-
Innlegg
96 260 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
233
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av Simen1
-
La meg gjette: Microsoft krever at det skjer over en proprietær protokoll som de har rettigheter på..
-
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
Simen1 svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
"Nylig viste en måling fra Opinion at det er flertall – 51 mot 37 prosent – for kjernekraft i Norge." I Nettavisens egen avstemning i artikkelen så er nå ~95% for og ~3% i mot. (~7000 stemmer). Poenget mitt er ikke at Opinion sine tall er for lave, men at Nettavisens lesere - som klikket seg inn på en artikkel om kjernekraft - og leste så langt at de kom ned til avstemningen - ikke er en helt tilfeldig gruppe. Det sagt så tror jeg nettavisens lesere er langt mer oppdatert på temaet og mer interessert i økonomi, industri, strømpriser, arbeidsplasser og denslags enn en det langt mer tilfeldige utvalget Opinion spurte. Jeg tror tanken om kjernekraft i Norge må modne en stund i den delen av befolkninga som ikke interesserer seg for (eller mot) kjernekraft, før flertallet vokser seg stort og solid. -
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
Simen1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
Russland har rundet 60% tap av personell. Trenger selvsagt en solid dose nyansering, men det er uansett store tap. Tapene har endret seg betydelig gjennom invasjonen. I starten var det et mangfold av typer tap - nå er det stort sett personell og litt kjøretøy det går i. -
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
Simen1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
Noen russere ville sikkert hatt det MYE bedre ja,.. men tenk så bra vanlige russere kunne hatt det dersom korrupsjonen ble tatt kraftig tak i og redusert. -
Fant de noen bevis som kan peke ut noen andre, eller renvaske russland eller noen andre parter da? Hvis det ikke er funnet bevis hverken for eller mot noen så står det jo akkurat like uløst som før "konklusjonen".
- 824 svar
-
- 5
-
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
Simen1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
De tilsynelatende 4-8% høyere tallene enn det tallet det ukrainske militæret publiserte samme dag (31. januar, som var 127 500 drepte inntrengere). Tallet ~127k inkluderte nok både Wagner, tsjetsjenere og andre ikke-russere, men neppe krigsfanger eller savnede. Nå er det neppe så veldig mange krigsfanger, men det er antagelig ganske høye tall på savnede på russisk side, takket være både genuint savnede, dessertører og mobile krematorier. To ting vi neppe får høre så mye om fra hverken russiske eller ukrainske kilder (av ulike grunner) er antallet som blir desimert for å holde orden i rekkene, samt sårede som etter en tid endrer status til død. Ellers merker jeg meg forholdet mellom sårede og drepte som er ca 1:2,2 på russisk side og ca 1:2,4 på Ukrainsk side. Det tyder på at sårede har lavere overlevelsesjanse i Russland. Differansen mellom minimum og maks antall varierer med 3,5-5,8%, noe som tyder på rimelig høy presisjon. -
Barn sliter sikkert minst like mye med valgets kvaler enn det voksne gjør. Å måtte dra til butikken og velge selv overfører jo to av byrdene med gavekjøp fra giver til mottaker. Dersom giver hadde brydd seg om mottaker så ville hen vist hva vedkommende ønsket seg, skaffet det og fått hele gleden uten byrdene der og da. Dette er rimelig enkelt med barn. Ikke fullt så enkelt med onkel sær, som bare interesserer seg for fluefiske og bare ønsker seg ny snelle av et bestemt merke, med helt spesifikke egenskaper - limited edition - som ikke selges i Norge.
-
Det var bare to separate eksempler på falske søtstoffer - stoffer som ikke søter maten, altså er falske til det formålet.
-
Hæ? Hvis all energien blir til nyttbar varme så vil jeg kalle det 100%.
-
sånn som salt og eddiksyre?
-
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
Simen1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
- 73 192 svar
-
- 14
-
Husk at ballongen skal bære reaktoren også. Hvor lett kan man bygge en relativt effektiv reaktor egentlig? 10 tonn? Luft veier ca 14 ganger mer enn hydrogen, så da må lufta være ca 14 ganger varmere enn hydrogenet, målt på kelvinskalaen (fra det absolutte nullpunkt). Det følger av den ideelle gassloven. 27°C = 300K. Så luft på 4200K = 3927°C vil altså være like lett som hydrogen ved 27°C. Hva med å droppe flyvende reaktorer og heller satse på bakkemonterte "ladestasjoner" der lufta kan varmes opp? Eller bruke en gassbrenner?
