Simen1

Veldig vanskelig å treffe godt på gjennomsnittspris når man er i starten av måneden, men mot slutten kan man treffe ganske bra. I juli ble støtten eksakt 96,89 øre/kWh i NO1 Østlandet og NO5 Vestlandet, og 192,77 øre/kWh i NO2 Sørlandet. Støttebeløpet inkluderer mva.

Hvordan mener du folk skal finne ut hvilke selskaper som er sleipe og ikke? Finnes det noen nasjonal indeks over sleiphet a la prislistene hos strompris.no?

Jeg vil påstå det er litt fantasiløst. Folk konkurrerer visstnok om å forklare hvor nødvendig all deres bruk av strøm er, for å statuere sitt standpunkt og viktighet. Som et slags personlig opprør mot Europas energikrise og nedbørsfordeling. Jeg håper denne statueringen snur og at folk heller konkurrerer i å finne kreative måter å spare strøm på.

For det første så virker det som en gjennomtenkt og god prioritetsrekkefølge. For det andre så skjønner jeg ikke hvorfor den godt bemidlede eieren av en hytte med boligstandard framstilles som offer oppi noe så alvorlig som rasjonering. Hytte er luksus og blir det så alvorlig at som det snakkes om her, er vel kutt i luksusforbruk som hytte det som bør kuttes først for å verne om mer nødvendig forbruk. For det tredje så melder NVE om lav risiko for rasjonering og fyllingsgraden har steget som normalt i mange uker. Kapasiteten mellom prisområdene er god nok til å kunne omfordele den geografisk ujevne magasinfyllingen innen de når bunnen.

Først må man vel definere hva det vil si å sløse med strøm. Ganske umulig å definere, men det handler nok mer om holdningen om å ta strøm for gitt og ikke tenke så mye over hvordan man bruker strøm og hva som kan gjøres med det. For eksempel har de i årtier hatt en helt annen kultur rundt strømsparing i UK. Snevert? Det er vel dagens underdrivelse. De kunne f.eks målt nedbøren de samme kvartalene for å konkludere om klimaet blir varmere eller kaldere. To målepunkter er faktisk det aller minste grunnlaget som er mulig for å måle en endring. Og som vi vet så varierer vær og temperatur fra år til år så dette er rimelig tynt grunnlag for å si det mildt. Se f.eks hvor mye nyttbar nedbør varierer fra år til år - på grunn av variasjoner i været. Fra 2000 til 2003 falt det 30% og i 2005 var det opp tilbake igjen.. To målepunkter er rett og slett for snevert grunnlag. Men det er jo en kjent sak at Klassekampen har et grunnleggende politisk synspunkt langt til venstre på skalaen. Rødt ønsker en makspris eller fastpris på 35 øre. Da må man bare forvente at de cherrypicker data for å fremme sitt underliggende politiske syn. Gode data over tid kan man stole mer på enn kun en eneste måling av stigning.

Så bra at myndighetene har gjort noe med dette sløse problemet. Myndighetene har gjort lite eller ingenting med dette i mange tiår - strømstøtten vi har sett de siste 10 månedene er faktisk kontraproduktiv mot målet å redusere sløsing.

"mulig" misforståelse - hvordan leser du de linkede kildene da? Det står jo rett ut at støttebeløpet inkluderer mva på støttebeløpet. I det norske lovverket - som du har fått linker på så du kan se det med egne øyne. Norsk lov er jo selveste definisjonen på hva som er rett og galt. Jeg kan ikke skjønne hvorfor du bagatelliserer det som en "mulig" misforståelse og at du hevder å fortsatt ikke ha lest det som står der. Er det ikke bedre å bare bite i det sure eplet og innrømme du tok feil og så tar vi diskusjonen og regnestykkene derfra. Så vi slipper mer feilinformasjon og såing av tvil?

