Simen1

Google skills: www.nordpoolgroup.com

Aner ikke hvordan du kan ha fått tommel opp og lyspære på det innlegget. Hadde krigen uteblitt hadde russisk gass forblitt en stor energikilde til Europa - noe som igjen hadde gitt lavere CO2-utslipp enn det vi har nå, med kullkraft som erstatning for uteblivende gass.

Atte hvafornoe? Hvorfor skal jeg garantere for noe jeg ikke har kontroll over? Skal du liksom huke av en sjekkboks med "han kan ikke holde hva han lover" nå selv om "lovnaden" bare er en stråmann fra din side? Alt jeg sier er at å stoppe en eksportindustri vil koste oss (fellesskapet Norge) penger og velstand. Enten det gjelder olje, gass, fisk eller strøm. Eksportnæringen strøm har skapt milliardinntekter til Norge og det vil du stoppe. Det har en kostnad for landet vårt. Ta det for hva det er - et potensielt milliardtap.

Vi kunne også sluttet å eksportere olje, fisk og metaller, sånn i tilfelle det skulle bli krise på tilgangen til noe av dette en eller annen gang i framtida. Men det virker ikke som du tar inn over deg at det har en pris. Kraftutveksling har fungert til Norges fordel i 62 år. Det er kun det siste året det har vært mye kritikk, uten å gi mye ære til de 61 årene vi stort sett bare har nytt godt av det. Krisen i Norge er minimert via strømstøtten så kritikken burde ikke være like høyrøstet nå som før strømstøtten kom, men nå har det jo blitt et slags ugh ugh stammebrøl fra noen ihugga strømprismotstandere, som bagatelliserer både inntektstrømmen til Norge og strømstøttens størrelse. Ta gjerne en ny titt på grafen. Stammefolket lever i sin egen boble og nekter realitetsorientering etter at strømstøtten kom. Som sagt, NO2 har vært det hardest rammede prisområdet og den verste måneden deres var august når spotprisen nådde et snitt på hele 4,34 kr og tilhørende strømstøtte nådde hele 3,28 kr sånn at nettoen ble på 1,06 kr/kWh. Etter 12 måneder med strømstøtte i 5 prisområder er altså dette den verste av de 60 kombinasjonene av prisområde og måned.

Folk klager nå på alt mulig rart - er jeg ikke snill som forsøker å gjøre folk til lags ved å fikse ting som kritiseres? - på forhånd: bare hyggelig PS. Ny forbedret versjon av grafen igjen.

Du sa strømmen din. Hvordan produserer du strøm? Fellesskapet Norges strøm er ikke din strøm, det er fellesskapets strøm. Hvis du har bodd i borettslag eller lignende så har du kanskje erfart at det ikke er sosialt akseptert å ta seg til rette og tappe strøm fra felleseiet. F.eks med skjøtekabel for å varme leiligheta, koke mat og kjøre vaskemaskin, fra en stikkontakt i fellesområdet. Ei heller å ta seg til rette ved å annektere "din del" av felles uteområder. Nesten litt uvirkelig å måtte forklare slike sosiale koder med teskje.

Det siste tiåret har norske kunder bare brukt rundt 90% av strømmen som produseres her. Hvilke norske kunder har trengt den krafta vi eksporterte? Hvorfor kjente de ikke sin besøkelsestid når krafta åpenbart var til salgs? Burde vi lagt ned 10% av kraftproduksjonen siden vi åpenbart produserer mer enn vi forbruker? Hva mener du er den mest konstruktive og innbringende måten å kvitte seg med overskuddet på rundt 15 TWh?

Så flott at du er selvforsynt. Selger du ikke strømmen din til Tyskland så kan du heller ikke forvente å få utbetalt noe for den. Er det snakk om solceller? Dieselkraftverk? Norges inntekter fra strømeksport er i likhet med petroleumsskattene et felleseie - ikke noe hver enkelt får utbetalt i nettbanken.

