Simen1

Selveier. Da eier jeg både boligens innside, utside og tomta den står på, sånn at jeg kan legge egeninnsats i oppgraderinger både inne og ute, og slippe å krangle mot alle karikaturene fra TV-serien hver gang jeg ønsker å være kreativ, investere smart, male etc. Det holder i lange baner å krangle/navigere rundt kommunens regler og byråkrater.

Som @Zeph regnet ut så utgjør fellesgjelda bare rundt 30% av felleskostnadene. Forklaringen er altså større enn bare det. På generelt grunnlag så er mange slike borettslag/andelslag dårlig styrt slik at felleskostnader over tid har vokst seg høye. Noe skyldes dårlig vedlikehold, som har gitt store og dyre oppgraderingsbehov. Arbeid utføres av profesjonelle/vaktmester, som betyr kommersielle timekostnader for alt i fellesområder/ytre flater, da ingenting gjøres av beboerne selv. Videre så er det sjeldent noen som tar ansvar for energisløsing i fellesområder eller gidder å investere i energisparing som bare blir lønnsomt på flere års sikt. Det er heller ikke til å stikke under en stol at det er forskjell på folk enten man liker det eller ikke. Folk som bosetter seg i den typen leiligheter er nok ikke i gjennomsnitt de skarpeste økonomene. Har man uflaks med sammensetningen av styret (Narvestad-er) så kan det bli ganske dyrt og ineffektivt drevet. Beklager ranten men dette er noe av grunnene til at jeg skyr den boformen.

Lavere priser i USA kombinert med svakere krone betyr at kuttene potensielt forsvinner helt for Norges del. Det sagt så ble det nyregistrert 23 stk model S og 7 stk model X hittil i år. Av 27 400 nyregistrerte totalt. Det sier meg at disse to modellene konkurrerer svært dårlig i Norge for tida. Hvis det er sånn utenfor Norge også så vil det lave volumet antagelig føre til høye produksjonskostnader per bil. I så fall er nok dreining av fokus over til volum et smart grep. Det kan også gi et svakt hint om Teslas framtidige modeller. Leser man mellom linjene så kan det spøke for Roadster 2020, og kanskje framskynde Model 2.

Uten å sympatisere med fyren i innslaget så virker det som han ble overrumplet over å bli stilt opp til konfrontasjon mot Jørgen Foss på TV-skjermen til tusenvis av tv-seere. Det han ytret på nett var ikke pent, men det var også en helt annen eksponering av Jørgen Foss, enn det han fyren fikk på TV. Et konsept det er vanskelig å trekke seg fra når konfrontasjonen først pådyttes med kameraer på flere kanter. Klart han bør få et ultimatum om å enten stå for sine uttalelser, eller trekke de og ta lærdom, men det er ikke det jeg prater om. Hadde jeg vært mora (som var med i innslaget) så hadde jeg vært dypt krenket over at sønnen min ble hengt ut på den måten. Hans 15 minutter i rampelyset - også ble det sånn. WTF! Konseptet tror jeg stammer fra svensk TV der den svært så pågående programlederen Robert Achberg bokstavelig talt jaktet ned netthatere med alt fra biljakter, springing rundt huset til vedkommende og heseblesende konfrontasjoner med kamera opp i ansiktet når han fikk trengt folk opp i et hjørne. Nærmere konseptet gapestokk er vanskelig å komme i dagens samfunn. Netthat bør helt klart konfronteres, men det må da gå an å finne bedre konsepter enn middelalderens gapestokk kringkastet over hele landet.

Synes du det er en god idé å eksponere og henge ut folk som krenker folk, som en slags hevn?

Mye flaks trenger man ikke. Det er relativt sjeldent å råke ut for så dyre deler som må skiftes på eldre biler så alt man trenger er bare litt flaks. Har man uflaks så kjøper man bare en annen bruktbil i stedet for å reparere. Har man ny bil (innenfor garantitid) til f.eks 600k, så er man garantert at verditap + forsikring overstiger 60k hvert år. Oddsen for det er ~100%, mot kanskje ~10% for å råke ut for en 60k reparasjon på en 12 år gammel passat, noe man enkelt løser med å kjøpe en tilsvarende passat for 60k. Har man plass til den gamle på gårdstunet så har man god tilgang til gratis deler på "nybilen" i årevis fremover. Når man går lei av passat så kæsjer man bare inn 2x vrakpant, evt. delbilsalg. Kæsjback er jo greit å få med seg.

