Simen1

Er det med eller uten mva? Med eller uten nettleie? Husk at spotprisen må helt opp til 870 øre før du må betale 150 øre etter strømstøtte før mva. Hvor ofte ser du for deg at spotprisen skal bli så høy? Den har aldri noen sinne vært så høy i Norge. Rekorden er 822 øre.

Med ~210 000 drepte soldater burde Russland importert noe voldsomt..

Det er selvsagt en propagandavideo ment for et russisk publikum. Hun fikk sikkert den bilen for å stille opp på TV, men det hører nok til sjeldenhetene. Det florerer jo av telegram-meldinger som sinte enker som protesterer og krever penger for tapet av deres mann. Til og med de som sier "jeg vil ikke ha min mann hjem - bare penger". Ref meldinger linket tidligere i tråden.

Selv med datamaskiner så er man nødt til å skyte seg inn til en viss grad pga uberegnelige faktorer som vind i tre dimmensjoner. Dvs. lav treffsikkerhet på første skudd, men ganske enkelt å finjustere neste skudd til å bli ganske nøyaktig, under gjeldende vindforhold.

Rødt skjønner nok at ledelsen er 50/50 for og mot russisk invasjon, mens velgermassen er overveldende mot. Derfor tror jeg det bare er taktikk å fokusere på de sakene som kan lokke nye velgere og dysse ned de som skremmer velgere ut av partiet. Soldater: Vel, det er ikke helt sort/hvitt det heller, for soldater kan i likhet med forlatte tanks potensielt snus til å kjempe mot Russland. At noen russiske soldater snur seg mot Kreml som Russia Freedom League kan tenne en kjedereaksjon som ligner på den vi så i Romania i 1989 mot Chauschesku. Altså mot Putin. Russiske sivilister er en miks av de som reelt støtter Putin og de som bare gjør det for å redde seg selv. Nøyaktig fordeling vet vi ikke, men de er som en trykkoker av innestengt raseri. Før eller siden kan det eksplodere.

Hvis man fersker noen og tør å ta kontakt med litt streng tone så kan man jo minne om at plikten til å plukke opp ikke avhenger av om man har med pose. Man er pliktig å plukke opp uansett. Ellers så går det også an å ta en litt mindre konfronterende variant, smile vennlig og tilby posen man har i beredskap i lomma. (bare husk å ha med) Og slå av en prat mens man ser på at det blir gjort og gjerne gå samme vei og peke vennlig på nærmeste søppelbøtte.

Smak og behag. Det er bare et kompromiss jeg har kommet fram til passer for meg og mine. Jeg har prøvd å øke grovheten men det går ut over hevinga og luftigheta. Da spiser familien mindre brød og desto mer honnikorn, cornflakes osv. ikke bra det heller. Si i fra hvis noen har tips til hvordan man oppnår kombinasjonen grovt og luftig.

Det synes jeg man skulle unne seg. Foretrekker man frø og nøtter må man fort ut med 50+ kroner for et kjøpebrød, så da blir besparelsen ennå større. Apropos prioriteringer. Jeg unner meg god espresso-kaffe hjemme (framfor f.eks pulverkaffe) fordi det bare koster et par kroner mer enn pulverkaffen og smaker veldig mye bedre. Men på kafé er ofte prisforskjellen på traktekaffe og en god espressobasert kaffevariant 40-ish kroner, så da nøyer jeg meg noen ganger med traktekaffe. Sagt på en annen måte: Bytter jeg ut espresso med traktekaffe én gang på kafé, så finansierer jeg 20 oppgraderinger fra pulverkaffe til espresso hjemme og 20-dobler dermed antall kaffenytelser. Ikke at jeg alltid velger fornuft framfor følelser, men jeg velger i hvert fall bevist om jeg skal gå for følelse eller fornuft. Jeg elter med vanlig kjøkkenmaskin. Tipper det koster meg forsvinnende lite. 100 watt * 6 for blanding + 6 minutter mellom forheving og etterheving = 0,02 kWh.

Jeg tror det er 10% de som har glemt pose og 90% folk som ser seg godt rundt for å se om de er fersket, hvis ikke så dropper de den ekle oppgaven og haster heller av gårde som om ingenting har skjedd. Mange av dem er ungdom som lufter foreldrenes / familiens hund. Det er selvsagt ikke kult å plukke opp drit og er det noe ungdommen bryr seg om så er det å være kul. Lufterne vet gjerne hvor mange minutter de har på seg før hunden må drite og legger opp ruta sånn at de er på et sted med lite sannsynlighet for å bli oppdaget akkurat da. Ta f.eks rundt her jeg bor. Om våren tiner det fram en hundedrit per 50 meter her det er tettbygd og mange vinduer. Går man til de nærmeste turløypene der det er litt busker og skjul tiner det fram en hundedrit hver 50 centimeter. Jeg observerer jo ofte en del syndere i løpet av året og ser jo adferden. Litt panisk blikk som ser raskt rundt seg, ser ned, sparker litt i snøen, trekker i båndet og haster raskt av gårde. Høy andel ungdom som lufter familiehunden som stikker av så fort som mulig. Godt voksne hundeeiere har som regel vent seg til oppgaven og rydder opp. Jeg vil anslå at over 90% er flinke og lufter når som helst og hvor som helst. De få som ødelegger omdømmet til hundeeiere generelt velger gjerne tidspunkt når det begynner å skumre, evt. legger ruta raskt ut i skogen når det er midnattsol. Hundeadferd er en studie, men det er jammen også hundeeieradferd.