Vi må heller ikke selge oljen vår, eller fisken etc. Men det gir Norge gode inntekter om vi gjør det. Inntekter som kan brukes på alt fra skattelettelser til velferd. Norge har hatt suksessfull utveksling med utlandet i 62 år, selv om det har dukket opp en del kritikk nå det siste året. At noen kjøper Peugeot frivillig får være opp til dem. Alle har sine laster.

Norge gir ikke strøm til Tyskland. Vi selger. En vesentlig nyanseforskjell!

@TAC-2 Man vil få perfekt match mellom reell og utregnet pris dersom man bruker konstant effekt gjennom hele måneden. Siden oppvarming (direkte med varmekilder + indirekte via varmetap fra andre elektriske gjenstander) er den klart største posten i folk flest sine strømbudsjett så vil en bolig som ikke justerer termostatene aktivt, få en reell strømpris i nærheten av det utregnede. Derimot vil folk som bruker termostaten aktivt i tråd med strømprisene kunne få lavere reell strømpris enn det utregnede. Funfact: Slik (gult) varierer reell kundepris for norske husstander når spotprisen (gult+ blått) varierer mellom 0 og 9,8 kr/kWh. Legg merke til den brå knekken ved 70 øre og hvor stor andel av totalen staten betaler i strømstøtte (blått) ved høye priser. Ved 1,575 kr betaler staten like mye av regninga som kunden. Ved 2,7 kr betaler staten dobbelt så mye og ved 4,2 kr betaler staten tre ganger så mye av regninga som kunden. Da betaler kunden bare 25% av strømregninga si selv. osv.

Det er NO2 som har vært hardest rammet av høye priser og deres verste måned hittil var august med en snittpris på 4,34 kr, som så ga en strømstøtte på 3,28 kr/kWh. Noe som ga en nettopris på 1,06 kr/kWh. Alle tall eks mva. 1,06 kr/kWh netto er jo ikke akkurat uhyre dyrt. Dette er altså den aller verste måneden for den hardest rammede landsdelen. Har man så liten margin i privatøkonomien at denne midlertidige lille tua velter lasset så vil jeg påstå at folk har levd over evne ja. Her snakker vi om at kanskje 99% av inntektene går til faste utgifter slik at man i praksis ikke har rom for sparing, utskeielser, uforutsette utgifter etc.

Tilknytningsplikten er absurd, udemorkatisk og et mafiøst monopolistisk grep. Absurd at det har blitt som det har blitt. Håper samtlige lokale fjernvarmeforskrifter erstattes med en nasjonal forskrift eller lov om konkurranseutsetting av fjernvarmenettene.

Sånn som hytteeiere og bedriftseiere som du framhevet for 33 minutter siden?

Vi har sikkert nok olje og gass til å drive oss selv også. Ingen behov for å eksportere. Det samme gjelder laks, torsk, kongekrabbe, aluminium, sink etc. MEN det gir gode inntekter, herlig handelsbalanse og gode internasjonale relasjoner at vi likevel velger å eksportere.

Det finnes mange veier til rom og selv fattige folk som tvinges til å ta økonomiske grep kan velge mellom mange veier til mål. Noen har nok levd over evne fra før av og det er jo ikke strømprisens skyld, eller renta eller matprisene eller galloperende kommunale avgifter. Folk som lever over evne kan ikke bare skylde på alt og alle uten å ta noen del av skylda selv. Prisen på fjernvarme følger prisen på varme fra panelovner. Jeg har i årevis advart mot den typen varmekilder i boliger fordi varmepumpe er mye billigere i drift.

Enig i begge deler, det kunne vært håndtert bedre. Det sagt så har vi fenomenet at lokale interesser ikke vil ha upopulære ting nært seg selv, selv om alle er enige om at vi trenger det, bare ikke tett på oss. Vi ser det i alt fra kjernekraft til skytebaner, avfallsanlegg, veibygging, giftdeponi, rovdyr og nå vindmøller. Det blir som valg i FAU. Alle vil at noen skal ta det, bare de slipper selv.

Betrakter du deg selv som en av de fattigste? Forøvrig er det ingen tvang som i at folk må ditt eller datt.

