Simen1

De har lov til å spørre. Du er bare pliktig å gjøre det dersom det er arbeid du faktisk klarer å gjøre, uten å bli dårligere. Dette er jo basert på en hel del tillit fra alle parter. Hvis arbeidet går ut over din prosess med å bli friskere så er det helt greit å svare nei, eller komme med konstruktive forslag til andre måter å komme i delvis eller helt i arbeid. Du er faktisk pliktig å gå på jobb før sykemeldinga går ut, dersom du er i stand til det.

Farvel TU

Autorisasjon bør være enkelt å få om man er utenfor viktige områder. Dersom all droneflyvning blir søknadspliktig så får man også god oversikt over hvem som søker. Autorisasjonene avgrenses i tid og rom. Dersom man oppdager flyvning og ikke har noen søknader for sted og tid må man regne med at dronen kan bli skutt ned uten varsel, fanget i nett eller lignende.

Tråden er ødelagt av hyppig repeterende misforståelser og noen troll som får utløp for sin voldsomme alkoholmotstand. Kanskje på tide å avslutte denne tråden og eventuelt starte med blanke ark i et annet fora, formulere det annerledes helt fra første innlegg osv.

Interessant teknologi. Varmelagring kommer definitivt til å bli en del av framtidas peak shaving og "bunnskraping" eller hva vi nå skal kalle det å snappe opp billig energi for senere bruk. Om akkurat voks blir en del av framtida er jeg litt mer usikker på. Voks og vann er to PCM med relativt ulike egenskaper. Voks har fordelen av valgbart smeltepunkt f.eks rundt kroppstemperatur, mens vann har fordelene pris, viskositet, ubrennbart og mange ganger så høy varmekapasitet som voks sånn at faseoverganger blir mindre nødvendig. Hvilket stoff av voks, vann eller natriumacetat som blir dominerende spiller egentlig liten rolle. Alle har ulike egenskaper og jeg tror det kan bli valgt for hvert produkt. Akkurat som varmepumper har ulike gass-væske medier. @P@rm@nn Det kan bli vanligere ja. Dvs. vann brukes jo allerede som varmebatteri i en del husholdningsvarmepumper, selv om de ikke utnytter PCM-egenskapene til vannet. En egen varmtvannsbereder kan også fungere som varmelager for vannbåren gulvvarme.

Rørene bør demonteres og flyttes til steder det er mer bruk for de. Uten flytting er reparasjoner der de ligger bortkastede penger. Det bør ha sunket inn for alle nå at Russland har kuttet båndene til Europa for godt, bokstavelig talt.

Stat, fylker og kommuner eier rundt 85% av norsk kraftproduksjon, ikke 100%, så noe forsvinner ut til private investorer også. En annen ting er at alt går ikke over samme budsjett så ting kan gå ut over dette universitetet selv om det offentlige i sum får rundt 85% av utgiftsøkningen dekket via inntektsøkning.

Hvorfor kommer regjeringen med en slik oppfordring? Det burde jo være en selvfølge som dette universitetet burde ha som et av flere formål med oppussingen. En annen ting er hvorfor tallene 100 millioner og 70 millioner sammenstilles på denne måten. Det fremstår jo nærmest mellom linjene som om det er dette bygget alene som har fått økt strømregning på 70 millioner, men det kan vel ikke stemme? Det er jo fort gjort å overse at tallene ikke gjelder samme bygg og dermed tenke at det ville vært svært lønnsomt å investere 100 millioner for å kutte et titalls millioner i strømutgifter. Men nå er det vel bare en liten del av investeringen som gjelder etterisolering og vinduer? Jeg synes det er synd at TU gjengir ukritisk NTB-artikler som nærmest fremstår som propaganda for et eller annet syn. Det går igjen nesten hver gang det kjøpes inn artikler derfra.

Utvalget av droner er for lite. Det har vært for dårlig satsing på vestlige militære droner i mange år. Dette har jeg etterlyst i kommentarfeltene i årevis. Europa / Nato har sovet i timen, mens Kina har vært i front på dette området. En parasitt-drone er bare en av mange typer droner vesten burde hatt klar for lengst. Ennå viktigere mener jeg det er med dronesvermer som styres som én enhet av én operatør, men som har autonom omgruppering innad i formasjonen, fantastisk redundans pga antallet og som er sammensatt av et mangfold av dronetyper med ulike egenskaper. Praktisk talt en flyvende hær, der operatøren er general og har et stort antall spesialenheter som har en viss autonomitet. Med fokus på masseproduksjon så kan man ha et så stort antall at det overvelder ethvert antidronesystem. Fra StarCraft: Taktikken Zerg-rush.

@WencheJensen En ødelagt drone har mindre verdi for etteretningen enn en som er fanget i et nett og kan undersøkes. Det kan ha ennå større verdi å feste en parasitt (kamera, mic, GPS, sender etc) på den fiendtlige dronen og følge med hva den gjør, hvor den drar og hvem som plukker den opp etter en stund.

