Simen1

Beklager klippingen av sitatet, men jeg mener man bør lese akkurat den setningen på nytt. Mener du vi ikke har vært selvforsynte de siste 20 årene? Eller at dagens priskrise har kommet gradvis over 20 år? Eller at du har gjort ENØK-tiltak i verkstedet i 20 år? Beklager om jeg misforstår bevisst her, men vil bare ha et svar på om du mener det har vært noe alvorlig galt i de 19 årene fram til ca midt i 2021?

Husk også at NO2 ikke er en øy som er frikoblet fra omverden. NO2 har vært netto mottaker av ca 0,3 TWh bare i juli. Fra å ligge 0,36 TWh over medianen i uke 24 2021 stupte NO2 til å ligge hele 10,35 TWh under i uke 38. Så, hvordan kunne de miste 10,7 TWh i løpet av bare 14 uker? Forsøker vi å finne en forklaring hos Nordpool kan vi i hvert fall sjekke om NO2 sendte ut mer kraft enn vanlig. Der finner vi ingenting unaturlig i produksjon minus forbruk. Det har vært stabilt og sammenlignbart med tidligere år. Videre kan vi sjekke om NO2 har hatt et særskilt høyt egenforbruk av energi. Tallenes tale er klar der også - ingen treff. Forbruket i NO2 var som normalt. NVEs hydrologiske rapport gir derimot treff på det vi søker etter, en forklaring på årsaken til unormalt nedadgående fyllingsgrad i uke 24-38 i NO2: Vedvarende svært lavt nyttbart tilsig. Konklusjon: Tilsiget var unormalt, ikke tappingen til hverken eget forbruk eller netto mottak eller avgivelse fra NO2.

