Simen1

sånn som salt og eddiksyre?

Husk at ballongen skal bære reaktoren også. Hvor lett kan man bygge en relativt effektiv reaktor egentlig? 10 tonn? Luft veier ca 14 ganger mer enn hydrogen, så da må lufta være ca 14 ganger varmere enn hydrogenet, målt på kelvinskalaen (fra det absolutte nullpunkt). Det følger av den ideelle gassloven. 27°C = 300K. Så luft på 4200K = 3927°C vil altså være like lett som hydrogen ved 27°C. Hva med å droppe flyvende reaktorer og heller satse på bakkemonterte "ladestasjoner" der lufta kan varmes opp? Eller bruke en gassbrenner?

Skjønner barnet veldig godt jeg. Det er ikke pålydende verdi som betyr noe, men hvor mye personlig omtanke som ligger bak. Eneste som er verre enn ekte penger er penger med utløpsdato og med sterkt begrenset bruksområde, populært kalt gavekort. Man skal være bra fattig for å bli glad for å få slengt etter seg noen fuck you-money. Voksen eller barn. Edit: Mange misliker fysiske penger fordi de er upraktiske. Vipps er mer praktisk, men ennå mindre personlig. Det er ikke sikkert unge mottakere enser at de har fått gave via vipps en gang.

En stor andel av krafta skal uansett konverteres til lavtemperert varme - som er billig og enkelt å lagre mer enn lenge nok til å supplere vannmagasinene som lagringsmedie. Det er hverken dyrt, vanskelig eller ukjent teknologi. Problemet er at det tar tid å integrere med bygningsmassen. Jeg vet ikke gjennomsnittlig levetid på bygninger men det er sikkert ganske mange tiår, så det vil ta lang tid å endre.

Vi er heldigvis ikke et stalinistisk land der produksjonsmidlene tilhører staten. Det er politikernes ansvar å legge til rette for at industrien bygger ut nok kraft.

Rasjonering for smelteverk betyr at ovnene fryser til og ødelegges. De kan kanskje overleve en sånn hendelse, men din plan om "rasjonering" for smelteverkene hvert femte år er synonymt med at vi legger ned hele den industrien. Norges største eksportinntekt fra ~1920 til ~1980, da olja tok over og nå vet vi jo at olja har passert toppen for lengst og er på vei ned. Hva tror du arbeiderpartiet og industrien generelt sier til planene dine? Hva skal vi forbrukere betale den billige strømmen med når vi kutter ut så mange industriarbeidsplasser og eksportinntekter? Kanskje med tørrfisk?

40 TWh forutsetter null import. Det vet du inderlig godt er fullstendig villedende, så hvorfor gidder du å kjøre hakk i plata på noe du vet er villedende? Det er to enkle regnestykker med samme svar. De er uløselig knyttet til hverandre, så å påstå at bare den ene metoden fungerer er en selvmotsigelse. Selvmotsigelsen blir ikke mer riktig av å gjenta den oftere eller at du får svar fra ekkokammeret. Det ser ut som du også forsøker å fornekte markedsmekanismene til du blir blå i ansiktet. Det hjelper ikke. Kostprisen på havvind har veldig lite med salgsprisen å gjøre. Havvind er en type kraft som produseres uansett hva salgsprisen er.

Jeg fikk faktisk bestilt en sånn via Jula i dag.

Toyota kan neppe nekte NAF å teste 4x4 bilen deres. Jeg tipper det er snakk om at Toyota bare trekker tilbudet om å bidra med lånebil til den testen, sånn at NAF eventuelt må skaffe en sånn andre steder. Det bør jo ikke være veldig vanskelig.

