Simen1

Angående spenningen mellom Russland og Finland så har DeepStateMAP | Map of the war in Ukraine i lengre tid nå markert tidligere finske områder som annektert: Karelia, Petsamo og Salla. Det er nok ikke helt i tråd med de fleste lands anerkjennelse av disse områdene som russiske siden 2. verdenskrig. Det kartet kan fort oppfattes av Russland som provoserende og ekspansivt. Eller smake sin egen medisin som jeg vil kalle det.

Egentlig er det en fordel for Ukraina at de fortsetter å krige på den samme by-størrelse grushaugen i stedet for å produsere flere by-størrelse grushauger.

Slik kan en russisk krig mot Norge utspille seg: – Angrep uten hensyn til sivile tap Vert å lese! Artikkel / bokomtale, Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen

Veldig forvirrende! Optikk forbinder jeg med slipte glass - både på norsk og engelsk. Første gang du brukte det trodde jeg du snakket om Russlands velkjente historie for å produsere god optikk - kikkerter, fotoutstyr, periskop, osv.

Kulturforskjellen øker og alliansen blir mer anspent. Vanlige velgere sliter mer økonomisk nå enn de gjorde i USAs glade dager på 50-80-tallet. Trumps økonomiske egoisme brer om seg. "I will make Mexico pay for the wall"-holdninger brer om seg. Trumps uttrekking fra klimaavtaler, Bidens go til oljerør i Alaska osv gjør det stadig mer anspent.

Det ble vel åpenbart for de fleste med Snowden-avløringene for ti år siden? Nå kan man jo argumentere for at det er mye alvorlig grums på nett som absolutt bør overvåkes og reageres på, men jeg mener det bør være opp til hvert land å ha kontroll over sine egne innbyggeres nettaktivitet. Selvsagt kan det skjære seg med mange uheldige bivirkninger, men hva er alternativet?

Det ser ut som vanlige mobilantenner. Retningsstyrte slik at de dekker hver sin sektor.

Nesten som avtalt spill så kommer vel også konkurrenten med nytt kort i omtrent samme klasse snart.

Jeg er bare spent på hva de har å tilby - om noe. Kanskje bare skrive godviljen i margen til en annen gang.

Haters gonna hate. Som sagt, ikke trykk på spoileren.

Det ryktes at Radeon RX 7600 XT lanseres 25. mai. Nå skal man ta slike rykter med en klype salt, for mange gjetter bare om igjen helt til de nødvendigvis treffer en eller annen gang, men ser vi på lanseringsdatoen for 6600XT, 8-9 mnd etter 6800, 6800XT og 6900XT så er det ikke helt usannsynlig at 7600XT kommer nå, 6 mnd etter 7900XT, eller i løpet av sommeren.

Er det lov å glede seg over lave strømpriser eller blir det tolket som å strø salt i såret? De som ikke går i harnisk kan trykke på spoileren og se siste ukes priser "nord for Dovre", fargelagt m.m.

Her bør vi holde tunga i rett munn for å holde styr på hvem som gjør avtaler med hvem. Frode Berg ble benådet i Russland og returnerte 2019. Det var i en spionasjesak mellom Norge og Russland. USA var ikke involvert i det så vidt jeg vet, så vi skylder ikke USA noe for utleveringen Frode Berg. Mikhail Mikusjin er åpenbart verdifull for USA. Men hva får vi fra USA for å overlevere han til dem? Norge er ikke USA og USA er ikke Norge. En bytteavtale må gjerne finne sted, men vi bør ikke gi bort store verdier uten å få noe igjen for det. Hva USA gjør videre med Mikhail Mikusjin etter en lovlig bytteavtale er egentlig ganske irrelevant for oss.

Hva får Norge igjen for den bytte-dealen?

Det er leveringstid på Abrams (1 år?). Vi bør ikke være forsvarsløse selv om det bare er for en liten periode. Norge satser hardt, og bør satse ennå hardere, på egenproduksjon av våpensystemer. Se til Tesla i Freemont, sett opp produksjon om så i store plasthaller utenfor de eksisterende fabrikkene. Ramp opp dagproduksjon til døgnkontinuerlig. Pøs på med statlige midler til å hjelpe med oppskalering og rekrutter folk i harde takene.

1,7 mill! Det er solid satsing på fritid ja.

Vi har et stort overskudd av regulerbarhet. (Ref. 29 vs 6-7 GW ++). Ikke relativt sunn, men oversunn balanse i Norge per dags dato. Nei, ikke storstilt, men moderat utbygging av uregulerbar kraft. Hva som er optimal balanse er vanskelig å spå med nøyaktighet på forhånd. Derfor bør vi gå varsomt fram og måle med praktiske erfaringer hvor langt uregulerbarheten bør dras. .. fordi kjernekraft sløser mindre med betongen enn vindmøller? Kraftnettet fordeler kraft til ulike forbrukere. Belastningen i nettet følger altså forbruket, uavhengig av om det mates fra vannkraftverket, vindparken eller kjernekraftverket.

Patriot plasseres nok ut ved verdifulle byer/mål som Kyiv og Odessa slik at førstnevnte situasjon er den mest sannsynlige. Det gir lite mening å bruke svindyre hypersoniske missiler langt ute på bondelandet.