Roar Moen i Sweco er en fagperson som har det faglige grunnlaget i orden. Likevel er det en del ting som skurrer: - Han påstår at ekstremprisene i sør er en varslet krise. Dette er direkte feil. Prissmitte var varslet, men ekstremprisene som skyldes gass-utpressing, samt nedbøren i sørnorge i 2021 og 22, var IKKE varslet da energimarkedspakke 3 og Acer ble vedtatt. Dvs. Trump forutså det riktignok, men de fleste Europeere gjorde ikke det. Antagelig ikke Roar Moen heller. Men at han spiller ut det etterpåklokskapskortet nå, tyder mer på at han bruker krisa opportunistisk for å fremme sitt grunnleggende syn. - Videre så hevder han at prisene nå bare er begynnelsen og at det blir verre til vinteren. Dette presenteres som en sannhet og ikke som en spådom. Det burde vært presentert som spådom. - Han skriver at kraften flyter fra områder med lav pris til de med høy pris. Det er riktig. Men han skriver også at strømmen ikke nødvendigvis flyter dit man "ønsker" den. Men hva legger han i "ønske" her og hvorfor er ikke nettopp kjøpersidens betalingsvillighet et mål på hvor ønsket kraften er? Kraften flyter dit ønsket er størst og mest reelt i form av betalingsvillighet. Ønsker som ikke underbygges med betalingsvillighet er meningsløst. Det blir som om jeg går og drømmer om hva jeg ønsker å kjøpe hvis jeg slipper å betale. Betalingsvillighet er selve manifestasjonen av hvor sterkt et ønske er. Merkelig at Moen ikke ser sammenhengen. - Han har helt rett i at prisen må være høyere i Norge enn i landene på motsatt side av kabelen, for at strømmen skal strømme i vår retning. Det er den også til tider - de tidene vi kjøper kraft. Siden vi har en buffer på vår side gidder vi ikke å kjøpe kraft dersom krafta er dyrere enn verdien av vannet i våre magasiner. Med andre ord kjøper vi bare kraft når den er billig. Når andre land har så stort overskudd at prisen blir lav nok for oss. - Han sier korrekt at Norge i normalår produserer ca 140 TWh vannkraft og at vi har ca 10% kraftoverskudd, noe han regner ut blir 14 TWh til eksport. men han glemmer at vi har vindkraft med forventet årsproduksjon på 15,8 TWh, altså ca 155,8 TWh/år i normalår. 10% av dette er ikke 14, men 15,58 TWh. Regnestykket til ingeniøren er altså litt feil. - Han påstår at ACER ikke tar hensyn til den naturlige syklusen i vannmagasinene. Det er helt feil. Acer, eller rettere sagt kraftutvekslinga, er styrt av priser og prisen er igjen styrt av hvordan vi ligger an med fyllingsgrad i forhold til den naturlige syklusen. Merkelig at han ikke ser hvordan dette henger sammen. - Han er åpenbart rystet over at vi har eksportert 40 TWh de siste to årene og 1,3 TWh den siste måneden. Han har like åpenbart glemt å sjekke hvor eksporten har skjedd og hvordan kraften har flytt internt i Norge. Eksporten stammer i all hovedsak fra NO3, NO4 og NO5, mens NO1 alltid er netto mottaker av kraft utenfra, og NO2 har vært særskilt stor netto mottaker av kraft i år og særlig juli. NO3 og 4 har blitt kvitt vann som var i ferd med å bli en alvorlig risiko, NO5 gjorde seg gode penger som kommer godt med, og NO2 har fått betydelig hjelp til å unngå å tømme magasinene sine, for å dekke eget forbruk (ikke eksport). - Moen skylder altså på Nord-Norsk eksport for å være årsaken til lav magasinfylling i nord. Det kunne ikke vært mer feil. Nord-Norge har bidratt MEST av alle prisområder / utland til å fylle magasinene i NO2. - Han skylder på en tafatt regjering for at ikke magasinene i sør er mer fylt opp av regnvann - som om de hadde kontroll på den krana. - Han snakker om den planlagte utbyggingen av kraftlinjer mellom nord og sør. Det er ikke planlagt noen nevneverdig utbygging mellom nord og sør i følge statnett sin siste og gjeldende nettutviklingsplan, så her vet han tydeligvis noe mer enn Statnett. Eller ikke. - Resten av innlegget bærer preg av å ikke klare å skille mellom en krisesituasjon, normalsituasjon og langsiktige endringer i kraftnettet. Hvis Roar Moen leser dette, vil jeg gjerne leie meg ut som rådgiver så kan vi ta et møte og gå gjennom dette litt mer grundig. Ta kontakt!

Ja, og hvordan ble det sinnsyke jordbruksoppgjøret i år begrunnet fra bøndenes side? - Økte kostnader til blant annet strøm og andre energikrevende varer. Tidligere år har de fått rundt 1 milliard økning, i år som bøndenes egen Vedum sitter på pengesekken fikk de 10,9 milliarder. Fordelt på 49800 årsverk blir det 218 875 kr i ØKNING per årsverk. Hvilke andre yrkesgrupper har fått noe i nærheten av så store økninger i tilskudd i år - eller noen sinne?

Nå forteller jeg jo hvordan jeg opplevde det på kroppen da.. Jeg tilpasset meg situasjonen - i praksis, ikke hypotetisk - ved å senke strømforbruket med røffly 30-50% (jeg har ikke finregnet på det) og beholdt strømabonnementet for resten av forbruket - rett og slett fordi det var verdt pengene. Jeg har høy betalingsvillighet for strøm og kunne tynt de andre utgiftspostene bra langt for å fortsatt ha råd til strøm. Men jo høyere pris - jo lengre hadde jeg strukket meg for å redusere strømforbruket.

Det blir akkurat det samme om fossilbilen min var ubelånt, verdt 400 000 og jeg kunne valgt å ta opp 200 000 i lån for å kjøpe en splitter ny elbil til 600 000.

Nei, det skrev jeg ikke - vennligst slutt å legg ord i munnen på meg.

