Simen1

Det er upraktisk siden det kan bety at man må stenge togstrekninger for å bygge og vedlikeholde veldig nærliggende kraftlinjer. Det begrenser også mulighetene for å gjøre arbeid på jernbanelinja, bruer, kjøreledninger etc med kran på grunn av sikkerhetsavstand til kraftlinja. Kraftlinjer bør legges mest mulig rett pga lengde, kostnad og energitap. Jernbane har andre hensyn (svingradie, stigning) og har andre steder det må innom (tettsteder, bruer etc), mens kraftlinjer gjerne holdes utenom tettsteder og kan krysse fjorder andre steder enn der det er gunstig å bygge bru. Jeg er litt usikker, men kanskje også induksjon kan være et problem. Lange avstander med parallelle kjøreledninger (16,6 Hz) og kraftlinjer (50 Hz) kan forstyrre hverandre. Når det gjelder protester så blir man jo ikke kvitt protestene av å bruke jernbanetraseen. Det er jo støtt og stadig en eller annen som mener de ~40 meter høye mastene kommer i veien for utsikten fra verandaen og de som hevder å være el-overfølsomme. Forøvrig er det totalt uaktuelt med kabler (altså i bakken). Det koster ~10 ganger mer enn kraftlinjer (altså i luft). Jeg ser det er flere som skriver kabel så jeg legger ved et par bilder for å vise forskjell. Høyspenningskabel for nedgraving i grøft. Kan være 8-10 cm i ytre diameter og veie mange kg per meter. Sjøkabler har ennå større og mer robust ytterkappe. Prislapp ca 10x kraftlinje i luft. Høyspenningslinje i luft. Blank metall-leder i luftstrekk hengt opp med master.

Jeg er ute etter smalstrålende GU10 LED med Dimtowarm. Har funnet disse med 32° hos SG, men tenkte mer 15-20°. Noen som vet om det er mulig å få tak i? Edit: Fant noen hos Philips med 25°. Riktignok uten Dimtowarm da. Edit: Fant noen som heter Narva (skeptisk) med 10° og uten Dimtowarm. Det blir nok for smalt.

USA ligger jo ennå lengre unna geografisk så jeg ser ikke det som mer naturlig ut over at de har massive militære ressurser. Men jeg er ikke fremmed for NATO-"imperialisme" da det er en helt annen type imperialisme enn overgreps-imperialisme. Ideelt vil NATO bare vokse i framtida mot et fjernt mål om en fullt ut demokratisk verden som beskytter hverandre mot overgrep. Men la oss ikke drømme for langt. Det skjer ikke i vår levetid. Men NATO kan fint ha en inkluderende holdning for land over hele verden som ønsker medlemskap og har de riktige egenskapene, motivasjonene og ikke gå på bekostning av andres medlemskap. Terskelen for å bli med bør være akkurat passe høy.

Ordningen er akkurat innført. Det tar tid før forståelsen synker inn hos de mindre interesserte. Det er også sterkt begrenset utvalg av strømdrevne varer som har slippe å tenke på strømprisene-funksjon.

Jeg prøver å resonere litt her. Hvis man øker prosentsatsen til 90% så synker motivasjonen for å flytte forbruket til tidspunkt med lavere pris - i strid med intensjonene til den nye nettleien. Det er (svakt) uheldig både for nettet og fordi man bruker mindre importert vindkraft når det er i overskudd og man bruker (litt) mer vannkraft ellers, netto null i energimengde, bare litt mer uheldige tidspunkt. Men på den andre siden så vil en lavere prosentsats skyve pris-risikoen over på folk i større grad. Økt usikkerhet er ikke bra. Men går prisen over ca 3 kroner eks mva før støtte så er jo uansett motivasjonen for sparing svært høy og priselastisiteten neppe særlig mer tøyelig. Så over det prisnivået kan det være like greit med høy prosentvis støtte, men ikke 100%. I andre enden av skalaen har vi innslagspunktet på 70 øre eks mva. Det bør kanskje senkes siden priskrisa er såpass langvarig. Vi har jo oppdaget at beregningsmodellen basert på månedsgjennomsnitt har gitt et smutthull der man ved noen få veldig lave timepriser tjener penger på å sløse bort strømmen. Det hullet bør tettes og gjøres vel best ved å beregne støtte ut fra timepris i stedet for månedsgjennomsnitt. Det vil igjen senke motivasjonen til å flytte energibruk i tid. Jeg er ikke sikker på om alt dette henger på greip, men hvis det gjør det, og jeg var Støre, så ville jeg delt terskelen til en totrinns rakett, med suksessivt økende prosentvis støtte. For eksempel, null støtte under første terskel 50 øre, 70% støtte derfra og opp til andre terskel ved 2 kroner og 90% videre derfra. Og timesbasert støtte selvsagt.