-
Skjønner barnet veldig godt jeg. Det er ikke pålydende verdi som betyr noe, men hvor mye personlig omtanke som ligger bak. Eneste som er verre enn ekte penger er penger med utløpsdato og med sterkt begrenset bruksområde, populært kalt gavekort. Man skal være bra fattig for å bli glad for å få slengt etter seg noen fuck you-money. Voksen eller barn. Edit: Mange misliker fysiske penger fordi de er upraktiske. Vipps er mer praktisk, men ennå mindre personlig. Det er ikke sikkert unge mottakere enser at de har fått gave via vipps en gang.
-
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
Simen1 svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
En stor andel av krafta skal uansett konverteres til lavtemperert varme - som er billig og enkelt å lagre mer enn lenge nok til å supplere vannmagasinene som lagringsmedie. Det er hverken dyrt, vanskelig eller ukjent teknologi. Problemet er at det tar tid å integrere med bygningsmassen. Jeg vet ikke gjennomsnittlig levetid på bygninger men det er sikkert ganske mange tiår, så det vil ta lang tid å endre. -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
Simen1 svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Vi er heldigvis ikke et stalinistisk land der produksjonsmidlene tilhører staten. Det er politikernes ansvar å legge til rette for at industrien bygger ut nok kraft. -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
Simen1 svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Rasjonering for smelteverk betyr at ovnene fryser til og ødelegges. De kan kanskje overleve en sånn hendelse, men din plan om "rasjonering" for smelteverkene hvert femte år er synonymt med at vi legger ned hele den industrien. Norges største eksportinntekt fra ~1920 til ~1980, da olja tok over og nå vet vi jo at olja har passert toppen for lengst og er på vei ned. Hva tror du arbeiderpartiet og industrien generelt sier til planene dine? Hva skal vi forbrukere betale den billige strømmen med når vi kutter ut så mange industriarbeidsplasser og eksportinntekter? Kanskje med tørrfisk? -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
Simen1 svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
40 TWh forutsetter null import. Det vet du inderlig godt er fullstendig villedende, så hvorfor gidder du å kjøre hakk i plata på noe du vet er villedende? Det er to enkle regnestykker med samme svar. De er uløselig knyttet til hverandre, så å påstå at bare den ene metoden fungerer er en selvmotsigelse. Selvmotsigelsen blir ikke mer riktig av å gjenta den oftere eller at du får svar fra ekkokammeret. Det ser ut som du også forsøker å fornekte markedsmekanismene til du blir blå i ansiktet. Det hjelper ikke. Kostprisen på havvind har veldig lite med salgsprisen å gjøre. Havvind er en type kraft som produseres uansett hva salgsprisen er. -
Jeg fikk faktisk bestilt en sånn via Jula i dag.
-
Toyota kan neppe nekte NAF å teste 4x4 bilen deres. Jeg tipper det er snakk om at Toyota bare trekker tilbudet om å bidra med lånebil til den testen, sånn at NAF eventuelt må skaffe en sånn andre steder. Det bør jo ikke være veldig vanskelig.
-
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
Simen1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
Eller i et rullende krematorie - uregistrert / savnet -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
Simen1 svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Tilbud og etterspørsel gir prisen Jeg synes heller vi bør bekymre oss for tilbudet. Forbruket (innenlands etterspørsel) er ventet å øke kraftig fremover, mye mer enn de ~10% som eksporteres. Det følger dermed av øverste setninga at prisen vil øke i Norge selv om vi hypotetisk sett kutter all forbindelse med utlandet. Norge som nærliggende importnasjon vil faktisk få høyere prisøkning i årene som kommer om vi kutter utenlandsforbindelsen enn om vi ikke gjør det. Vi bør med andre ord klare å tenke lengre enn nåværende pris og se hvilke faktorer som fører til den prisen og hvordan utviklingen vil bli i framtida. Løsningen er å ta ondet ved roten - øke produksjonen mer enn forbruket øker for å sikre landet strøm, så vil bieffekten av det bli lavere priser. Disse tingene henger sammen. Jeg tror media har vært for dårlig til å formidle hvordan dette henger sammen siden det fortsatt er mange som ikke tenker lengre enn egen nese (pris). -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
Simen1 svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Nettleien er allerede redusert pga statnett sin andel av nettleien ble fjernet helt fra februar 2022 om jeg husker rett. Mye av momsen trekkes allerede bort via strømstøtten. Regneeksempel med litt runde og pene tall: Hvor mye bedre mener du vil være godt nok? -
Ennå mer ekstremt: male det opp til pulver, virvle det opp til en perfekt blanding mellom vedpulver og luft - Pellets og spon ville sikkert vært effektivt som i høy virkningsgrad, men kan brenne mye fortere enn man liker om det blåses luft gjennom det.