.. og minst like relevant i dag. Hva er poenget ditt angående dato?

TV2 går målrettet ut mot "haterne". Her skal folk henges ut i gapestokk på TV for å bekjempe uthengning og hets. Hvor konstruktivt er slik hevn?

Snakker om sola - her kom jammen nok en sak om dyr som lider en grusom død på grunn av uansvarlig hundehold. https://www.itromso.no/nyheter/i/wA4eWG/mandag-ble-reinen-funnet-drept-naa-haaper-reineieren-at-flere-passer-bedre-paa-hundene-sine

Virker lite sannsynlig i det tilfellet der. Leste du artikkelen? Populært turområde, mange bevitnede tilfeller av hund som angrep sauer, inkludert en hundeeier som så det selv og tok på seg ansvaret, sauer som er så tramumatiserte at de er livredde sin livredder, gjeterhunden, osv. Jerv er et sky dyr, det holder seg langt unna populære turområder.

Jeg vil påstå det motsatte. Utviser man så dårlig hundehold at man blir fratatt sertifikatet, så mener jeg det er uproblematisk. Dvs. dommer i en sånn sak må vurdere det som bedre for summen av hund, eier og samfunn at eieren mister retten til å føre hund. En riktig dom, vil altså løse større problemer, enn det er å fortsette hundeholdet. Dommer bør vurdere tidsbegrensning på fradømmingen ut fra alder på eier, hunderase og andre omstendigheter. F.eks kan en fradømming på grunn av eiers rusproblemer som går ut over hunden, oppheves på et senere tidspunkt når eier har vært rusfri og vist god adferd over tid, eller hvis det er en del av et behandlingsopplegg. Tar vi et annet eksempel, der en hundeeier skaper frykt i et nabolag på grunn av hundens lynne etc og eiers trusler så kan fradømmingen løse større problemer enn det skaper. Både eierskap og hundens beste må altså vurderes av en dommer i hver enkelt sak slik at en slik straffereaksjon løser større problemer enn det skaper. Bøtelegging passer bedre for mindre alvorlige hendelser som skjer sporadisk. F.eks eiere som ikke plukker opp etter hunden. En dom kan også fokusere på ofre. F.eks strengere straffereaksjoner for hendelser som skjer i forbindelse med en bondes besetning, som har vært plaget av løshunder over tid. Ennå et eksempel: løshund i fuglereservat i hekketida. Edit: Det bør ikke utarbeides en sjablongløsning for straffereaksjonen fradømming, fordi det bør vurderes spesifikt i hvert tilfelle. Sjablong passer bedre for småsaker som resulterer i bøter.

Ikke mulig å vite eksakt, men den bør jo havne et sted mellom 7700X og 7900X. Sannsynligvis nærmere 7900X eller kanskje til og med litt over på grunn av X3D. I tillegg så svekkes krona for tida og det kan være en del 7700X og 7900X som har ligget på hylla i mange uker eller kanskje måneder, mens 7800X3D vil kun importeres med nyeste valutaomregning. 7900X er på tilbud et sted til 4990 kr akkurat nå, men se bort fra tilbudspriser når du sammenligner. 7800X3D kommer neppe på tilbud før om et halvt års tid.

Et sertifikat gjør også inndragelse til en naturlig straffereaksjon i tilfelle alvorlig eller gjentatt brudd på sertifiseringen. Dette vil selvsagt ikke gå ut over hundeeiere som utøver hundeholdet bra. En sertifisering er kun noe dårlige hundeeiere bør frykte. På sikt vil dette luke bort dårlige hundeeiere og den generelle anseelsen til hundeeiere vil stige. Sertifisering være noe de fleste (gode) hundeeiere bør juble for.