Har du en trommel klar? Rull ut - så skal du se pengene ruller inn. Problemet er at den ikke står klar før om veldig mange år og det er veldig mye som kommer til å skje i mellomtiden. Tørrår, flom, kraftige snøvintre, kraftkrevende industri (mange), ny kraftproduksjon etc etc. Å løse 10 år gamle problemer er ikke nødvendigvis nyttig i nåtid. Men løser du det nå, eller helst i fjor sommer, så er det mest rettferdig. Rull ut! Dårlig kronikk. Saklig begrunnet her. Tja, det er ikke alt som er rettferdig. Fint at du driver reklame for landsdelen, men den har jo sine negative sider også, noe befolkningstatistikken indikerer. Ordningene du nevner gjelder ikke over alt. De mest attraktive områdene har minst sånt. Poenget er at det gavner hele Norge å ha en aktiv landsdel både på grunn av naturressursene, lokaliseringen og forsvarsevne mot øst. Disse interessedriverne dør ut om det ikke er et fungerende samfunn rundt. Også vil jeg påstå det er en myte med lave bokostnader - om man har tenkt til å bo sentralt og med ok standard. Bompengefriheten også. I Tromsø har har hatt bompenger på bensinen i 30 år eller noe sånt, i stedet for på bommer. Men nå har de funnet ut at de kan loppe oss mer ved å bruke bommer så da ble jo det endret mot 99% av befolkningens vilje. (Eller var det 2% MDG fikk sist - husker ikke). Og selv om det brukes mer på vei per innbygger så er det også mindre per meter vei så standarden er dårligere. Beklager mye frem og tilbake her, men jeg tror befolkningsstatistikken er den beste testen i praksis på hvor godt Norge klarer å bruke hele landet godt.

Jeg tror man gror litt fast i den landskapsformen man er oppvokst i. Dansker synes jo det er så fælt bratt på Østlandet. Sunndalsøringene synes det er så fælt flatt i Bergen. Personlig må jeg se hav, fjelltopper uten trær og kan ikke fordra sol i jula.

Spørs hvor avsidesliggende man gidder å bo. Sånn er det vel i sør også? Milevis fra internettets rekkevidde så burde det være mulig å finne noe skikkelig billig. Der ingen skulle tru.. har jo episoder fra hele landet.

Takk - jeg fikser sletter sitatet

Det er så mange faktorer i det regnestykket at min metode har vært å sette opp et detaljert regnestykke for bilen jeg har, og tilsvarende for de mest aktuelle bilene å kjøpe. Regnearket har vært med meg i mange år så det er bare å sjekke priser, oppdatere tall og legge inn en ny bil. Fort gjort om man er vant til regneark. Jeg synes det gir verdifulle sammenligninger.

Brahg.. Bare anta at det er en bestemt inntekt, bestemt andel som går til støtteordninger og dermed bestemt beløp til støtteordninger. Poenget var å prøve å få fram om det kan være lurt å justere de to parameterne på en måte som gir bedre incentiv til strømsparing eller bedre sosial fordeling eller andre fordeler, men det er visst ikke vilje til å prøve å se om det kan ha ikke direkte pengemålte gevinster. 80% over 70 øre er herved vedtatt og alt annet latterliggjort og vridd til ja takk begge deler mer penger. Det som var ment som en potensielt lærerikt åpent spørsmål om positive og negative bieffekter er herved sablet ned. Beklager forstyrrelsen.

