Simen1

Høye renter og kostnader generelt presser folk til å løse inn store verdier de ruger på. Hytter, dyre biler, etc, så de skal klare balansen mellom løpende inntekter og utgifter. De som er så heldige å ha en romslig økonomi nå kan altså gjøre et kupp på bilkjøp. Om det er en god investering, i stedet for å cache ned lån eller investere i eiendom eller noe sånt vil bare tiden vise.

Angående frunk, så er bagasjeplass en fin ting uansett hvor den sitter. Hadde man fått samme bagasjeplass bare ved å flytte rundt på bilens "innmat" så hadde jo alt vært i skjønneste orden. Men frunk har jo flere egenskaper enn det: - Frunk gjør det mulig å fylle last både foran og bak, som gir en bedre vektfordeling enn om man fyller alt bak og ikke har mulighet til å balansere med noe vekt foran. - Model S sin frunk var ikke en del av kupeen, og egnet seg derfor for ting som lukter, eller trenger utetemperatur i stedet for kupetemperatur. Her kunne de selvsagt vært ennå mer framsynte og hatt egen AC-sone til frunken. - Når man tar ut frunk-kassa i model S så gir det fantastisk tilgang til komponentene rundt. Andre motorrom er gjerne så tettpakket at man må være gynekolog for å finne noe som helst. - Frunken muliggjør en lang støtabsorbsjonssone. Å ha det foran på bilen er selvsagt bedre for risikobildet enn å ha all støtabsorbasjonssoner bak, og bare et kort og tettpakket motorrom foran. Sånn bortsett fra dette så er det vel ganske ett fett hvor bagasjeplassen befinner seg.

Å male koster nødvendigvis mye mer enn bare malinga, (stilas, evt lift, godværsdager med fri osv), så jeg vil ikke se så mye på prisen, men er det virkelig så stor forskjell som det oppgitte antall år vedlikeholdsintervall, eller er det bare en oppblåst egenerklæring? På den andre siden, så er det jo ikke sikkert jeg gidder å ha den samme fargen i 16 år..

Det har skjedd mye på malefronten siden sist jeg malte huset, og nå er det jammen på tide igjen. Men det er jo en jungel av malinger å velge mellom. Hva skal man velge? Hva tilsvarer hva fra de ulike merkene? Skal man gå for noe billig med 10-årsmerke eller koste på seg en mye dyrere variant med 16 års-merke? Hvor mange kvadrat dekker et spann på 9 liter? Underlag: Begynnende flass på forrige maling. Panel under.

Det finnes en drøss med instruksjonsvideoer på nett: https://gjoerdetselv.com/hus/trapper/enkel-aa-bygge-flott-trapp https://gjoerdetselv.com/hus/trapper/utetrapp/flott-og-enkel-trapp-til-terrassen

Det enkleste er å kjøpe ferdige trappevanger. De selges med opp til 7 trinn. Da slipper du å regne på trappeformelen selv og det er helt enkle mål å forholde seg til. Du kan også vurdere å lage et trapperepos. Husk å planlegg håndløpere/rekkverk. Det er spesielt viktig for lange trapper, pga fall-fare. Under trappevangene ville jeg hatt et solid underlag som ikke flytter på seg. Her kan du f.eks støpe en kloss. Til det trenger du et par (?) poser B30 betong. Øverste del av trappa fester du til plattingen f.eks med vinkeljern. Antar du har planlagt fundamentering og understøtting av plattingen, så du vet det blir stabilt og dimmensjonert riktig. Artig sommerprosjekt - håper du legger ut etter-bilder også. Edit: Jeg så på bildene igjen og vil foreslå en støttemur i forlengelsen av lega-veggen i bakkant av garasjen (ser det ut som). Det vil nok bli penere enn en veldig bratt plen med litt udefinert form.

Javisst, men kylling var bare et eksempel. Kan godt dra paralleller til gris, oppdrettslaks og mye annet. Jeg innbiller meg at frittlevende dyr, altså utenfor fangenskap, har det generelt bedre enn dyr i fangenskap. Men dra gjerne poenget videre - hvor skal vi erstatte proteinkildene som dyr i fangenskap utgjør? Skal man først spise kjøtt så mener jeg fornuftig beskattet hval, elg, sel, rype osv er glimrende alternativer, for å ta de mest åpenbare norske.

Andre kilder har samme overordnede inntrykk. Medregnet et grovt anslag for sårede så nærmer de seg å ha tapt hele sin hær i antall soldater (riktignok antagelig større prosentvis tap blant mobiliserte enn blant de opprinnelige styrkene), men liten tvil om at det har gått brutalt ut over hæren/soldatene. I tillegg har de tapt store mengder utstyr. Tanks er omtrent brukt opp (de opprinnelige 3300 har antagelig økt til ~5000 ved å ta i bruk gammelt skrapjern. Blant tallene gjemmer det seg antagelig en del gjenværende T-90 og noen ytterst få T-14). APV og artilleri har tatt store tap, men der har de nok ennå en del slagkraft igjen, så man skal ikke kimse av det gjenværende i denne krigen, men de er nok temmelig skrape tomme og sårbare i resten av landet.