Forbruket som ble målt i 1. kvartal 2022 og målt opp mot 1. kvartal 2020 er nok først og fremst preget av hvor kaldt det var de respektive årene. Det hadde vært interessant å se dette over tid og andre kvartaler. Det sagt så har vi aldri opplevd så høye priser som nå, så vi har ikke mye historikk å gå tilbake på. Noen små tiltak lar seg gjøre i en håndvending. Andre tar mer tid. Nå meldte f.eks dagsrevyen her om dagen at salget av solceller til private i Norge i år er 2,3 ganger i forhold til i fjor (+130%) og at situasjonen lengre sør i Europa var ennå verre. Ventelister på 6-9 måneder for å få installert et anlegg tyder på at bølgen bare så vidt har begynt. Skulle gjerne sett statistikk på salg av varmepumper og andre ENØK-tiltak også. Dette er tregtvirkende endringer i forbruk, men desto bedre i og med at de gir irreversibel energibesparelse. Forbruket vil altså ikke sprette opp i kjølvannet av en prisnedgang.

Du har noen alvorlig gale forestillinger om hva som er markedspris. Markedspris i normaltid er rundt 2 kr/kWh i gjennomsnitt i Nord-Europa. Det har riktignok vært en svært lav pris akkurat i annerledeslandet Norge, på rundt 30-40 øre, men du påstår at den skal være 2 øre? 2 øre er en alvorlig gal situasjon med katastrofale følger for kraftprodusenter som nå trues av konkurser. Som kjent er kommunene tungt inne på eiersiden så det går i praksis hardt ut over kommuneøkonomien i kommuner som er rammet av så alvorlig syke priser som 2 øre. Jeg tror det kan være sunt for Norge med normalpriser på rundt 30-40 øre i framtida også, men kun fordi det gir tungindustrien et konkurransefortrinn, ikke for at husholdninger skal bortskjemmes og legge seg til en uvane om å sløse med strømmen, slik vi har vært vant til i ~50 år. Disse normalprisene på 30-40 øre bør gjelde i normaltid. Det er ikke situasjonen nå. Europa er i sikkerhetspolitisk krise og strømprisene er også i krise.

Så du snur på flisa og blir plutselig enig i at følgende uttalelse er feil? NVE og den aktuelle loven bekrefter jo at strømstøtten dekker både 90% av spotprisen over 70 øre og mva på det som overstiger 70 øre.

"Strømstøtten" dekker 90% av spotprisen, men intet av momsen som beregnes av den totale spotprisen. Det er feil. Du kan lese mer eksakt beskrivelse hos NVE og lovdata. Sitat:

Støtten settes ut fra gjennomsnittsprisen per måned, ikke per dag eller time. En måned med gjennomsnittlig spotpris på 3 kr vil gi en kundepris på 70 øre + 2,3 kr * 10% = 93 øre. Pluss på 15,41 øre/kWh i elavgift og 1 øre i enova-avgift og legg til slutt på mva. Da er du oppe i 165,83 øre/kWh. Har du valgt en avtale med påslag så kommer det på toppen. Jeg har valgt en avtale med 2 øre negativt påslag i forbindelse med en kampanje så jeg trekker fra disse 2 ørene. Hvordan er ditt regnestykke siden du kommer til et annet resultat? . og bensin til 2 kr/l, og melk til 2 kr/l, grandis til 10 kr/stk, buss til 50 kr/mnd osv osv. Det er mye man kan drømme om uten at det er særlig realistisk eller smart. Hvem skal f.eks finansiere støtteordningene? Hva vil dette gjøre med forbruket av de subsidierte varene og tjenestene? Er økt forbruk noe vi trenger akkurat nå med lav fyllingsgrad? Du trenger ikke svare - alt jeg vil er å sette i gang en tankeprosess om medaljens bakside. Hva? Er kommunalt eierskap av kraftprodusenter og utbytte derfra til kommunekassene noe helt nytt av året? Hvorfor finnes ikke den samme diskusjonen om alle fattige som kommer til å sulte i hjel fordi mel koster 50% mer nå enn i fjor? Følger man krisemaksimerernes logikk så vil jo dette også være dråpen for noen.. og hva med renovasjonsgebyret? Det vil jo også være dråpen for noen.. osv osv. Hadde krisemaksimeringslogikken holdt vann og vært realistisk så er det jo rart at noen av oss har overlevd så lenge som vi har..

