Simen1

Neivel.. kan vi ikke ta det punkt for punkt da? La oss starte med starten der Tamburstuen sier at magasinene er tomme, mens NVE sier at de er 65,1% fulle. Hvem tar feil?

Jeg spår samme skjebne for NIO ES8 som for Renault Fluence ZE og Better Place. Det er rett og slett for mange likheter og folket avsa sin dom den gangen med lommeboka.

Ja, det ville vært useriøst - derfor gjør jeg ikke det. Grunnlaget for å kalle han for en fjott er linket og godt saklig begrunnet. Fjott-karakteristikken nyanseres også i linken til å kun gjelde hans kunnskapsmangel i kraftpriskrisen. Altså sak og ikke person.

Forslaget slår beina under hele ideen bak den nye nettleiemodellen, der poenget er at man skal tilpasse forbruket til kapasiteten i nettet og tilgangen på kraft. Det er rett og slett rart at dette forslaget har kommet så langt som til en høring. Total dissonans med nettleiemodelen.

Trygve Tamburstuen er en fjott som ikke skjønner hva han prater om. Innlegget hans plukket jeg fra hverandre i går. Skal finne linken til deg. Link. Trist at så kunnskapsløse folk får spalteplass og at mange åpenbart tror på det tøvet han skriver. Les heller denne, fra en som ikke er frustrert politiker, men behersket fagperson.

Ja, faktisk en veldig bra gjennomgang!

I eksemplet må du sammenligne epler med epler, altså samme toppeffekt. 2,25 gasskraftverk a 400 MW får altså en regulerbarhet fra 49,5 MW/min Kjernekraft kan reguleres raskt (koble inn og ut dampturbinen raskt) selv om reaktoren er tregt regulerbar. Det samme gjelder kullkraft. Rask regulering reduserer altså ikke drivstoffbruken raskt selv om man regulerer elektrisk output raskt. Vannkraft kan reguleres raskt, også der vil hastigheten variere med toppeffekt. Tenk antall turbiner * reguleringshastighet på hver av de. Nå virker det ikke som du vet toppeffekten på den som kan reguleres med 25 MW/min, men hvis 250 MW stemmer, så kan altså 3,6 slike gi 90 MW/min og en toppeffekt på 900 MW. Da har vi altså tre epler vs epler sammenligninger a 900 MW toppeffekt. Gass: 49,5 MW/min, kjernekraft 30 og vann 90 MW/min. Jeg skjønner at det bare er noen eksempler du fant i farta og at det går an å lete mer for å bevise det man ønsker.

Angående Kinas elektronikkproduksjon så mener jeg det hadde vært et riktig steg i riktig retning for verden om vi kjøpte halvparten så mye skrot med dobbelt så høy kvalitet og varighet.

Noe næringsliv som ikke er store nok til å ha langsiktige strømavtaler, men likevel er storforbrukere av strøm i forhold til andre driftskostnader, vil slite. Bakerier og renserier vil være blant disse. Men det er litt synd at media og Ap skyver disse foran seg og later som det er like kritisk for alt næringsliv. Det finnes en stor palett av ulike næringer, der strømregninga kan være alt fra en knøttliten til en kjempestor del av driftsutgiftene. For eksempel utgjør strøm for en vanlig kontorplass ofte under 1% driftsutgiftene (lønn, leie etc) og en ennå mindre del av inntektene per kontorplass.

Er han? Han sa også at han bare skulle iverksette en spesialoperasjon. Og at han skulle befri Donetsk. Og at de som overgir seg fra Azovstal skal bli verdig behandlet som POW osv osv. Hvorfor tro på ett eneste ord av det han sier? Alt han sier er strategiske løgner - aldri ekte og ærlige sannheter. Jeg tror ikke dette strategiske utsagnet har et snev av sannhet i seg og tror heller ikke det kan tolkes så enkelt som en slags beroligende pille til russerne. Jeg tror heller ikke han har blitt en snill person med respekt for russiske menneskeliv. Alt sånt er ren ønsketenkning og garantert en naivitet han er ute etter å spille på. Det ligger aldri gode motiver bak de strategiene hans.

