Simen1

De to med gammeldags takgrind ser ut som en aerodynamisk katastrofe. Regner med de får oppsiktsvekkende høyt forbruk og høy pris i forhold til rekkevidden.

Det er nok det. Kun de to første avsnittene er synlig.

Det blir klart noen utfordringer, men jeg tror det lar seg løse. Tenkte bare ikke å lage noen større utredning av det korte utspillet. Et par forslag: Hvert land definerer hver sin normalinntekt som er utgangspunkt for minstefradrag (f.eks 1/4 av dette), og toppskatt (fra f.eks 2x dette). Samme med formueskatt etc. Dette er bare inntektskatten. Videre bør det defineres et globalt mål for hva det offentlige bør tilby for disse skattesatsene. F.eks gratis grunnskole, grunnleggende helsetjenester, infrastruktur, politi, forsvar etc. En slik global avtale bør ikke være bindende for da hadde vi endt opp med nøyaktig ett medlemsland, det landet som definerte reglene. Avtalen bør være en slags rangering som brukes i forbindelse med forhandlinger om handelssamarbeid. For å utligne effekter av ulike naturressurser osv bør avtalen og forhandlingene settes i sammenheng med bistandsmidler fra f.eks I-land til U-land. Styreform bør også virke inn. Det blir nok utfordrende, men neppe umulig.

Regner med du hadde betalt Putin for stjelte biler fra Ukraina også om sjansen hadde bydd seg. Diktaturbiler er vanvittig usmakelig og på et helt annet prisnivå enn å kjøpe noe aliexpress-juggel.

Flere dager gammel artikkel, men dette lover ikke bra for dagligvareprisene og skattenivået fremover: Bøndene krever en inntektsøkning på 171 300 kr per årsverk. https://www.nrk.no/ytring/historien-om-en-varslet-tillitskrise-i-jordbruket-1.16388409

Verden burde blitt enig om standard skattesatser (mva, inntektskatt, eiendomskatt, osv) og de landene som ikke følger standarden burde fått handelssanksjoner. Det er en uting at skatteparadiser ødelegger for siviliserte land. Samtidig er det bare å erkjenne at enkelte land skatter for hardt og har for høyt offentlig forbruk, som Norge.

Det virker som du fortsatt ikke har skjønt hva maskinellt utbeinet kjøtt er for noe. Kujur er fritthengende bløtvev. Det er vanskelig å utbeine maskinelt fordi roboten har å gjøre med fritthengende og løse deler både der stykket skal holdes og der det skal skjæres. Jeg antar at jur er manuelt arbeid, ikke maskinelt. Griseører skjæres sikkert maskinelt, men det er jo et eget produkt som selges som premium hundefor. Eventuelt overskudd kokes og viderebehandles til såpe, gelatin og lim, sammen med hud fra mye annet på dyret. Hvis du mener griseører ender opp som menneskemat, så vil jeg gjerne vite hvilke merker og produkter du mener. Kjøtt som er skjært maskinelt er ikke mindre næringsrike enn det samme stykket som er skjert på et manuelt slakteri.

Nettopp! Det virket ikke som @Gouldfan visste at forskjellen er om slakteren er menneske eller robot. Produktet er det samme.

"Jeg har rett - case closed" er en kjedelig hersketeknikk der en prøver å ta siste ordet og hindre andre fra å ta ordet igjen. Reguleringsmetoden i dagens kjernekraftverk som du siterer gjøres i praksis ved å fyre for kråka. Slippe damp forbi turbinene og rett til kjøletårnet. Reaktoren kan i teorien kjøres ned, men det går mye tregere enn reguleringa av elektrisk output (ved å fyre for kråka). Derfor kjører man ikke ned reaktorene for døgnvariasjoner. Ikke forveksl disse reguleringsmetodene med frekvensregulering. Frekvensregulering gjøres med helt andre enheter i kraftnettet og har ingenting med kjernekraftverk å gjøre annet enn at begge deler er knyttet til et kraftnett. Det er bare å la det synke inn at kjernekraft i praksis - nå og i framtida - må regnes som ikke-regulerbar kraft.

