Simen1

Veldig bra! Kanskje tiden er inne for å vurdere Ukrainas verdi i NATO-alliansen opp mot Ungarns verdi. Øvrige NATO-medlemsland kan komme til et ultimatum for de to landene. Enten godta Ukrainas søknad eller bli kastet ut. Velger de sistnevne så fryses de ikke ut for alltid. De kan alltids søke seg inn i varmen igjen, etter at Ukraina allerede er inne. Tyrkia kan også finne på å vetoe Ukraina, men Erdogan virker mulig å bearbeide så lenge han får en god deal.

@OC-Freak Nåtr folk kjøper ny bil så har de gjerne gammel bil fra før. Altså fra bil med lav verdi til en med høyere. Dette kjøpet forsvarer de for seg selv, partneren etc med blant annet overdreven fokus på drivstoffbesparelse. Folk bør slutte å lure seg selv og tenke mer rasjonelt. Hvis de vil spare penger, så beholder de bensinbilen en stund til. Hvis de vil ha ny bil, så må de være ærlige med seg selv om at det koster dyrt. Den mest konstante variablen her er årlig kjørelengde. Behovet for "noe nytt" er ofte helt irrasjonelt begrunnet.

Mange ser seg blinde på lave drivstoffkostnader. Verditap er elefanten i rommet. Drivstoffbesparelsen er i størrelseorden 1 kr/km for el vs bensin. Verditapet er i størrelseorden 15% per år. Årlig drivstoffbesparelse: 5 000 km/år: ca 5 000 kr 10 000 km/år: ca 10 000 kr 15 000 km/år: ca 15 000 kr 20 000 km/år: ca 20 000 kr Årlig verditap: 100 000 kr: ca 15 000 kr 200 000 kr: ca 30 000 kr 300 000 kr: ca 45 000 kr 400 000 kr: ca 60 000 kr 500 000 kr: ca 75 000 kr For eksempel: Kjører du 10 000 km/år og får 100 000 for den gamle bensinbilen din og kjøper ny elbil til 500 000 så vil årlige kostnader stige med hele 50 000 kr. Går du motsatt vei sparer du tilsvarende og kan legge av penger til en fet elbil i 2026 som har lengre rekkevidde og lavere pris. Etter en særdeles kostbar elbil-affære 2017-2021 så takker lommeboka meg dypt for at jeg nå kjører bensinbil.

NATO er mye mer enn bare USA. Jeg må dermed si meg uenig i at en bilateral avtale med USA alene er vel så god sikkerhet som et NATO-medlemskap. Uansett koker det ned til at Ukraina må sikre sin trygghet mot invasjoner, som i praksis betyr russiske invasjoner. Som vist i Maslovs behovspyramide kan ikke Ukraina leve med noen avtale som ikke sikrer deres trygghet.

Nei, det glemmer jeg ikke. Som du ganske selvmotsigende svarer deg selv på, så er den befolkningssammensetningen ingen unnskyldning for russisk aggresjon. Husk også den nyansen at det har vært stor etnisk russisk innvandring til de østlige områdene etter 1991 og russisk innblanding i ukrainsk lokalstyre i Donetsk og Luhansk, som opptakt til klassisk russisk taktikk om å "beskytte minoriteter" i andre land, som er en blåkopi av de pro-sovjetiske løgnene fra da Sovjetunionen invaderte Polen i 1939. Putin har lest seg alt for mye inn i historien og tror han kan leve året 1939 på nytt. Verden har gått videre uten hans viten og forståelse. Langt videre.

Hvorfor moraldømme i det hele tatt? Hvis to voksne mennesker er enige og inngår en avtale om kjøp og salg, hvorfor skal da moralpolitiet slå unna det håndtrykket og braute ut at avtalen er avblåst? At en gjensidig avtale har et element av økonomi betyr ikke at den automatisk er forkastelig. Med mindre man lever som buddhistmunk da.

