Simen1

Det er langt fra sikkert at det er behov for noe strømstøtte etter 1. juli. Det er ennå lang tid på å vurdere om det vil være et behov og eventuelt videreføre støtten. For det andre ser jeg ikke helt hvorfor det skal være statens oppgave å betale fritidsaktivitetene til ungene. Foreldre har diverse støtteordninger, f.eks barnetrygd, nettopp for å gi foreldre penger til å støtte opp om barnas økonomiske behov. Det samme med dorullsalg og tigging om pant. Finansieringen bør være en foreldreoppgave. Også finnes det en drøss gode, billigere eller gratis aktiviteter å ta seg til. Gjennomorganiseringen av barns liv tar fra de friheten til å velge og ansvaret for å aktivisere seg selv.

Blir spennende å se hvordan han behandles her! Jeg forventer en skikkelig etterforskning og at han stilles for ansvar for eventuelle krigsforbrytelser han helt sikkert har foretatt i sine 6 måneder hos Wagner. Elden eller Meling som advokat tenker jeg, Danielsen er jo som kjent uaktuell Jeg er mer spent på om Wagner forsøker å myrde han på norsk jord og eventuelt etterspill..

Det gjør bare folie til et åpenbart 3.parts tilvalg. Mye friskt og spennende å velge mellom der.

Det kommer neppe til å skje. Løpet er kjørt og hun roter seg stadig lengre bort fra bakkekontakt.

Du får spørre noen som forsvarer dette systemet da. Du bør også utdype hva du mener er dysfunksjonelt og hva det har å gjøre med mitt innlegg som du svarte på. Jeg tok bare tak i en feil påstand og påpekte at den var feil. Intet mindre eller mer enn det. Fint om du kan definere tydelig hva du mener med normalpris sånn at påstanden blir etterprøvbar. Det stemmer. Det er nettopp et av punktene jeg kritiserer dagens system for så her virker vi helt enige. Hvis jeg har misforstått deg på det så må du bare si i fra. Det har blitt ropt ulv ulv siden våren 2022, men tallenes fakta-tale ser ikke ut til å stemme med skremmebildet. Her er offentlig tilgjengelige tall på antall konkurser de siste fem årene.

Jeg har et lite flyttelass som skal fra Oslo til Tromsø og deretter behov for varebil i Tromsø de neste 2-3 årene. Tenkte derfor det kunne være lurt å kjøpe den sørpå. Nå har jeg ikke veldig peiling på varebiler så det kunne vært fint å høre hvilke modeller i den prisklassen som er kjent for å ha lite feil og være greie bilkjøp og hvilke man bør styre unna. Må kunne kjøres med B sertifikat og ha lastelengde på minimum 2,3 meter. Den trenger ikke se pen ut, men bør ha gode odds for å overleve neste EU-kontroll så jeg får nytte av den i flere år fremover og fortsatt være salgbar igjen om 2-3 år. Jeg forventer ikke all verden for 25k, men legger lista på minimum 2005 modell med maks 300k km på telleverket og EU ok til 2024. Dvs ikke delebil / rep.objekt. Prisen 25k er fleksibel (ca 15-40k) hvis det reflekteres i hva jeg får for pengene. Første filtrering: - Toyota Hiace - Peugeot Expert - VW Transporter - Ford Transit - Opel Vivaro - Hyundai H-1 - Citroen Jumpy - Renault Trafic - Peugeot Boxer - Iveco Daily - Mercedes-Benz Sprinter - Nissan Primastar - VW Crafter - Fiat Ducato Flere jeg bør vurdere? Noen av disse jeg bør styre unna?

Ikke irriterende, men forvirrende. Det er for mange avhengighetsforhold og umulige kombinasjoner man får opp melding om at man må bytte på noe annet med en hel skare av følge-endringer og priskonsekvenser. 35 minutter ville vært en kraftig underdrivelse om det var min konfig.

Porsche har etter min mening så mange valg at man blir helt svimmel og forlater forvirret. Tesla mener jeg har for få valg. Det hadde vært fint med tre ferdige "pakker" der man kan trykke på en pluss og justere detaljer etter behov og uten kompliserte avhengighetsforhold til andre utstyrsvalg og pakker. Nissan er forsåvidt nesten like håpløs som Porsche på valg og avhengigheter.