En annen endring siste 20 år er +15,8 TWh vindkraft i Norge. PS. Vær litt kildekritisk. NRK skal liksom være det mest nøytrale mediet i Norge, men i dette tilfellet skinner det igjennom en politisk agenda. For eksempel mangler artikkelen kvantiserbare størrelser, men graver man litt så finner man ut at fabrikken skal ha en produksjonskapasitet på 30 GWh/år, noe som krever i samme størrelseorden med elektrisk kraft. Norge har i normalt et kraftoverskudd som vi ikke vil utnytte selv, på rundt 15 000 GWh/år. Samtidig bygger UK ut massive havvind-prosjekter på flerfoldige tusen GWh. Det vil med andre ord oftere oppstå situasjoner der kraften er så billig at vi vil importere kraft fra UK.

Håper naboen USA trør til og tilbyr sin støtte. Hvis Cuba tillater det så får USA en liten fot innenfor som "vennligsinnet". Det kan være et godt skritt mot en mer vennligere tone mellom de to. Vi trenger litt mer vennlighet i verden nå.

Det er en hypotetisk pris som forutsetter at noen faktisk ville betalt så mye for et batteri med de egenskapene (væravhengig ladesyklus ~3 år). Det gjør det neppe. På samme måte kan man regne ut hva Blåsjø koster i årlige utgifter og avskrivning og dele det på 7,8 TWh/3år for å regne ut en hypotetisk batteripris - på et batteri som ingen batteriprodusenter ville produsert til den prisen.

Jeg hadde foretrukket å trykke på en knapp så det skjedde av seg selv. Dette er i praksis sammenlignbart med å laste og losse 20 kilos tømmerstokker og det hadde selv jeg som sunn og frisk foretrukket å slippe. I ladepausen vil jeg helst stikke på toalettet en tur, se på noe underholdning, gå en liten runde om været er fint og ta meg en matbit. Lasting og lossing står ikke på ønskelista. Da venter jeg heller 20-30 minutter ekstra for å slippe.

Jeg regner med fyllingsgraden i Blåsjø siste 20 år er en bedrifshemmelighet.. så det får du nok ikke et konkret svar på. Men det ville jo vært bedriftsøkonomisk idiotisk og ulogisk om ikke fyllingsgrad, nedbør og pris skulle hatt en sammenheng de siste 20 årene også. Det er jo gjengs styringsmetode i hele bransjen og bransjen samlet sett kan man få oversikt over via statistikker fra både nordpool, nve og ssb.

Det er fristende å si at gjenåpning av kullkraft har vært uheldig men etter å ha tenkt meg om så er det bare en fis i forhold til utslippene som vår import fra Kina og India gir. Ikke at vi bare skal ha en tanke i hodet, men det er viktig å fokusere der det monner mest.

Helt enig i dette. Regner vi på dette så kan vi se på NO2 som en skjøteledning mellom NO1 og noen naboland i sør. Altså for den delen av krafta som bare passerer NO2 og hverken produseres eller forbrukes der. NO1 er igjen en "skjøteledning" mellom flere områder. Skal vi spore hvor netto kraft har sin opprinnelse så har altså NO2, NO4 og NO5 som har mest overskudd, mens NO1 Østlandet er kraftig på underskudd. NO1 sluker likevel litt mindre enn overskuddet fra NO2, NO4 og NO5. Det resterende overskuddet er altså det som sendes ut av landet, hovedsaklig via NO2. Det hadde vært mer oversiktlig med en kartgrafikk med piler der strektykkelsen representerer mengde. Jeg har ikke kommet over noen gode sånne kart som gjelder over lengre perioder enn øyeblikksverdi og ikke giddet å lage et sånt kart selv, så hyl ut om du kommer over et godt kart som viser det. Noe a la dette kartet som gjelder noe helt annet:

