Simen1

Det kommer jo ikke til å legges fram forslag om at staten skal detaljstyre hvilke varer som skal få hylleplassering. Eller hvilke varer jeg og du skal velge i butikken. Forbrukermakt og næringslivets rett til å inngå avaler med hvem de vil, står rimelig sterkt. Vi er ikke Nord-Korea. Om noe så må regjeringen støtte opp om Mondolez-boikotten i tråd med vedtatte sanksjoner mot Russland. Eller så går regjeringen hodestups inn i årets største dobbeltmoral. Regjeringen kan nok heller ikke detaljstyre pensjonsfondets investeringer. Hva de vil gjøre med aksjeposten er mer usikkert og kan nok neppe avsluttes på et øyeblikk. Det tar tid å selge ned så store aksjeposter uten å filleriste markedet.

Av og til dukker de samme tankene opp igjen. Jeg har nevnt det i mange år på forumet. Varer bør merkes med andel av verdiskapningen som har skjedd i hvilke land, gjennom hele leverandørkjeden, samt CO2 fotavtrykk, andel av verdiskapningen som har stilt garantier om at det ikke finnes barnearbeid og flere andre faktorer. Hadde det vært pliktig merking av produktene så hadde folk fått et bedre beslutningsgrunnlag. Ikke at alle benytter seg av det, men det kunne dreid noe av salget over til produkter som er bedre for verden. Ser jeg en Freia-sjokolade som er merket med 4% russisk tilvirking, mens en annen sjokolade er merket 0% så kan jeg bruke infoen til å gjøre mine valg. Eller jeg kan f.eks vurdere om pris er viktigere for meg, eller om i visse tilfeller at prisforskjellen er så stor at jeg tar bismaken av krigsblod for å spare penger. Smak og behag. I dag har vi i praksis veldig dårlig beslutningsgrunnlag. Vi kan ikke vurdere varer ut fra hva vi selv synes er viktig her i verden fordi produsentene ikke er pålagt å opplyse om sånt. Når vi først er inne på det, så vil jeg gjerne ha en prissøkemotor for dagligvarepriser der jeg kan sortere på ulike egenskaper, f.eks næringsinnhold, klimafotavtrykk, opprinnelseslandene (alle som har bidratt til verdiskapninga bakover i kjeden), osv. Bare for å ta eksemplet sjokolade igjen, siden tråden handler om det, så kan jeg sortere på sjokolade, mellom 100 og 250 gram, mindre enn 1% assosiert med Russland, mindre enn 1% assosiert med Kina, 100% garantier for ingen barnearbeid etc og få opp hvilke sjokolader som tilfredsstiller mine krav. Så kan jeg trykke antall og bestill, eller skriv ut handlelapp. Sånn kan jeg gå gjennom handlelista mi og finne mine favorittprodukter som bokmerkes.

Så vidt jeg forstår har Mondolez en rekke andre fabrikker i Russland. Altså andre enn Freia. Freia-fabrikken ligger i Oslo. Så når Mondolez er ute av Freia så er også Freia ute av Russland. Hvis jeg har misforstått noe og Freia har noe salg til Russland så blir det selvsagt en forutsetning for nye investorer at de trekker seg helt ut fra Russland. Ellers så blir de jo bare boikottet og mister salg, går dårlig osv og det er det jo ingen investorer som vil.

Vi verdensborgere måtte selvsagt blitt mye mer nøye med å unngå at rotter får tilgang til avfall. Det er utvilsomt en del som vil synes at mye strengere avfallsrutiner ville vært plagsomt.

Uenig. Det er et av to riktige fokus. Boikotten bør enten føre til at Mondolez trekker seg ut av Russland, eller opphør. Opphør betyr ikke nødvendigvis tap av arbeidsplasser eller nedleggelse. Som regel betyr det bare at nye eiere går inn og kjøper ut den gamle eieren. Spesielt i dette tilfellet der Freia sannsynligvis har både god lønnsomhet og en god merkevare å bygge videre på - med unntak av boikotten som skyldes eieren Mondolez. Dvs. at Freia har svært gode sjanser til å bli oppkjøpt, arbeidsplassene beholdt gjennom re-ansettelser under ny eier, videre drift av både fabrikken og salgsnettverk. Begge utfall er gode, men personlig holder jeg en knapp på hjemkjøp.