Jovisst, men de siste årene har Coop gått svært bra, men det kan selvfølgelig være de går konkurs om ti eller femti år, men det er vel neppe noe for dagens politikere å frykte, eller? Hvordan i alle dager skal jeg vite hva marginer og leverandørpriser er i innværende år? Dersom du mener Coop går med underskudd, så må du gjerne lenge frem dokumentasjon på det? Norske myndigheter og folk er opptatt av transparens, blant annet for å kunne avdekke korrupsjon og uheldige konkurranseforhold. Derfor må tilbydere av noen tjenester som strøm, internett, mobiltelefoni og forsikring oppgi sine påslag og/eller selge sammenlignbare / identiske tjenester. Den samme transparensen bør vurderes innført i flere deler av næringslivet, f.eks påslag på dagligvarer. Det kan være med på å avdekke korrupsjon eller usunne konkurranseforhold både mellom butikkene og hos distributørene. I tillegg kan vi unngå at varer som prissjekkes ofte selges med tap, finansiert av grådige påslag på varer med lite prissjekking. Altså at vi eksponerer prisfeller og oppnår riktigere priser i markedet. Og hvis ikke transparensen strekkes så langt som til at sluttforbruker kan se påslaget på hver enkelt vare, så bør det i hvert fall være transparent for skatteetaten eller konkurransemyndighetene. Inklusive kontrakter om hylleplassering, kampanjeframheving osv.

https://www.nrk.no/osloogviken/lars-mista-fem-sauer-i-hundeangrep-_-stor-ferdsel-og-mange-brot-pa-lov-om-bandtvang-i-hyttekommune-1.16302082

Jeg gjenoppliver tråden igjen. Hva legges i "forsvarlig stand"? Tanken er å kjøpe en billig varebil i en annen landsdel for å flytte et flyttelass (ca 2,3 m gods, 100 kg), og deretter rette opp enkle feil og mangler før enten videresalg som oppussingsobjekt/delebil eller vraking. Spørsmålet er om jeg kan se på biler som er avregistrert pga ikke utført PKK? Evt. antall/type feil (1-er, 2-er) som lar seg kjøre med prøveskilter i to dager - "i forsvarlig stand". Jeg ser selvsagt etter et best mulig kupp der forsvarlig stand er et kriterie, samt potensiell verdiøkning som kan dekke utgifter til flyreise, drivstoff etc. Kombinert reise for avvekslingens del, oppussingsprosjekt og flyttelass, der totalkost havner rundt 0.

Det var spansk jeg tenkte på. Takk for rettelsen. Men jeg er uenig angående bruken. På norsk beskriver det en hudfarge, ikke noe mer eller mindre. Uten positivt eller negativt tonefall. Tenker du på amerikansk så er det klart forskjell på n*gro og n*gger. På norsk har det så vidt jeg vet bare vært brukt førstnevnte fordi vi ikke har den samme rasekamp-bakgrunnen som USA. Da jeg vokste opp så ble det brukt som en nøytral og ikke nedsettende måte å omtale hudfarge på. Men i løpet av årene så har den amerikansk ondsinnede tolkningen blitt importert og tatt over, sånn at det er umulig å uttrykke det så nøytralt som avsender før i tida hadde ment det. F.eks Astrid Lindgren. Krenkehysteriet har blitt importert og fører til en voldsom sensur og selvsensur. Derfor blir gamle tekster sensurert, i stedet for at folk læres opp til å ikke overtolke ting i krenkende retning. Sistnevnte tror jeg ville ført til et bedre samfunn der folk respekterer hverandre bedre, i stedet for å skyte spurv med kanon hver gang noe kan fordreies til å tolkes som nedsettende.

Når selv Astrid Lindgren og Agata Christie blir sensurert fordi noen mener noen kan bli krenket, selv om det aldri var skrevet nedsettende eller med ond hensikt, så mener jeg det er på høy tid å sende de krenkede til psykolog. Det kalles paranoia og hysteri. Selv et ord som begynner på N og bokstavelig talt er fransk for hudfargen det menes, tolkes med onde hensikter for å kunne rakke ned på avsender med ord som rasist osv. Selv om det ikke var et milligram ondt ment fra avsender. Ofte er det hvite godt voksne menn som får gjennomgå. Regner med at de fleste tåler en del kritikk, men når det har blitt et helt samfunn og et samlet media som konstant mobber disse med alt fra påstander om rasisme til kvinnehat, homofobi og whatnot, så har det gått for langt. Krenkehysterikerne bør ta seg en bolle og roe ned overtolkeriet. De er ikke et øyeblikk bedre enn Xi Jinpings forhold til Ole Brum.