Så produksjon av energi er ikke et problem bare fordi det finnes energi til stede, som ikke blir produsert? Jeg vil si deg i mot. Problemet er at den tilstedeværende energien ikke produseres. Lagring har vi mer enn nok av i Norge. Artikkelen handler om den norske kraftmiksen. Jeg synes motstanderne kommer med uvanlig tannløs og villedende motstand, i stedet for å ta tak i de mer reelle problemene som kostnadsnivå, levetid og teknologisk modenhet.

Du glemmer alternativkostnaden - Hva skal man bygge i stedet for som monner like mye? Vindmøllene har nå en normalårsproduksjon på 15,8 TWh !! Og det kaller du ubrukelig? Vindmøllene har ubetydelig påvirkning på fuglebestander. Ingen arter er truet på grunn av vindmøllene. Påstanden din er bare en vanlig ad hoc påstand som vindkraftmotstanderne spiller på, samme hvor mange ganger den tilbakevises som minimal. Dette avslører bare at du baserer vindmøllemotstanden din på irrasjonelt hat. Nei, det er ikke noen elefant. Problemet er løst allerede før et eneste bølgekraftverk er bygget i Norge. Vi har mye mer enn nok regulerbar kraft til å kunne balansere svært mye bølgekraft. Det vi mangler i den balansen er altså væravhengig kraftproduksjon som bølgekraft og vindkraft - ikke magasinert vannkraft. Du stiller altså problemstillingen fullstendig på hodet og prøver å løse det problemet som allerede er løst.

Takk for at du bumpet tråden. Tråden er fra før krigen i Ukraina brøt ut og nå har vel de fleste av oss gått med dagdrømmer om hvordan Putin skal dø og krigen avsluttes og denne artikkelen setter jo fart på disse dagdrømmene.

Les tråden. Det er ikke 3 halvlitere hver dag. Det er 6 øl i uka, fordelt utover sånn at det aldri er mer enn 3 samlet på en dag.

Nå har jeg lest gjennom tråden. Min mening er at TS ikke er alkis og dermed heller ikke et helseproblem med alkohol. Sånn sett er det helt innafor. Men det er ikke det som er problemet. Problemet er at samboer ikke liker det. Skjønner det er lite realistisk å bytte ut samboer for å løse problemet, men det handler altså om hennes "grenser" for dine kosepils. Her må man bare være psykolog og forsøke å lese mellom linjene og gjette på hva hun synes er problematisk. - Er det å drikke når man har barn i hus? Evt. hva synes hun om å ta en pils før eller etter barnas leggetid? - Har hun tidligere problematiske erfaringer med alkiser og har lav toleranse for kosepils? - Er hun bekymret for at det skal eskalere? - Er hun bekymret for at du ikke kan kjøre i tilfelle plutselige behov? (Har hun lappen og kan/vil kjøre selv?) - Er hun bekymret for at det tærer på familieøkonomien? - Har hun vokst opp i et miljø eller kultur med sterk fordømmelse av drikking? - Har hun lyst på et glass vin men avstår på grunn av at minst en av dere bør være i kjørbar stand sånn i tilfelle og synes det er urettferdig at det alltid er du som får ta deg et glass? - Er hun opptatt av å holde en "fasade" og synes at alkohol trekker ned hvordan dere fremstår utad? - Synes hun øl er en "lavere status" drikke enn prosecco etc? - Er det ølånden din eller, under dyna ølfis hun ikke liker og f.eks avstår fra sex når du har drukket? Drikker du akkurat de kveldene det passer for henne å ha sex? - Er forholdet på kurs mot skjæring og hun trenger en "knagg" å henge klagene på? Mange spørsmål og mye gjetting her, men du bør fiske ut av henne hva som er problemet og ta det derfra.

Lavere priser fører bare til økt knapphet og rasjoneringer. Noen vil lide som følge av de lavere prisene. Det eneste økonomisk bærekraftige er at EU og NATO-alliansen blir mer selvforsynt med kraft så vi unngår at gale diktatorer forsøker å presse oss på det igjen. Med mer selvforsynt mener jeg økt kraftproduksjon. Det finnes mange veier til rom, men jeg håper selvsagt på en vei med minst mulig klimapåvirkning.

Merkelig ullent og svakt. Her burde det vært en lang liste over konkrete tiltak og et estimat på hvor mye de monner. Merkelig at Norge er så sent på ballen. Tiltak for å redusere energibruken har vært i verk i flere måneder i mange Europeiske land. Jeg vil kalle det på grensen til total ansvarsfraskrivelse å bare skyve ansvaret over på den kraftkrevende industrien og Equinor. Skremmende å se at Statnett ikke aner hva det vil koste (i reelle kostnader for selskapene) å kjøpe kraft tilbake fra kraftkrevende industri. Det burde de ha rimelig god peiling på fra før.

