Simen1

Ok, lite skadelig røntgen og gamma altså, målt i skadelighet på mennesker. Jeg vet at kunstig magnetfelt har vært diskutert før, men så vidt jeg vet har det enten vært diskutert kobberspoler (store energitap) eller superledende spoler med et svært kjøleanlegg (stort energitap). Klarer de å holde det godt avskjermet fra varme så tipper jeg det kan bli ganske energieffektivt. Ladde partikler forsvinner ikke, men de ledes mot magnetpolene så det må nødvendigvis være noe der som absorberer partiklene etter hvert. Hvis ikke så hoper det vel seg opp som i van allen-beltene. Statiske elektriske felt har også vært foreslått men det er visstnok lite praktisk.

Mindre luft, mer potetgull. Opp fra 250 til 260 gram per pose.

Sånn røffly 1 million kroner per time.. De har heftig kapasitet over den engelske kanalen (8400 MW), men det strekker ofte ikke til. Da er det kjekt at vi kan få en "timelønn" på 1 millon kroner for å hjelpe med ytterligere 1100 MW.

55% av det vi spiser er importert. Det er sånn vi får et variert kosthold med blant annet frukt som ikke vokser her i landet. Dette blir nok dyrere i takt med at krona svekkes. I tillegg øker nok €-prisen på typiske russiske og ukrainske eksportvarer som korn/mel, solsikkeolje og raps. Men at andre ting skal øke så mye målt i € skjønner jeg ikke. Hva tenker du på da og spesifikt hvorfor tror du de prisene i € øker? Hvor stor andel av prisen på norskproduserte matvarer tror du kan tilskrives bonden? Både foredlingsindustrien, distribusjon og salg tar en stor del av den kaka. Videre, hvor stor andel av norske bønders kostnader (inkl uttak av lønn) tror du kunstgjødsel, maskiner, drivstoff og strøm utgjør? Selv om strøm har gått fra rundt 40 til rundt 90 øre for bøndene (de mottar jo som kjent strømstøtte) så betyr det ikke nødvendigvis at det utgjorde noe nevneverdig på driftbudsjettet hverken før eller nå. Sau og korn for eksempel, trenger jo ikke akkurat mye strøm. Mye av den maten som produseres i Norge, produseres kun for det norske markedet. Det vil si lite eller ingen eksport, som betyr ingen direkte prissmitte som følge av markedet. I det hele tatt tror jeg du overdriver litt. Prisene kommer nok til å fortsette å øke noe, men det øker nok mest for bestemte varegrupper som f.eks fisk (pga prissmitte fra internasjonal handel), mel, solsikkeolje og rapsolje, men utenom det vil nok de fleste varene følge normal inflasjon (kronekursen er allerede en del av det).

Spørsmål til neste video fra @Espen Hugaas Andersen : Hvor stor andel av strålinga (millisivert) skyldes ladde partikler? Altså, hvor mye kan man i teorien fjerne med en superledende spole rundt kabinen som leder ladde partikler til et sikkert sted / drivstofftank /vanntank etc. Superledende spoler bør kunne ha gode forhold ute i rommet om de skjermes godt nok fra sollys.

Spådom: Regulering av forbruk etter pris og akkumulering av energi til man har behov for den kommer til å bli ennå viktigere de neste ti årene. Det skyldes at uregulerbar kraft bygges ut kraftig i hele Europa. I det begrepet legger jeg også kjernekraft. Kjernekraft er ikke særlig regulerbart etter svingende forbruk. Konstant ikke-regulerbar kraft løser ikke problemer når forbruket varierer. Derfor er våre vannmagasiner verdifulle batterier for resten av Europa. Kapasitetsmessig er kablene alt for spinkle til å gjøre hele jobben alene og våre vannkraftverk er ikke designet for så kraftig effektkjøring som Europa har behov for. Det monner ikke, men vi kan likevel tjene milliarder på å skyfle kraft inn og ut et par ganger i døgnet. Europa trenger også egen energiakkumulering og mer regulerbar kraft.