Høres ut som noe Toyota kunne kalt sine..

Jeg er stadig ivrig tilhenger av kapring framfor ødeleggelse. Hadde det ikke vært fint om de bokstavelig talt røkte ut kadyrovittene, ventet til røyken forsvant, kapret ammunisjonen, som kan snues 180°, mot kadyrovittene, russerne og wagner? Gratis ammo, tappet fra det russiske forsvarsbudsjettet og lagrene deres. Samme som med kapring av tanks framfor å poppe de.

Det inntrykket stammer kanskje fra intervjuer med bakeri-eiere på TV? De klagde ganske høylytt i vinter og fjor høst. De har ikke strømstøtte. Det er fortsatt lønnsomt å bake selv rundt juletider. F.eks hvis strømprisen (spot) topper på 5 kr/kWh en dag, så krisemaksimerer avisene ved å legge på nettleie og mva, men unnlater å trekke fra strømstøtten. Krisemaksimering selger klikk og aviser mye bedre enn realisme. Trekker man fra 90% strømstøtte på det over 70 øre spotpris, før man legger på nettleie og mva så ender man på ca 1,79 kr/kWh. Dvs. ca 67 øre per brød. Med andre ord har det mye mer å si for sluttprisen hvilket mel man kjøper og hvorvidt man kjøper det på tilbud eller ei. Rundt jul er ofte hvetemel på tilbud til 13 kr for 2 kg. Jeg bruker 50% hvetemel i mine brød og resten grovere meltyper. Jeg bruker ofte 45% Regal grovbakst (10 kr/kg på tilbud) og 5% havregryn (20 kr/kg på tilbud) og passer på å kjøpe stort når det er på tilbud. Med de prisene jeg betalte for melet jeg hamstret sist så koster melblandingen min ca 3,8 kroner per brød. Coop sin tørrgjær koster 18 kr for en 5-pakk som varer til 10 brød, altså 1,8 kr per brød. Salt koster kanskje 10 øre pr brød og en spiseskje solsikkeolje koster ca 60 øre per brød. Så med litt finregning kommer jeg fram til ca 4,8 kr per brød med en strømpris på 5 kr/kWh og 4,5 kr per brød med en strømpris på 50 øre. Det er faktisk halvparten av det fingeren i været anslaget jeg kom med først. Jeg må bare legge til at strømmen også varmer opp huset så den gjør nytte for seg to ganger. Det butikkbrødet jeg liker best koster 40 kr normalt og er ofte på tilbud til 25 kr. Med et forbruk på 1 brød per dag så sparer jeg altså drøyt 20 kroner per dag (i forhold til tilbudspris), som blir hele 7300 kr per år om jeg hadde vært konsekvent året rundt.

Takk for info - neste tråd takk.

Det var et kjapt fingeren i været anslag fordi jeg ikke gadd å finregne på det. Men siden du spør så vil jeg anslå at ovn-delen av komfyren bruker 3 kW i ca 5 minutter for oppvarming, deretter 30 sekunder hvert 3,5 minutt i de neste 35 minuttene for å holde temperaturen ved like. Brødet steker jeg i 40 minutter fra kald ovn. Totalt 3 kW * 15 minutter / 60 = 0,75 kWh. Strømprisen varierer en hel del, men hvis den er for eksempel 1 krone så blir det 75 øre + nettleie + mva, så røffly en krone. Men nå varierer jo som sagt strømprisen så om jeg betaler 50 øre den ene dagen og 150 øre den andre, så blir det vel rundt 1 krone pr gang i snitt, og jeg steker som sagt 2 brød i slengen så da blir det vel egentlig 50 øre per brød i strømutgifter. Sånn veldig røfflig. Andre ovner kan selvsagt ha annet forbruk.

Kan jo legge til at russerne fortsatt har kollektive traumer og fobier etter Mongolenes herjinger på de russiske slettene for 800 år siden.

Raskt er nok en overdrivelse. Det er nesten 80 år siden andre verdenskrig og det er fortsatt rester av bitterhet i Norge for tyskernes framferd i Norge. En historie og et traume som går i arv. Jeg tenker selv av og til på mine avdøde slektningers lidelser under 2. verdenskrig og hvordan det fortsatt påvirker oss etterfølgere.