Jeg så litt på tabellen igjen og nå gikk det akkurat opp for meg hva prosentjournalistene i NTB kommer til å skrive om dette. Forrige ukes ingress: Eksporten økte med 326% Denne ukas ingress: Eksporten opp 326% forrige uke og bare 53% ned denne uka.. Netto 273% opp er totalt uakseptabelt!

Hva har vi lært om å ta Putin på ordet? - Dette er newspeak for "Det er ikke vi som starter den" - like før det smeller

Så flott. Da er vi enige med NVE begge to. Ja, noen prøver faktisk å se noen måneder fram i tid .. men hvor har du de mørke skyene fra? Apeberget på FB?

Mitt stalltips er at dumme vedtak med dårlige bivirkninger brannslukkes ved å gjøre nye dumme vedtak med andre dårlige bivirkninger - rekursivt.

Jeg går sterkt ut fra at det er salg det er snakk om. Gasskraftverket er såkalt mobilt, men det tar selvsagt både tid og arbeid å demontere, flytte og montere. Som et omreisende tivoli. Utslippene er en ikke-problemstilling for et kriserammet Europa i år. På sikt vil det være det, men da bør vi tenke at gasskraft går i tospann med sol- og vind-kraft. Regulerbart (i praksis gass i Europa og magasinkraft i Norge) og uregulerbart fornybart (vind og sol) trenger som tommelfingerregel et 1:1-forhold for å fungere godt både når det blåser, sola skinner og når det ikke gjør det. Altså stabil forsyning til behovet til enhver tid. Vi har overflod av regulerbarhet i vår kraft fra før, så gasskraft gjør ingen nytte i reguleringen mot fornybart i Norge. Det gjør den derimot i Tyskland og mange andre land. Så jo - utslippene globalt vil nok gå ned på grunn av flyttingen. Salgsprisen er sikkert en forretningshemmelighet, men jeg går ut i fra at det er uvanlig god betalingsvillighet i markedet akkurat nå. Om det er verdt å beholde en løpende utgiftspost som vi ikke får brukt til noe? Det bør jo være et enkelt svar på.

Tallet for kapasitet er ikke hentet fra teoretisk kapasitet på linjene, men er et litt nøkternt (70%) anslag basert på faktisk energiflytting fra nord til sør i juli. Klart det kan endre seg utover høsten og det var derfor jeg valgte å gjøre et nøkternt anslag. Dvs. at faktiske flaskehalser som spiser av kapasiteten allerede er medregnet. Den andre teoretiske begrensningen du nevner, maks mulig mottak i NO2, altså forbruket i NO2, ligger i størrelseorden 10 ganger høyere enn den overføringen jeg har regnet med, så det er med andre ord ikke en reell flaskehals. Det sagt så vet jeg ikke hvor mye ledig kapasitet det er på linjene sørover i normalår, men generelt god prisparitet gjennom mange år tyder på at det har vært ledig kapasitet (ukjent mengde) nesten bestandig selv om forholdene har variert.

Jeg synes du tar forslaget alt for bokstavelig. LES: Jeg leser og leser.. Eksempelfamilie med et totalt strømforbruk på 25 000 kWh/år og som bruker 60% av dette (15 000 kWh) på oppvarming. Hvis varmepumpa bare senker dette med 4800 kWh, til 10200 kWh så betyr det at den har en årsgjennomsnittlig virkningsgrad (SCOP) på 1,47. Det er uhørt lavt og langt under det noen moderne varmepumper leverer. Eller så regner de at en stor del av oppvarmingen ikke kan konverteres til varmepumpe. Bruker de f.eks 8000 kWh/år til varmekabler i oppkjørselen så er det jo forståelig at dette varmebehovet ikke dekkes av varmepumpa. Men nå kjenner jeg ikke til eksempelregnestykket ut over de tallene i artikkelen så jeg stiller meg bare spørrende til hvorfor de regner så lav besparelse. Forstår du hvorfor?

Vi har ikke noe voldsom mangel på strøm. Kanskje hovedproblemet er strømprisen i stedet for? Strømstøtten går til private husholdninger, ikke produsentene. .. og for 12-14 år siden var det motsatt.