Tja, for eksempel Hyundai Ionic eller Nissan Leaf med facelift. Fullt mulig å gå ned i pris også, til f.eks Renault Zoe, Kia Soul, e-Golf, BMW i3 og sånt. Jeg kjører en 17 år gammel Honda CRV så alt dette ville vært gode supplement for å få ned totalkostnadene.

Kjørebehovet mitt er 12 000 km/år. Kalkulatoren min sier at hvis jeg selger bensinbilen min og går for el, så vil drivstoffbesparelsen alene betale de løpende kostnadene ved et billån på 200 000 kr. Bensinbilen min er verdt 20k, så da kan jeg altså kjøre bil til ca 10 ganger prisen, uten at totale årlige bilutgifter stiger. Det er klart det betyr noe for både sikkerhet og komfort. Nå bør man selvsagt ta høyde for økt rente i regnestykket, samt andre forskjeller som servicekostnader, forsikring, bompenger, bilens egenskaper osv, men det vil fortsatt være økonomisk fordelaktig å bytte den ut med en vesentlig dyrere elbil. Egenskapene til de elbilene som finnes i min prisklasse dekker ikke for hele mitt behov så her står det i praksis mellom enten ha to biler (el og bensin) eller kjøpe PHEV. Jeg har andre prioriteter enn å gå så mye opp i pris at jeg får en elbil som dekker hele behovet.

I slutten av innslaget sier han på bakeriet at det er brødkjøperne som ender opp med regninga. Altså viderefakturering. Da skjønner jeg ikke helt problemet for bakeriet lengre. Videre sier Jan Christian Vestre at bøndene ikke har mulighet til å øke prisene videre i verdikjeden slik bedriftene har og at det derfor er innført særskilte ordninger for dem. Det skjønner jeg heller ikke. En bondegård er en bedrift. Og hvorfor skulle ikke de kunne øke prisene videre i verdikjeden slik alle andre bedrifter kan?

Selvsagt. Krig i Ukraina, gass-utpressing av Tyskland i skjønn forening med alt for rask nedbygging av kjernekraft og kullkraft for å være selvberget. Jeg innrømmer at jeg selv var naiv ovenfor Russland fram til de invaderte Ukraina. Tror ikke jeg var alene om det. Mange trodde alt var i skjønneste orden med tanke på forsyningssikkerhet til Europa. Den hatten har vi vel måttet spise ganske så kollektivt. Det passet selvsagt utrolig dårlig med lave magasinnivå i Norge når krigen startet og generelt under normalen med nedbør etter det. Klart det er noe fundamentalt galt med hele Europa når det blir behov for slike krisepakker. Vi er jo som kjent ikke alene om massive krisepakker for å kontre energiprisene. Men når hele Europa overbyr hverandre for å få tak i energi så hjelper det ikke å bare dele ut penger og tro det løser seg fordi man klarer å overby noen andre. Det fører bare til økt knapphet andre steder og overbud i retur. Den fundamentale løsningen ligger altså ikke i krisepakker, men ENØK. Vi må klare å gjøre smarte grep for å senke energibruken uten at det går tilsvarende ut over levestandard (bedrifter, husholdninger og annet). Derfor fokuserer mange land nå på nettopp ENØK. Tyskland har gjort store inngripende tiltak for å redusere energibruken. I Norge har tiltakene hovedsaklig vært økonomiske krisepakker og skremmende lite fokus på den fundamentale løsningen ENØK. Økt kraftproduksjon gjør akkurat samme nytten, men det er en langt tregere prosess så vi får ikke nevneverdig virkning av det i tide til å løse problemene i år. ENØK som gir både rask og langvarig virkning er å øke salget av varmepumper og solceller. De kraftlinjene mellom nord og sør som enkelte etterlyser, og kjernekraftverk på Østlandet, vil ikke stå klart før om 10+ år. Utbytting av vindkraft tar også lang tid. Tyskland har fokusert på ENØK.-tiltak med umiddelbar virkning: Skru av en hel del offentlig energiforbruk. Norske politikere er langt slappere og har så vidt jeg vet ikke vedtatt noen nye eller rasktvirkende ENØK-tiltak i det offentlige.