"The first module is expected to be operational by 2029 with full plant operation the following year." Her har du forklaringen på hvorfor de regulerer det franske kraftmarkedet med import og eksport, i stedet for regulering av reaktorene. De har nemlig 0 stk NuScale SMR reaktorer (eller lignende) og kommer til å fortsette sånn i veldig mange år framover. Nå argumenterte jeg ikke for at kjernekraft i teorien aldri vil kunne bli regulerbart, men du må regne med at med normal levetid på slike kraftverk at utfasingen av store reaktorer til fordel for små vil ta mange tiår. Jeg argumenterte derimot med grafer fra april 2023 at kjernekraft ikke er regulerbart nå. PS. Legg også merke til at selv NuScale SMR er beregnet å regulere effekten med en turbine bypass på i gjennomsnitt 20-40% i løpet av et døgn i de to scenariene med peak bypass på over 90% i det ene scenariet. Kilde: PDFen du linket. Det er ingenting som tyder på lavere driftskostnader ved bruk av bypass så det vil fortsatt være elendig lønnsomhet i å regulere kraftverket på de to måtene som er beskrevet. Så ikke kryss fingrene for at NuScale SMR på magisk vis skal gjøre kjernekraft regulerbart i praksis når de tiårene har gått..

Jeg fikk høre at anlegget var hovedlager for spesialprodukter som smøreoljer i ulike kvaliteter for svartehavsflåten. Disse er nok vanskeligere å erstatte enn vanlig drivstoff. Spent på hvilke logistiske problemer invadererne får på grunn av dette.

Vet du hva MUK er for noe?

De brutalt grådige gigantene skyr nesten ingen midler for å kuppe kunder fra konkurrenten. Det er muligens ennå verre for oss som sverger til de mindre kommersielle og mer personvernvennlige søkemotorene.

Rent teknisk er det en opplagt og glimrende løsning. Klimapolitisk og geopolitisk er det litt mer komplisert. Her må Norge smi mens jernet er varmt.

Da er vindkraft og solkraft også regulerbare. Det er bare å fyre opp en diger vannkoker, a la dampkjelen til kjernekraftverkene, og åpne ventilen for å slippe dampen ut i friluft. Lage en sky på himmelen eller to. Kanskje du synes jeg er rar, men jeg synes du tøyer strikken lang for hva du kaller regulerbart. Som du ser av grafene så er kjernekraften i praksis ikke regulerbar. Den reguleres nemlig ikke, og forklaringen har du jo selv, det lønner seg ikke. De importerer heller regulerbar kraft, eller eksporterer overskudd.

Vil bare legge til at offentlige bygg ikke er forsikret av forsikringsselskaper. De er såkalt selvassurert, altså det offentlige fungerer som sitt eget forsikringsselskap i stedet for at de kjøper inn den tjenesten. Gymsalen som brant blir nok et tema i kommunens juridiske avdeling. Som nevnt over kan foreldre bare måtte dekke inntil 5000 kr per barn per tilfelle, men det kan også bety oppfølging fra barnevern, BUP, samfunnstraff etc. alt etter hva de finner hensiktsmessig og innenfor lovens rammer.

Hvilken type mat? Sekkebetegnelsen eller tenker du på noe spesifikt? Det blir litt som å si at "kjemikalier er usunt" - joda, sikkert sant for noen typer kjemikalier. Andre igjen er sunne, livsviktige, gjør ingenting eller er dødelige. Sekkebetegnelsen er for vid til at det går an å peke ut hva som er sunt og ei. Var det lasagnen hans eller kyllingen eller skorpa eller f.eks en bestemt ingrediens som var årsaken til 1. vektøkninga, 2. hormonforandringene osv osv. Sekkebetegnelsen peker ut syndere i alle retninger og krysspeker på en sekk av effekter. Et salig rot. Umulig å trekke ut hva som gjør hva.

Jeg ser ingen nærmere spesifisering av sekkebetegnelsen eller hvilke deler av den som skal gjøre hva - til tross for at han i starten proklamerer at det skal gjøres et vitenskapelig gyldig eksperiment. Bare fjas og et sammensurium av udokumenterte ting som bidrar til noen få mål på "usunnhet". Videoen er rett ut fordummende.

https://energy-charts.info/charts/power/chart.htm?l=en&c=FR&stacking=stacked_absolute_area&source=public https://www.rte-france.com/en/eco2mix/power-generation-energy-source# https://app.electricitymaps.com/zone/FR?wind=false&solar=false&remote=true Lek deg gjerne med datoer og se selv. Kjernekrafta er ikke regulerbar og det gjelder selvsagt Frankrike også. De regulerer med vannkraft, vindkraft og import og eksport av regulerbar kraft. I tillegg kan du se på noen datoer at kjernekrafta får en dipp. Det skyldes at de slipper dampen ut forbi turbinene når salgsverdien på krafta er lav. Det er Frankrikes parallell til de gangene vi slipper vannet forbi turbinene fordi det er for fullt i magasinene og kraftprisen er for lav.

