombinere dem når vi snakker om hva som tapper magasinene. Det spiller ingen rolle for magasinene om produsert kraft går den ene eller andre retningen. Brukt er brukt. Det som derimot kan være fordummende er å insinuere at kun forbruk i utlandet tapper magasinene, mens norsk forbruk ikke gjør det. Men ikke glem import. Det sammen med eksport utgjør netto eksport. Totalt forbruk fra norske kraftmagasiner = norsk forbruk + eksport - import - norsk kraft produsert på andre måter enn fra norske magasiner Enig så langt? Hvis du er det så kan vi sette totalt forbruk inn i ligninga for ny magasinfylling: Ny magasinfylling = forrige magasinfylling + tilsig - totalt forbruk fra norske kraftmagasiner Fortsatt enig?

Innlegget gitt til flere enn deg. Dere insinuerte at regjeringen ikke har gjort noe som helst. Hvem var det da som vedtok strømstøtteordningen? Opposisjonen? Jeg er helt sikker på at alle partiene ha æren for å være den handlekraftige og forsøker å frata andre æren for det samme. Politikere i et nøtteskall. Men biter vi folk på?

Jeg registrerer at regjeringen skal gjøre alt de kan - uten å fortelle hva de kan. Her kan målstengene i ettertid settes akkurat hvor i landskapet de vil ha de.

Nja - nå er utgjør private husholdninger bare 30% av norsk strømforbruk og bare rundt 60% av strømforbruket i norske husholdninger går til direkte og indirekte oppvarming. Samt at ikke alle måter å bruke strøm på er like nødvendige eller like uflyttbare i tid. Akkurat som du reduserer mat til å være mat, ikke et stort utvalg ulike matvarer med ulik grad av nødvendighet og ulikt ressurskrevende produksjon. Jeg mener jeg ikke forsvarer systemet - men forklarer hvordan det virker, særlig for de som ser ut til å misforstå. Det er utrolig mange misoppfattelser ute og går her. Leser du litt i trådene så ser du mange rare påstander og oppfattelser av både situasjonen, årsakene og hva som kan gjøres.

Hva baserer du dette på? Er det bare egen overbevisning eller har har du noe som faktisk viser til hvor mye prisene påvirker forbruket? Jeg bruker å følge med her og ser det i praksis. Pris påvirker både mengde og retning på krafta. I tillegg påvirkes forbruket i hver region på flere måter: Kortsiktige forbruksendringer (f.eks utsette start av oppvaskmaskinen), mellomlang, langsiktige og permanente endringer (f.eks etterisolering av huset). Permanente tiltak kan man se på statistikkene over salg av varmepumper, glava, lavenergivinduer, osv. Kortsiktige tiltak kan man se på salg av smart strømstyring, oppfordringer til å lade elbilen om natta (ny nettleie), og fokuset på ulike typer energisparing og energifytting. I tillegg så er det jo en grunnleggende del av økonomisk pristeori, så det er ikke akkurat noe jeg har funnet på selv. Den økonomiske teorien er selvsagt basert på faktiske observasjoner i mange ulike markeder med ulike varer. Det er ikke uten grunn det vært en del av grunnopplæringa i økonomifaget i over 100 år. Jeg skjønner du forsøker å så tvil om det, men da sier jeg bare lykke til. Noen ganger er fakta bare ubehagelige. Da kan det være at man bør behandle ubehaget i stedet for å betvile faktumet.

Vi har tilsig i varierende grad både geografisk og i tid. Tilsiget går aldri under null. Magasinene bufrer dette sånn at vi kan trekke strøm friere enn elvekrat og vindkraft. Da er spørsmålet hvor mye kraft du mener vi har til en hver tid? Skal vi følge en middelvannsstand for årstiden slavisk så fjerner vi friheten som bufferen gir og magasinert vannkraft blir praktisert som om det var elvekraft. Så, da er spørsmålet hvor mye fleksibilitet du mener vi kan bruke av bufferne våre? Hvem skal lage spillereglene for hvert magasin og hvert uketall? Dette er et ganske dypt spørsmål og krever litt arbeid for å få en god løsning, både på øyeblikk-situasjonen og på lang sikt.

Ligningen mangler ikke parameteren eksport. (netto) eksport utgjør sammen med norsk forbruk det totale forbruket. Sparing av vann = mindre forbruk (uavhengig av om det skjer i eller utenfor Norge). Men mer parantesen med netto i. Det vil si at netto eksport kan videre deles inn i eksport og import. Import er altså også med i ligninga. Pris påvirker både norsk forbruk, import og eksport. Enig?

