Simen1

Eller i et rullende krematorie - uregistrert / savnet

Tilbud og etterspørsel gir prisen Jeg synes heller vi bør bekymre oss for tilbudet. Forbruket (innenlands etterspørsel) er ventet å øke kraftig fremover, mye mer enn de ~10% som eksporteres. Det følger dermed av øverste setninga at prisen vil øke i Norge selv om vi hypotetisk sett kutter all forbindelse med utlandet. Norge som nærliggende importnasjon vil faktisk få høyere prisøkning i årene som kommer om vi kutter utenlandsforbindelsen enn om vi ikke gjør det. Vi bør med andre ord klare å tenke lengre enn nåværende pris og se hvilke faktorer som fører til den prisen og hvordan utviklingen vil bli i framtida. Løsningen er å ta ondet ved roten - øke produksjonen mer enn forbruket øker for å sikre landet strøm, så vil bieffekten av det bli lavere priser. Disse tingene henger sammen. Jeg tror media har vært for dårlig til å formidle hvordan dette henger sammen siden det fortsatt er mange som ikke tenker lengre enn egen nese (pris).

Nettleien er allerede redusert pga statnett sin andel av nettleien ble fjernet helt fra februar 2022 om jeg husker rett. Mye av momsen trekkes allerede bort via strømstøtten. Regneeksempel med litt runde og pene tall: Hvor mye bedre mener du vil være godt nok?

Ennå mer ekstremt: male det opp til pulver, virvle det opp til en perfekt blanding mellom vedpulver og luft - Pellets og spon ville sikkert vært effektivt som i høy virkningsgrad, men kan brenne mye fortere enn man liker om det blåses luft gjennom det.

En advokat med spisskompetanse på det der. Forhåpentligvis får du klare svar på kort tid så det ikke blir så dyrt. Det går også an å gjøre et lite selvstudie i relevante lover på lovdata.no både for å lete etter klare svar, men det kan også hjelpe deg å formulere spørsmålet til advokaten så det blir minst mulig gjettverk og fakturering derfra.

Jeg er ikke snekker men har erfart litt fra både egne og andres snekkerier. Jeg har noen tanker og erfaringer om det du foreslår. Det første som slår meg er at du ikke tenker på at plater gir stivhet i 2D, mens planker gir mer stivhet i 1D. F.eks kan du se for deg et gulv bestående av mange planker som er like smal som en fot. Da kan man oppleve å få noe svikt på en plank og ikke naboplanken fordi vekt legges bare på den ene. Den ene planken får ingen støtte fra sine naboplanker. Erstatter man disse med en plate så vil man få støtte og stivhet fra sidene også. Det gir et vesentlig stivere gulv. Hensikten med stivhet på f.eks terrassegulv med spalter mellom plankene er at det skal føles behagelig å gå på. Svikter planker for mye så blir det ubehagelig. Bjelkelagstabeller for akkurat terrasseplank løser den biten for terrasser, og gir tilstrekkelig stivhet til at det føles behagelig. Stivheten avhenger både av plankenes bredde, tykkelse og CC på bjelkelaget. Derfor spørres det blant annet etter CC. Hensikten med stivhet på et undergulv inne er litt annerledes. Du sier det eksisterende undergulvet ditt har not og fjær og sånn jeg forstår deg så har du tenkt til å erstatte det med k-virke uten not og fjær. Det er en dårlig idé. Det er en grunn til at not og fjær ble valgt i sin tid. Det gir god sidestabilitet sånn at man ikke får det problemet med svikt som jeg beskrev for terrasseplank. Problemet med svikt er litt annerledes når plankene ligger tett i tett i kontakt med hverandre uten not og fjær for sidestivhet. Svikt gir mekanisk spenning mellom de individuelle plankene, som potensielt kan gi en ørliten slipp - et knirk. Not og fjær er altså der for å motvirke knirk. Plater ennå bedre sidestivhet og absolutt null risiko for knirk inne på selve plate-flata. Dersom du går for k-virke så bør plankene i det minste limes til hverandre med et kraftig bygglim. Selv om du altså skal ha flere lag over undergulvet. Utrolig kjipt å bruke mye tid og penger på et prosjekt og så oppdage noe så kjipt som knirk. Det andre er byggehøyde. 36 eller 48mm er mye mer enn gulvspon med sine 22mm. Til tross for mer høyde så vil selv et limt k-vrikegulv med 48mm sannsynligvis ha mindre sidestivhet enn 22mm gulvspon. Jeg skjønner tanken om at k-virke virker mer "ekte" og "naturlig" enn "fjasmaterialet" spon, men spon er faktisk et bedre produkt til akkurat dette. Gulvspon leveres med not og fjær og er raskere og lettere å legge. I tillegg er det billigere selv om det er bedre som undergulv. Ennå en forskjell er at k-virke har alle fiber liggende i samme retning + noen kvister. Det har ikke sponfiber. Sponfiber er riktignok ikke like dødt som f.eks gips eller avrettingsmasse, men det har i hvert fall homogene egenskaper i alle retninger. Det har ikke k-virke. K-virke kan slå seg litt ulikt avhengig av om du legger kjerne-siden av veden oppover, hvor i stokken planken er sagd ut, luftfuktighet kvister og mye annet. Gulvspon utvider seg akkurat likt i alle retninger så det slår seg aldri selv om luftfuktigheta og temperaturen endres.