Jeg kan forklare deg det. Tenk på sentraleuropa som en diger vindturbin og Norge som et digert batteri, en kabel mellom disse og forbrukere på begge sider av kabelen. Det som skjer er at når sentraleuropa sliter med negative priser så har vi på batterisiden ganske normal pris. Vi skjermes altså for de enorme prissvingningene de har i sentraleuropa. Når jeg sier sliter med negative priser så mener jeg produsentene. De taper penger så det suser på dette. Det ikke sunt for markedet. Forbukerne i sentraleuropa nyter selvsagt godt av at produsentene gir de både penger og strøm, men det må selvsagt tas igjen senere eller så går jo produsentene konk. Derfor får de også mye høyere pristopper der. Vel, ikke bare på grunn av at de må ta igjen det tapte, men også fordi tilgangen på strøm er for knapp når det ikke blåser. Da gjelder budrunder. Her på batterisiden av kabelen er vi skjermet for de høye pristoppene. Norges "batteri" skjermer oss kraftig fra prissvingninger. Både topper og bunner. Store svingninger er et stort problem for både industrien og private siden de i stor grad må justere forbruket etter prisene opp og ned, ofte ikke takt med det de ellers ønsker. Selv her i Norge med våre små svingninger er det folk som klager på at det svinger. Det sier litt om hvor ille svingningene er nedover sentraleuropa. Framstillingen er selvsagt veldig forenklet, men jeg tror det tar fram nerven i det som skjer på en pedagogisk måte.

Ser ikke ut som noe jordisk i hvert fall, men om det er satellitt eller en "treg" meteor er vanskelig å si. Jeg tipper satellitt fordi den var forutsett å styrte i dag og at sånne bolider er ikke dagligdags. Hvis det er satelitten så forklarer det også hvorfor NASA ikke ville anslå hvor og når den skulle ned. Hadde den ramlet litt raskere eller tregere så hadde det fort skjedd på russisk territorium og da ville de nok tolket det bevisst og fiendtlig. Mye bedre å ikke varsle og bare gamble på at russerne ikke er årvåkne.

Kina maler bare sin egen kake. De betalte altså 2300 $/tonn, mens markedsprisen er ca 9000 $/tonn. Når Kina fikk ~75% rabatt så vil jeg påstå Kina utnytter Russlands kjipe situasjon rått. Dette er bare en av mange ting som viser at Putin har blitt Xi Jinpings bikkje, omtrent som Lukasjenka er Putins bikkje.

Jeg ville satset på å holde boliglånet nært 80% av boligens verdi, selv om man i teorien har mulighet til å betale det ned til f.eks 60%. Dvs. differansen på 20% frigis til investeringer. Edit: Dette begrenses også av regelen om maks boliglån = 5x inntekta.

Jeg følger opp siste post med: Brukervilkår som er en kombinasjon av alt for lange til at noen kommer til å lese de og så juridisk vanskelig språk at det er ingen som kommer til å forstå det om de hadde giddet å lese de. Likevel godtar skjemaet at man trykker ok etter å ha fått presentert vilkårene i ett sekund. Som om det var teoretisk mulig å både lese gjennom og forstå på den tida. Jeg mener derfor at slike vilkår umulig kan være juridisk bindende.

Hvis man først skal bruke kontoen til svindel, ulovlig import, hvitvasking av store summer etc så er man plent nødt til å lyve på skjemaet for å beholde kontoen. Ergo: Skjemaet er bare en byråkratisk øvelse uten reell effekt mot noe som helst.

Når du ser på tall for diodene alene så ser du bort fra tapsledd som driveren og optisk virkningsgrad (reflektorer taper noen prosenter, glass og diffusorer taper ytterligere). Det sagt så har selve diodene blitt mer effektive på flere måter. Både reduserte tap i diodene, bedre fargefilter som konverterer "feile" farger til riktige farger, i stedet for å bare filtrere bort (tape) noe av de riktige. I tillegg har det vært en trend mot høyere lystemperatur (4000K i stedet for 2700K). Det gir høyere lumen/watt.