Kraftsituasjonen i NO1, NO2 og NO5 er definert som stram av NVE. Hvis disse hadde vært frakoblet hverandre så ville mest sannsynlig NO5 blitt friskmeldt. NO1 er som vanlig av liten betydning siden det er lite kraftproduksjon og lite magasinkapasitet der. Så om det er grønt eller gult spiller liten rolle fra eller til. Det er altså NO2 som er av stor betydning og som mest sannsynlig trekker med seg NO1 og NO5 ned på gult nivå.

Hmm.. mulig feil fjernet. Jeg undersøker.

Enig i at vindkraft har stort arealbruk. Sånn er det nå bare. Men den ujevne produksjonen er jo absolutt ikke noe problem i vannkraftmagasin-landet Norge. Tvert i mot - det er her det er gunstig å bygge vindkraft. Både Danmark og Tyskland er i praksis mettet på sol og vind-kraft og trenger mer regulerbar kraft (eller energilagring) for å kunne øke fornybarandelen ytterligere. De har flere dyre løsninger å velge mellom, blant annet å kjøpe den tjenesten fra Norge. Det gir også mindre overføringstap å kombinere vindkraft + magasinkraft på vår side av Skagerak, enn å ha de to krafttypene på hver sin side. Det betyr også at Tyskland vil måtte løse regulerbarheten på sin side, altså dyre løsninger.

Det stemmer @Nautica. Hadde vi hatt NO2 priser her så hadde jeg glatt betalt den prisen for å få den edle varen strøm. Ja, det er dyrt og det gjelder å snu på krona, men jeg ville likevel ikke frasagt meg det kjøpet helt. For å se tilbake på forrige vinter når vi hadde priser oppe i 2-3 kr/kWh noen dager så styrte jeg også strømbruken deretter. Fyrte med ved, halverte tiden i dusjen, valgte middager som ikke krever 4 plater + komfyr, utsatte noen klesvasker til gunstige tidspunkter, senket termostatene osv. Jeg prøver å ikke gni inn at det er ekstremt billig strøm her for tida. Det er definitivt unormalt og absolutt ikke bra for kraftprodusentene i landsdelen, som i hovedsak er offentlig eid. Dvs. lite penger i kommunekassa og ditto hardt kjør på kommunale avgifter. Til tross for høy KPI så tror jeg de kommunale avgiftene i min kommune stiger med ca 3-4 ganger KPI i år (fra hukommelsen). Men nå er det sånn at Norge har satset nesten all kraftproduksjon på ett kort, vannkraft, og nedbøren varierer som kjent. I år er det ekstreme prisforskjeller og sånn bør det ikke være på sikt. Men jeg tror ikke løsningen er så enkel som å styrke kraftnettet sørover heller. Jeg tror elektrifisering av Melkøya vil heve prisene her oppe, samt at nedbøren kan normalisere seg (reduseres) kommende år. Det vil også føre til høyere priser og mindre kraftflyt sørover. Mindre kraftflyt sørover vil gjøre at vi neppe trenger økt kapasitet på disse linjene. Likevel kan vi oppnå prisutjevning. I sør regner jeg med at det over tid blir mer normale nedbørsår slik at det bidrar til lavere priser. I tillegg kan økt kraftproduksjon hjelpe på. Enten det er vindkraft på Vestlandet, oppgradering av vannkraftturbiner, kjernekraft på Østlandet eller kjernekraft på Svensk side så vil økt kraftproduksjon i sør bidra til lavere priser. I tillegg må vi jo forvente at krisa nedover Europa løser seg på et eller annet vis framover. Tyskland virker ikke å løse sin del med å ligge på knær for Putin og lystre hans pipe så han skal åpne ventilen igjen. De virker å løse det med økt produksjon på hjemmebane. Kull, kjernekraft og ikke minst fornybart. Nybygging av solkraft ligger an til å knuse fjordårets rekord. Fra hukommelsen mener jeg å huske 40% mer ny installert effekt enn i fjor og det er bare den biten som er storskala tilknyttet kraftnettet (konsesjonsbehandlet). Privat småanlegg kommer i tillegg.