Hva mener du "gå skoene av seg" er alternativet til? Ukraina må kunne forsvare seg i framtida for å kunne forbli et eget land med egen kultur. Det er et ubestridelig faktum. Da må de ha sikkerhet for sine liv. De kjemper for grunnleggende behov helt nede på grensen mellom den oransje og røde linjen: Et NATO-medlemskap eller nok atomvåpen til å avskrekke russland, eller begge deler er det nivået de trenger for å sikre sitt folks overlevelse. Putins "fredsforhandlinger" forutsetter at Ukraina skal være forsvarsløse ved deres neste forsøk på folkemord, så det er det stikk motsatte av å løse Ukrainas grunnleggende behov. De soldatene Ukraina taper er bare bagateller i forhold til det uhyrlige folkemordet på ~40 millioner mennesker vil bety. Derfor er det den minst blodige veien å ofre noen soldater for å sikre ~40 millioners liv. Det får bare ta den tiden det tar.

Nei, det er ikke to sider av samme sak og nei, det blir også feil å koble ønske opp mot fornuft og krav mot gener på den måten. Det er så mye ordsalat / logikksalat her at jeg mistenker at du ikke tenker klart.

Tidligere i tråden ble det understreket hvor umralsk det var å kjøpe sex av noen som av økonomiske grunner var nødt til å selge sex. Her vil jeg bare minne om at Thailand er et langt fattigere land enn Norge. Nasjonale økonomiske ulikheter utjevnes av internasjonal handel. I en "perfekt" verden hadde alle hatt samme lønn for samme jobb, men enn så lenge verden ikke er perfekt bidrar i hvert fall handel over landegrensene til å redusere de økonomiske forskjellene. Den 500-lappen du prater om er altså svært mye mer verdsatt av thailendere i hjemlandet enn av nordmenn i Norge. Verden blir bitte-bittelitt mer økonomisk utjevnet. Thailand har så vidt jeg vet ikke noe som ligner på NAV så man risikerer faktisk å sulte både seg selv og familien dersom man ikke klarer å bringe hjem penger. Overlevelse trumfer I-lands moralproblematikk. Klart, hvis verden var perfekt så hadde det vært annerledes, men man må ut av den norske bobla for å forstå folk i andre land og kulturer.

^ Betyr det at du trekker tilbake spørsmålet om krav på et sexliv? I etterpåklokskapen kanskje du burde byttet ut ordet krav med ønske? Eller er du en sånn som aldri innrømmer feil?

Ukraina trenger å forsvare seg. Det er et ubestridelig faktum. Et alternativ til å melde seg inn i NATO er at Ukraina blir en respektabel atomvåpenmakt. Personlig synes jeg NATO høres ut som en bedre løsning, men hver sin smak.

Ting som irriterer så grenseløst: At det ikke slås hardere ned på kvakksalveri. Disse burde vært dømt for grov svindel og fradømt retten til å drive selskap og reklame i og mot Norge.

Simen Velle? Nei, ingen har krav på et sexliv. Det er noe man finner ut av sammen med en annen som har gjensidig interesse. It takes two to tango.. .. og hvem sitt ansvar mener du det er? Tenker du at man tropper opp på et NAV-kontor, slår i bordet og sier "Jeg gjør herved krav på min dose med sex".

I gamle dager holdt man sammen i gode og onde dager. Merk onde. Det var mange ulykkelige ekteskap og liv fordi det var skam å skille seg og i riktig gamle dager også ulovlig. Mange religiøse ghettoer lever langt tilbake i tid med slike holdninger fortsatt. Hvis kjærligheten har havarert og ikke lar seg gjenopplive til tross for at man har prøvd godt så er det ikke et godt liv å bli fanget i et ulykkelig ekteskap. Det er bare trist å lese tråder som denne. Livslang monogami fungerer for noen, men det må være akseptert at ekteskap som ikke fungerer tar slutt, også når det bare varer 6-7 år. Samfunnet bør legge opp til en samlivspolitikk som er bra for barna, men uten å ødelegge store deler av livet til foreldrene. En skilsmisse er ikke nødvendigvis en katastrofe for barn, det kan også være en befrielse å slippe de voksnes krangling. Det er viktigere for barn å ha trygge og gode omgivelser enn at foreldrene tviholder ut til den bitre enden. Dette hensynet er for dårlig ivaretatt i dagens lovverk. Dagens lovverk og praksis i etatene legger opp til konflikt på mange viktige punkter i barns forhold til foreldrene. Det krever svært god voksenhet av foreldrene for å styre unna konfliktpunktene som lovverk og etater legger opp til. Det sier seg selv at en skilsmisse kan gi så mye fiendtlighet at lovverk og etater lykkes med å skape konflikter som går ut over barna. Samfunnet har blitt bedre med årene men det er fortsatt et stort forbedringspotensiale.

