Simen1

Det er en del nordlysforskning her i landet. Astrofysikk passer beskrivelsen godt selv om det ikke er "klassisk" astrofysikk. Men jeg tror det er et ganske begrenset miljø. Det er også noe klassisk astrofysikk, men det er mer avhengig av utlandet både med tanke på tilgang på observasjonstid (på store teleskop i utlandet) og for finansiering. Det er derimot større marked for romrelaterte jobber som har mindre med astrofysikk å gjøre. Vi har jo Kongsberg-gruppen som driver med både utvikling av deler til romindustrien og Ksat og Spacetec som driver med nedlasting av data fra satellitter og Andøya rakettsenter som driver med oppskytninger av raketter for atmosfæreforskning.

Nei, det der er en vifte. Den har et integrert system for å fukte lufta samtidig. Lufta kan fuktes med vann eller isbiter. Problemet er at økt luftfuktighet bremser hudens evne til å svette (da lufta allerede er mer mettet med vann) så det vil føles ennå varmere. Omtrent som å hive vann på badstuovnen. Regn med kondensdråper på innsiden av vinduene på skyggesiden av huset, samt på kalde flater som fliser på badet etc. Liker du høy luftfuktighet er det enklere og billigere å henge opp et vått håndkle på en vanlig vifte. At energi-effektiviserende, og komfort-økende varmepumper ikke er tillatt (neppe via lovverket), tyder på at du bor i et borettslag eller sameie der du er fratatt myndigheten til å energieffektivisere og øke komforten fordi noen Narvestader i et styre bryr seg mer om blokkas utseende enn beboernes strømregninger og komfort. Å prøve å bidra med fornuft i et sånt miljø er nesten garantert fånyttes. En utmattende kamp mot idiotien som du er dømt til å tape. Regn med å brenne i en helvetes varme i sommer.

Du får varsle styret om at hvis de gjør boligen ubeboelig under oppussingen må det påregnes kostnader til alternativ bolig i oppussingsperioden. Over 25°C på soverommet om natta vil jeg kalle ubeboelig, og over 30°C ellers på døgnet. Usikker på hvorvidt det finnes en definisjon på ubeboelig temperatur, da det kan være individuelt hva folk takler. Kan godt se for meg at en del folk vil slite selv med lavere temperaturer enn det jeg gjør. Apropos air-condition som står fritt i rommet uten luftslange ut vinduet så høres det ikke reelt ut. Jeg skal ikke si det er fysisk umulig, men folk skjønner ikke helt de fysiske kravene eller konseptet og kjøper derfor ofte ting som virker mot sin hensikt. Derfor spør jeg, hvilket system eller prinsipp ser du for deg?

Dette tror jeg er en ryggmarksrefleks vi har fått inn med morsmelka en eller annen gang. Den gangen man gikk med en forestilling om å betale ned lånet og bli gjeldsfri i løpet av livet. Men det er ikke et spesielt rasjonelt eller smart råd. Kjernen i rådet kommer nok fra en tid før sosiale ordninger og før bankvesenet utviklet seg til å bli som det har blitt. I moderne tid mener jeg det er mer rasjonelt å maksimere lån gjennom hele livet og forvalte dette best mulig hele veien. Som vi kjenner fra uttrykket it takes money to make money, så bør man maksimere det beløpet man kan investere, i ting som over tid er mer lønnsomt enn lånekostnadene. Det er riktignok ikke alle som har like god kontroll på lønnsomhet i alt man setter penger i, men de kan jo bare leve fattige i stedet for. Fritt valg. Når det kommer til sikkerhet så har vi så gode sikkerhetsystemer i samfunnet at det bare er å kjøre på. Eneste man risikerer er lavere, men levelig, levestandard. I gamle dager, og i moderne tider i USA, så DØR man av fattigdom i tilfelle råuflaks med investeringene. Det skjer ikke i Norge. De som er uteliggere, eller bor kommunalt og dør av sult, sliter med helt andre ting enn manglende penger. Skulle ønske jeg hadde forstått disse sammenhengene da jeg trådte inn i voksenlivet. Jeg har gått glipp av mye på grunn av feil strategi, på grunn av dårlige råd tidligere.