Enig, men nå tenker jeg mer på ENØK-tiltak som langvarige (10+ år) tiltak og som derfor vil senke energibruken i hele landet (også de årene det regner lite i NO3 og 4, og mye i NO1, 2 og 5). Dette frigir energi til industrisatsinger over hele landet. For hver TWh årlig energiforbruk som spares så tilsvarer det nybygging av en TWh kraftproduksjon. 1 TWh tilsvarer ca 100 000 - 200 000 varmepumper, til en totalpris a ca 2,5 - 5 milliarder kroner. Det bør selvsagt regnes på om det ville blitt billigere enn å bygge et kjernekraftverk på 1 TWh.

At vi kjøper og selger kraft over kabelen er selvsagt ikke bare en teori. Matematikken (metoden og maks-effekt) er selvsagt heller ikke bare en teori, men prisene er selvsagt bare teoretiske eksempler. Hvilke mengder og priser vi har fått har jeg ikke sjekket. Ja, jeg vet at næringslivet i sør sliter på grunn av høye kraftpriser, nå midt under en kraftpriskrise. Også at mye av prisøkningene slipper inn via prissmitte. Teoretisk maks antall TWh per år er 12,3. Det eneste hele kalenderåret jeg finner tilgjengelige data på viser en netto eksport på 3,3 TWh i 2021. Det betyr ikke at kabelen bare gikk på ca 1/4 effekt det året. Strøm gikk begge veier og de ca 3,3 TWh var differansen. I teorien kan det oppnås ved 0 import og 3,3 eksport, eller helt opp til 7,8 TWh eksport og 4,5 TWh import (full utnyttelse av kabelen hele tiden). Siden sistnevnte gir en stor merverdi sammenlignet med førstnenvnte så tror jeg fasiten ligger nærmere sistnevnte.

Både jeg og ungene snudde oss etter en 14 år gammel Tesla her om dagen. Den skilte seg kraftig ut fra de andre Teslaene og andre bilene.

Netto eller brutto? Uansett, kanskje det betyr at kommunene kan gjøre jobben sin uten å kreve stadig økte kommunale avgifter i mange år fremover? Eller så blir det mange nye skoler, eldrehjem og kommunale veier over en lav sko i tida framover og det blir jo ikke helt feil det heller.. Det er jo ikke sånn at pengene går i lomma på ordføreren og betyr ny yacht som i Russland.

Kabelen til Tyskland har en kapasitet på 1400 MW. Når den går for fult i retning dit og vi får 2 kr/kWh så renner det inn 2,8 millioner kroner per time. Andre ganger har de overskudd og selger kraft tilbake til oss for 0,2 kr/kWh, altså 0,28 millioner kroner per time. Det gir pene 2,52 millioner i netto for to timers jobb. Det er i mer normale tider, kanskje 90-95% av kabelens levetid. Nå i krisetid så kan du gange tallene med i hvert fall to. Det er ingen som hindrer Tyskerne å sette opp vindkraftverk der de bor. Enig i at kjernekraft kan være en stor del av løsninga globalt, men i Norge mener jeg vi er så priviligert med regulerbar kraft at vi bør kombinere det med fornybar uregulerbar kraft. Kjernekraft på østlandet hadde sikkert gjort underverker i tillegg, men vi må nok bare innse at det er ikke politisk gjennomførbart. Da kjøper vi nok heller kjernekraft fra Sverige. Det er vist en sterk bølge for økt kjernekraft der borte nå.