@Hans K. Jeg kalte det tidligere for "Import til NO2" og fikk harde tilbakemeldinger på at det var feil å kalle overføringer fra andre norske prisområder for import. Jeg tok tilbakemeldingen til meg og skrev etter det "Netto mottaker". I forhold til prissmitte så er det egentlig ikke den totale kraftmengden som styrer det. Vi har for eksempel hatt perioder med like mye eksport men både langt større prisdifferanser til utlandet og perioder med helt andre priser i utlandet. Krise-prisene i utlandet har naturlig nok hatt en helt annen effekt på Norge enn normal-prisene f.eks i fjor. Selv de månedene både kapasiteten og netto kraftutveksling har vært nokså lik. Man kan også se på juni vs juli, som var to vidt forskjellige måneder med hhv eksport og import. Men prissmitten var likevel ganske lik. Det ligger altså andre mekanismer bak prissmitten enn netto energi utvekslet og i hvilken retning. Når det gjelder forsyningssikkerhet så er nettoen ut av landet fra NO2 en av flere komponenter som påvirker produksjonen i NO2. For det er produksjonen vs tilsiget som bestemmer magasinfyllingen og dermed forsyningssikkerheten. De to andre faktorene som påvirker, like mye som netto eksport ut av landet fra NO2, er netto kraftbalanse mot andre norske prisregioner, og forbruket i NO2. Som du ser av diagrammet oppi tråden så er for eksempel forbruket i NO2 langt større enn netto kraftutveksling inn og ut av NO2. NO2 vs utlandet er igjen bare en del av total utveksling mellom NO2 og norge+utland. Sjøkablene har f.eks lavere kapasitet enn NO1-NO2.

Sånn ser nettoen for NO2 ut så langt i år: Negative tall vil si at de var netto mottakere av kraft den dagen. Tallene er oppgitt i MWh. Jeg legger også til en oversikt pr prisområde hittil i år:

Det er en god idé som jeg har forsøkt å fremme her før. Tilbakekjøpsavtaler trenger ikke være 1:1 energimessig heller. Det går an å forhandle f.eks 20% mer tilbake enn solgt ut. Det vil selvsagt minke salget og dermed også returen, men i større grad sikre at vi får retur når krafta er billigere, dvs i større grad dominert av fornybart slik at de dyreste formene for fossil kraft ikke brukes like mye. Når det gjelder balansen i NO2 så bør du ta med at de har fått overført kraft fra andre deler av Norge, inkludert NO1 som fungerer som HUB for kraft fra både Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet og Sverige. Klikk deg inn i menyen som heter Power system data og velg Production og deretter NO2. Tabellen viser produksjon i NO2. Gjør det samme for Consumption. Lim inn tabellene i et regneark og lag formelen Production - consumption i en ny tabell. NO2 har vært netto mottakere av kraft nesten hver dag siden i juni.

Det mest konkrete tallet jeg har sett hittil. Noen påsto det var tomt eller nesten tomt og noen sammenlignet hele tiden med fullt magasin som om det var normalen. Fulle magasin er en alvorlig gal situasjon. I underkant av 30% lavere enn normalen og en total kapasitet på 7,8 TWh vil si at det ligger ~2,3 TWh under normalen nå. Mange glemmer det at mye av hensikten med Blåsjø er at det skal fungere som buffer mot tørre og våte år. Det er altså normalt at det ligger under normalen i tørre år og normalt at det skal ligge over normalen i våte år. Nå har vi hatt 1,5 tørre år på rad i sør.

Leaf 2013 - 16 000,- med lang liste over feil. Den forsvant på minutter. Sikkert svært god gevinst for den som har mulighet til å hente den på henger og mekke i dagesvis selv. Hadde den vært innen rimelig avstand herfra så ser jeg ikke bort fra at jeg hadde brettet opp armene og tatt fatt på den. Har bukk, youtube og pågangsmot. Går det skeis så kan man jo betale seg ut med en tur på verksted.

Med "lav vannstand" mener hun nok lite nedbør. Det har vært ca "en Blåsjø" mindre nyttbart tilsig enn normalt i NO2 Sør-Norge det siste 1,5 året. Du finner hydrologiske måledata hos NVE, samt kraftsituasjonsrapporten som forklarer dette med ord sånn at folk flest kan skjønne det.