Hvis fabrikken har mer verdi som boligtomt enn som fortsatt fabrikk med tomt, store lokaler, maskiner, ansatte etc så er det noe riv ruskende galt med økonomien til fabrikken i utgangspunktet. Da er markedet utpint og det vil være en fordel for de resterende norske aktørene, Nidar, Minde, Hval + noen små, at Freia forlater markedet. Det vil være økonomisk mer logisk i så fall. Men som sagt, jeg tror absolutt ikke at tomteverdien overstiger verdien av tomt, fabrikk, maskiner og ansatte. Det sagt så er det jo ingen garanti for hva avviklingsboet vil bli solgt for. Det kan jo komme en Bill Gates og kjøpe det for en totalt urealistisk høy sum for eksempel. Det har man ingen garanti mot. Men er det sannsynlig? Neppe. Konkursbo / styrte avviklinger selges som regel langt under det en sunn bedrift normalt selges for. Omtrent som varer på opphørssalg. I teorien kan jo Bill Gates ramle innom og kjøpe opphørssalgvarer til dobbelt av original pris men det er lite sannsynlig. Opphørssalg er bare en dyr men nødvendig måte å unngå et ennå større tap på. Mondolez sin Freia kan ikke overleve som bedrift om de ikke får solgt varene sine. Da er de pent nødt til å avvikle. Altså opphørssalg av fabrikken. Det er bare å stå på å boikotte videre! Håper fabrikken blir kjøpt hjem til Norge.

Det stemmer ikke. Det er varierende grad av kinesisk innhold. Bil er den enkeltposten man i snitt bruker nest mest penger på, etter bolig. Bruker man hele den posten på kinesisk bil, så er det langt verre enn å kjøpe europeisk bil, med kanskje 10% kinesisk innhold (i verdi). Skal vesten klare å bli mindre avhengig av Kina så må man ikke gi opp allerede på startstreken. Det er ikke akkurat kjempevanskelig eller urimelig dyrt å kjøpe vestlig bil med ~90% av verdien produsert i Europa. Det er tross alt 10 ganger bedre enn å sende 100% av kjøpesummen til et diktatur. - Å argumentere for at alternativet til dagens bevisstløse diktator-support er 100% prinsipprytteri er nok ikke særlig konstruktivt. Litt kinesisk må vi regne med å kjøpe, men det går helt fint å tone ned fokuset på diktaturprodukter likevel.

Jeg ser ikke helt problemet. Vi er avhengige av leverandørkjeder uansett. F.eks hva som velges importert og hvilke norske produsenter som havner i kjedenes makt. Se f.eks saken om sjolkoladeprodusenten Hval. Svært mye slikt foregår "på bakromet", der vanlige forbrukere ikke ser. Det er mye vanskeligere for den jevne forbruker å stå for privat import, privat kjøp fra småprodusenter osv enn å bare vippe en vare eller to ekstra oppi handlekurven når vi først handler. Hvis du synes dette med "tvang" er et problem, så var det også det lenge før Mondolez-saken kom på bordet. Synes du det ikke var noe problem før nå, så kan du jo strengt tatt bare bestille Freia-varer fra fabrikken, på samme måte som du kunne bestille Hval rett fra fabrikken før 2015.