Eller i et rullende krematorie - uregistrert / savnet

Tilbud og etterspørsel gir prisen Jeg synes heller vi bør bekymre oss for tilbudet. Forbruket (innenlands etterspørsel) er ventet å øke kraftig fremover, mye mer enn de ~10% som eksporteres. Det følger dermed av øverste setninga at prisen vil øke i Norge selv om vi hypotetisk sett kutter all forbindelse med utlandet. Norge som nærliggende importnasjon vil faktisk få høyere prisøkning i årene som kommer om vi kutter utenlandsforbindelsen enn om vi ikke gjør det. Vi bør med andre ord klare å tenke lengre enn nåværende pris og se hvilke faktorer som fører til den prisen og hvordan utviklingen vil bli i framtida. Løsningen er å ta ondet ved roten - øke produksjonen mer enn forbruket øker for å sikre landet strøm, så vil bieffekten av det bli lavere priser. Disse tingene henger sammen. Jeg tror media har vært for dårlig til å formidle hvordan dette henger sammen siden det fortsatt er mange som ikke tenker lengre enn egen nese (pris).

Nettleien er allerede redusert pga statnett sin andel av nettleien ble fjernet helt fra februar 2022 om jeg husker rett. Mye av momsen trekkes allerede bort via strømstøtten. Regneeksempel med litt runde og pene tall: Hvor mye bedre mener du vil være godt nok?

Ennå mer ekstremt: male det opp til pulver, virvle det opp til en perfekt blanding mellom vedpulver og luft - Pellets og spon ville sikkert vært effektivt som i høy virkningsgrad, men kan brenne mye fortere enn man liker om det blåses luft gjennom det.

En advokat med spisskompetanse på det der. Forhåpentligvis får du klare svar på kort tid så det ikke blir så dyrt. Det går også an å gjøre et lite selvstudie i relevante lover på lovdata.no både for å lete etter klare svar, men det kan også hjelpe deg å formulere spørsmålet til advokaten så det blir minst mulig gjettverk og fakturering derfra.

Jeg er ikke snekker men har erfart litt fra både egne og andres snekkerier. Jeg har noen tanker og erfaringer om det du foreslår. Det første som slår meg er at du ikke tenker på at plater gir stivhet i 2D, mens planker gir mer stivhet i 1D. F.eks kan du se for deg et gulv bestående av mange planker som er like smal som en fot. Da kan man oppleve å få noe svikt på en plank og ikke naboplanken fordi vekt legges bare på den ene. Den ene planken får ingen støtte fra sine naboplanker. Erstatter man disse med en plate så vil man få støtte og stivhet fra sidene også. Det gir et vesentlig stivere gulv. Hensikten med stivhet på f.eks terrassegulv med spalter mellom plankene er at det skal føles behagelig å gå på. Svikter planker for mye så blir det ubehagelig. Bjelkelagstabeller for akkurat terrasseplank løser den biten for terrasser, og gir tilstrekkelig stivhet til at det føles behagelig. Stivheten avhenger både av plankenes bredde, tykkelse og CC på bjelkelaget. Derfor spørres det blant annet etter CC. Hensikten med stivhet på et undergulv inne er litt annerledes. Du sier det eksisterende undergulvet ditt har not og fjær og sånn jeg forstår deg så har du tenkt til å erstatte det med k-virke uten not og fjær. Det er en dårlig idé. Det er en grunn til at not og fjær ble valgt i sin tid. Det gir god sidestabilitet sånn at man ikke får det problemet med svikt som jeg beskrev for terrasseplank. Problemet med svikt er litt annerledes når plankene ligger tett i tett i kontakt med hverandre uten not og fjær for sidestivhet. Svikt gir mekanisk spenning mellom de individuelle plankene, som potensielt kan gi en ørliten slipp - et knirk. Not og fjær er altså der for å motvirke knirk. Plater ennå bedre sidestivhet og absolutt null risiko for knirk inne på selve plate-flata. Dersom du går for k-virke så bør plankene i det minste limes til hverandre med et kraftig bygglim. Selv om du altså skal ha flere lag over undergulvet. Utrolig kjipt å bruke mye tid og penger på et prosjekt og så oppdage noe så kjipt som knirk. Det andre er byggehøyde. 36 eller 48mm er mye mer enn gulvspon med sine 22mm. Til tross for mer høyde så vil selv et limt k-vrikegulv med 48mm sannsynligvis ha mindre sidestivhet enn 22mm gulvspon. Jeg skjønner tanken om at k-virke virker mer "ekte" og "naturlig" enn "fjasmaterialet" spon, men spon er faktisk et bedre produkt til akkurat dette. Gulvspon leveres med not og fjær og er raskere og lettere å legge. I tillegg er det billigere selv om det er bedre som undergulv. Ennå en forskjell er at k-virke har alle fiber liggende i samme retning + noen kvister. Det har ikke sponfiber. Sponfiber er riktignok ikke like dødt som f.eks gips eller avrettingsmasse, men det har i hvert fall homogene egenskaper i alle retninger. Det har ikke k-virke. K-virke kan slå seg litt ulikt avhengig av om du legger kjerne-siden av veden oppover, hvor i stokken planken er sagd ut, luftfuktighet kvister og mye annet. Gulvspon utvider seg akkurat likt i alle retninger så det slår seg aldri selv om luftfuktigheta og temperaturen endres.