-
En advokat med spisskompetanse på det der. Forhåpentligvis får du klare svar på kort tid så det ikke blir så dyrt. Det går også an å gjøre et lite selvstudie i relevante lover på lovdata.no både for å lete etter klare svar, men det kan også hjelpe deg å formulere spørsmålet til advokaten så det blir minst mulig gjettverk og fakturering derfra.
-
Jeg er ikke snekker men har erfart litt fra både egne og andres snekkerier. Jeg har noen tanker og erfaringer om det du foreslår. Det første som slår meg er at du ikke tenker på at plater gir stivhet i 2D, mens planker gir mer stivhet i 1D. F.eks kan du se for deg et gulv bestående av mange planker som er like smal som en fot. Da kan man oppleve å få noe svikt på en plank og ikke naboplanken fordi vekt legges bare på den ene. Den ene planken får ingen støtte fra sine naboplanker. Erstatter man disse med en plate så vil man få støtte og stivhet fra sidene også. Det gir et vesentlig stivere gulv. Hensikten med stivhet på f.eks terrassegulv med spalter mellom plankene er at det skal føles behagelig å gå på. Svikter planker for mye så blir det ubehagelig. Bjelkelagstabeller for akkurat terrasseplank løser den biten for terrasser, og gir tilstrekkelig stivhet til at det føles behagelig. Stivheten avhenger både av plankenes bredde, tykkelse og CC på bjelkelaget. Derfor spørres det blant annet etter CC. Hensikten med stivhet på et undergulv inne er litt annerledes. Du sier det eksisterende undergulvet ditt har not og fjær og sånn jeg forstår deg så har du tenkt til å erstatte det med k-virke uten not og fjær. Det er en dårlig idé. Det er en grunn til at not og fjær ble valgt i sin tid. Det gir god sidestabilitet sånn at man ikke får det problemet med svikt som jeg beskrev for terrasseplank. Problemet med svikt er litt annerledes når plankene ligger tett i tett i kontakt med hverandre uten not og fjær for sidestivhet. Svikt gir mekanisk spenning mellom de individuelle plankene, som potensielt kan gi en ørliten slipp - et knirk. Not og fjær er altså der for å motvirke knirk. Plater ennå bedre sidestivhet og absolutt null risiko for knirk inne på selve plate-flata. Dersom du går for k-virke så bør plankene i det minste limes til hverandre med et kraftig bygglim. Selv om du altså skal ha flere lag over undergulvet. Utrolig kjipt å bruke mye tid og penger på et prosjekt og så oppdage noe så kjipt som knirk. Det andre er byggehøyde. 36 eller 48mm er mye mer enn gulvspon med sine 22mm. Til tross for mer høyde så vil selv et limt k-vrikegulv med 48mm sannsynligvis ha mindre sidestivhet enn 22mm gulvspon. Jeg skjønner tanken om at k-virke virker mer "ekte" og "naturlig" enn "fjasmaterialet" spon, men spon er faktisk et bedre produkt til akkurat dette. Gulvspon leveres med not og fjær og er raskere og lettere å legge. I tillegg er det billigere selv om det er bedre som undergulv. Ennå en forskjell er at k-virke har alle fiber liggende i samme retning + noen kvister. Det har ikke sponfiber. Sponfiber er riktignok ikke like dødt som f.eks gips eller avrettingsmasse, men det har i hvert fall homogene egenskaper i alle retninger. Det har ikke k-virke. K-virke kan slå seg litt ulikt avhengig av om du legger kjerne-siden av veden oppover, hvor i stokken planken er sagd ut, luftfuktighet kvister og mye annet. Gulvspon utvider seg akkurat likt i alle retninger så det slår seg aldri selv om luftfuktigheta og temperaturen endres.
- 19 svar
-
- 2