De må også ta hensyn til flomrisiko. Magasinenes "glemte" funksjon er flomvern og da må de ha kapasitet til å ta i mot plutselige mengder med vann. 100% fulle magasiner er altså et alvorlig sykdomstegn. Jeg tror ikke på Aasland der. NO3 og NO4 har ganske betydelig magasinkapasitet og effektkapasitet. Det vil antagelig jevne ut prisene ganske betydelig over et halvt års tid og samkjørt fyllingsgraden i landet. Det vil normalisere prisene i hele landet til rundt 30-70 øre og skape en større differanse mot land sør for oss. Problemet er at linja ikke kan stå ferdig i mårra. Det tar 10 år og bygge og da er nok situasjonen fullstendig endret. Den andre tingen er at prisnivået i hele Norge, i det hypotetiske scenariet, sakte men sikkert ville steget fordi Norge styrer mot et solid kraftunderskudd om vi ikke øker egen produksjon i raskere tempo fram mot 2050. Alternativet er å kansellere mange store industriprosjekter. Dvs. de kan jo kansellere seg selv når de ser at prisene i hele landet styres mot 3-4-5 kr/kWh på permanent basis.

Konseptet var liksom at man har en begrenset mengde penger man ønsker å sette av til det formålet. La oss si 30 milliarder på et år. Du nevner ikke hvordan alternativene vil påvirke forbruket gjennom priselastisitet. Da tenker jeg både på motivasjon for å flytte forbruk fra dyre til billige timer og permanent energisparing som f.eks skifte ut noen kalde vinduer med nye lavenergivindu. Se for deg en linje der du kan skyve totalsummen 30 milliarder fra det ene ytterpunktet (lavt innslagspunkt, lav prosentsats) til det andre (høyt innslagspunkt, høy prosentsats).

Velkommen til forumet @VikingIVesterled . I elbiler finnes det en tilgjengelig batterikapasitet (netto) og en total batterikapasitet (brutto) på grunn av buffer både i bunn og topp. Magasinene våre har også en definert netto, som jeg antar er det samme som brutto, altså ingen reservebuffer hverken i topp eller bunn. Slik jeg forstår deg ønsker du at disse sjefene skal ta økt ansvar og fjerne herredømmet over nedre del av skalaen for fyllingsgrad. Rett og slett lage en buffer som de ikke får lov til å bruke (kanskje bare med særskilt søknad eller noe). Jeg skjønner det edle motivet og tanken. Men det har også en pris i form av magasinkapasitet som blir utilgjengelig i normalsituasjon. Det kan sammenlignes med en nedbygging av magasinkapasiteten i normalsituasjon. Dette blir da kapasitet som ikke kan brukes til kjøp og salg og kun blir en sovende reserve. Jeg tror det kan være smart, men vi bør vokte oss mot å overdrive.