Greit å ta med kanskje. .. og det insinuerer at ekstrainntektene MÅ brukes på strømstøtte i dagens form? (absolutt ikke tenke alternativer)

Varmepumper som alternativ til strømstøtte ville heller ikke vært noen utgiftspost for staten, kun en delvis tilbakebetaling av statens enorme unormale inntekter. Det er ingen prinsippiell forskjell ut fra beskrivelsen støtte eller ikke. Hvor står det med 20%? Jeg kunne ikke finne det i linken din. Jeg fant derimot et anslag om at norske husholdninger bruker 60% av strømforbruket sitt på oppvarming. Samtidig vet vi at års-vektet gjennomsnittlig COP-faktor (SCOP) for norske forhold (gjennomsnitt) ligger på ca 4 for moderne luft/luft varmepumper i lav prisklasse, rundt 25 000 kr inkl montering. Det vil si at man får varmet opp like mye med bare 1/4 av oppvarmings-strømforbruket. Det sagt så varierer det sterkt hvor høy prosentandel av strømforbruket i boligene som går til oppvarming, så jeg har bare prøvd å lage et generelt og gjennomsnittlig anslag. Jeg tror ikke det er så på bærtur som du antyder.

I 2020 produserte Norge 9,9 TWh vindkraft. I år forventes 15,8 TWh. Englandskabelen har vært i full drift (1400 MW) fra oktober 21 og har disse 10 månedene hatt en netto eksport på 3,92 TWh. Kabelen ble operativ på 1400 MW den 8. mars i år, men det har åpenbart ikke vært behov for full effekt hele tiden siden bruken har gått litt opp og ned, og ikke minst i retning Norge også en del av tiden. For eksempel i mai måned da ble det importert netto 144 GWh fra UK. Lilla kuve her:

Det stemmer. Derfor analyserte jeg nord-sør situasjonen i en annen tråd. Kort gjenfortalt er det ikke noe problem å flytte hele overskuddet i Nord sørover i det tidsintervallet vi har til rådighet før neste års minste fyllingsgrad rundt uke 17. Kraftlinjene kan faktisk gå på 1/3 kapasitet og fortsatt klare det målet.

Jeg forstår ikke hvorfor de ikke viderefakturerer dette til sine kunder. Det er jo ikke sånn at de er de eneste i sitt marked som betaler høye strømpriser - sånn at de vil miste konkurranseevne til fordel for konkurrentene. Konkurrentene har jo akkurat samme utfordring. Det er jo bare dustete å bevisst styre økonomien i minus så man går konkurs etter hvert.