Tesla model S 85 Performance kostet jo også fra 595 000 i 2012. KPI-justerer vi det fra desember 2012 til desember 2022 så ville prisen vært 791 000 nå. Bunnmodellen med 60 kWh kostet fra 446 600 den gangen og ville KPI-justert kostet fra 594 000 nå. Til tross for skalafordeler og effektiviseringer i produksjonen så har altså prisen økt mye mer enn KPI. Etter min mening priset seg helt ut fra det markedet den var i den gangen. Nå kan man jo hevde at model S er mye bedre og lite sammenlignbar med datidens model S, men effektivisering av produksjon burde jo trukket prisene omtrent like mye ned som forbedringer har trukket opp. Sånn jeg oppfatter det i diverse tester på nett så forsvarer ikke forbedringene det nye prisnivået. Jeg tror prisnivået først og fremst skyldes at de ikke bare lar de gamle produksjonslinjene på Freemont fabrikken skure og gå og rulle inn penger uten å investere i økt kapasitet. Elbilmarkedet / etterspørselen er mye større nå enn da model S og X nådde produksjonstoppen sin så prisene er først og fremst drevet opp av begrenset tilgang, ikke at bilene S og X har blitt fantastisk mye bedre eller dyrere å produsere. Man kan jo håpe på endringer i kapasitet og dermed lavere priser, men det vil neppe skje så i den prisklassen ville jeg heller gått for et annet merke.

Kjøper du gardiner, persienner e.l. til en brøkdel av det TVen kostet så ordner det seg nok.

Takk for detaljert forklaring av forløpet inne i cellene. Nå må jo temperaturen opp til trinn 1 før det skjer noe mer og det må jo ha en årsak. Så vidt jeg vet så skjer de fleste elbilbranner i forbindelse med lading og ikke i biler som har vært parkert en stund (bilene i skip parkeres jo når skipet står ved kai og det tar jo litt tid fra siste bil er parkert til skipet forlater havna så eventuell høy temperatur etter lading eller under kjøring vil jo ha litt tid på å dempe seg). Brannvesen er lettere tilgjengelig ved kai enn langt ute på sjøen. Så lenge bilene ikke lades om bord så er vel brannrisikoen ennå mindre enn statistikkene viser. Men hvis en brann først er startet i et Li-ion batteri så regner jeg bilen som 100% tapt og at redningsaksjonen går 100% ut på å hindre brannsmitte og røykskader. Biler som står parkert inne i et Havila-skip under seilas har ikke folk inni seg. Det handler altså ikke om å redde liv inne i en bil sånn det potensielt kan være i bilbranner på veiene. Derfor mener jeg hindring av brannsmitte og utlufting av røyk er det viktigste hensynet om bord hvis det brenner. Dvs. nok røykluker og kraftig sprinkling. Det gjelder selvsagt også branner i fossilbiler. Fossilbiler har flytende drivstoff som kan renne utover og flyter oppå vann. Og ikke minst høyere risiko for å ta fyr.

Beklager at jeg leste dårlig. Jeg fant denne på aliexpress. 62mm oppe og 51mm nede. Kanskje den passer? Skal lete litt mer og se om jeg finner bedre alternativer. Kanskje denne?

*fjernet linker som ikke passer beskrivelsen*

"Servicen" deres kan i beste fall kalles nytenkende. I totalt feil retning riktignok, men det er jo fint for markedet (de andre) at noen prøver og feiler til de grader. Alle Teslas modeller har vært seriøst overpriset i 2022 så jeg skjønner ikke hvordan de har klart å selge så mye, men folk trenger tydeligvis å brenne seg en gang før de lærer. Apropos tilby ting som ingen* andre kan, så viste Hyundai nettopp fram Ionic 5 med 4 hjul som kan vinkles 90 grader og dermed lukeparkere ekstremt bra. * Ok, med enkelte unntak som ikke selges i Norge.

De har sprinkleranlegg om bord. Det er bare å pøse på så brannen ikke smitter. En bil som tar fyr i Li-ion batteriet kan ikke reddes. Det handler om å hindre brannsmitte og røykskader. Havila har sprinkleranlegg og det er bare å pøse på for å hindre brannsmitte. Regner med de har røykluker på bildekket så de får unna røyken. Viktigst av alt: Begge deler er godt egnet til å hindre brannsmitte og røykskader fra de bilene som brenner oftest: bensin- og diesel-biler.

Herlig! .. men medaljen har en mørk bakside. Det er nettopp det vi frykter hvis konflikten mellom Kina og vesten tar seg opp i framtida. Millioner av biler kan "skrues av" fjernstyrt fra Kina. Det burde utvikles en plan for å være føre var.

Havila Kystruten har bestilt en rapport som konkluderer med at elbiler, hybrider og hydrogenbiler er mer brannfarlige enn bensin og dieselbiler. De nekter fra nå å ta disse biltypene om bord. Må bare minne om brannårsaken i parkeringshuset på Sola og statistikk over bilbranner.. Makan til å gå baklengs inn i framtida!

Bare svada! - Vi har allerede egne strømpriser for husholdninger i Norge, takket være strømstøtten. Akkurat som Tyskland har gass-støtte til husholdninger.