Det kan oppnås ved å utvide strømstøtten til alt norsk forbruk og endre formelen fra 90% over 70 øre til 100% over 70 øre. Da har man effektivt valgt 70 øre som fast pris. Problemet med 100% i stedet for 90% er at vi son norske innbyggere, har interesse av at Norge får mer penger fra utlandet. Det vil kunne senke skattenivået og/eller forbedre offentlige tjenester med disse pengene. Vi innbyggere har altså egeninteresse av at Norge eksporterer på tidspunkt det er høye priser i stedet for når det er lave priser. For å gi incentiver til å handle smart for fellesskapets vegne har de valgt 90% basert på månedsgjennomsnitt som basis for strømstøtten. Da har vi gode incentiver til å begrense/flytte norsk forbruk når fellesskapet tjener mest på eksporten. Vindkraft bør lagres til bedre tider. Om ikke i vannmagasinene, så bør industri og befolkning selv kunne velge å lagre denne krafta til knappere tider. F.eks i store varmemagasiner i fjernvarmenettene. Vindkraft kan også dumpes "over bord" om det legger for mye prispress på vannkrafta. Men ideelt sett bør vi helst ta vare på og bruke ressursene framfor å kaste de. Jo, regulering blir faktisk bedre når kraftforbrukere tjener på å flytte energibruken sin eller begrense den ved topper, eller sløse når overskuddet er problematisk stort.

De inntektene har ingenting med saken å gjøre. Strømstøtten finansieres av det norske kunder betaler selv. En slags stor cashback. Eksempel: Månedsgjennomsnitt 3,7 kr/kWh - 2,7 kr strømstøtte = 1,00 kr/kWh effektiv pris. Nå har du en logisk kortslutning. Se over.

Ok, da korrigerer jeg innlegget etter det. Vi har riktignok ulikt tallgrunnlag så det kan være noe av årsaken. Min kilde er tidligere norsk petroleumsinstitutt (ærlig og godt navn) som nå har byttet navn til det mer ullne drivkraft Norge, selv om de ikke har noe med strøm å gjøre.

Varierende pris har en rekke fordeler rent reguleringsmessig. Husholdninger og noen få bedrifter har en helt annen pris enn det vi eksporterer for - takket være strømstøtten. Denne topris-ordningen favoriserer og prioriterer strøm til norske husholdninger prismessig. Jeg mener strømstøtten bør utvides til å gjelde alle norske kunder.

Å blande petroleum inn i strømdebatten er et vikarierende argument. Det hypotetiske scenariet er usannsynlig og har dermed ingen relevans. Edit: Interessant oppdagelse i plansjen: Forbrukergruppen transport er oppført med et forbruk på 54 TWh/år. Dersom hele personbilparken skiftes over til elbiler så utgjør det bare ca 7 TWh (regnet ut fra SSBs samlede årlige kjørelengde * et estimert forbruk på 2kWh/mil). I følge statistikk for salg av bensin og diesel i Norge bruker personbilparken litt over halvparten 30% av alt petroleumsdrivstoffet. Det vil si at skip, fly, næringstransport og maskiner bruker til sammen under halvparten 70% av de 54 TWh. Hvis dette elektrifiseres så snakker vi altså om noe under 7 TWh. Med andre ord kan 54 TWh med 2021-miks erstattes av litt under 23 TWh strøm.

Så ved høy arv og få barn så kan hvert barn bare kreve 15G, selv om 2/3 er mye mer? Eksempel satt på spissen: Arv 100G, ett barn. Barnet kan altså bare kreve 15G pliktarv og arvelater står fritt til å testamentere bort maksimalt 85G? Motsatt eksempel med lav arv og mange barn: Arv 15G, 10 barn, så kan arvelater testamentere bort maksimalt 5G, mens arvingene bare kan kreve 1G hver.

To beskrivelser av pliktdelsarv som virker motstridende (i rødt): Jeg stusser på familierettsavdvokatenes beskrivelse av testamentering av 2/3 (som blir 1.185.185 kr), et LAVERE beløp enn 15G (1.595.985 kr) når arven likevel overstiger 15G for hvert barn. Er det et lovlig og gyldig testamente? Eller har barna krav på minst 15G pliktarv slik smartepenger beskriver?