Sitater og kommentarer: Årsakene er sammensatt. Trygve kan ikke nekte for at 7 TWh mindre nedbør enn normalt har vært medvirkende til lave kraftmagasiner. Trygve velger å spissformulere det til tomme kraftmagasiner, selv om sist målte fyllingsgrad var 65,1%. Så hvor troverdig er mine påstander opp mot Trygves? Kilden til 7 TWh og 65,1% er NVE. Årsakene er som sagt mange, deriblant en kjede av årsaksammenhenger som kan spores både via kraftkablene, til tyskland, kjernekraftverk, naiv gassavhengighet, Russland, Putin og Ukraina. Trygve gjør kardinalfeilen å stille det ene lettet i kjeden til veggs for alt som skjer i hele kjeden. Virkeligheten er altså mer mer nyansert enn det Trygve her så enkelt fremstiller det som. Jo faktisk. Den beskrevne situasjonen har blitt ennå sterkere med de nye utenlandsforbindelsene koblet til markeder med høy andel vindkraft og solkraft. Dette vil jeg kalle en grov misforståelse av situasjonen fra Trygves side. Nok en grov misforståelse om hvordan vår magasinerte kraft fungerer opp mot europeisk vindkraft og solkraft. Disse kablene er direkte med på å øke mulighetene for uregulert fornybar kraft og vil således redusere forurensningen. At den er dyr er jeg enig i - men det er hovedsaklig på grunn av en midlertidig ekstrem prissituasjon i Europa og ikke noe man kan forvente i en normalsituasjon. Krigens varighet vil etter alt å dømme utgjøre i størrelseorden noen få prosent av levetida til kablene. Trygve både misforstår det med forurensning og ser seg blind på dagens prisbilde. Eksport og import har vekslet gjennom flere tiår avhengig av nedbør og andre forhold. Det er ikke noe nytt av 2022 at vi eksporterer mer enn vi importerer, og har bruk for å importere. Altså nok en misoppfattelse angående tidslinja og nettoen. Men det ligger ennå en misoppfattelse i samme setning. Insinuasjonen om at det skal eller bør være en netto balanse mellom import og eksport. Det er feil. Norge selger kraft som en handelsvare fordi vi produserer mer enn vi klarer å produsere selv i normalår. Akkurat som vi selger vårt overskudd av olje, fisk og mange andre produkter. Overskudd er moralsk greit å selge. Det er meningsløst å ha som prinsipp at vi skal kjøpe tilbake like mye fisk, olje eller strøm som vi selger ut. Trygve surrer bart og snørr når han sammenligner de to ulike energivarene for å bagatellisere den med minst energi. Det er to ulike produkter, som trengs i ulik skala, har ulik reverserbarhet og dermed naturlig nok ulike priser og selges i ulike markeder. Her insinuerer Trygve at Norge ikke gjør det. Med tanke på at magasinsituasjonen er litt anstrengt, men langt i fra tom eller kritisk, så kan ikke Trygve dokumentere denne insinuasjonen - for den er falsk. Det er fullt mulig for olje, bensin, fisk og alt mulig annet også. Staten kan i teorien styre prisen akkurat som de vil - i teorien, akkurat som Venezuela styrer bensinprisene til å være noe helt annet enn markedspris. Men om det er smart er en helt annen og lengre diskusjon. Jeg synes Trygve viser en skummel holdning til statlig prisstyring. Han unnlater også fullstendig å nevne strømstøtte og hvordan den er en form for pristak. Formelen er også transparent. I sitatet over her insinueres det at det ikke finnes en slik prisformel og/eller at det ikke finnes transparens. Begge deler er en misoppfatning fra Trygves side. Videre etterlyser han kraftige tiltak nå og at det må skje fort. Her unnlater han nok en gang å se at det er gjennomført svært omfattende og kostbare tiltak for lengst og at disse tiltakene fortsatt er i virksomhet. I mars var prislappen anslått til 25,4 milliarder, kun for 2022 (ikke nov-des 21 og ikke jan-feb-mars 23). Trygve Tamburstuen (Ap) har med dette levert et solid bevis på kunnskapsmangel i kraftsaken og en solid tilhørighet på apeberget. Jeg er glad for at dette overlates til mer kompetente personer og organisasjoner som Støre og faginstansene NVE, Statkraft og Statnett.

Jeg vil påstå det er klokt å legge ned nå. Kraftsituasjonen i Norge er et sted mellom det laveste det har vært tidligere år og normalt. Litt anstrengt men altså ikke kritisk eller dramatisk slik media kappes om å fremstille det. I tillegg har vi mye vindkraft som vi ikke har hatt i tidligere år. For 10 år siden produserte vi nesten ingen vindkraft. Nå er forventet produksjon i et normalår hele 15,8 TWh. Dette er kraft som kommer i tillegg til den magasinerte energien som vises i diagrammet. Så hvorfor ikke bare vente litt med å selge det? Det er fordi vi i følge diagrammet her rett og slett ikke har bruk for det, samtidig som vi vet det renner penger ut bare på å ha det stående til ingen nytte. En annen grunn er annenhåndsverdien. Europa skriker etter økt kraftproduksjon nå og trenger dette bidraget. Det gjør også sitt med betalingsviljen for et svært pent brukt gasskraftverk. Selger vi det nå kan vi oppnå en langt høyere pris enn hvis vi selger det senere. Nå tror riktignok den tyske finansministeren at gasskraftverk øker gassbruken, men det har jeg forklart i den tilhørende tråden at det er en gigantisk misforståelse. En tredje grunn er at gassen som eventuelt ville blitt brukt i dette kraftverket burde heller sendes til Tyskland for bruk der.