Simen1

Les NVEs beskrivelse av kraftsituasjonen: Det er fullt mulig å ha kraftunderskudd uten at det er fare for strømrasjonering, så det blir feil å sette noe likhetstegn (dvs ..) mellom de to. Forklar!

Bare for å få perspektiv på hvor mye 2000 kvadratkilometer er: - 4*5 mil - Ukraina er ca 603 000 kvadratkilometer - Krim er ca 27 000 kvadratkilometer - Donetsk Oblast er ca 26 000 kvadratkilometer - Luhansk Oblast er ca 26 000 kvadratkilometer - Sjælland er ca 7000 kvadratkilometer - Fastlandsnorges største øy Hinnøya er ca 2200 kvadratkilometer - Gran Canaria er 1560 kvadratkilometer - Mjøsa er 370 kvadratkilometer Jeg har ikke funnet ut hvor mange prosent av det okkuperte arealet som nå er frigitt. Gi beskjed om dere har noen tall på det.

TU.no kaller fortsatt strømpriser med mva feilaktig for spotpris. Spotpris er alltid UTEN mva. De kunne kalt dette hyttestrømpris eks påslag og nettleie. Husholdninger betaler IKKE denne prisen. Ei heller bedrifter. Selvmotsigelsen markert:

Ja, hva skal man med sjøkabler når man kan overføre strøm trådløst?

HDD starter på ca 250 kr/TB og SSD på rundt 1000 kr/TB. Samme som for tre år siden. Trist at pandemi og andre uroligheter har stoppet opp utviklingen enn så lenge. Håper bare det kommer i gang igjen snart.

Uten. Definisjonen på underskudd er at vi ikke har nok til å dekke eget forbruk. Nord-Norge går mot kraftunderskudd fra 2026. Jeg tror ikke på skjebnen. Vi får det sånn vi legger opp til selv. Vil vi unngå kraftunderskudd så gjør vi noe med saken. Løsningen er å produsere mer kraft i landet, i kombinasjon med enøktiltak.

Jeg venter stadig på dine tall og kilde til eksporten vinteren 2002/2003. Ignorerer du bevisst spørsmålet om å vise dine tall og kilde?

Du kom med sterke uttalelser basert på hvor mye vi eksporterte vinteren 2002/2003. Jeg vil vite hvor mye vi eksporterte den vinteren og ennå mer interessant, hvor du fant disse tallene, for de har ikke jeg klart å finne ennå. Jeg vil gjerne bokmerke din kilde til eksport på sesongbasis (eller månedsbasis?) så lang tilbake.

Lå nære maks som vanlig. Til eget forbruk har vi jo. Hvilke tall har du funnet for eksport vinteren 2002/2003?

Jeg kom akkurat på en løsning / business-idé. Stråleovn på ~50W til å ha over tastaturet. Eller tastatur med innebygde varmekabler.

Grensen mellom statlige reguleringer og ikke statlige reguleringer, går ved anarkisme / libertanisme på den ene siden og alle andre ideologier på den andre siden.

Tja, jeg setter det ikke noe spesielt i sammenheng med kommunistisk ideologi akkurat. Statlige reguleringer finnes i samfunn med alle utenom ytterliggåedne libertansk ideologi.

Dette er visst bare et av to forsøk på å avsette Putin som følge av forræderi. Det virker som det er en del krefter i mot han nå og at det bare er spørsmål om tid og disiplin før det renner over og blir et samlet folk, med samlede etater som avsetter han like raskt som ved tidligere russiske revolusjoner.

Jeg vet ikke. Hva eksporterte vi den vinteren? Du har vel tallene når du tillater deg å konkludere ut fra de? Enn når vi ikke har produksjon til eget behov da? Som i 2001, 2003, 2004 og 2010? Enn behovet for milliarder de resterende årene? Rike Norge har vel nok penger til å kaste noen milliarder ut vinduet hvert år?

For å bemanne opp sikkerheten rundt Kreml? Eller for å innrullere moskovitter til krigen? Eller for å frakte Putin fra Kreml til et tryggere sted? Eller for å forberede et statskupp? Jeg aner ikke, men det virker som du har svaret.

Jada, elektriske vindmøller er vel og bra og fungerer fint i kombinasjon med industri som har stort varmetap som kan brukes til noe. Men det er ikke alltid sånn at det finnes noen lokal industri som kan gjøre det, samt at slike anlegg krever kraftlinjer, konsesjon for kraftproduksjon, dyre elektriske vindmøller osv. Tanken var å ta en "snarvei" til billig lagret energi, som kan virke fint på steder med lite industri, svakt kraftnett og de som ikke vil søke om konsesjon. Et alternativ til solcelleanlegg for én eller flere husstander, gårder etc. Så, er det noen andre som har forslag til hvordan man kan omsette kraft fra en aksling til varmt vann på en billigere og bedre måte enn å gå via strøm?