Hva er det de metalldetektorene scanner etter? våpen?

Har du noe mer info om dette? Det var nytt for meg. Forøvrig er det flere gode grunner til å spise hval. Ett av de viktigste er dyrevelferd. For å få like mye mat som 1 -ett- individ vågehval, som har levd et helt liv i det fri, så trenger man ca 10 000 kyllinger, som har fått trasig ensporet mat i et horribelt tettpakket fengsel de har levd i hele det ultrakorte livet sitt. Mange kyllinger ser aldri blå himmel og dør i en alder av gjennomsnittlig 33 dager - fugler som under naturlige omstendigheter lever i gjennomsnitt 15-20 år. Det hadde vært som å oppdrette en menneskepopulasjon til å bli i gjennomsnitt 6 mnd gammel. Elg, rådyr, villsvin er i likhet med hval et frittlevende dyr. Hvorfor omverden så voldsomt annerledes på beskatning av disse bestandene?

Skal man kjøpe et nytt blandingskrydder som man ikke har i sortimentet fra før, så er det jo ikke veldig vanskelig å snu krydderglasset og lese ingredienslista før man velger om den havner i handlevogna eller settes tilbake. Apropos krydderblandinger, så sliter jeg med å lage en autentisk erstatning for Maarud holliday dipmix. Den jo mest salt og sukker. Autentisk i betydningen at resten av familien ikke klager og skyver det unna.

Sikkert ikke på papiret, men jeg skulle bare trolle han og klarte det med glans. Det er bare gøy å være publikummer på sånne treff men jeg hadde ikke prøvd å infiltrere gjengen med "dildobilen". Det hadde vært rimelig mismatch med miljøet. I hvert fall mine bekjente der.

Jeg kjenner en Amcar-entusiast og fortalte litt demonstrativt for noen år siden at jeg hadde kjøpt meg en amerikansk muskelbil med fine former og sa jeg vurderte å melde meg inn i den lokale amcar-klubben der han var litt primus motor.. Før jeg fortalte at det var snakk om en Tesla.

Jeg skjønner helt klart den sjangeren, selv om den ikke er noe for meg. Å bare elektrifisere, uten å modernisere resten av bilen blir litt som å sminke grisen etter min mening. Det bør jo henge med på kollisjonssikkerhet, vektbalanse, komfort og mye annet også. Derfor tenker jeg ny bil helt fra grunnen av, med klassisk utseende, i stedet for å pimpe opp en teknisk gammel doning med nytt framdriftsystem.

Godt forslag! De elbilene jeg ser i småbilsegmentet er nesten utelukkende myntet på konemor sin korte dagsrunde til jobb, butikk etc. Ikke mye manndig eller klasse over småbilene (Fiat 500e, Nissan leaf, Renault Zoe, Honda e etc). Kunne godt tenkt meg å svippe rundt i en Mazda MX5-lignende elbil til og fra jobb og små ærender. Trenger ikke noe stort batteri, lang rekkevidde, superduper hurtiglading eller noe sånt, bare helt grei hjemmelading, grunnleggende hurtiglading, lite bagasjeplass, 2 seter (evt 2 + 2 pygmeseter). Som nr 2 bil bør også prisen være ganske lav, noe lav batterikapasitet kan muliggjøre. Nå ser jo VW golf helt greit manndig ut, samt Renault 5 prototype, men det er noe eget kult med det lille cabriolet-formatet.

Takk for gode svar! Jeg har litt mer: Nå har jeg finregnet på %BYA og kommet fram til at huset alene opptar ca 23% BYA og har gjort det siden byggeår. Reguleringsplanen er fra 80-tallet. Huset ble bygget senere og ferdigattesten ble godkjent av kommunen på 90-tallet. I den originale reguleringsplanen var det tillatt med bare 20% BYA. Hvordan kan det ha seg at huset har fått ferdigattest godkjent av kommunen da? I tillegg er det bygget et søppelstativ med tak, en liten lekestue og en biloppstillingsplass som opptar ytterligere noen prosenter BYA. Står jeg i fare for å få bot fra kommunen, krav om riving eller noe sånt? Merk uthevingen av original reguleringsplan. Det har skjedd ting siden den originale. Kommunen har senere vedtatt at %BYA skal økes til 30, men presiserer at det kun gjelder nybygging og nye boenheter. Det er to boenheter allerede og forbud mot å bygge flere enn to boenheter per eiendom. Jeg har mange spørsmål fordi jeg ivrer etter å utvikle eiendommen og prøver å planlegge hva som lar seg gjøre. Føler at jeg har lite albuerom, men vil så gjerne få til noe. Har på følelsen av at bare terrasse og lignende ting i terrenghøyde er alt jeg klarer å få til uten å bryte med %BYA. River jeg søppelstativ og lekestue så er jeg fortsatt over 20% BYA og hemmet fra å gjøre noe som kan trigge kommunen til å reagere på husets 23% BYA.