Veldig hyggelig at folk begynner å vurdere moral mot investeringer generelt. Mondolez er forhåpentligvis bare kimen til en større bevissthet rundt investeringers moralske dillemmaer. Ønsker at moralkompasset ikke blendes av Russlands krigføring, men også utvides til bevissthet rundt andre diktaturer også. Utenriks-moral kommer på moten igjen! Tenker spesielt på diktator-supportere som bruker hundretusner på kinesiske biler. Den store pengestrømmen bør bremses kraftig opp og styres mot allierte makter, via forbrukermakt. (Handelsbarriærer og sånt skaper for mye bråk)

VG har overskriften: I verste fall går Freia dukken For det første, Freia er ikke et selvstendig selskap, det er en merkevare under moderselskapet Mondolez. For det andre så går i beste fall denne merkevaren konkurs og må selge fabrikken. For eksempel til norske eller i hvert fall vestlige investorer - som sikkert er interessert i å bevare kompetansen til de ansatte også. Altså en økonomisk katastrofe for de ryggradsløse eierne som støtter Russland, om enn med bare noen få prosent av Mondelez omsetning. Mens det er et gledelig hjemkjøp en tidligere helnorsk fabrikk, som støtter Norge og våre allierte i stedet for Russland. Kanskje vi småsparere skulle gått sammen og forberedt oss på et hjemkjøp til en hyggelig pris? Straks Freia-fabrikken har brutt sine bånd til Mondelez og Russland så er det ikke lengre grunnlag for noen boikott og alle investorer kan vente en hyggelig verdistigning. Boikotten bør utvides stadig mer, fram til Mondolez ikke har noe annet valg enn å redde stumpene fra denne delen av selskapet.

- Argumentet mitt handlet først og fremst om utnyttelse av eksisterende infrastruktur til å møte samfunnets persontransportbehov. - Men store biler har helt klart også fordeler med tanke på co2-utslipp. Fortsatt under forutsetningen at man klarer å øke setebruken. Ikke at det er kjempeviktig å gjøre det på enhver reise, for behovet for antall seter varierer jo fra reise til reise for en og samme bileier. Men man burde jo dimmensjonere ut fra det maks antall personer man regner med å kjøre rundt på f.eks ukentlig. - Det forutsetter ikke at man får tak i nok lønnede sjåfører eller at autopilot avanserer til det nivået. Tvert i mot, man får faktisk et "ekstra" passasjersete dersom sjåføren selv er passasjer (skal samme strekning uten av andre grunner). Men det forutsetter at man har nok parkering. Et problem som minker når transportbehovet dekkes av færre biler med flere seter. Skjønt, busser, t-bane etc har fortsatt sin funksjon i byer. Der vil bedre seteutnyttelse i bilparken bety smidigere trafikk både for seg selv, andre bilister og busser. - Jeg berørte bevisst ikke innom temaet hvordan man skal fylle opp bilene bedre, for det er et bredt tema og mange er låst fast i tankegang som at ingen vil ta om bord folk som er utenfor sin egen familie og at planlegging må gjøres manuelt, ringes og avtales og er et helvetes prosjekt alene. Slik fastlåst tankegang fører selvsagt ikke debatten videre. - Siden jeg kastet inn denne brannfakkelen i elbiltråden, så må jeg bare nevne hvor viktig andelen elektrisk kjøring er for de ulike kjøretøyene, bil, buss, tohjuling. I min by har vi ingen t-bane eller trikk. Bussene er 100% dieseldrevne (ikke ladbare hybrider). Usikker på elbilandel, men vil anta rundt 15% av bilene er elbiler, men at elbiler i større grad brukes til bykjøring og fossilene til hytta etc.

Jeg tror du misforstår innlegget med vilje. Det står faktisk presisert en del ting der som gjør det spørsmålet unødvendig.