Egenandel er kun det pasienten må betale og det utgjør bare en liten del av det legen tjener. Hver konsultasjon utløser lønn fra staten gjennom et sinnrikt system der type konsultasjon, prøvetaking, diagnoser, videresending, barn/voksen etc har ulike koder for hvor mye legen skal tjene pr konsultasjon. Jeg tror det finnes egne koder for konsultasjoner som tar ekstra tid, men tror ikke det er særlig lønnsomme koder. Så ja, det gjelder å få prosessert så mange pasienter som mulig i løpet av dagen.

Vannkraft kan deles inn i to hovedtyper: Magasinert og uregulerbar elvekraft (+ en del gråsoner der man har korttids magasinering). For fire timer siden produserte de 8338 MW vannkraft, nå er det nesten halvert til 4351 MW, i takt med at kraftprisen stuper. Jeg antar nesten all resterende vannkraft er uregulerbar elvekraft. Det ser ut som de sparer på vannet fordi det kan selges dyrere på et senere tidspunkt. Dagens pris på rundt 70-80 øre kan leses som en forventet senere salgsverdi på vannet.

Veldig enkelt: Med mindre man jobber alene i et enkeltmannsforetak så er det praktisk umulig å være 100% enig med arbeidsgiver i absolutt alt. Som du sier, på jobb så har man "solgt sjela si" og jobber for arbeidsgivers interesser, og holder seg profesjonell etter det. På fritida har man fri og kan uttale seg mot arbeidsgivers interesser, men det gjelder å ligge lavt i terrenget og gjerne verne arbeidsgiver fra ting som er kontroversielt. F.eks gjennom anonymisering. Det er i hver fall no-go å trekke arbeidsgiver inn i private kontroversielle meninger og bør være like no-go å trekke andres arbeidsgivere inn i deres private meninger bare for å skape en personalkonflikt. Anonymisering er ikke bare kjekt når man vil skille mellom fritid og jobb, men også f.eks hva man vil at bestemor / kommende svigermor skal vite, vs kompisene. "I går drakk jeg meg sanseløs og høvlet over et par billige ryper".

Man bør skille mellom jobb og fritid. Uttalelsene som ble varslet til arbeidsgiver falt helt klart i kategorien fritid, men rabiate wokere ønsket å ta hevn ved å blande jobben inn i saken. Det er selvsagt ugreit. Gjør man ting på jobb eller i arbeidsgivers ærend, så bør man skjerme sitt private navn og eventuelle ugreie uttalelser bør være en personalsak. Gjør man ting på fritida, uten å assosiere arbeidsgiver på noe måte, så bør eventuelle ugreie uttalelser være en sak mellom privatpersonen og offentlig myndighet / politiet. Eventuelle straffereaksjoner bør da følge loven i det landet man har begått forbrytelsen. Dvs. fortrinnsvis landet man oppholder seg i, eller der offeret for forbrytelsen befinner seg. Det bør ikke følge lover og regler i et 3. part land der kun SOME-mediet/brukeravtalen har juridisk tilholdssted.