Det er trist at du føler jeg troller. Jeg mener bestemt at jeg ikke gjør det, men det er likevel trist at du, og sikkert flere, føler det sånn. Jeg er ikke enig i de de karakteristikkene du tillegger meg å mene. Tyskland har høstet velfortjent kritikk for energipolitikken sin fra meg også. Men gjort er gjort og vi må nesten forsøke å tenke konstruktivt og fremover i stedet for bakover på skylddeling og "straff". Jeg kan godt forsøke mindre spissformulering og mer saklighet - men jeg er usikker på om folk liker fakta om strømmarkedet bedre av den grunn. Jeg tror folk misliker budskapet mer enn budbringeren. Jeg droppet mod/adm fordi jeg følte synkende engasjement for det administrative og foretrakk å bruke tida mi på å delta i debattene mer enn å moderere. Moderering skal jo gjerne ikke skje i tråder man selv deltar i (pga habilitet og partisk innblanding) så det ble også mye fokus på deler av forumet som jeg hadde mindre interesse av. Men jeg er takknemlig for at vi har moderatorer og veiledere som påtar seg slikt arbeid. Det er mye bra, selv om det er noen uheldige moderatorhendelser og systematiske ting jeg mener har forbedringspotensiale. Men nå er jeg bare menig så jeg har ganske begrenset stemmerett i utvikling og håndheving av regler. Men nok metadiskusjon. -> Tema strømpriser!

Hvis du leser konteksten ser du at det ikke var min påstand. Det er en direkte implikasjon og spissformulering av det andre sier.

Myndighetene kan jo alternativt legge til rette for lave priser. Lave priser = økt tapping av magasinene = økt risiko for rasjonering til vinteren Det begynner å bli komisk hvordan folk klarer å innbitt ikke ha to tanker i hodet på en gang. Dytter man inn en tanke i det ene øret, så popper den andre tanken ut det andre øret som i en newtons vugge med to kuler. Det er åpenbart ikke plass til mer mellom ørene.

No shit! Høye priser = spare på vannet. Q.E.D,.

Utlandet mangler ikke strøm hvis vi byr 10 kr/kWh. Jeg har ingen bil å selge, men kommer noen å byr 200 000 for den 17 år gamle helt ordinære bensinbilen min - da skal du se jeg plutselig har en bil å selge likevel. Alt har en pris. Jeg hadde solgt alle klærne jeg har på meg - hvor som helst og når som helst - så lenge prisen hadde vært høy nok. Jeg kunne stilt termostaten til 5°C i en måned - om jeg fikk riktig betalt for det og spist kalde brødskiver på julaften for riktig pris.. Sier ikke at det hadde blitt billig - bare at alt har sin pris.

Jeg tror ikke på mirakler - men jeg vet hva som virker: 10 kr/kWh. Da skal du se våre handelspartnere står i kø for å underby prisen og forsyne Norge med kraft så mye vi bare klarer å ta i mot. Problemet er folk som står på barrikadene og lager bråk for at "Regjeringen må vise handling og vedta Blåsjø fult NÅ"

Så bra vi har deg og krystallkula. Dette og været ut over tidagersvarslet vet du med 100% sikkerhet..

Tilbake til trådens tema - svært høye strømpriser torsdag. Fredag og lørdag blir også dyre dager i deler av landet: Grønt: NO3 og NO4: Ca 2 øre/kWh i døgnsnitt (+ påslag, nettleie og avgifter of course). Blått: NO1 og NO5: Jevnt ca 212 øre/kWh minus 75,07 øre/kWh i strømstøtte = ca 137 øre/kWh (+ påslag, avgifter, nettleie of course) Rødt NO2, ved toppverdi: 460,73 øre/kWh minus 150,60 øre/kWh i strømstøtte = 310,13 øre/kWh (++ of course) Rødt NO2, ved bunnverdi: 244,36 øre/kWh minus 150,60 øre/kWh i strømstøtte = 93,76 øre/kWh (++ of course)

Etterpåklokskap er verdens beste klokskap. Det har norske kommentarfelt vist at vi er verdensmestere på. PS. Savner altså daterte sitater fra et par år tilbake som kan bevise det med hva mannen i gata ønsket seg, med 99% sannsynlighet. Tja - eller vi kunne jo hatt en folkeavstemning om vi skulle rive huset ditt? Særlig om det er et spesielt upopulært/stygt hus som folk føler er i veien for deres interesser. Bare sånn siden du vil redusere privat eiendomsrett til en folkeavstemning. Hvem bryr seg vel om noen har investert milliarder i noe, når mobben kan rive det ned over en folkeavstemning?

Mange av strømselskapene som vi forbrukere kjøper fra er bare faktureringsselskaper, uten statlig eierandel. Det er disse som tilbyr produkter (fastprisavtaler med ulik bindingstid, variable avtaler av ulike slag) til sånne som meg og deg. Men ja, staten og kommunene har eierskap og kontroll på en stor andel av kraftprodusentene (som stort selger på børs til storkunder). De kan nok pålegges tilby fastprisavtaler. Men alt har en alternativkostnad, altså inntekter og kostnader ved å gjøre ting på andre måter, f.eks salg av spotpris. Disse selskapene kan altså pålegges fastpris og potensielt en fastpris som gir lavere inntjening - også kalt tap - sammenlignet med spotpris.