Den kraftkrevende industrien hadde vært lagt ned for lengst hvis de hadde måttet rasjonere (= legge ned) hvert 5. år i snitt. Siden 1996 har vi hatt et betydelig kraftunderskudd ca hvert 5. år i gjennomsnitt. Det skyldes at vi har et væravhengig kraftsystem uten backup fra fossil kraft. Vår backup har vært import. Det har berget industrien og folket fra ekstreme priser og alvorlige utkoblinger i snitt hvert 5. år. Ref. diagrammet lengre opp her, som er hentet fra SSB. .. og så? Kun hver fjerde person som har svar i undersøkelsen i tråden mener at strømstøtte til hytter er viktig. Vi eksporterer lenge før det renner over, for å unngå at det renner over. Det er flere hensyn enn bare lav magasinstand som gjør at vi eksporterer. F.eks når det kreves minstevannføring og vi ikke forbruker all denne energien selv. Da får vi et dilemma mellom å enten bryte kravet om minstevannføring eller eksportere nok til å klare kravet om minstevannføring. Vindkraft kan det også bli for mye av. I tillegg er ikke pris helt uten betydning. Dersom vi kan eksportere til 10 kr/kWh på tidspunkt der Europa er desperat etter kraft, og kan importere tilbake samme mengde kraft for halve prisen f.eks uka etter.

Med andre ord glemme tanken på en mer effektiv, billigere eller bedre metode enn i dag. Jeg er ikke helt klar til å forlate den tanken ennå. Kan ikke stirlingmotor være en svært billig måte å produsere varme på? Eller varmepumpe med vindturbin-aksel-drevet kompressor i stedet for elektrisk drevet?

Nei, jeg ser ikke noe musepiss. Jeg ser blant annet to år på rad, 2003 og 2004, med underskudd på henholdsvis ~8 og ~12 TWh. I Våren 2003 var magasinstanden i hele Norge på bare 16 TWh (8 mindre ville vært ekstremt) og i 2004 var det 26 (20 mindre ville vært ekstremt lite). Nå ble vi berget av både import og en svært nedbørsrik vinter til 2005 som gjenopprettet balansen, men uten import ville vi vært langt dårligere stilt. Også ser jeg at du dropper å svar på det at vi har tjent milliarder på eksport av overskudd, de årene vi har hatt det, samt mange milliarder på nullsumspillet de årene det har vært lite eller ingen nettoeksport. Som f.eks 2019. Utvekslingskablene har vært til veldig stor gjensidig nytte for Norge og våre naboland helt siden vi Norge ble koblet til utlandet i 1960.

Å oppdra et eller flere barn er en stor oppgave. Men det er ikke gitt at én forelder nødvendigvis gjør en dårligere jobb enn to foreldre. Jeg vil anta at de single damene som blir gravid med donor har et sterkt ønske om barn og antagelig stor vilje og støtte rundt seg til å oppdra et barn.

Ventilasjonsanlegget er muligens bygget på en sånn måte at det ikke er mulig å differensiere temperaturen mellom de rommene der og viktigere rom. Helseinstitusjoner er unntatt fra påkrevde energitiltak i mange land og jeg tror det er et godt valg. Men i den grad det er mulig så kan de selvsagt gjøre noen tiltak uten at det er påkrevd. Spesielt steder med kun dagbehandling kan nok gjøre en del tiltak utenom åpningstid.

Veggen av tekst er så uoversiktlig organisert at jeg ga opp å lese det. Hvem skrev hva, i hvilken rekkefølge og hva er budskapet med innlegget?

Hvordan har du tenkt at "bedre planlegging" skulle løse underskuddet i 2001, 2003, 2004 og 2010? Hadde vi ikke hatt kabler og linjer fra utlandet disse årene ville vi fått ekstreme strømpriser og utkobling av hele byer på rundgang, tilsvarende 1-3 måneders total utkoblingstid, avhengig av om kraftkrevende industri legges ned. Vi ville også gått glipp av svært mange milliarder kroner i utveksling de øvrige årene, samt problemer med flom de årene kraftsystemet ikke klarer å ta unna overskuddet. "Kutt utenlandskablene" er en oppskrift på katastrofe.

Jeg tenkte på en vindturbin som produserer fjernvarme i stedet for strøm, fordi det er billig å lagre store mengder energi i form av varmt vann. Et annet poeng er å redusere turbinkostnaden. Elektrisk generator + omforming er en ganske stor investeringskostnad. Så en eller annen direkte konvertering fra alselmoment til varme kunne spart penger og kanskje vekt.

Snedig teknisk / fysikk -spørsmål: Hvordan kan man omdanne energiformen rotasjonskraft fra en aksling, til varmeenergi i vann på en billig, enkel og grei måte?