Tyskland og California er eksempler på markeder som allerede hadde underskudd på regulerbar kraft. Der har tilførselen av ennå mer uregulerbar kraft ført til ennå større problemer med reguleringen (prisvariasjoner, fare for utfall etc). Tyskland og California kan ikke brukes som eksempler på hva som vil skje i markeder med overskudd av regulerbar kraft. I slike markeder er det en viss kapasitet til å ta i mot mer uregulerbar kraft, før det blir mettet.

En webasto eller annet brennkammer bør ideelt sett være fysisk utenfor teltet/vogna slik at eventuelle lekkasjer, oksygenfattig forbrenning eller andre problemer skjer i uteluft. Luft kan varmes opp av brennkammeret via varmeveksler og så kan den varme lufta føres inn i teltet/vogna. Sånn vil brennsystemet være hermetisk lukket fra varmluft-systemet.

CO er en mye skumlere gass enn CO2. Og ordet måler bør byttes ut med alarm.

Ukraina prioriterer å ta ut russiske artillerikanoner og har tatt ut hele 32 stk siste døgn. Jeg har ikke funnet ut om det er dagsrekord hittil i krigen, men det er uansett veldig høyt. På kort sikt har det nok lite å si at russerne mistet ~1% av sine artillerikanoner siste døgn siden ammunisjonen bare vil fordeles på litt færre kanoner. De har ca 2500 igjen. Men om dette holder stand i måneder så vil antall kanoner synke kraftig. De gjenværende kanonene vil mettes med ammunisjon en periode og slites ut. Russerne kan risikere å gå tom for kanoner i løpet av sommeren. Taktikken tvinges tilbake til stadig dårligere våpen.

Jeg synes ikke det blir feil å bringe det inn i diskusjonen. Risikoen for CO-forgiftning, brann etc er svært viktig å ta på alvor. Det sagt så kan en del batterityper også ta fyr og gi farlig røyk. Selv om det skjer statistisk sjeldnere. Uansett, det også verdt å ta med seg at alle fossile drivstoff + trevirke, pellets og trekull, ikke oppfører seg likt. Propan er spesielt skummelt med tanke på mulige lekkasjer og eksplosjonsfare, bensin er spesielt brannfarlig, mens resten har CO-fare. Styrer man unna brann og eksplosjonsfare (gass og bensin), så bør man håndtere CO-faren på en idiotsikker måte. Utvendig diesel-webasto med eksospipe som stikker godt opp i lufta kan være en måte å redusere risikoen. Brenneren må være plassert sånn at det ikke kan komme i nærheten av brennbart materiale. Utvalgte batterityper er en annen god måte. Kombinasjoner kan også tenkes om man f.eks har et energibehov som blir dyrt og tungt å dekke med batterier alene.

Jan "kjernekraft" Emblemsvåg klarer mesterlig å kaste stein i glasshus (snakke ned dyre kraftkilder) uten å nevne at han indirekte forsøker å snakke fram kjernekraften - en annen dyr kraftkilde. Kostnader for balansering legges riktignok på vindkraft og solkraft selv om Norge har overflod av balansekraft, som ikke lar seg eksportere ref 29 vs 6-7 GW som jeg nevnte. Men han "glemmer" å nevne at i markeder med lite balansekraft, f.eks Frankrike, så er kjernekraften i praksis en kilde med konstant effekt, mens forbruket i landet svinger opp og ned gjennom døgnet. Det gir nødvendigvis en mismatch mellom produksjon og forbruk. Det betyr at selv Frankrike trenger balansekraft av et eller annet slag. Kjernekraften kan teknisk sett reguleres til en viss grad, men det er ikke kostnadseffektivt, så i praksis kjøper de balansekraft. Norge har altså gode muligheter til å øke total kraftproduksjon ved å tilføre uregulerbar kraft som vind, sol og kjernekraft, fordi vi har overskudd av regulerbarhet i vannkrafta. Men f.eks Tyskland har underskudd på regulerbarhet, noe som gir seg utslag i de pris-svingningene vi ser i Blaker sin artikkel. Opportunistiske investorer bør se på to ting: - I Norge: Bygging av vindkraft, solkraft og kjernekraft - I resten av Europa: Utnyttelse av prisvariasjonene. Det være seg investering i balansekraft eller i kraftkrevende produksjon som kan slåes av og på kostnadseffektivt (som ikke kveles av investeringskostnader som tikker og går).

Magnus Blaker igjen. Jeg liker kildebruken, men konklusjonen er villedende. Hvorfor? Fordi han i løpet av resonnement insinuerer at Europas behov for balansekraft skal dekkes 100% av norsk vannkraft. Konklusjonen blir dermed villedende. Det korrekte er at Europa har svært mange ulike bidrag til balansekraft, der Norges vannkraft bare er ett lite og mye mindre enn de Blaker insinuerer (fordi vi ikke har 29 GW eksportkapasitet, men situasjonsbetinget opp mot 6-7 GW). Har man dette i bakhodet når man leser så er resten av resonnementet godt underbygget og riktig. Europa har behov for mer balansekraft. Dette har de fleste i denne tråden vært klar over lenge, men det er alt for lite bevissthet i befolkninga generelt. De aller fleste nordmenn tenker ikke over balanse, kun nettoproduksjon over tid.