Simen1

- Trykket sank ikke plutselig ned til 7 bar. Det tok et par uker før trykket nærmet seg 7 bar. - Gassen / deler av gassen tok ikke fyr. Det var nemlig ikke oksygen til stede der nede i dypet og det har heller ikke vært observert flammer på overflaten. Det burde vært satt fyr på for å redusere klimabelastningen, skjønner ikke hvorfor det ikke ble gjort. På hundre meters dyp er det ikke hundre bar med vanntrykk, bare 10 bar. Trykket øker med 1 bar per 10 meter dybde.

Det stemmer. Sitat fra plansjen: "Kartet viser omsøkt forbruk/produksjon, inkludert fordeling, i tiden 2018-2021".

NRK klarte kunststykket å først snakke ned funnet og deretter finne et samisk intervjuobjekt som er sterkt i mot funnet og som forsøkte å rakke ned på motivene for å utvinne disse metallene, blant annet med påstander om kolonialisme av Sameland. Verden står oppe i store klimaproblemer som rammer 8 milliarder verdensborgere og et utall dyre- og plante-slag. Det virker som samene alt for ofte trekker urfolkskortet for å kolonialisere nordre Skandinavia. Vi som ikke står i samemantallet kan vel bare pakke sakene og hute oss heim sørover.

Politiet har jo politihunder - som må luftes. Hvorfor ikke bare være sivilpoliti samtidig og bøtelegge de som ikke gjør sin plikt til å plukke opp?

Si i fra? De kunne til og med blitt ansatt i kontrollrommet der av/på-knappen er. Gi den ansatte 0,1% av driftsinntektene i lønn ved 100% operativ tid og suksessivt mindre ved redusert driftstid.

Forbruket varierer gjennom døgnet så en uregulerbar konstant kraft ville passet dårlig med forbruket om det var 100% kjernekraft. Problemet ligner på problemet med vindkraft og solkraft, fordi disse er heller ikke regulerbare. Regulerbar kraft er løsninga i begge tilfeller. Vi må bare passe på å ha nok regulerbar kraft til å kunne justere for variasjonene i forbruket og i tillegg justere som buffer for de uregulerbare kraftformene. Det betyr at vi fint kan ha både vindkraft, solkraft og kjernekraft i miksen, så lenge vi har nok vannkraft til å regulere kraftnettet tilstrekkelig. Akkurat hvor grensa går er vanskelig å beregne, men ikke umulig. Jeg skal ikke begi meg ut på det her, men vi har tydeligvis plass til mer uregulerbar kraft i det norske kraftnettet.

Sikkert en fin og verdifull hest, men jeg håper mest den havner på tiktok "<Hestens navn> pølselaging på 1-2-3"

Finn er en annonseplattform, akkurat like mye "prakke på" som en annonse i avisen. f.eks for en butikk som selger 2 for prisen av 1, eller "kjøp 2 av utvalgte produkter, få billigste vare gratis". Vil man bare ha 1 så blir det en annen pris. Samme greia her. Gratis sofa forutsetter at man henter bordet og stolene også. Hva man i så fall gjør med tingene er 100% opp til den som tar kontakt og inngår avtalen. Noen vil nok ha bruk for alt sammen, andre plukker det de trenger og selger resten, eller gir bort resten eller hiver det. Det er uansett ikke noe mottaker skal bry giveren med. Mottaker overtar eierskapet for tingene samlet og påtar seg dermed ansvaret for tingene samlet. Å etterlate seg ting på forrige eiers adresse er normalt ikke greit med mindre det er avtalt. Kjøper jeg f.eks en båt og avtaler å hente den i en småbåthavn så lar jeg den ikke bare bli stående og oppta plassen til forrige eier uten avtale. Da risikerer jeg at eventuelle kostnader påløper meg for okkupasjon av andres båtplass og eventuelt fjerning.

Bare synd det nesten ikke er tanks igjen på Russisk side. Rått parti!

@BadCat Jeg har forklart deg med teskje hvem som har ansvar, men føler jeg prater til en vegg. Du er ikke den første her i tråden med utrolige forestillinger om hvordan handel mellom private skal foregå. Det viser tydelig at Finn burde drive voksenopplæring for at folk skal holde seg samstemt om hva som gjelder og forbli fornøyde med Finn. Hvis de bare lar det skure og gå uten veiledning så ender det i anarki og misnøye og folk vil forlate annonseplattformen.