Kommentarer til artikkelen til @[email protected] For at påstanden hundregangeren skal stemme så må man se på timepriser. Oslo og Kristiansand var faktisk nede i 0,04 øre/kWh kl 06-07 den 8. august 2021. Tilsvarende er topp timeverdier i år 667,92 øre/kWh i Oslo og Kristiansand den 8. mars kl 07-08. Så hundregangeren er egentlig en underdrivelse. Fasiten sier 16698 ganger mer. Svakheten i denne påstanden er at en enkelt timeverdi hverken dominerer strømregningen eller er særlig representativ for det generelle prisnivået. Ser vi på månedsgjennomsnitt så må vi sammenligne juli 2022 i Kristiansand med 258,25 øre/kWh med samme sted den billigste sommermåneden i fjor og det var juni med 54,05 øre/kWh. Nå har hundregangeren krympet til under 5 ganger. Regner vi inn strømstøtten så krymper det ytterligere til 2-3 ganger mer. Dette er en langt mer representativ framstilling for det folk i den hardest rammede landsdelen opplever. Nå vil sikkert noen stikke fram hodet og mene at jeg kverulerer, men dette er helt objektive fakta. Vær så snill å ikke overdriv - det svekker artikkelens troverdighet - ikke styrker. Ser vi på hvor ofte det har inntruffet prisforskjell over disse kraftlinjene (det er ikke kabler) som går mellom nord og sør, så er det ganske sjeldent. Det var en situasjon i 2006-2010 med prisforskjeller, men det dabbet av da Trøndelag fikk økt kraftproduksjon, helt fram til i fjor sommer når det hadde oppsto en stor geografisk ubalanse i nedbørsmengde kombinert med litt for rask vindkraftutbygging i Trøndelag. Det har gitt et overskudd av vann som har vært vanskelig å bli kvitt på kort sikt (altså fare for flom innen et par måneder). Det er derimot enklere å bli kvitt vannet på lengre sikt, før vårens bunnpunkt i magasinene i sør. Ved å selge det sørover i Norge. Det er faktisk 9 måneder til bunnpunktet, så NO3 og 4 har faktisk god tid til å sende 3-5 TWh sørover med eksisterende linjekapasitet. Kanskje ennå mer om høsten blir normal eller ennå våtere. Jeg vil derfor hevde at det ikke er noen skandaløs mangel på kraftlinjer mellom nord og sør. Ser vi på framtidig behov så vil nok elektrifisering av Melkøya heve prisnivået i nord og dermed minke prisdifferansen til sør. Mindre prisdifferanse = mindre flyt av kraft. Dermed kan behovet for nye kraftlinjer bli overflødig. Ser vi ennå lengre inn i framtida snakker vi om flere store industriutbygginger i Nord som vil heve prisene ytterligere og minke behovet for krafttransport i retning sør. Linjene bør ideelt sett kun fungere som en hevert mellom to magasinområder for å utjevne energi og dermed pris. Vi kan jo også anta at nedbøren svinger rundt normalen og ikke forblir vedvarende høy. Tilsvarende sør for Dovre at nedbøren svinger seg rundt normalen og senker prisene. Derfor tror jeg det er overilt å sette i gang en utbygging som kanskje står klart i 2032, når geopolitikken forhåpentligvis har forbedret seg kraftig og nedbørsårene har svingt mange ganger frem og tilbake. Jeg tror det er billigere for oss at svenskene skor seg på denne midlertidige prisforskjellen enn at vi skal bygge en kraftlinje som det kanskje ikke er behov for i 2032. Rødt-Frp spiller bare på populisme og oppildnethet - det er lite prinsippielt, konstruktivt eller gjennomtenkt ved de forslagene. Høyre og Ap er på ballen. Sp dilter etter og så lenge de får skvist inn spesifikke ordninger for bønder så blir de fornøyde. Ap er forresten langt mer blanda drops, da det har kommet mye rart fra Ap-veteraner som Gerd Liv Valla, Trygve Tamburstuen og Mari Siljebråten. Men hvis vi sier Støre=Ap så er Ap definitivt på ballen.

Har dere noen formening om hva som vil være best av å enten øke prosentsatsen eller senke innslagspunktet? Da tenker jeg både økonomisk og hva priselastisiteten gjør med forbruket. Ja takk begge deler er neppe et alternativ så jeg tenker enten eller.

Vel og merke jenter som er oppriktig interesserte i faget og ikke bare ramlet over dørstokken på grunn av vaginapoeng. Samtidig håper jeg gutta i større grad er oppriktige interesserte jentefag, uten penispoeng og ikke bare fordi det er mange jenter der. Kjønnsbalanse et sted mellom 20-80 og 80-20 er sunt for arbeidsmiljøet, men det forutsetter balanse i kompetanse og sånt også.

Engleskolen var det store sjokket som fikk mitt inntrykk av henne til å stupe. Makan til tull. Jeg håpet det var et forbigående sent ungdomsopprør eller noe sånt, men det har etter hvert sunket inn at det var uhelbredelig. Behn var en svært likanes type og hærlig fargeklatt. Han trakk henne opp sosialt og omdømmemessig. Men det hjalp lite mot det uhelbredelige engletullet. Etter de skilte lag har det bare vært sørgens kapittel sånn jeg ser det. Men jeg blir ikke overrasket om bunnen ennå ikke er nådd.