Jeg tror mange europeere lider av minimalisme eller "jeg klarer meg sikkert med en ..." Store biler er et gode. De bruker blant annet veiene mer effektivt enn mindre biler, så fremt setene faktisk brukes proporsjonalt mer enn de små bilene også. Det samme gjelder drivstofforbruk pr person. Eneste ulempe er at de tar opp mer plass når de parkerer, men så lenge parkeringsplassene er merket og har samme størrelse så burde bilene bruke den plassen også mest mulig effektivt, altså ta opp plassens volum til det maksimale som lar seg praktisk gjøre uten bulking og at sjåføren sliter med å komme inn og ut. Hvis kjøretøy har en skala fra 1 sete (tohjuling), via biler, til 30+ (buss) så er store biler nærmere buss på skalaen og er det noe det norske folk har fått tatovert i hjernen så er det at busser er mer miljøvennlige enn biler. Så, for alle personer og situasjoner som ikke løses med buss, hvorfor ikke løse passasjerbehovet med færrest mulig biler med flest mulig seter?

Hvor i all verden er det de finner disse prisene? Svært mange matvarer har jo 50 eller 100% prisøkning. Jeg har nevnt mange i tråden hittil. Kan fort legge til noen flere eksempler om ønskelig. F.eks Tine kulturmelk mørkeblå variant, tilbudspris i går 19,90. I fjor betalte jeg 12,90 for den samme. Enkleste variant rød paprika i fjor 50-ish kr/kg. Nå 102 kr/kg. Her en dag så jeg bananer til 36,90 ! På gul tilbudsplakat! I fjor kjøpte jeg jevnlig kaffe hele bønner fra Friele til 39,90 pr halvkilo. I år, 59,90 på Tilbud! og 85-ish "normal" pris. Isbergsalat 29,90 på tilbud. I fjor 14,90 på tilbud. Agurk i fjor 14,90 pr stk, nå 27,90. osv osv. Jeg tror SSB må ha hengt seg opp i et lite utvalg varer som alle butikkene har, altså ingen EMV, og at kjedene vet hvilke varer SSB følger med på sånn at de kan "koke frosken" ved å sette opp akkurat de prisene jevnt og sakte over en lengre periode, mens det går helt bananas på andre varer.

Jeg påtar meg å føle meg litt truffet, selv om det sikkert ikke var ment til meg. Det skyldes at jeg føler meg kritisert for å være luddist av og til, fordi folk har misforstått min kritikk. Jeg er svært selektiv med mine holdninger til ulike teknologier og vet at ikke all utvikling er forbedring. Det er en grunn til at de to ordene ikke er synonymer. Min selektive kritikk mot spesifikke teknologier handler ikke om teknologipessimisme generelt, men at jeg mener andre teknologier er viktigere, mer moralske eller på andre måter bedre. Ta f.eks allskens analyser av brukere av nettsteder, fremstilt som at de er der for å gjøre livet til brukeren bedre, men i virkeligheten handler det om å utnytte brukerene til analysørens egen fortjeneste. Eller ta f.eks dreiningen fra det å eie et komplett spill, på tape eller CD, som fungerer selvstendig helt uten nettlinje. Til dagens situasjon der man i praksis først betaler for spillet, så blir abbonnent, deretter blir man teppebombet av betalinger i spillet, reklame, ikke en gang kan spille singelplayer uten nett, eller i det hele tatt. Alt var ikke bedre før i tiden, men man skal heller ikke være så blind teknologioptimist at man ser all utvikling som forbedringer. Det må være lov å være selektiv på hvilke teknologier man mener er bra uten å bli kalt luditt fordi man også har noe i mot andre teknologier.

Vesten har hold tilbake fra å støtte angrep inne i Russland, men vi har jo lenge ønsket regimeendring. Jo mer Putin dytter på - jo mer ønsker vi regimeendring. Hvor mye frykt og ondskap skal regimet få spre før vesten begynner å støtte angrep på russisk side? Med Nova Khakovka-dammen på rullebladet og sannsynligvis Ednehodar kjernekraftverk senere, så må vi jo begynne å mykne opp om tanken på en Libya v2.0.. Edit: Finnes det en "Hvordan bygge et fredlig land for dummies" som vesten kunne donert i stort antall til et splittet og kaotisk Russland i ettertid og fulgt opp med internasjonale observatører og fredsbevarende styrker?