Dårlige. Vi har ikke høye nok fjell til at atmosfæren blir tynn sånn som i Chile. Vi plages også av midnattsol / lyse netter halve året og den andre halvdelen av året plages astronomene av nordlys. Så generelt ganske elendige forhold for teleskop. Landets to største teleskoper har primærspeil på bare 1 meter i diameter og de ligger på Harestua og i Skibotn. Dette er mygg i internasjonal sammenheng. Som kjent er det størrelsen det kommer an på. Derfor leier vi heller tid på teleskop andre steder i verden. Norske forskere trenger ikke en gang å reise. Det er bare å søke om / bestille observasjonstid og få det lokale mannskapet på teleskopet til å styre det sånn man ønsker, og få tilsendt bildene. Edit: Selv hobbyastronomi er ganske begredelig her i landet siden det å stå og kikke i et teleskop ute på klare netter i den mørke årstida kan være en ganske kald opplevelse. Brrr.

Gadaffi var et svin så det var sabla fint at han ble fjernet - uansett hvem som gjorde det. Jeg ser virkelig ikke hva som er galt i det. Det er et tafatt forsøk på å påstå at USA blander seg for mye i andres saker. Den gangen var det virkelig verdt det og viktig. Det samme er det når USA bidrar med våpen, penger og etterretning mot den Russiske invasjonen.

Det er en del nordlysforskning her i landet. Astrofysikk passer beskrivelsen godt selv om det ikke er "klassisk" astrofysikk. Men jeg tror det er et ganske begrenset miljø. Det er også noe klassisk astrofysikk, men det er mer avhengig av utlandet både med tanke på tilgang på observasjonstid (på store teleskop i utlandet) og for finansiering. Det er derimot større marked for romrelaterte jobber som har mindre med astrofysikk å gjøre. Vi har jo Kongsberg-gruppen som driver med både utvikling av deler til romindustrien og Ksat og Spacetec som driver med nedlasting av data fra satellitter og Andøya rakettsenter som driver med oppskytninger av raketter for atmosfæreforskning.

Nei, det der er en vifte. Den har et integrert system for å fukte lufta samtidig. Lufta kan fuktes med vann eller isbiter. Problemet er at økt luftfuktighet bremser hudens evne til å svette (da lufta allerede er mer mettet med vann) så det vil føles ennå varmere. Omtrent som å hive vann på badstuovnen. Regn med kondensdråper på innsiden av vinduene på skyggesiden av huset, samt på kalde flater som fliser på badet etc. Liker du høy luftfuktighet er det enklere og billigere å henge opp et vått håndkle på en vanlig vifte. At energi-effektiviserende, og komfort-økende varmepumper ikke er tillatt (neppe via lovverket), tyder på at du bor i et borettslag eller sameie der du er fratatt myndigheten til å energieffektivisere og øke komforten fordi noen Narvestader i et styre bryr seg mer om blokkas utseende enn beboernes strømregninger og komfort. Å prøve å bidra med fornuft i et sånt miljø er nesten garantert fånyttes. En utmattende kamp mot idiotien som du er dømt til å tape. Regn med å brenne i en helvetes varme i sommer.

Du får varsle styret om at hvis de gjør boligen ubeboelig under oppussingen må det påregnes kostnader til alternativ bolig i oppussingsperioden. Over 25°C på soverommet om natta vil jeg kalle ubeboelig, og over 30°C ellers på døgnet. Usikker på hvorvidt det finnes en definisjon på ubeboelig temperatur, da det kan være individuelt hva folk takler. Kan godt se for meg at en del folk vil slite selv med lavere temperaturer enn det jeg gjør. Apropos air-condition som står fritt i rommet uten luftslange ut vinduet så høres det ikke reelt ut. Jeg skal ikke si det er fysisk umulig, men folk skjønner ikke helt de fysiske kravene eller konseptet og kjøper derfor ofte ting som virker mot sin hensikt. Derfor spør jeg, hvilket system eller prinsipp ser du for deg?