Jeg har av og til rørleggerspørsmål og tenkte å lage en fellestråd som det forhåpentligvis tiltrekker seg rørleggere så vi får en lignende fagtråd som det er for elektrikerarbeider. Jeg fyrer løs første spørsmål: Hvor får man tak i en reserve doknapp til denne? (Litt kjipt å måtte bytte hele doen hvis det går an å få tak i ny knapp)

Jeg prøver å tenke litt rasjonelt her. Effektiviteten til en ovn avgjøres av mange faktorer og jeg skal prøve å tenke ut faktorene her: - En vedkubbe inneholder karbon, mineraler og vann. - Karbonet er der energien sitter så det vil vi ha mest mulig av. - Mineralene er de stoffene som blir til aske. De bidrar ikke til energien, men de opptar litt varme, som senere frigis når aska kjøles ned. Antar da at aska forblir i ovnen. Jeg tror andelen aske i forhold til karbon varierer ørlite fra treslag til treslag, men tror ikke det har nevneverdig betydning for effektiviteten. - Vannet stjeler mye energi siden det bruker litt energi på å varmes opp og veldig mye energi på å fordampe. Dampen forlater pipa i gassform så det er energi som kun kommer kråka til nytte. Det kan være stor forskjell på andel vann i veden så her bør man enten være obs når man kjøper for snarlig bruk eller passe på å ettertørke veden hjemme ved lagring. Mener å ha lest noen grafer på dette og at opp til 10% av energien forsvinner til vanndamp dersom veden er på grensa til lovlig tørr. - Karbonet forbrenner i to kjemiske reaksjoner. Den første gir delvis forbrenning til CO og den andre gir videre forbrenning til CO2. Man ønsker selvsagt mest mulig komplett forbrenning og det får man som regel ganske optimalt i moderne ovner med riktig trekk. Det er kun ved veldig dårlig trekk og dermed lav forbrenningstemperatur pga luftmangel man risikerer å få mye CO. Den lave temperaturen gjør at CO reagerer med seg selv og "kondenserer" til CO2 + karbon, altså sot, når det går oppover pipa. Langvarig dårlig dårlig trekk fører altså til soting, som igjen gir fare for pipebrann. En bieffekt av det er at noe av karbonet man putter inn, altså havner som et lag sot i pipa i stedet for å brenne opp. Soten forblir uforbrent og ubrukt energi. Til man evt. får pipebrann. - Luft. Jo mer man lufter jo "tynnere" blir forbrenninga. Dvs. unødvendig mye luft gjør at noe av lufta bare passerer systemet uten å bidra kjemisk i forbrenninga. Denne overskuddslufta varmes opp, flytter seg opp og ut av pipa og avgir varmen sin utendørs. Mye luft trekker også forbrenningsgassene raskere gjennom systemet slik at mindre av varmen avgis til ovn og pipe og blir med ut. Voldsom lufting reduserer altså effektiviteten. - Ellers så har vi massen (egentlig varmekapasiteten) til ovnen, f.eks en tung kleberstensovn, den gir en treghet til varmen sånn at den kanskje kommer forsinket i forhold til når du trenger den. Det senker kanskje praktisk opplevd effektivitet, men ikke den rent fysiske virkningsgraden. - Vedkubben brenner i flere "trinn". Første trinn er oppvarmingsfasen der den begynner å bli brun/sort og avgi brennbare gasser. Så har vi antennelsesfasen der gassene tar fyr, og så energioverskuddsfasen der der forbrenningen holder seg selv ved like. Så kommer begynner veden å brenne med glør i stedet for gassavgivelse. Det skal visstnok være bedre for ovnen enn opptenninga, men jeg vet ikke helt hvorfor. Ut fra den påstanden så bør egentlig veden brenne mest mulig med glør og det antar jeg man får til med størst mulige vedkubber, så fremt de legges i et brennkammer med tilstrekkelig nok varme til at den tar skikkelig fyr, i stedet for å bare kjøle ned alt annet i ovnen så det brenner dårligere. Men det krever jo også stor ovn å få til. - Lengden på kubbene har bare å gjøre med størrelsen på ovnen. Jeg antar derfor at 27 cm ikke har noe med effektiviteten generelt å gjøre, men at den er tilpasset en bestemt størrelse ovn. - Runde vs rektangulære kubber: Runde kubber har mindre overflate pr volum enn rektangulære med samme tverrsnitt. Ut fra påstanden om at glør er bedre for ovnen enn de gule gassflammene så vil jeg anta at runde kubber oppnår glør-fasen litt raskere. Hvis den rektangulære formen blir for smal, f.eks 10*1 cm i stedet for 5*2, eller ennå verre 20*0,5 cm så blir det jo nærmest tynne flak som har lett for å legge seg inntil hverandre og kvele lufttilgangen mellom lagene. Runde kubber gir nok god lufting rundt alle kubber så lenge man legger de lagvis med 90 grader vinkel og litt avstand mellom kubbene. Da er det bare små kontaktpunkter mellom hvert lag. Har dere flere teorier / faktorer?