NO2 Sør-Norge har lenge produsert nesten bare elvekraft og vindkraft, med en total produksjon langt under eget forbruk. Se blå og turkis på lavt nivå frem til ca kl 18 onsdag. Etter det har de tydeligvis åpnet slusene igjen og produserer magasinert vannkraft for eksport (netto ut av regionen, så ikke noe videresalg akkurat nå). Årsaken ser ut til å være ennå mer prisøkning i Danmark og Tyskland, der det har vært over topper 5 kr/kWh spotpris kl 19-22. Dette er nok en pristopp. NO2 kan nok med høy sannsynlighet kjøpe tilbake mer strøm for de samme pengene kanskje allerede torsdag.

Vel, nå kom jo ikke de sanksjonene helt random ut av lufta, eller på grunn av et verbalt personangrep..

Ja. Det var 30. mars at Vedum anslo prislappen for strømstøtten til 25,4 milliarder kroner i 2022. Altså eksklusive de milliardene som allerede var blitt brukt på ordningen i november og desember. Det er også eksklusive forlengelsen i januar-februar og mars neste år. Estimatet for i år er nok for lite, ettersom det var gjort i mars, da krigen i Ukraina bare var en måned gammel og før Putin begynte å stenge gasskranene. Dvs. mens prisene lå på et betydelig lavere nivå enn nå. Så tallet må nok oppjusteres ganske kraftig bare for 2022, og så legge på nov-des i fjor og så neste års strømstøtte. 40 milliarder tok jeg bare ut av lufta, bevisst nøkternt for å ikke skape for mye debatt om det. Tenkte det ville være en smal sak å forklare hvorfor det er nøkternt om noen spurte og der har du altså svaret Det forundrer meg at det ikke er mer debatt om en andel av strømstøtten kan endres til ekstraordinære ENØK-tiltak. F.eks ved å rute 10% av støtten til Enova og instruere de å bruke det til å støtte husstandene med diverse ENØK.

Jeg kjenner folk fra Vietnam og tok nettopp en telefon for å spørre om dette. Jeg fikk bekreftet at Vietnam er svært anti-kina. Det sitter mye dypere i de enn bare Vietnamkrigen. Vietnam har vært som en kolonistat/slavestat for Kina i et par tusen år og Kineserne ser ned på de, som mindreverdige. Kinesiske turister kommer ofte med slengbemerkninger, noe som titt og ofte har startet bråk. Noen Kinesiske turister ble vist alvorlig lynsjet her for noen uker siden og omtrent kjeppjaget ut av landet. Lite sympati å hente fra lokalt politi. Vietnam har nylig hatt statsbesøk fra USA og USA har kjørt felles militære øvelser med de i det siste. Kina tråkker Vietnameserne på tærne ved å forsøke å annektere noen Vietnamesiske øyer i Sørkinahavet. Vietnameserne er naturlig nok i harnisk over Kinas imperialisme. Dette har vært et stort tema i nyhetene der i det siste og mye opphetet samfunnsdebatt. Samme holdning over hele landet. Så rimelig klar tale fra min telefonvenn. Vietnam er veldig anti Kina og veldig pro USA og det har bare styrket seg nå i det siste.

Det kan også slå feil ut. Eksempel: Bedrift A produserer produkt A. Bedrift B produserer like mange tilsvarende produkter, men bruker mye mindre strøm fordi de har en mer effektiv produksjonsprosess. Så i stedet for at vi kanskje får en naturlig avgang på energi-inneffektive bedrifter så vil disse få mer støtte enn de som driver mer effektivt. Eller ta to bedrifter med ulike produkter. De mest energikrevende varene vil få en større støtte fra staten enn de mer energivennlige slik at disse vil fortsette å konkurrere i framtida - til tross for at det kanskje hadde vært best for samfunnet at folk valgte en mer energivennlig varetype over de energikrevende.