Dette tror jeg er en ryggmarksrefleks vi har fått inn med morsmelka en eller annen gang. Den gangen man gikk med en forestilling om å betale ned lånet og bli gjeldsfri i løpet av livet. Men det er ikke et spesielt rasjonelt eller smart råd. Kjernen i rådet kommer nok fra en tid før sosiale ordninger og før bankvesenet utviklet seg til å bli som det har blitt. I moderne tid mener jeg det er mer rasjonelt å maksimere lån gjennom hele livet og forvalte dette best mulig hele veien. Som vi kjenner fra uttrykket it takes money to make money, så bør man maksimere det beløpet man kan investere, i ting som over tid er mer lønnsomt enn lånekostnadene. Det er riktignok ikke alle som har like god kontroll på lønnsomhet i alt man setter penger i, men de kan jo bare leve fattige i stedet for. Fritt valg. Når det kommer til sikkerhet så har vi så gode sikkerhetsystemer i samfunnet at det bare er å kjøre på. Eneste man risikerer er lavere, men levelig, levestandard. I gamle dager, og i moderne tider i USA, så DØR man av fattigdom i tilfelle råuflaks med investeringene. Det skjer ikke i Norge. De som er uteliggere, eller bor kommunalt og dør av sult, sliter med helt andre ting enn manglende penger. Skulle ønske jeg hadde forstått disse sammenhengene da jeg trådte inn i voksenlivet. Jeg har gått glipp av mye på grunn av feil strategi, på grunn av dårlige råd tidligere.

Egenandel er kun det pasienten må betale og det utgjør bare en liten del av det legen tjener. Hver konsultasjon utløser lønn fra staten gjennom et sinnrikt system der type konsultasjon, prøvetaking, diagnoser, videresending, barn/voksen etc har ulike koder for hvor mye legen skal tjene pr konsultasjon. Jeg tror det finnes egne koder for konsultasjoner som tar ekstra tid, men tror ikke det er særlig lønnsomme koder. Så ja, det gjelder å få prosessert så mange pasienter som mulig i løpet av dagen.

Vannkraft kan deles inn i to hovedtyper: Magasinert og uregulerbar elvekraft (+ en del gråsoner der man har korttids magasinering). For fire timer siden produserte de 8338 MW vannkraft, nå er det nesten halvert til 4351 MW, i takt med at kraftprisen stuper. Jeg antar nesten all resterende vannkraft er uregulerbar elvekraft. Det ser ut som de sparer på vannet fordi det kan selges dyrere på et senere tidspunkt. Dagens pris på rundt 70-80 øre kan leses som en forventet senere salgsverdi på vannet.

Veldig enkelt: Med mindre man jobber alene i et enkeltmannsforetak så er det praktisk umulig å være 100% enig med arbeidsgiver i absolutt alt. Som du sier, på jobb så har man "solgt sjela si" og jobber for arbeidsgivers interesser, og holder seg profesjonell etter det. På fritida har man fri og kan uttale seg mot arbeidsgivers interesser, men det gjelder å ligge lavt i terrenget og gjerne verne arbeidsgiver fra ting som er kontroversielt. F.eks gjennom anonymisering. Det er i hver fall no-go å trekke arbeidsgiver inn i private kontroversielle meninger og bør være like no-go å trekke andres arbeidsgivere inn i deres private meninger bare for å skape en personalkonflikt. Anonymisering er ikke bare kjekt når man vil skille mellom fritid og jobb, men også f.eks hva man vil at bestemor / kommende svigermor skal vite, vs kompisene. "I går drakk jeg meg sanseløs og høvlet over et par billige ryper".

Man bør skille mellom jobb og fritid. Uttalelsene som ble varslet til arbeidsgiver falt helt klart i kategorien fritid, men rabiate wokere ønsket å ta hevn ved å blande jobben inn i saken. Det er selvsagt ugreit. Gjør man ting på jobb eller i arbeidsgivers ærend, så bør man skjerme sitt private navn og eventuelle ugreie uttalelser bør være en personalsak. Gjør man ting på fritida, uten å assosiere arbeidsgiver på noe måte, så bør eventuelle ugreie uttalelser være en sak mellom privatpersonen og offentlig myndighet / politiet. Eventuelle straffereaksjoner bør da følge loven i det landet man har begått forbrytelsen. Dvs. fortrinnsvis landet man oppholder seg i, eller der offeret for forbrytelsen befinner seg. Det bør ikke følge lover og regler i et 3. part land der kun SOME-mediet/brukeravtalen har juridisk tilholdssted.