Ikke noen spesifikk temperatur siden luftfuktighet ikke er en binær skala. https://en.wikipedia.org/wiki/Heat_index#Table_of_values

@Xiphac Med et havarert eksteriør er jo denne setningen veldig relevant .. "Bilen er nylig lakkert" Men nå skal jeg slutte å le av eksteriøret.. "Rattet og diverse innvendig har blitt stjålet... "

De burde heller tatt seg en dumpsterdiving på anleggsområdet ved Follobanen. Stor sjanse for at de finner 2,4 kilometer høyspentkabel der..

PS. Det hender det finnes ulovlige vilkår i kontrakter. I de tilfellene gjelder loven framfor kontrakten. Jeg tenker først og fremst på forbrukerkjøpsloven, men angrerettloven, avtaleloven, tvisteloven og sikkert flere kan også være relevante.

Les kontrakten nøye. Hvis selger har brutt kontrakten allerede så trenger ikke kjøper å "dobbeltbryte" kontrakten. Da er det bare å påpeke selgers brudd.

Du slår inn åpne dører igjen. .. og hvordan tenker du at resten av verden vil reagere, utslippsmessig, hvis Norge driter i egne kutt? Vi er egentlig ganske heldige som har en internasjonal representasjon for en gruppe på bare ~5,5 millioner innbyggere. Mange andre land har omtrent like mye internasjonal representasjon, selv om de representerer en mye større befolkning og mye høyere utslipp. Norge er også ganske synlig i internasjonal klimapolitikk sammenlignet med en del andre land med nærliggende folketall.

Er ikke dette et totalt villedende premiss? Klimaavtaler mellom Norge og andre land innebærer nødvendigvis at de andre landene også må gjøre noe. Et riktigere premiss ville vært at Norge, så vel som våre avtalepartnere kutter 50% alle sammen. Hvorfor skulle noen gidde å inngå en avtale der Norge slipper unna å gjøre noen tiltak? Vi må selvsagt bidra vi også, for at de store utslippskildene skal inngå avtaler. Det er der de store utslippskuttene hentes. At storslått hevde at lille Norge ikke klarer å dra det globale lasset alene er å slå inn åpne dører.