Her bommer du grovt. Eierskap og ansvar følger hverandre. Eksemplet hvor en eier har lånt ut en bil er irrelevant. Dette handler ikke om et lån. Avtalen definerer eier og eierskap definerer hvem som har ansvaret. At noe blir kalt søppel betyr ikke at det ikke har en eier. Eierskapet følger normalt avtalen mellom konsumenten og renovasjonsselskapet. Når søpla blir hentet så overdras eierskapet til renovasjonsselskapet. På det tidspunktet har de ansvar for hva som skjer med det videre. Dersom noen f.eks dumper avfall i grøfta så foreligger det ingen avtale om overdragelse av eierskap og det er fortsatt den som plasserte det der sitt ansvar. Men dersom det foreligger en avtale om overdragelse av eierskapet så følger ansvaret med eierskapet. I denne saken er det helt tydelig at eierskapet for spisebord og stoler er overdratt til dama som hentet sofaen. Dermed er det også hun som har ansvaret for disse tingene, uansett hvem som satt de der. Regelen om "den som satt det der må rydde opp" er en fin husregel, men fungerer ikke i en bredere juridisk sammenheng.

Det kan hjelpe Bydrift eller eier av eiendommen det står på om man merker tingene tydelig med eiers navn og kontaktinfo.

Avtalen er tydelig og inngått skriftlig. Så lite mulighet for å kverulere seg ut av avtalen.

Alt er kompromisser. Er du 100% prinsippfast på noe så går det gjerne ut over noe annet, eller ut over det samme på en annen måte. Miljøvern er riktignok mer enn CO2, men klimasaken er den mest globale og alvorlige. Velg dine kamper. Seks reindriftsfamilier på Fosen eller noen dråper i havet av ørnebestanden er nok ikke det mest alvorlige å kjempe for her.

Jeg hentet nylig noe gratis på finn. Var klar over at jeg ikke trengte deler av det jeg fikk, men det var en del av avtalen at jeg tok det med på "kjøpet". Denne gangen går nok det overflødige på fyllinga, andre ganger kan det hende jeg gir det videre. PS. Hvis kjøkkenbordet og stolene er heltre i sliten forfatning kan det hende det går raskere unna hvis det annonseres som gratis tørr ved - mot henting og kapping selv. Er det edlere treslag kan det også annonseres som hobbyplank eller lignende.

Det virker mer som du var litt forutinntatt angående ørnenes status og måtte google fram noe annet i hui og hast. Uansett, jeg er enig i at man bør ta hensyn til truede arter, men ville bare avverge at argumentet blir bygget på en feiltagelse. Det tjener ingen. Ørnebestanden er fortsatt i vekst etter alle de vindparkene som er etablert det siste tiåret så lite tyder på at vindparkene vil snu trenden. Ørnebestanden er så stor at den har blitt et stort problem for beitedyr, småvilt og andre fuglebestander. Ørnebestanden bør nok reguleres ned til et mer bærekraftig nivå. Jeg antar at ørn ikke egner seg som menneskemat pga opphopning av miljøgifter i rovdyr. Da er det bare god hjelp for jegere at noen av de blir tatt av vindmøller. Hubro-bestanden bør man selvsagt følge med og evt finne tiltak for å redusere tapene i forbindelse med vindmøller, hvis det monner da.

Var det ikke ørnebestanden du var så bekymret for?

Ingen av de tre norske ørneartene er utryddingstruet. Havørn og Kongeørn var truet i perioden 1945-1968 grunnet intensiv jakt og feller, men har etter totalfredningen i 1968 tatt seg kraftig opp og bestanden er i dag sunn og stor. Kanskje til og med for stor, siden dette rovdyret forsyner seg grovt av en del byttedyr. Oppheving av fredningen har vært diskutert siden tidlig 2000-tallet.

To lærdommer: 1. Hvis jeg blir kontaktet på finn av noen som heter Baardsen så sier jeg bare nei takk uansett hva henvendelsen gjelder. 2. Hvis jeg gir bort ting samlet så presiserer jeg at den som henter må ta med seg alt samtidig og følger med på at det skjer, helst med innlasting av det jeg antar er minst populært først.