@Gouldfan Jeg bare reagerte på sitatet over her. At hun må ha svart ja for å være i et forhold, som om det ikke falt deg inn at det kan ha vært henne som stilte spørsmålet og han som svarte ja. Poenget er at en person kan være i et forhold uten noen å ha svart ja.

@Gouldfan Jeg aner ikke og svarer ikke på vegne av leticia, men jeg stusser på at du er så sikker på at det var han som stilte spørsmålet til henne og ikke omvendt.

Når noe er for godt til å være sant.. Vakre kvinner sjekker ikke. De blir sjekket. Menn som tror de blir sjekket av en vakker kvinne enten hallusinerer eller blir utsatt for en eller annen scam. Jeg har ingen fasit på om ja eller nei er det riktige svaret, eller riktigere for det ene kjønn enn det andre. Det er løpende vurderinger man må gjøre.

Jeg vil gjerne også oppmuntre og støtte, men vil ikke skape forventninger som kanskje ikke innfris. Det er mer ærlig å si at dette kan potensielt bli bedre, særlig på sikt, men det er også store farer som lurer. Blant annet at fine lovnader og en forholdsvis god tone kan snu 180 grader. Derfor er det viktig med mye og riktig støtte i denne fasen. Søk hjelp! Seriøst, dette trenger du hjelp til å komme gjennom. Både kamerater som du kan prate med og mer profesjonelle. Prat med fastlegen, familievernkontoret (med eller uten henne) og andre. Ta i mot hjelp, ikke tenk at dette går sikkert over bare du venter ut tida.

Det høres ut som hun har noe psykisk ballast og burde gått i terapi for sinnemestring i sine yngre dager. Jeg vet tilbudet var dårligere den gangen og tabuet rundt sånt større. Nå tenker jeg at det er for sent å endre på hennes personlighet. Løpet er kjørt sånn sett. Skilsmisse har egentlig ikke så mye for seg. Det blir bare en enorm omstilling, som neppe vil bli godt mottatt. Det har heller ikke noe poeng økonomisk siden deres formue i all hovedsak er en arv som skal videre til barn(a) før eller siden. At begge skal ut på boligmarkedet på nytt høres ut som en utfordring, spesielt for kona. Barna er nok voksne nok til å ta en skilsmisse med forståelse, så de er jeg ikke bekymret for. Du er dessverre ikke alene om å være ulykkelig gift. Det er mange som har det sånn og bare lar det skure og gå. Det er ofte sammensatte grunner til at man lar det skure å gå. Støtte opp om den ene partens helse, økonomi og andre situasjoner. Men jeg føler med deg og den ulykkelige situasjonen og prøver å vri hodet for å finne løsninger. Det kan være en ide å bare ta deg mer egentid. Reise litt, vekke gamle vennskap land og strand rundt og oppleve litt. Hvis kona trenger helsehjelp daglig så bør du få andre til å bidra i perioder der du har behov for egentid og reiser. Hvis du har hytte eller campingvogn kan det være fint å bruke mer tid der. Denne delen av forumet handler jo også om kjærlighet og jeg vet ikke om du har gjort deg noen tanker der. Gamle flammer du kunne tenkt deg å møte igjen. I så fall bør du nok forsiktig logge stemningen hjemme først. Spørre kona om hun husker sist dere hadde sex eller gjorde noe romantisk sammen. Spør om ikke hun kjenner på et savn etter kjærlighet. Fortell en historie om en du kjenner som fant seg ny kjæreste eller en/ei i bygda som var utro eller skilte seg. Kommenter kjærlighetsrelasjoner i tv-serier. Lytt på responsen. Litt enkel "fisking" etter holdninger til om du skulle ut og oppleve litt kjærlighet andre steder. Men forsikr henne gjerne i andre situasjoner om at dere er gift for evig, så du ikke trigger frykten hennes for omstillinger. Håper du har mange funksjonsfriske år igjen og bruker de godt! Lykke til