Du, jeg har diskutert med mange og la ikke merke til sammenfallet mellom Roar J og Roar Moen før du nevnte det. Men takk for påpekningen. Jeg har diskutert saklig hele veien og brukt kilder flittig. At konklusjonene kanskje ikke samsvarer med det man tenkte på forhånd er en positiv verdi i seg selv fordi det betyr at man har noe å lære. Stivner man i en holdning som ferdig utlært så er man nok mer ferdig enn utlært. Jeg har også ting å lære, blant annet gjennom disse trådene. Diskusjon.no heter ikke det for ingenting. Sånn sett er det mye nyttigere for meg (og sikkert Roar og andre) om du retter saklig kritikk mot konkrete ting jeg skriver, så vi kan se nærmere på akkurat det i en søken etter hva som er riktig. Personkarakteristikker er ikke en sånn saklig tilnærming. Når det gjelder sammenfallet Roar J og Roar Moen så kunne det vært en god strategi å bruke innvendinger som mine, til å perfeksjonere de innleggene som er sendt til Aftenposten og NRK. Sånn jeg ser det står de nå ganske sårbare for saklig kritikk på en rekke punkter. Dette kunne vært renset opp i før send-knappen ble trykket. Som sagt, jeg tar gjerne konsulentoppdrag i å gjøre grundigere reasearch og skille klinten fra hveten i framtidige artikler.

Jeg finner ikke varianten med smak av turbin.. Men seriøst, jeg kunne godt tenkt meg en framtidig pensjonisttilværelse som eier av et nedlagt småbruk med fallrettigheter, høyde, magasin osv og tappet flaskevann ved havnivå. Arbeidsmengde vs inntjening kunne kanskje passet en pensjonisttilværelse. Mulig jeg er alene om å kose meg nerde med å kikke på kart, vannføring, nedslagsareal og eiendommer i distriktene. Minikraftverk er kult!

Nå fikk jeg akkurat en forretningsidé.. takk

Jeg har en drøss med flere eksempler. Brukte elbiler har økt kraftig i verdi. Ikke bare annonsert pris - men de rives bort på øyeblikk til priser som er langt over det de var i fjor. Man bruker å si at biler ikke aldres som en god årgangsvin - men 2022 er definitivt et annerledesår. Hadde man bare vært klarsynt så skulle man jo kjøpt opp mange biler i fjor og solgt i år.. Apropos - "rart" at ikke de påstått klarsynte gjør slik business hver dag..

Hotellservicen hun opplevde - neppe greit Oppførselen i resepsjonen - ikke greit Et hotell som sender overvåkningsbilder til FSB/myndighetene - ikke greit Myndighetenes misbruk av overvåkningsbildene til propaganda - ikke greit 3:1

Europa er inne i en krise. Kanskje folk faktisk må vurdere å bytte ut cafebesøket til fordel for å spise matpakke på en benk eller noe. Det vil nok gå ut over alt som kan kalles luksusforbruk. Bilkjøp, ferier, hytter, båter, cafe, restaurant og mye mer. Jeg tror ikke vår generasjon skjønner helt hva ordet krise innebærer.

Jeg har ikke noe i mot fysisk arbeid. Tenker meg de har lange, tunge, men ganske fine dager. Men jeg liker ikke tanken på å leve på skattebetalerne fordi varene jeg produserer ikke er verdt halvparten av gårdsinntektene i hypotetisk konkurranse med yrkesbrødre i andre land. Det vil føles litt som å strikke selbuvotter som levebrød og måtte være avhengig av NAV for å overleve. All ære til de som jobber så hardt for så lite verdiproduksjon - men jeg synes det er galt å bruke så mye skattepenger på landbruket. Særlig småbruk er mye skattepenger for lite verdiskapning og varemengde. Fint å holde i drift noen gårdsmuseer rundt om kring, men da vil jeg ha hersing på gamlemåten for landskapets del. Den vanvittige plastforurensningen og avrenning av miljøsvineri fra jordene har jeg lite til overs for. Det er også grenser for hvor mange gårdsmuseum vi trenger i landet. Sikkert fint med noen lokale ysterier og sånt, men volumproduksjon bør forbeholdes volumprodusentene og de bør være økonomisk bærekraftige på sin selvstendige inntekt. Men nok om landbruk. Matbedrifter bør selv besørge god balanse mellom å få betalt for varene og å dekke utgiftene sine. Opplever man kostnadsøkninger må man enten ta det igjen med økte inntekter eller vurdere å legge ned før kemneren gjør det.