.. dama til IS-mannen Ötzi?

Jeg leste og kommenterte den saken hos TU før de kriplet forumløsningen. Sandbatterier er genialt billige batterier for lagring av varme - men de egner seg bedre til formål med temperaturer på flere hundre grader. F.eks kunne et bakeri fint hatt et slikt for å varme opp ovnene sine. Men til lavere temperatur anvendelser, som oppvarming av bygg, så er vann et bedre lagringsmedie fordi man kan lagre 3-5 ganger mer energi per kg vann enn per kg sand, når kokepunktet til vann er øvre grense for temperatur.

Her kommer det inn et juridisk punkt om profesjonell part. En profesjonell part - altså som har saken som sin profesjon (yrke) har et særlig ansvar for å kommunisere tydelig og opptre redelig ovenfor kunder (som per definisjon er den uprofesjonelle, altså ikke har det som yrke). Når kommunikasjonen svikter så er det i utgangspunktet, og i praksis nesten alltid, den profesjonelle partens feil. I juridisk forstand. Derfor faller ansvaret for kommunikasjonssvikten i praksis nesten alltid på selger, i dette tilfellet elektrikeren. Det er også logisk at de som jobber med slikt må kunne forventes å ha betydelig mer kunnskap om hvordan de utfører yrket sitt, enn en kunde. - Har ikke kunde forstått at det var en jobb ut over det everket måtte gjøre -> automatisk elektrikerens feil - Har ikke kunde forstått hvor mye jobb det var ut over det everket måtte gjøre -> automatisk elektrikerens feil - Har ikke kunde forstått at det måtte materiell for 7500 bare for elektrikerens del av oppgraderingen -> automatisk elektrikerens feil - Har ikke kunde forstått at han burde spørre om pris på eventuelt ekstraarbeid som ikke er nevnt -> automatisk elektrikerens feil Slik fungerer jussen i dette. Det er heller ikke urimelig at det er sånn da kunder normalt ikke vet om man skal spørre om det kommer ekstrakostnader på toppen, ekstraarbeid eller materiell som man ikke ante trengtes. Dette burde elektrikeren vite og det MÅ han forklare så godt til kunden at kunden forstår i hvert fall de vesentligste delene av det, som f.eks pris og tidsforbruk. Dette er nettopp for å unngå at den profesjonelle parten bevisst unnlater å informere, for å kunne dytte uønsket arbeid og kostnader over på intetanende kunder. Når den profesjonelle part har plikt og ansvar for å informere tilstrekkelig, før kunden tar valget, så vil det bare slå tilbake på useriøse fagarbeidere hvis de forsøker å snike inn arbeid som kunden i realiteten ikke ville bestilt.

Tips: EMV kaviartuber smaker prikk likt Mills som koster 2-3 ganger mer. Jeg har byttet for lengst.

@Mannen med ljåen Liten by, kjent som Kosakk-byen, drives litt jernmalm i området. https://no.wikipedia.org/wiki/Kirejevsk Kan ikke se noe særlig militær verdi der på google maps. Godt mulig den var på vei et annet sted og ble skutt ned eller bare feilet der.

Ting som irriterer så grenseløst: uttrykket ultraprossesert mat. Hvordan kan dette defineres vitenskapelig og kobles til en målbar kvantitet av "usunnhet"? Eller finnes det grader av ultraprossessert? Hvordan måles i så fall det? I prosent av maks "usunn"? Eller som scorville-skalaen fra tosifret til åttesifret? Eller kanskje logaritmisk? Kan usunnhet måles på én felles skala, som om det ikke var forskjell på fare for kreft, diabetes og skrumplever? Uttrykket virker både udefinert, unyansert og brukes i hytt og gevær av folk som mer opptatt av å statuere noe som nikkes til i sine miljøer, enn å faktisk spise objektivt sunt.