Rogalendingene burde tatt et kurs i banning fra oss nord for moralsirkelen. ..

Har de vekket til live 340 døde siden i går? Min kilde, plansje fra Ukrinform, sier dagens tall er 1000 høyere: De ligger forresten i rute til å runde 200 000 på selveste 17. mai.. Hipp hipp..

Først og fremst et propaganda-tap for Putin da dette er et våpen med mye hype og liten militær verdi. I tillegg er det jo godteri for vestlig militær etterretning / ingeniører å få kloa i vraket og analysere det. Ved første øyekast kan det se ut som tuppen er laget av grafitt, et materiale som tåler ekstrem varme, men tæres på og brukes opp. Derfor så tykt.

Klarer de å holde et snitt på over 567 per døgn så kan vi heise flagget for 200 000 drepte russiske angripere på selveste 17. mai. Før februar i fjor utgjorde den russiske hæren omtrent 900 000 (før mobiliseringer, innleie etc). Holder de samme tempo framover så runder Russland 900 000 casualties (sårede + drepte i antatt 3:1 forhold) i begynnelsen av juli. Er det forresten noen som har sett noen "progress bar" på de ulike stridsvogntypene? Oryx har et par artikler om gjenværende Ukrainsk og Russisk utstyr men jeg har ikke tatt meg tid til å kompilere progress-barer for disse.

Putin har lenge prøvd å splitte vesten. Det er deilig å se at det oppstår spontane splittelser innad i Russland også, en skvis det er vanskelig å komme ut av. Mulig dette bare er ønsketenkning, men motiverende tanke.

Det er nok en alt for rask konklusjon. Det virker som Putin sender store mengder statlige styrker dit i stedet for. Ref. Ukrainas viseforsvarsminister, Hanna Mailar via Dagsrevyen.

Burde gjøre underverker den TVen der (83" C2). Kunne godt tenkt meg en selv, hvis prisen var lav nok eller jeg plutselig hadde bedre råd. Regner med jeg må helt ned på 77 for å få levelig pris. 65 blir så smått at jeg kommer til å irritere meg så det utgår uansett pris.

Melatonin mister gradvis virkning hvis du bruker det regelmessig. Kroppen venner seg til det og "motvirker" funksjonen. Derfor fungerer det best når man bare bruker det av og til. Sånn kompenserer også kroppen mot mange andre legemidler og rusmidler. Kan være lurt å ikke bare ty til stoffer som skal påvirke en, men også følge klassiske søvnråd som ikke spise siste time før man legger seg, trene eller på andre måter bli fysisk sliten i løpet av dagen, men ikke siste time før man legger seg, ikke skjermbruk eller blått lys før man legger seg, osv osv. Søk på søvntips eller noe sånt og kutt ned på bruken av legemidler.

Det er fullt mulig, men har noen tekniske begrensninger og noen økonomiske konsekvenser. For å ta økonomien først. Uran er en veldig liten del av kostnadene i et kjernekraftverk. Så å "spare" på uranet kutter nesten ikke kostnader, det kutter nesten bare inntekter. Å rampe ned fra 100 til 50% er mulig og går relativt raskt, ca en times tid. En konsekvens av det er at reaktoren får høyere metning av xenon, som gjør ramping opp til 100% igjen enten farlig eller svært tregt. Med farlig så mener jeg at det var en av leddene i ulykka i Chernobyl. Operatørene rampet opp for raskt og reaktoren gikk løpsk. Nå er ikke det mulig på moderne kjernekraftverk av mange grunner, men en av de er at operatørene aktivt hindres av sikkerhetsmekanismer fra å rampe opp raskt. Derfor tar oppramping minst et par timer hvis det gjøres lenge etter ned-rampinga, eller ennå lengre hvis det skal skje kort etter nedramping. Så regulerbarheten finnes, men denne typen regulering er både treg, og ikke minst dyr, siden driftskostnadene ruller og går mens produksjonen går på f.eks 50% og den trege reguleringa kan presse kraftprisen ned så inntektene synker mer enn 50%. Den andre måten å regulere på er raskere. Da kjører man dampen fra kjelen rett til kjøletårnet, altså ikke via turbinene. Altså fyrer for kråka med dampen, mens reaktoren turer og går i sitt vante tempo. Denne reguleringa kan gjøres i løpet av minutter, men her sparer man heller ikke på uranet så kostnadsbildet turer og går på 100%. Jeg leste det når du linket det. Sammenfattet sier de det samme som jeg svarte til @Gazer75 . I teorien medium regulerbart - i praksis lite eller ingen regulering i et økonomisk drevet kjernekraftverk.