Jeg synes også det var en veldig merkelig uttalelse fra Støre. Som om det var en unnskyldning for å ikke ha hevet beredskapen tidligere, som om det skulle berolige befolkninga. Han burde heller sagt "Når beredskapen ble hevet og på hvilken måte er hemmelig - håper dere forstår det, men jeg kan samtidig forsikre befolkningen om at vi har hatt og fortsatt vil ha god kontroll på våre territorier og økonomisk sone. Beredskapen endres kontinuerlig i tråd med trusselbildet."

Batteripåstanden i artikkelen virket så tynn at det drar ned artikkelen fra et godt nivå til noe som virker mer som overivrig entusiasme enn realisme. Bølger bygges opp når det er vind, men det betyr også at den kraftproduksjonen er litt ute av fase med vindkraftproduksjonen. Rundt et stormsenter kan det ta dager med oppbygning av bølgehøyde og dager fra vinden avtar til bølgene reduseres like mye. Dette kan ikke kalles et batteri, men det gir likevel en viss utjevningseffekt på produksjonen.

Jeg tror du misforstår ganske grundig. Forslaget om NAV er ikke en fornærmelse, men et konstruktivt forslag. Grunnen til at det er et godt forslag er fordi du er i en særdeles spesiell situasjon, kanskje unikt for alt jeg vet. NAV er faktisk det stedet man skal henvende seg i slike spesielle saker, for å få støtte til å komme "over kneika" selv om man ellers har vanlig inntekt og sånt. Det er ikke akkurat ukjent for NAV å ta i mot folk som havner i plutselig økonomisk skvis til tross for at de har full jobb og de har systemer for midlertidige støttevedtak, i ditt tilfelle fordi du faller mellom stolene i den vanlige strømstøtteordningen. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det også mye bedre at NAV håndterer slike spesielle saker i stedet for at staten må inn og lage en ny forskrift om strømstøtte som omfatter alle hytteeiere, eller spesifikt de som bryter reguleringsplanens punkt om fritidsboliger. Hytter skal ikke brukes som permanent / primærbolig. Ikke fordi kommunene er tverr, men også på grunn av ting som beredskapsplaner, dimensjonering av nødetater, skattekommune, men også at byggeforskriftene er noe simplere for hytter enn for primærboliger nettopp fordi de ikke er i permanent bruk. Sikkert en hel masse annet også.

Fasit for september. Spotpris og støtte: NO1: 359 øre (opp 4% fra august), støtte 260 øre+mva (opp 18% fra august) NO2: 359 øre (ned 17% fra august), støtte 260 øre+mva (ned 11% fra august) NO3: 75 øre (opp 299% fra august), støtte 5 øre+mva (opp fra 0 i august) NO4: 36 øre (opp 1194% fra august), støtte 0 øre+mva (samme som august) NO5: 359 øre (opp 5% fra august), støtte 260 øre+mva (opp 20% fra august)

1 stk anekdote - Neeeida - da er det ikke bare et uhyre snevert scenario. Det gjelder sikkert annenhver nordmann. Jeg foreslår at du tar en prat med NAV om din spesielle situasjon så de kan vurdere den.

Du bare finner på uhyre snevre scenario for å propagandere for din mening om strømstøtte til hytter på generell basis.

Det kommer an på hvor kaldt det blir. Er det f.eks -0,1°C så stiger trykket litt, er det -1°C så stiger trykket veldig mye mer. Den laveste temperaturen flytende vann kan eksistere i er -18,8 °C og da har trykket kommet opp i 2200 bar. Kjøler du det videre ned da så øker trykket, men vannet fryser til en annen krystallastruktur enn den vanlige heksagonale. Trykket øker videre. Det står litt mer om det i dette fasediagrammet og forklaringene: https://ergodic.ugr.es/termo/lecciones/water1.html PS. Is kan fungere på samme måte som betongproduktene trollkraft og fjellsprekk. Vannet kan helles ned i dypfrosne borehull og utøve så mye trykk at stein sprekker. Teknikken er ikke helt enkel fordi man må få vannet til å fryse ovenfra og ned. Blir det omvendt så presses bare det flytende vannet opp og ut av kjernen som en kaviartube. Vannet må også være godt kokt eller så inneholder det for mye luft (som fungerer trykkabsorberende)

Prisjakt har en egen seksjon for dekk. Dekksøket er riktignok elendig da billigste dimmensjon av et dekk blir det som registreres som laveste pris. Men jeg tror du får en svært god oppgradering selv med et ukjent merke, for under tusenlappen per dekk for Rav4-dimmensjoner. Videre så tar dekksenter gjerne rundt tusenlappen for selve jobben (ta hjulene av bilen, bytte dekkene på felgene, sette de tilbake på bilen.) Hør gjerne på forhånd om dekkvask og balansering følger med på kjøpet og betal eventuelt en hundrelapp eller to ekstra for å få det gjort. Jeg vet ikke om de sjekker dekktrykket nøye, siden du bør kjøre litt før du pumper opp til riktig trykk. Sjekk gjerne med en gang + noen få dager senere. Noter så du kan sjekke at trykket holder seg.