Jeg har lest flere guider om BYA, men har noen scenarier som havner i en gråsone i forhold til guidene. På side 16 i den linkede guiden er det en skisse av et hus med garasje og kjørevei på tomta til garasjen. Det vil si at kjøreveien på tomta ikke er definert som parkeringsplass og dermed heller ikke som BYA. Men i følge bestemmelser i min kommune skal det beregnes 1 biloppstillingsplass per boenhet + 0,25 biloppstillingsplass til besøkende, regnet per boenhet. Summen rundes alltid opp til nærmeste hele. Det vil si at skissen i guiden ikke tilfredsstiller kravet om 2 plasser som min kommune har, og som jeg skjønner er ganske normalt i resten av landet også. Da kommer første spørsmål: Kan kjøreveien på tomta i guiden benyttes til å tilfredsstille gjesteparkeringskravet uten å regnes som BYA? Andre spørsmål: Terrasse som bygger mindre enn 0,5 meter over høyden av gjennomsnittlig planert terreng som bebygd areal, i følge guiden. Hvilken anledning har man til å manipulere høyden av gjennomsnittlig planert terreng? Kan man for eksempel bruke fyllmasse på deler av tomta for å heve høyden av gjennomsnittlig planert terreng og dermed kunne bygge terrassen høyere (i forhold til huset) enn man ellers kunne gjort uten fyllmassen? Tredje: Regnes permanent pergola (uten takplater) som overbygd areal? Fjerde: Enn midlertidige konstruksjoner som markiser, parasoller, tekstil-paviljong (som settes opp og tas ned hver sesong) og midlertidig garasjetelt? Femte: Så fremt utkragende deler er mer enn 5 meter over bakken (planert gjennomsnittlig terreng) kan de utkrage ubegrenset langt? Eller begrenses det til maksimalt 1m fra tomtegrensa eller tomtegrensa selv? (Tenker teoretisk her, har ingen planer om å dekke tomta med et tak som er mye større enn huset). Fant et svar: Utkraginger kan være maksimalt 1 meter fra fasaden uten å regnes som BYA. Sjette: Hvis man har skrevet i byggesøknad at et gitt areal skal benyttes til sykkelparkering, men i praksis brukes det mer til biloppstilling, hva er sjansen for at dette kontrolleres og hva er konsekvensene av å bli tatt? Syvende: Hvis man trenger en romslig utebod men ikke har mer ledig BYA på tomta å ta av, kan man lure seg rundt BYA-begrensningen ved å sette hjul og drag på boden og kaller den en overbygd tilhenger? Åttende: I følge DIBK skal gårdsplass over kjelleretasjer ikke medregnes i BYA. Betyr det at man kan bygge underjordisk bunker under hele tomtearealet? Beklager mange hypotetiske scenarier, men jeg prøver bare å finne begrensningene i regelverket / NS3940 for å legge en slagplan for å få utnyttet tomta på en måte som er mer praktisk, uten å bryte reguleringsplanens begrensninger i %BYA. Edit: Ennå en god link: Direktoratet for byggekvalitet sin veiledning.

I følge linken til huseierne så virker det ganske overkommelig å argumentere for saklig grunn til å kreve andre løsninger. Både med tanke på risiko for fall og at det hindrer dine planer for huset, pipa og feieren. Hvis stolpene står høyt i terrenget og du bor i en lyn-rik del av landet så kan det også utgjøre en risiko og ulempe for både deg og alle som er tilknyttet samme krets. Kraftselskapene er generelt på vei bort fra luftstrekk og må risikovurdere at det er hensiktsmessig her. Det virker overkommelig å argumentere for at det er uhensiktsmessig, skaper unødvendig risiko, hindrer dine planer og skjemmer området. Hvis du i tillegg kan vise til at det er enkelt og rimelig å unngå luftstrekk så har du en god sak.

2. påskedag kl 14-15 koster strømmen i Oslo og Kristiansand (NO1 og NO2), 2 øre/kWh. I Nord-Norge (NO4) betaler vi over 10 ganger mer da. Uten at det må leses som en klage. Flere vesteuropeiske land gir oss penger for å ta i mot strømmen deres da. https://www.nordpoolgroup.com/en/Market-data1/Dayahead/Area-Prices/NO/Hourly/?view=chart

Jeg tenker egentlig ikke på noen spesielle. Det gjelder sosiale media ganske generelt, selv om det er en del nyanser.

Det er nok mulig i teorien, men hvis jeg fyller et fiskekar eller en frysebil og kjører sørover så blir det fort kommersielt, skattbart krever kvoter, altså risikabelt. Det stemmer. Tja, kantarell er ettertraktet her også så det gjelder å holde stedene hemmelige. Mine beste steder er funnet av andre og har vært tomme de siste gangene jeg var der så jeg er stadig på jakt etter nye. Fant et nytt sted i oktober og plukket par kg. Det holder et par år. Tørker noe og forveller noe og gir bort litt til venner og familie. Regner man timelønn så er det ikke spesielt lønnsomt, men nå gjør jeg det ikke for pengene, men turgleden. Samme med fisk. Har spesialisert meg på kveite og får i snitt én per tur, hittil i området 10-50 kg. Får også en del bifangst. Bra med bærhøst også. Har et "hemmelig" sted å høste molte og et annet for tyttebær. Fikk ikke plukket i fjor, men det kan bli noen 10L-bøtter på en helg. I år satser jeg på pukkellaks i juni, makrell og kveite i juli, molte i august og noen få kjente slag sopp utover høsten. Har satt av ca 200 liter fryservolum til egen innhøsting og har 200 liter til som buffer for innkjøp av mat på tilbud m.m. Herlig å være ute i naturen og få så flotte opplevelser, som også hjelper på matbudsjettet.