Jeg har av og til rørleggerspørsmål og tenkte å lage en fellestråd som det forhåpentligvis tiltrekker seg rørleggere så vi får en lignende fagtråd som det er for elektrikerarbeider. Jeg fyrer løs første spørsmål: Hvor får man tak i en reserve doknapp til denne? (Litt kjipt å måtte bytte hele doen hvis det går an å få tak i ny knapp)

Jeg prøver å tenke litt rasjonelt her. Effektiviteten til en ovn avgjøres av mange faktorer og jeg skal prøve å tenke ut faktorene her: - En vedkubbe inneholder karbon, mineraler og vann. - Karbonet er der energien sitter så det vil vi ha mest mulig av. - Mineralene er de stoffene som blir til aske. De bidrar ikke til energien, men de opptar litt varme, som senere frigis når aska kjøles ned. Antar da at aska forblir i ovnen. Jeg tror andelen aske i forhold til karbon varierer ørlite fra treslag til treslag, men tror ikke det har nevneverdig betydning for effektiviteten. - Vannet stjeler mye energi siden det bruker litt energi på å varmes opp og veldig mye energi på å fordampe. Dampen forlater pipa i gassform så det er energi som kun kommer kråka til nytte. Det kan være stor forskjell på andel vann i veden så her bør man enten være obs når man kjøper for snarlig bruk eller passe på å ettertørke veden hjemme ved lagring. Mener å ha lest noen grafer på dette og at opp til 10% av energien forsvinner til vanndamp dersom veden er på grensa til lovlig tørr. - Karbonet forbrenner i to kjemiske reaksjoner. Den første gir delvis forbrenning til CO og den andre gir videre forbrenning til CO2. Man ønsker selvsagt mest mulig komplett forbrenning og det får man som regel ganske optimalt i moderne ovner med riktig trekk. Det er kun ved veldig dårlig trekk og dermed lav forbrenningstemperatur pga luftmangel man risikerer å få mye CO. Den lave temperaturen gjør at CO reagerer med seg selv og "kondenserer" til CO2 + karbon, altså sot, når det går oppover pipa. Langvarig dårlig dårlig trekk fører altså til soting, som igjen gir fare for pipebrann. En bieffekt av det er at noe av karbonet man putter inn, altså havner som et lag sot i pipa i stedet for å brenne opp. Soten forblir uforbrent og ubrukt energi. Til man evt. får pipebrann. - Luft. Jo mer man lufter jo "tynnere" blir forbrenninga. Dvs. unødvendig mye luft gjør at noe av lufta bare passerer systemet uten å bidra kjemisk i forbrenninga. Denne overskuddslufta varmes opp, flytter seg opp og ut av pipa og avgir varmen sin utendørs. Mye luft trekker også forbrenningsgassene raskere gjennom systemet slik at mindre av varmen avgis til ovn og pipe og blir med ut. Voldsom lufting reduserer altså effektiviteten. - Ellers så har vi massen (egentlig varmekapasiteten) til ovnen, f.eks en tung kleberstensovn, den gir en treghet til varmen sånn at den kanskje kommer forsinket i forhold til når du trenger den. Det senker kanskje praktisk opplevd effektivitet, men ikke den rent fysiske virkningsgraden. - Vedkubben brenner i flere "trinn". Første trinn er oppvarmingsfasen der den begynner å bli brun/sort og avgi brennbare gasser. Så har vi antennelsesfasen der gassene tar fyr, og så energioverskuddsfasen der der forbrenningen holder seg selv ved like. Så kommer begynner veden å brenne med glør i stedet for gassavgivelse. Det skal visstnok være bedre for ovnen enn opptenninga, men jeg vet ikke helt hvorfor. Ut fra den påstanden så bør egentlig veden brenne mest mulig med glør og det antar jeg man får til med størst mulige vedkubber, så fremt de legges i et brennkammer med tilstrekkelig nok varme til at den tar skikkelig fyr, i stedet for å bare kjøle ned alt annet i ovnen så det brenner dårligere. Men det krever jo også stor ovn å få til. - Lengden på kubbene har bare å gjøre med størrelsen på ovnen. Jeg antar derfor at 27 cm ikke har noe med effektiviteten generelt å gjøre, men at den er tilpasset en bestemt størrelse ovn. - Runde vs rektangulære kubber: Runde kubber har mindre overflate pr volum enn rektangulære med samme tverrsnitt. Ut fra påstanden om at glør er bedre for ovnen enn de gule gassflammene så vil jeg anta at runde kubber oppnår glør-fasen litt raskere. Hvis den rektangulære formen blir for smal, f.eks 10*1 cm i stedet for 5*2, eller ennå verre 20*0,5 cm så blir det jo nærmest tynne flak som har lett for å legge seg inntil hverandre og kvele lufttilgangen mellom lagene. Runde kubber gir nok god lufting rundt alle kubber så lenge man legger de lagvis med 90 grader vinkel og litt avstand mellom kubbene. Da er det bare små kontaktpunkter mellom hvert lag. Har dere flere teorier / faktorer?