Egentlig er det rart at tyskerne ennå ikke har tatt til fornuft og avskaffet fri fartsgrense. Dette er ikke et jantelov-argument, eller missunnelse-argument, men trafikksikkerhet. Hele resten av Europa har skjønt dette. Det er kun Tyskland som har en sær trang til denne friheten fra trafikksikkerhet. Straks fri fartsgrense avskaffes bør det følges opp med NCAP-krav til fartssperre og forsikringsbransjen følge opp med prisdifferensiering mellom biler som har fartssperre og eldre biler uten (og teknisk mulighet til å kjøre over en viss hastighet).

Det er så mange grunner til å ikke kjøre i 200+, selv om man har Autobahn mellom hjem og jobb, at det virker meningsløst å tilpasse biler for så høye hastigheter. Man kunne spart seg mye vekt og kostnader ved å designe bilene for en maks hastighet på <200 km/t. Bremser, gir, dekk og sikkert mye annet.

Mange klyper med salt angående metodikk - sunn skepsis osv., men..

Nå er du inne på hvilke tiltak kontrollorganet bruker for å minimere spillegalskap i Norge. Det har lite med gevinster å gjøre, mer med at folk blir hekta og bruker opp pengene sine. Det er nettopp det spillekortet fra norsk tipping skal motvirke. Altså at man ikke får lov til å spille ubegrenset med penger. Dette synes jeg er et fint system og bør videreføres. Men kontrollen av systemet må bort fra Norsk tipping sin dobbeltrolle. Det er heller ikke utenkelig å åpne for at andre selskaper får tilby gambling via det norske spillerkortet, så fremt brukerne har de samme begrensningene på totalbeløp som nå. Omtrent som mange selskaper kan tilby internett over Telenors fiber, mot et offentlig regulert gebyr til fibereier. En annen ting er at topp-premiene og tv-reklamen virker nok langt mer forlokkende og forførende enn småpremiene. Det er fullt mulig å legge føringer for fordelingen på potten. F.eks innføre en makspremie.

En tredemølle blir fort en samvittighetsplage. Den blir vanskelig å kvitte seg med fordi det er en innrømmelse ovenfor en selv at man gir opp. Samtidig vil den stå og ta opp plass og minne en på hvor mislykket det nyttårsforsettet var. Eller kjøpet som var for optimistisk.

60-åring stjal gressklipper - lang historie kort - ble drept ved fronten i Ukraina. Mange lignende historier om den korte veien fra småkriminalitet via fengsel og Wagner til grav.

Ok, det er flere her som ikke tar hintet om hvor jeg vil. For det første mener jeg ikke at vi skal avskaffe statsmonopolet på gambling. Jeg mener bare at vi bør slutte å loppe de fattigste med 50% av innsatsen, i en statlig skatteordning som går til å drifte offentlige tilbud som idrett. Finansieringen av idrett bør gå over statsbudsjettet slik at det heller er de rikeste som betaler mest, ikke de fattigste som nå. En flytting av skattebyrden fra fattig til rik kan sikkert minne litt om Robin Hood. Idretten får det samme som før. Den andre konsekvensen er at premiepotten dobles. Dette gavner i større grad fattige (siden de statistisk spiller mer) enn rike. Nok en Robin Hood-handling uten at det går ut over hverken idrett eller statsmonopol. Om du frykter at det bare blir en dobling av premiebeløp i stedet for en dobling av antall premier (og samme beløp) så går det sikkert an å legge noen statlige føringer for hvordan den økte potten skal fordeles. Videre så er det jo sett med utenlandske øyne en merkelig sammenblanding av roller at Norsk tipping har økonomiske interesser i at flere spiller og at hver enkelt bruker mer penger, samtidig som de skal være moralpoliti ovenfor seg selv og forsøke å minimere spillegalskap i alle sine gråtoner fra milde tilfeller til de livsødeleggende. Rolleblandingen bør brytes. Spilleselskapet må ikke få være sitt eget tilsyn. Dette kan også gjøres helt uten å tenke tanken om fullt frislipp. Videre har vi markedsføringen gjennom egne reklamesendinger på statskanalen. Det er forbud mot reklame for gambling i Norge og det forbudet bør ikke ha unntak for statens eget monopol på gambling. Ønsker man redusert spilleaktivitet så bør disse reklamesendingene opphøre. Ikke bare flyttes til en annen kanal, men forbudet må håndheves likt som for andre spillselskaper. Her igjen, et tiltak som ikke krever at statens spillemonopol oppheves og det blir fritt vilt. Jeg har flere forslag på lur, men nå er jeg på vei mot en vegg av tekst så jeg stopper her og lar dere spinne fantasien litt videre selv.