Ikke nødvendigvis. Det høres mer ut som de har svært ulike forventninger til hvor involverende et forhold skal være. Han tenker kanskje at TS vil ha 200% forhold (overdose i hans øyne), mens TS tenker åpenbart at mannen bare vil ha et deltidsforhold. Jeg ville altså ikke vært så rask som dere til å dømme det nord og ned. Jeg støtter heller forslagene om å prate grundig sammen om hva man forventer av intensitet/mengde forhold. Og veien videre for dere begge. Nøkkelen er nok at dere må tilpasse dere begge to for å møtes på midten.

Forholdserfaring er en reell sak. Det kan være litt vanskelig å starte i forhold med en som har mye mer erfaring med tidligere forhold enn man selv har. Men god kommunikasjon løser mye, så selv om du er introvert og sannsynligvis har høyt behov for egentid så bør du ikke styre unna de samtalene du føler er vanskelig å ta opp. De aller fleste sånne samtaler vil styrke forholdet.

Spandering i dating-situasjon er bare toppen av isfjellet. Det er bare en litt forslitt frase og forenkling av hva som foregår. Selv om man deler likt så er potensielle partnere med god økonomi generelt mer attraktive enn de med dårlig økonomi (med mindre andre ting fungerer som motvekt). Man kan dele likt, men det er likevel et slags lodd i kampen om økonomisk attraktive partnere. Det trenger ikke være økonomi inne i bildet på månedsvis eller år, men når det begynner å bli snakk om samboerskap eller mer så ligger de økonomiske incentivene og lurer i bakgrunnen. Det skal ikke mange sosiale eksperimenter til for å bekrefte dette. Som mann kan man presentere seg og si man jobber i et "dårlig" eller lavtlønnet yrke og interessen faller som en stein. Gjør man stikk motsatt så glitrer det i øynene, bena u-krysses og hånda blir raskt leken med håret. Du verden så lett gjennomskuelig datingmarkedet er. Eller rettere sagt kjøttmarkedet. Det fungerer faktisk begge veier selv om det ikke vektlegges likt begge veier. Hele datingspillet fungerer sånn at man prøver å selge inn en best mulig vare til den potensielle partneren. "Din beste versjon av deg selv" +++. Begge veier. Eller "sminke grisen" i andre betydninger enn bare utseende.

@Markiii Jeg regnet med å tråkke på noens øme tær. Du understreker herved poenget mitt. Vanlig dating er preget av økonomiske incentiver, men man velger å definere bort ubehagelige ord i stedet for å ta inn over seg det økonomiske aspektet ved vanlig dating.

Nei, absolutt ikke. Barn læres opp til å bli tospråklige. Et nasjonsbyggene identitetsspråk og et internasjonalt språk til internasjonal bruk. Problemet er når noen enkeltpersoner eller miljøer, f.eks influensere, sauser de to distinkte språkene sammen til en motbydelig ordgrøt. Det er det jeg kaller hvitt søppel, eller på internasjonalt: white trash.

Mange kvinner lar "generørsitet" styre deres valg av partner. Så ja, det er i stor grad horeri i sosialt aksepterte og ordnede former. Men ordene hore, horekunde og prostitusjon er svært belastende ord så mange pynter grisen verbalt og kaller det ferieflørt, sugardating, "gode prospekt", goldigging osv. Det høres ikke like ubehagelig ut som å kalle en spade for en spade. Vi kan også snu på det og si at prostitusjon, horer, horekunder stigmatiseres ved å bevisst velge stygge ord. Hadde vi kalt det "å reise til Sansibar og sugardate / ferieflørte litt" så får det et annet tonefall. Selv om det bare er ordkløyveri.