Da har jeg kjøpt meg en Rancilio Silva igjen og gjør dermed comeback som kaffesnobb etter en periode med interessesvikt og utsliting av et par stk aeropress. Skal selvsagt fiffe opp maskina med pid og forske meg fram til min måte å brygge god kaffe på.

Det ordet er en håpløs sekkebetegnelse. Sier meg svært lite om sunnhetsgraden. Sunnhetsgrad bør spesifiseres og nyanseres for å ha noen veiledende verdi. Tja, det er nok noe forskjell på finheten til stykkene mellom maskinelt og manuelt arbeid, men jeg kan ikke skjønne at det skal utgjøre noen kostholdsmessig stor forskjell? Hva mener du er forskjellen og hvorfor svartelister du maskinelt arbeid? PS. Det er også en viss korrelasjon mellom manuelt arbeid og reiselengde. Norske slakteriarbeidere og fiskeforedlere koster mer enn kinesiske. Så manuell utbeining er ofte synonymt med at varen sendes verden rundt for å bli utført av billige arbeidere, mens kortreist mat bearbeidet i Norge oftere er maskinelt. Sterkt avhengig av varetype og mye annet men det er noe korrelasjon i det.

Det står i artikkelen om middelhavskostholdet at sammensetningen av fett og oljer er svært viktig. Det tror jeg på. Apropos eskimoer så var det en britisk kostholdsforsker som reiste dit og levde som eskimoene en gang tidlig på 1900-tallet. Han spiste omtrent bare marint kjøtt og fett fra selfangst, hval osv og målte kolestrolverdiene sine over et helt år. Kolestrolnivåene endret seg i positiv retning til nivåer han aldri før hadde målt hos noen i UK, så det er åpenbart noe spesielt med omega-3 innholdet i denne maten. En annen funfact fra samme øy er at hjerte kar-sykdommer ikke fantes der før import-maten kom dit. Det var null dødsfall pga hjerte- kar-sykdommer. Helt utenkelig i vår del av verden.

Salt har null kalorier - det er kalorier som fører til overvekt og diabetes. Salt kan altså frikjennes fra den ligninga. Salt har vært mistenkt å spille inn på andre måter, men det er visstnok ikke veldig solid forskning bak advarslene. I fjor kom det fram en forskningsrapport (metastudie) som ble referert i media, der advarslene mot salt ble gjennomgått kritisk og det var et skremmende svakt grunnlag bak folkehelseinstituttets anbefalinger. Men de har jo status som "bibelen" innen helsefag og kosthold så det har vært lite kritisk lesning av disse advarslene. Salt er muligens en overdrevet advarsel.

Tilbudene bør nok dreies over fra å veksle mellom overpris og tilbudspris (aka gjentagende -40% tilbud) og over mot dato-tilbud med progressivt lavere pris jo dårligere holdbarheten blir, med fokus på å få solgt samtlige av varene. Så får det bli opp til oss kjøpere å utnytte mulighetsrommet. Dessverre har flere av mine lokale butikker totalt misforstått datotilbudene. Jeg har sett alt fra bedervet mat som er farlig å spise til varer som er satt for lite ned i pris til å kunne konkurrere mot alternativene som ikke er nært datoen. Vær kritisk! Mange ansatte som jobber med datotilbudene har ikke snøring på dette.

Alle tidligere Starship-tester har hatt lavere suksesskriterier. Husker ikke helt rekken, men det å teste én motor, flere motorer sammen, en haug med motorer samtidig, teste starship alene uten booster, bellyflop-manøveren osv osv. De har kommet milevis lengre i utviklingen enn det SLS gjorde på sine første 3 år. .. og du klager på at det ikke går fort nok? - Hvor raskt mener du er raskt nok? Det må være tusenvis av år siden hjulet ble oppfunnet. Likevel kommer dekkprodusentene med stadig nye gummiblandinger og mønster. Hvor sinke går det an å bli liksom? Nå skinner det veldig gjennom at du ikke er astronaut. Spør heller en som er ekte astronaut. Er SpaceX sin massive praktiske testing og gradvise utvikling betryggende, eller føles det bedre å sitte i et skip som er perfekt på papiret - på jomfruferden? Har du noen gang utviklet et produkt, eller kjenner noen som har? Prototyper, praktisk prøving og feiling, mange iterasjoner - er alfa og omega for å få et godt produkt til slutt. Hopp over "mellomtrinnene" og produktet blir en katastrofe.