Du - vi er faktisk nordmenn selv om vi bor utenfor Oslo..

Selvsagt - regner med det skjer i denne saken også. Det ser ikke ut som pasienten har kommet så langt som til å søke erstatning.

Litt gammel tråd, men jeg fant ikke noen bedre om bensinpriser i farta. Til saken: Nordpool publiserer strømprisene for det neste døgnet, midt på dagen dagen før. Det slo meg plutselig hvor irriterende det er at ikke bensinprisene også publiseres et døgn på forhånd. Det hevdes at bensinprisene styres av markedet, med valutapriser, internasjonale bensinpriser som i sin tur avhenger mye av oljeprisen osv. Akkurat som strømprisene styres av mange forhold. Hvorfor har vi ikke forhåndspubliserte spotpriser på bensin? Også kan bensinstasjonene operere med påslag på spotprisen.

Det er jeg enig i. Kunne godt vært 1000kWh sommer, 2000kWh høst/vår og 3000kWh vinter. Så kunne man heller fått lov å legge inn hytta på samme kvoten. Hvorfor finnes denne grensen egentlig? Hva vet egentlig staten om hvilke behov husholdninger har? Er det nok en slags "ta rikingene"-ordning eller en statlig definisjon av hva en husholdning er for noe og hva den ikke kan være?

1. Fjerne moms på strøm - Det vil hjelpe alle fylker utenom Troms og Finnmark. Strømmen er spådd å bli dyr her oppe også. Troms og Finnmark har hatt et mva-fritak på strøm av politiske grunner og den differensieringen vil opphøre dersom hele landet får mva-fritak. Da må man finne på andre måter å differensiere på. Det innfører nye komplikasjoner. Det er enklere å bare forme støtteordningene slik at størrelsen tilsvarer mva-fritak. 2a. Øke kompensasjonen til husholdninger - Hvorfor? Støtten/kompensasjonen er allerede ganske høy og det må nødvendigvis være et slags spleiselag mellom stat og husholdninger. 2b. Øke kompensasjonen til næringsliv, museer, kirker etc. (som om ikke de også er næringsliv) - Enig. F.eks ved å utvide dagens støtteordning til å gjelde alle strømforbrukere i Norge. 3. Utsette elektrifisering av sokkelen. - Enig. Gasskraft er generelt klimavennlig, særlig når gassen er kortreist. 4. Makspris - Tja, definitivt enklere og mer forutsigbar enn dagens ordning. Et alternativ er fastpris. 5. Redusert eksport ved knapphet - Dette har vi allerede i form av SAKS-tiltakene. (Se punkt 5.7). Punktet er dermed meningsløst / tomt. 6. Forhandlinger om blant annet et topris-system - Vi har allerede et topris-system med strømstøtten. Vi trenger bare å innlemme flere norske strømbrukere (næringslivet etc) i ordningen. Punkt 6 er egentlig bare et tomt fyllstoff-punkt som resirkulerer punkt 1, 2 og 4. 7. Slutte å bryte valgløfter - Dette er ikke et tiltak. Det er nok et tomt fyllstoff-punkt. ______________________ Av disse 7 4 punktene likte jeg to og et halvt av de. Nr 2b, 3 og 4.

Nå trekker de fram Senja spesielt og slår de alle distrikter over en kam. Senja-problemene er Senja-problemer og kan ikke bare forenkles til å gjelde hele Norge minus byene. Senja har hatt dårlig strømnett i tiår. Kapasiteten på kraftlinja ut til Senja ble riktignok økt for bare et par år siden, men all kapasitetsøkning var allerede booket av en ny fabrikk så det ble ikke mer kraft tilgjengelig til f.eks industrisatsing. Det hører også med til den historien at Senja er Norges nest største øy og at Senjahopen er milevis fra der kapasiteten ble bygget ut og den strekninga er langt i fra enkel å bygge ut kraftliner pga svært bratte fjell og rasfare mange steder. Bratte fjell gjør forresten store deler av Senja uegnet for vindkraft siden det er praktisk talt umulig å bygge tilkomstveier opp på fjellet. Senja har flere magasinerte vannkraftverk. Det kan være lurere å vurdere nye turbiner, større magasiner og økning av nedslagsfelt.

Folk har i større grad mulighet til å flytte forbruk f.eks fra dag til natt enn fra begynnelsen av måneden til slutten av måneden. Det ville blitt billigere for de som utnytter beregningsmetoden, men ville fortsatt blitt totalt tullete med netto negative priser noen timer. Jeg mener problemet må løses med enten timesbasert eller bare gå for fastpris på f.eks 70 øre (+ avgifter etc). Med unntak av tidsaspektet for beregningen så er det bare en svak økning i støtte fra 90 til 100 prosent over 70 øre.