Ikke noen spesifikk temperatur siden luftfuktighet ikke er en binær skala. https://en.wikipedia.org/wiki/Heat_index#Table_of_values

@Xiphac Med et havarert eksteriør er jo denne setningen veldig relevant .. "Bilen er nylig lakkert" Men nå skal jeg slutte å le av eksteriøret.. "Rattet og diverse innvendig har blitt stjålet... "

De burde heller tatt seg en dumpsterdiving på anleggsområdet ved Follobanen. Stor sjanse for at de finner 2,4 kilometer høyspentkabel der..

PS. Det hender det finnes ulovlige vilkår i kontrakter. I de tilfellene gjelder loven framfor kontrakten. Jeg tenker først og fremst på forbrukerkjøpsloven, men angrerettloven, avtaleloven, tvisteloven og sikkert flere kan også være relevante.

Les kontrakten nøye. Hvis selger har brutt kontrakten allerede så trenger ikke kjøper å "dobbeltbryte" kontrakten. Da er det bare å påpeke selgers brudd.

Du slår inn åpne dører igjen. .. og hvordan tenker du at resten av verden vil reagere, utslippsmessig, hvis Norge driter i egne kutt? Vi er egentlig ganske heldige som har en internasjonal representasjon for en gruppe på bare ~5,5 millioner innbyggere. Mange andre land har omtrent like mye internasjonal representasjon, selv om de representerer en mye større befolkning og mye høyere utslipp. Norge er også ganske synlig i internasjonal klimapolitikk sammenlignet med en del andre land med nærliggende folketall.

Er ikke dette et totalt villedende premiss? Klimaavtaler mellom Norge og andre land innebærer nødvendigvis at de andre landene også må gjøre noe. Et riktigere premiss ville vært at Norge, så vel som våre avtalepartnere kutter 50% alle sammen. Hvorfor skulle noen gidde å inngå en avtale der Norge slipper unna å gjøre noen tiltak? Vi må selvsagt bidra vi også, for at de store utslippskildene skal inngå avtaler. Det er der de store utslippskuttene hentes. At storslått hevde at lille Norge ikke klarer å dra det globale lasset alene er å slå inn åpne dører.