Må også legge til at vindkraftmotstanderne framhever at vindmøller dreper ørn. Ørn dreper rein. Reindriftsutøverne er i mot vindkrafta. Kan det ha noe å gjøre med at erstatninger for reinkalver drept av ørn er en betydelig inntektskilde for reindriftsamene? Hva skal de leve av dersom ørna og erstatningene forsvinner?

Jeg liker det grønne sporet, for all del. Ikke misforstå meg der. Men jeg tenker også at oppvarming er noe man har mest nytte av i mørketida og at poenget med slike fricamper-biler er å campe i det fri, ikke på campingplasser med dedikerte 16A-uttak. Steder man helst vil unngå å tappe framdriftsbatteriet. Tilleggsbatterier både veier og koster mye, så webasto er en billig og plassbesparende løsning. Ikke er det spesielt klimafiendtlig heller om man camper sporadisk og ikke bor permanent i campingbilen. Man får mange varme overnattinger på bare en liten 5L-kanne. Det er noe som heter å velge sine kamper. Å spare en kanne eller to i året med diesel er ikke den klimakampen jeg ville prioritert. Det er mange andre klimakutt å ta før den tid. Kutter man bort én flytur til syden (i hele livet) så har man spart mer klimautslipp enn man klarer å spare med batteribanken til oppvarming av campingbilen i et helt liv.

Fosen reinbeitedistrikt er 4339 kvadratkilometer stort. Fosen reinbeitedistrikt har 1838 reinsdyr (samme kilde), altså 2,42 kvadratkilometer per rein. Planområdet for Roan vindpark er 43,8 kvadratkilometer inkludert internveier og sikkerhetssoner, altså litt under 1% av reinbeitedistriktet. Storheia vindpark er 37,9 kvadratkilometer, også litt under 1%. Regner vi fortsatt 2,42 kvadratkilometer per rein så beslaglegger disse vindparkene til sammen like mye areal som 34 reinsdyr. Når 1838 reinsdyr gir et slakteutbytte på 4710 kg/år så vil 34 rein gi 87 kg/år. Vindparkene kostet 6,1 milliarder (+ eventuell rivingskostnad og økt strømpris for en hel landsdel). Fordelt på 87 kg kjøtt blir kiloprisen ca 70 millioner kroner. Kjøttdeig i butikken betegnes som svindyrt for tida med priser på rundt 70 kroner for 400 gram = 175 kr/kg. Reinkjøttet på Fosen kan koste i størrelseorden 400 000 ganger mer. Riktignok et kjapt serviettregnestykke som ikke tar med rivingskostnad og strømpris i x antall år, men heller kjøttproduksjon i x antall år.

Med batteri som energikilde til oppvarming så blir det dyrt, tungt eller spiser mye av kapasiteten som burde vært brukt til framdrift. Poenget med webasto var å gjøre det lett og billig. Diesel er veldig lettvektig, lite og billig for den energien det gir. Ganske så brannsikkert også. Ved veier ca 2,5 ganger så mye pr energimengde og tar ca 5 ganger volumet på grunn av mye luft. Diesel fyller tanken helt ut til alle kanter uten masse hulrom i mellom. Jeg vil heller spare batterikapasitet til framdrift om man har elbil eller hybrid. Pico-projektor-ideen likte jeg godt.

Hvilken Kärcher tepperenser / møbelrenser bør jeg velge? Den skal brukes til både tepper, møbler og bilen. Jeg har sett meg ut Kärcher 4001, 4002, 5.100 og 6.100, men finner ikke noen nevneverdige forskjeller på de. Ser ut som alle er poseløse og bruker samme vaske-tabeletter. Jeg er lei av å leie og ser at det blir dyrere i lengden. Leie er også knotete så det fører til utsettelse av rensjobben så ting blir skitnere enn jeg liker. Derfor ønsker jeg min egen. Tar også i mot råd om andre merker med lignende rensere.

Skjønner godt ønsket om billig og ufarlig drivstoff, men det tar voldsomt med plass både for selve ovnen og sikkerhetssonen rundt. Tror jeg hadde gått for en pent skjult webasto + TV med virtuell peis i stedet for. Webasto kan forsåvidt også kombineres med peltierelementer for å skaffe strøm til lett forbruk (lys, tv, lading av mobiltelefoner etc), de gangene man camper i mørketida.