Jeg har lest flere guider om BYA, men har noen scenarier som havner i en gråsone i forhold til guidene. På side 16 i den linkede guiden er det en skisse av et hus med garasje og kjørevei på tomta til garasjen. Det vil si at kjøreveien på tomta ikke er definert som parkeringsplass og dermed heller ikke som BYA. Men i følge bestemmelser i min kommune skal det beregnes 1 biloppstillingsplass per boenhet + 0,25 biloppstillingsplass til besøkende, regnet per boenhet. Summen rundes alltid opp til nærmeste hele. Det vil si at skissen i guiden ikke tilfredsstiller kravet om 2 plasser som min kommune har, og som jeg skjønner er ganske normalt i resten av landet også. Da kommer første spørsmål: Kan kjøreveien på tomta i guiden benyttes til å tilfredsstille gjesteparkeringskravet uten å regnes som BYA? Andre spørsmål: Terrasse som bygger mindre enn 0,5 meter over høyden av gjennomsnittlig planert terreng som bebygd areal, i følge guiden. Hvilken anledning har man til å manipulere høyden av gjennomsnittlig planert terreng? Kan man for eksempel bruke fyllmasse på deler av tomta for å heve høyden av gjennomsnittlig planert terreng og dermed kunne bygge terrassen høyere (i forhold til huset) enn man ellers kunne gjort uten fyllmassen? Tredje: Regnes permanent pergola (uten takplater) som overbygd areal? Fjerde: Enn midlertidige konstruksjoner som markiser, parasoller, tekstil-paviljong (som settes opp og tas ned hver sesong) og midlertidig garasjetelt? Femte: Så fremt utkragende deler er mer enn 5 meter over bakken (planert gjennomsnittlig terreng) kan de utkrage ubegrenset langt? Eller begrenses det til maksimalt 1m fra tomtegrensa eller tomtegrensa selv? (Tenker teoretisk her, har ingen planer om å dekke tomta med et tak som er mye større enn huset). Fant et svar: Utkraginger kan være maksimalt 1 meter fra fasaden uten å regnes som BYA. Sjette: Hvis man har skrevet i byggesøknad at et gitt areal skal benyttes til sykkelparkering, men i praksis brukes det mer til biloppstilling, hva er sjansen for at dette kontrolleres og hva er konsekvensene av å bli tatt? Syvende: Hvis man trenger en romslig utebod men ikke har mer ledig BYA på tomta å ta av, kan man lure seg rundt BYA-begrensningen ved å sette hjul og drag på boden og kaller den en overbygd tilhenger? Åttende: I følge DIBK skal gårdsplass over kjelleretasjer ikke medregnes i BYA. Betyr det at man kan bygge underjordisk bunker under hele tomtearealet? Beklager mange hypotetiske scenarier, men jeg prøver bare å finne begrensningene i regelverket / NS3940 for å legge en slagplan for å få utnyttet tomta på en måte som er mer praktisk, uten å bryte reguleringsplanens begrensninger i %BYA. Edit: Ennå en god link: Direktoratet for byggekvalitet sin veiledning.

I følge linken til huseierne så virker det ganske overkommelig å argumentere for saklig grunn til å kreve andre løsninger. Både med tanke på risiko for fall og at det hindrer dine planer for huset, pipa og feieren. Hvis stolpene står høyt i terrenget og du bor i en lyn-rik del av landet så kan det også utgjøre en risiko og ulempe for både deg og alle som er tilknyttet samme krets. Kraftselskapene er generelt på vei bort fra luftstrekk og må risikovurdere at det er hensiktsmessig her. Det virker overkommelig å argumentere for at det er uhensiktsmessig, skaper unødvendig risiko, hindrer dine planer og skjemmer området. Hvis du i tillegg kan vise til at det er enkelt og rimelig å unngå luftstrekk så har du en god sak.