Temaet tattoveringer er vel ganske utømmelig..

https://www.dagbladet.no/nyheter/folk-blir-kvalme/79418146

For ordens skyld: Ingen av de to alternativene høres ideelt ut for hunden. Hunden fortjener mer oppmerksomhet enn det, lufting og kameratskap på en helt annen måte. Det jeg mente med innlegget var at eieren kanskje ikke er i en livssituasjon som er godt egnet for å ha hund. Jeg understreker kanskje, for jeg har ikke mer info enn det TS kom med. Men på helt generell basis, (ikke relatert til TS), så er det en del hundeeiere som ikke burde vært det. Man bør tenke seg godt om før man anskaffer hund, og når man har anskaffet en, så bør man vurdere fortløpende om livssituasjonen til eieren er egnet for å beholde hunden, eller om den vil få et bedre liv som omplassert. Folks livssituasjon endres, ofte uten at man kunne spå det på forhånd, derfor bør vurderingen gjøres fortløpende. Her er det fort gjort at man lar følelser (vennskapet) styre over fornuften.

Det er jo ikke så lenge siden Sovjetunionen at man har glemt at de var samme nasjon. Det er store språklige likheter og folk som har røtter i begge land. Som Norge og Sverige. Jeg har ikke noe problemer med å se at det er bittert for tida, men det er jo ikke en ren bitterhet - det er ambivalent på grunn av det historisk nære forholdet. Husk at dette er først og fremst Putin og hans mafia-maktaparat sin krig.

I nåværende stand er brua egnet til invasjon - fordi russerne har kontroll over den. Hadde ukrainerne hatt kontroll over den så hadde den ikke vært egnet til invasjon. Det er helt vanlig i vestlige land, inkludert Norge, at bruer, tuneller, flyplasser og annet undermineres slik at de kan sprenges i tilfelle en framtidig fiende får kontroll der. Med ukrainsk kontroll over brua, kan den undermineres slik at den ikke egner seg for invasjon. Samtidig som den kan brukes til nyttige og lønnsomme formål.

Det er helt vanlig at man gjør tabber første gang man gjør noe. Det må man forvente. Fortsetter man så lærer man av sine feil og forbedrer fra gang til gang. Øvelse gjør mester. Gir man opp første gangen fordi man ikke fikk til, så kan man like gjerne la være å sette seg ambisjoner. Første gang jeg kjøret bil så bomgirte jeg, kvelte motoren, kuttet en venstresving i et kryss mye mer enn jeg burde, var litt stresset og gikk på "autopilot" i et lyskryss og begynte å bevege bilen når jeg så grønn mann, av gammel vane som fotgjenger. Jeg er glad jeg ikke ga opp der og da. Å tape en bolledeig eller to er jo ikke akkurat krise. Ikke for å legge noe press på deg, men jeg synes bare grunnen til å gi opp baking var syltynn. Hvis du visste at baking ikke var noe for deg uansett, omtrent som hekling er for meg, så var det ikke noe vits å prøve første gang en gang.

Ødelegger de én seksjon av brua så gjør det akkurat like mye for logistikken som å ødelegge brua fullstendig. Forklar meg gjerne hvorfor det ikke er nok å ta ut én seksjon? Og hvis når Ukraina får muligheten: Hvorfor ødelegge når brua kan være under Ukrainsk kontroll? Da kontrollerer de jo all trafikken over der uansett. All logistikken osv. Logistikk har to sider. En er russernes militære forsyninger, det andre er sivile forsyninger og ikke minst muligheten for å evakuere russere. Hva er hensikten med å hindre russisk evakuering? Hvis svaret handler om å stoppe militære forsyninger så løses det som sagt ved å ha full kontroll over brua, i stedet for å ødelegge den. Jeg går ut fra at Ukraina ønsker god logistikk i evakuering av okkupanter, og dårlig logistikk på militære forsyninger. Beholdes brua hel og man kontrollerer den, så kan man åpne og lukke for den logistikken man ønsker. Ødelegges brua så mister man den styringsmuligheten. Igjen, tenk med hodet, ikke følelsene.

Er det så mye bedre at den er hjemme alene hele dagen istedenfor? Hvordan i all verden klarer du å lese ut fra sitatet at det er et forslag fra min side?

Jeg har på følelsen av at vi ikke snakker helt samme språk. Jeg lager ikke brød for å være kul selv, henge med andre kule, eller henge med glutenallergikere eller wannabe-allergigere. Jeg lager brød fordi jeg trenger brød og fordi baking er en måte som fungerer bra for meg. Hverken mer eller mindre. Jeg baker ikke brød for å løse problemer. Så jeg skjønner ikke helt hvilket problem du forsøker å løse med fiber på skje, ei heller hvordan denne fiberkosten ser ut eller spises med skje i stedet for i hånda. For meg fungerer ikke grøt godt nok til å ha ost og skinke på, kaviar, prim, leverpostei eller de fleste andre pålegg jeg liker. Grøt fungerer med syltetøy til en viss grad, uten at det gjør grøt til en erstatning for brød for min del. Jeg spiser ikke etter ernæringstabeller. Konsistens er viktig for meg. Brød skal være brød, ikke fiber på en skje eller grøt.