Jeg fisker nok selv til å dekke mitt eget forbruk, men skjærer ofte filet og enten selger disse, eller gir bort til noen som hjelper meg med diverse annet. En god bytteavtale. Så tar jeg restene og tilbereder god mat av utradisjonelle stykker. Når måltidet er over, tar jeg kKraft og rensede småbiter fra gryta, fryser det og lager fiskesuppe en annen gang. Kan anbefales om man har god tilgang på egnede kystområder å slenge ut en sluk. Vil tro at fra ca Ferder til Kirkenes er godt egnet. Samme her, men det har enn så lenge blitt med tanken og sikleverdige youtubevideoer

Sosiale medier har blitt et parallelt rettsystem, ikke styrt av Norges lover, men en kombinasjon av: 1. Sosiale mediets egne regler. Folk opplever en avhengighet til sosiale medier, bruker det til mye de gjør i det virkelige liv og føler at en utfrysing derfra er en streng dom. Selv om det ikke foreligger noen dom etter norsk lov. Mange opplever det også som umulig å anke slike dommer og dommene kan virke urimelige fordi de ikke harmonerer med norsk lov eller normal norsk etikk og moral. 2. Jungelloven. Sosial utfrysing, eller påvirkningskampanjer/uthengning er en ennå mer ukontrollert domstol, som kan ha store konsekvenser for offeret, uten at det nødvendigvis foreligger noe lovbrudd etter norsk lov eller noen skikkelig rettergang etter norsk lov. 3. Fremmede lands lover, da sosiale medier ikke har geografisk tilhørighet til landet de brukes i. Det kan virke både kaotisk og bryte med det som føles rettferdig i vårt land. Å importere disse parallelle rettsystemene til Norge erroderer og undergraver våre egne verdier og rettsystem. Internett er i juridisk og politisk sammenheng relativt ferskt og landenes offisielle rettsystem ligger milevis bakpå med å regulere internett etter nasjonale/folkets interesser. Internett er en kommersiell krig og slagmark der vi deltakere bare er underkuede soldater og ofre.

Jeg var ikke klar over at tro sto så sterkt i kongehuset fortsatt. De uttaler seg jo sjeldent om direkte politiske tema. Men tro har tradisjonelt, og er fortsatt, et betydelig maktinstrument og "oppdragende" for befolkninga. Tro står også sterkt i dagens forsvar. Ser man mer internasjonalt på det så er linken mellom autoritære statsapparater, militær og landets religiøse orden sterkt i svært mange land.

Du leverer i praksis over stafettpinnen til ordet mørkhudede. Nå du plutselig går over til å bli generasjon tenåringsforelder så snur situasjonen seg på hodet og ungdommen mener det du er krenkende som bruker ordet mørkhudet i stedet for neste synonym i rekka.

Du forsøker bare å lokke fram et alternativ du kan vri og vende på sånn at det kan idiotforklares. Jeg unnlot med vilje å begrense lesernes fantasi til et lite utvalg andre måter å konfrontere netthat på. Det er en innbydelse til å vekke opp egne hjerneceller, fantasien, i stedet for å skape en metadiskusjon. Hvis disse trådene ikke skal innby til egen refleksjon, men reduseres til en blind skyttergravskrig så melder jeg meg ut.

For det første, hvor har du det fra at @Mr.Duklain er 1. mann og 2. hvit? For det andre er det forskjell på meningen til avsender og hvordan du velger å lese det. WOKE handler i stor grad om å bevisst mistolke seg fram til krenkelser, for å bevisst provosere. Som om det ikke fantes viktigere saker i verden.