Det stemmer - økt transportkapasitet forbedrer handelen i markedet og visker ut prisforskjellene / grensene mellom de ulike torgene. Det er jo litt dobbeltmoralsk når de som bor i Sør-Norge bare vil øke transportkapasiteten til markeder med lavere priser (Midt- og Nord-Norge og Sverige) og stenge transportkapasiteten til markeder med høyere priser (UK, Tyskland etc). Nasjonalitet ble plutselig en viktig del av debatten når det kan gi folk økonomiske fordeler. "Vi er én nasjon - må knytte landet bedre sammen". Pipa hadde en helt annen tone for et par år siden når dansk vindkraft ga oss rikelig tilgang på billig strøm derfra. Da var "vi er et felles Europa" og "Europas batteri" slagordet som ga klingende mynt og medgjørlighet. Folks meninger snur seg altså like raskt som vinden av penger.. Gi det et par år og pipa får en helt annen lyd på nytt. Bokmerk dette innlegget og ta det fram i 2024 så får vi se.

Jeg har ikke hytte, men jeg drar de inn fordi det er de som betaler flere kroner per kWh - ikke vanlige boligeiere (pga strømstøtte). Så hver gang det trekkes fram de som betaler flere kroner per kWh så siktes det altså til hytteeiere. "Folk som fryser" regner jeg også med er hytteeiere. Men ok, jeg skal gi deg tvilen til gode. Det kan jo også være enkelte som ikke takler 150 øre/kWh etter strømstøtte, men da vil jeg påstå de hadde et økonomisk problem allerede før strømmen ble dyr. Nå er det ikke noe direkte forbud mot å styre privatøkonomien på bærtur, men da synes jeg det er litt søkt å skylde på strømprisene for at privatøkonomien ikke hang på greip før prisoppgangen.

Hvilke husholdninger betaler egentlig "flere kroner" per kWh? Jeg skjønner det kan være vanskelig for bedrifter, selv om de får sin mva tilbake. Bedrifter (da teller jeg ikke med døgnfluene som bare varer noen måneder) er vel oppe i ca 1,60 kr/kWh i gjennomsnitt hittil i år. 1,6 kr = "flere kroner" om man bare spissformulerer nok. Og noen bedrifter har ikke nok likviditet til å overleve uforutsette hendelser dumper inn med ujevne mellomrom. Denne gangen i form av strømpris. Men sånn går nå (nærings)livet. Bedrifter kommer og går. Både i år, i fjor, i forfjor og alle år før der.

Forsvare hva da? 80% over 70 øre? Eller tenker du på de stakkars hytteeierne igjen? I de årene jeg nevnte - hva ville du gjort når nedbøren plutselig uteble? Bygge noen nye kraftverk i bakgården på dugnad i helga? Jeg vil gjerne høre dine realistiske alternativer?

Det hadde ikke vært noe problem om vi ikke hadde strømkablene til utlandet. Men det hadde vært et problem i 2001, 2003, 2004, 2006, 2010 og 2019 da vi var netto kraftimportører grunnet mindre nedbør enn kraftbehovet. Sikkert også flere år enn dette da vi har hatt underskudd av strøm enkelte deler av året selv om vi har hatt overskudd andre deler av året. Din "geniale" løsning hadde altså ført til massive utkoblinger av boliger og næringsliv nå og da. Det er lov å tenke.

Hva foreslår du da? 120% støtte over 30 øre? Inkludert hytteeiere som ikke gidder å komme til kald hytte og fyre i ovnen helt manuelt - uten fjernkontroll? Men seriøst: Fyll inn ditt forslag til X og Y i ligninga X% strømstøtte over Y øre.

Svartebørs betyr er ulovlig handel utenfor skattemyndighetenes, og konkurransemyndighetenes kontroll. Svartebørs er en beskyldning. Hvis du vil spissformulere men mener noe helt annet - skriv bare det du mener i stedet for å bruke falske beskyldninger om svartebørs. Det tar seg dårlig ut for troverdigheten i det du skriver. Konkurransetilsynet overvåker all handel i og med Norge. Det er en av deres grunnleggende funksjoner. Jeg har kommet med flere oppfordringer i disse trådene til å ta kontakt med konkurransetilsynet og legge fram bevis for påståtte ulovligheter. Norge er ikke tjent med ulovligheter og jeg håper inderlig folk som sitter på beviser følger oppfordringen. Det sagt, så har jeg en mistanke om at folk gjerne er uttaler seg hardere enn de har beviser for. River mye kjeft uten saklig grunnlag - rett og slett fordi det koker under topplokket og kildekritikken har tatt ferie.

Jeg er enig. Det virker som et godt kompromiss for alle parter. Fosen reinbeitedistrikt utgjør 4339 kvadratkilometer og vindkraftverkene opptar 49 kvadratkilometer. Det virker som det skal være god med rom for begge deler. Selv med 800 meter sikkerhetsavstand er jeg sikker på at det blir godt over 4000 kvadratkilometer igjen til de 1880 reinsdyrene (mars 2019, jeg forstår det har gått litt ned siden da)