Husene i midten står, mens det er gigantiske hull (50~100 meter) på begge sider av husene. Det kan neppe gjøres med én sprengladning alene. Det er også lite sannsynlig at det ene bruddet har ført til det andre uten å ramme husene i midten. Størrelsen på hullene tyder på tonnevis av sprengstoff, plassert dypt inne i konstruksjonen, på to steder. Naturlig brudd-teorien er betydelig svekket.

Ja, Battery Electric Vehicle. Det er ment å presisere rene elbiler, i motsetning til fellesbetegnelsen EV for Electric Vehicle, som også innbefatter PHEV, Plug-In Electric Vehicle. I Norge bruker vi ikke ordet elbil på samme måte som utlandet gjør med electric vehicle. Vi mener BEV, mens de mener fellesbetegnelsen EV (BEV+PHEV). Shorterne har jo blitt framstilt som en vits og mange har tapt mye når det gikk oppover, men for min del minner Tesla stadig mer om en boble som kommer til å sprekke før eller siden. Den som ler sist ler best. Kanskje tiden er inne for å shorte Tesla?

Med en sånn nabo bør både Ukraina og Georgia få rykke 10 år fram i søknadsprosessen. Litt OT, men jeg forunder meg over at Irland, Sveits og Østerrike fortsatt står på sidelinjen angående søknad om medlemskap. Denne krigen bør jo sette i gang noen prosesser der. Irland har riktignok et mikroskopisk militære så det er lang vei til 2% GDP-målet, men på den andre siden bør de få "rabatt" på GDP-prosenten siden de er svært lite utsatt for nærliggende fiender. De er jo omringet av NATO-land så det er lite sannsynlig at de blir angrepet uansett. Det samme gjelder Østerrike og Sveits, men nå har jo disse en vesentlig større økonomi i GDP/innbygger.

Inhulets er en sideelv nedenfor demningen. Når nivået i Dnipr stiger nedenfor demningen så vil det forplante seg til sideelvene. Omtrent som når vannstanden i Themsen i London stiger langt oppover vassdraget når sjøen flør. Flør det raskt nok kan nedre deler av Themsen renne baklengs en liten stund. Derfor er det installert flom-barrierer nederst i Themsen. Det vil nok vare noen timer før Inhulets snur igjen og renner riktig vei. Zaporihzia ligger ovenfor demningen. Når demningen tappes blir vannstanden lavere der.

Hvorfor sprengte Russland demninga akkurat i dag? De forsøker nok å gjøre et PR-poeng av D-dagen.

Sånne modeller er ganske nøyaktige om de blir matet med riktig inndata. Kanskje sammenlignbart med værvarslet et par dager frem i tid. Størrelsen på hullet og vannstand vil være viktige inndata. Ut fra videoen ser hullet ganske stort ut, men kunne vært verre. Vannstanden var svært høy. NB. Husk at reservoarer ikke har lineær sammenheng mellom høyde og volum. Kantene er nemlig ikke loddrette. Breddene er langstrakte og da øker volumet mer for hver cemtimeter det øker.

Stemmer det? Reservoaret vil jo bli en mudderbank uten like. Jeg er langt fra ovrebevist om at det blir lettere å krysse enn over vann. Husk også at Dnipr er en elv som ikke stopper. Den vil nødvendigvis fortsette å renne, men i et mye mindre tverrsnitt i bunnen av det som var reservoar. Altså høyere hastighet på vannet. Å gå over fra praktisk talt stillestående vann til et mudderhelvete på to sider + elv med nevneverdig hastighet vil neppe bli enklere å krysse. Jeg er overbevist om at Russland står bak og at det er en ren sabotasjeaksjon med ~90% sivile ulemper og ~10% militære ulemper for Ukraina. Russland tror de kan ødelegge folkets håp om at det finnes en sannhet ved å spre en drøss med ulike løgner. I realiteten vil dette selvsagt avsløres. Vesten ser det kun som at Putin skyter det russiske folket i foten, ved at krigserstatningene etter denne krigen vil gjøre et hopp.