Kom igjen da - fantasien kan vel ikke være så begrenset at det ikke lar seg gjøre å tenke ut flere måter selv?

.. og jeg foretrekker formen der man eier også utsiden og tomta, siden jeg får min dose byråkrati fra kommunen og ikke ønsker ennå et lag med byråkrati mellom meg og kommunen. Når det kommer til ting som skal gjøres utendørs. Smak og behag. Jeg kjenner bare på min plass. Er fullt klar over at andre eierformer er helt knall for andre. Spesielt folk som foretrekker at andre tar seg av utendørsarbeid, om så mot økt bokostnad eller lavere standard.

Selveier. Da eier jeg både boligens innside, utside og tomta den står på, sånn at jeg kan legge egeninnsats i oppgraderinger både inne og ute, og slippe å krangle mot alle karikaturene fra TV-serien hver gang jeg ønsker å være kreativ, investere smart, male etc. Det holder i lange baner å krangle/navigere rundt kommunens regler og byråkrater.

Som @Zeph regnet ut så utgjør fellesgjelda bare rundt 30% av felleskostnadene. Forklaringen er altså større enn bare det. På generelt grunnlag så er mange slike borettslag/andelslag dårlig styrt slik at felleskostnader over tid har vokst seg høye. Noe skyldes dårlig vedlikehold, som har gitt store og dyre oppgraderingsbehov. Arbeid utføres av profesjonelle/vaktmester, som betyr kommersielle timekostnader for alt i fellesområder/ytre flater, da ingenting gjøres av beboerne selv. Videre så er det sjeldent noen som tar ansvar for energisløsing i fellesområder eller gidder å investere i energisparing som bare blir lønnsomt på flere års sikt. Det er heller ikke til å stikke under en stol at det er forskjell på folk enten man liker det eller ikke. Folk som bosetter seg i den typen leiligheter er nok ikke i gjennomsnitt de skarpeste økonomene. Har man uflaks med sammensetningen av styret (Narvestad-er) så kan det bli ganske dyrt og ineffektivt drevet. Beklager ranten men dette er noe av grunnene til at jeg skyr den boformen.

Lavere priser i USA kombinert med svakere krone betyr at kuttene potensielt forsvinner helt for Norges del. Det sagt så ble det nyregistrert 23 stk model S og 7 stk model X hittil i år. Av 27 400 nyregistrerte totalt. Det sier meg at disse to modellene konkurrerer svært dårlig i Norge for tida. Hvis det er sånn utenfor Norge også så vil det lave volumet antagelig føre til høye produksjonskostnader per bil. I så fall er nok dreining av fokus over til volum et smart grep. Det kan også gi et svakt hint om Teslas framtidige modeller. Leser man mellom linjene så kan det spøke for Roadster 2020, og kanskje framskynde Model 2.

Uten å sympatisere med fyren i innslaget så virker det som han ble overrumplet over å bli stilt opp til konfrontasjon mot Jørgen Foss på TV-skjermen til tusenvis av tv-seere. Det han ytret på nett var ikke pent, men det var også en helt annen eksponering av Jørgen Foss, enn det han fyren fikk på TV. Et konsept det er vanskelig å trekke seg fra når konfrontasjonen først pådyttes med kameraer på flere kanter. Klart han bør få et ultimatum om å enten stå for sine uttalelser, eller trekke de og ta lærdom, men det er ikke det jeg prater om. Hadde jeg vært mora (som var med i innslaget) så hadde jeg vært dypt krenket over at sønnen min ble hengt ut på den måten. Hans 15 minutter i rampelyset - også ble det sånn. WTF! Konseptet tror jeg stammer fra svensk TV der den svært så pågående programlederen Robert Achberg bokstavelig talt jaktet ned netthatere med alt fra biljakter, springing rundt huset til vedkommende og heseblesende konfrontasjoner med kamera opp i ansiktet når han fikk trengt folk opp i et hjørne. Nærmere konseptet gapestokk er vanskelig å komme i dagens samfunn. Netthat bør helt klart konfronteres, men det må da gå an å finne bedre konsepter enn middelalderens gapestokk kringkastet over hele landet.