Alternativet til 50% idiotskatt som er målrettet mot de som har dårlig økonomi .. tja, si det . Forsøk gjerne litt hardere på å tenke ut alternativer. Jeg har et klart men ønsker helst at folk skal bruke fantasien og føle litt mer eierskap til gode ideer.

Zoe sin særegenhet betyr også at den trenger AC (vekselstrøm) fra hurtigladerne. Det er ikke alle hurtigladere som tilbyr det så utvalget hurtigladere blir mindre. Skal man kjøre sin Zoe kun til og fra et sted man har TN-nett (ca 20% av norske husstander) så fungerer det sikkert fint, men skal man av og til besøke slekt, venner, hytte etc så langt unna at man trenger lading så skal man ha bra flaks (eller god planleggingsevne før bilkjøpet) før det går greit. Å ha en tung og dyr trafo hjemme er nå en ting, men å måtte ha en med seg i bagasjerommet eller plassere ut ved hytta, slektninger etc for å få ladet så blir det veldig mye knot og kostnader i forhold til å bare velge en annen bil. Mange av oss husker sikkert en del eldre elbiler som ikke kan hurtiglade i det hele tatt? Fiat 500e, Ford focus electric, Toyota Rav4 EV (uten hurtigladerpåbygg) etc. Når det kommer til lading så regner jeg Zoe for å være en mellomting mellom disse og andre biler som kan lades på helt vanlige DC hurtigladere og i ethvert hjem som har en ladekontakt. Zoe er ikke umulig å lade, men det er noe kinkig. Det ser jeg på som en ensidig ulempe uten noen fordeler. Edit: Må bare presisere at jeg snakker om brukt Zoe som koster under 100k. Nye biler (2020+ om jeg husker rett), man lade med DC hurtiglading, pluss at man kan få en ladekabel med svær ladekladd som gjør at den i praksis fungerer nesten like enkelt som en vanlig ladekabel, også i hus med IT-nett.

Hovedproblemet med norsk tipping er at bare 50% går tilbake til premier. Hos andre bettingselskap ligger dette ofte langt over 90%. Derfor blir det utrolig dårlige odds på lang sikt å gamble på norsk statsgamblingselskap. De andre 50% går i all hovedsak til offentlige oppgaver som blant annet idrett. Dvs. finansieringen via norsk tipping er et alternativ til å finansiere den samme idretten over statsbudsjettet. Det er med andre ord en slags frivillig 50% skatt på gambling, i all hovedsak øremerket til idrett. Statistisk gambler personer med dårlig råd mer enn de med god råd, så dette belaster jo motsatt av den norske skattemodellen (der rike skatter mer enn fattige). Jeg spissformulerer gjerne og kaller det idiotskatt. Svært høy skatt på å gjøre en elendig gambling, sammenlignet med andre bettingselskaper. En skatt som rammer først og fremst de fattige. Norsk tipping har så vidt jeg vet heller ingen forvaltning av pengene i perioden mellom innbetaling av "lodd" og utbetaling av premie. Så selv de 50% som går tilbake til premier fungerer som en slags sparekonto med 0% rente. Norsk tipping er derimot en slags skinnhellig moralsk vokter over sin egen business. En utrolig merkelig bukken og havresekken-stilling i utgangspunktet, men det blir verre. Den reklamefrie statskanalen NRK gir de gratis reklametid i beste sendetid hver lørdag. Egne reklamesendinger som varer 5-6 minutter. "Reklamefritt" i følge en merkelig definisjon av hva reklame er og ikke er. Andre land må se på dette statlige monopol-gamblingsystemet på statskanalen som en sjokkerende rar norsk særegenhet. For å si det pent. Mye av dette kunne vært ryddet opp i og gjort mye mer etisk riktig, forvaltet pengene bedre og gitt idretten mer etiske melkekuer, men jeg lar dere tygge litt på den i stedet for å lage en vegg med tekst og presentere min løsning.